Min babydrøm

[selma89]

Etter den 7. prøveperioden så var det endelig to rosa streker på pinnen. Jeg ringte kjæresten min som var ute og vi begynte begge to å gråte av glede. Dagen etter hadde jeg legetime og nevnte dette for legen, han kunne fortelle meg at nesten 50% av alle graviditet så tidlig går til grunne, og at vi fikk vente litt med hurra-ropene.

Jeg prøvde å holde igjen gleden, men på en uke så rakk jeg å fortelle det til en venninne, laste ned gravidapp, regne ut termindato, kjøpe graviditetsvitaminer, kjenne litt på kvalmen, få panikk over å drikke te med lakris i, før jeg i går begynte å blø.

Først litt rosa som bare vistes ved tørk, men jeg følte med en gang at det var over. Jeg hadde ikke så vondt i puppene lengre og utover dagen fikk jeg veldig sterke kramper. Det kom en stor klump med vev ut, og ellers ble blødningene raskt sterke. 

Vi ble begge knust, hadde aldri i verden sett for oss at det skulle gjøre så vondt å miste noe som er så lite og som du har hatt i så kort tid. Sammen med alt blodet ble all livsgnist skylt ned i do, jeg er bare matt og hul i dag. 

Jeg kjenner jeg automatisk skylder på kroppen min og tenker jeg må bli bedre, sunnere, kutte ut kaffe, drikke grapefruktjuice, mer vann, mer trening, mer søvn osv. osv.. gjøre et eller annet annerledes denne gangen. For det er så innprentet i oss at kun idioter gjør samme ting flere ganger og forventer et annet resultat, og at man må selv bli bedre for å klare bedre. Vet det er helt feil når det gjelder de fleste spontanaborter, men samtidig er det å gjøre små endringer og få nye vaner med på å gi meg en følelse av håp for fremtida. Og akkurat nå tar jeg imot alt av håp. 

 

[Saschi]

Hei og velkommen til oss 

Dette var ikke en sjekk lesning, jeg skjønner veldig godt at du begynte å feire med engang du fikk 2 streker, når du prøver så lenger, er det naturlig! Legen din har rett, det er mer vanlig enn folk forstår ettersom folk tenker det er mensen, dessverre 💔

Sender deg en stor klem ❤️ 

[Dame1989]

Huff, sånt er ikke noe morsomt :(

Lykke til videre :) 

[Snurrepurre]

Det er vondt å miste, og første gangen jeg mistet så var det på samme måten som hos deg. Var i uke 5, og vi var ekstatiske over å være gravide. Sjokket over å miste første gang er vanskelig å forklare.. så du har all min sympati 💛

om det er noen trøst så er man mer fertil i månedene etter en SA, og sannsynligheten for at det blir et vellykket svangerskap neste gang er stor. I tillegg vet dere at dere kan bli gravide på egenhånd 🧡

[Amatariel]

Kjære deg, det er så trist å miste  Det er som du sier, man rekker å tenke veldig mye på en hel uke. De som ikke har opplevd dette kan ikke forstå. Det er så mange som syns det er rart at man blir så lei seg, men det er så mye man mister - ikke bare den lille spiren, men utrolig mange drømmer. Jeg har hatt fire aborter, der alle har vært fæle og tunge på hver sine forskjellige måter. Man blir bare helt knust!

Heldigvis stemmer det at tiden leger alle sår. I alle fall om man klarer å bli gravid igjen, og det klarer de aller fleste. I løpet av mine 12 år på prøveforum har jeg fulgt hundrevis av kvinner og jeg tror faktisk aldri jeg har kommet over noen som ikke har klart å bli gravid igjen en gang senere etter en abort.

Det er aldri feil å spise sunt, og som du sier så hjelper det nok på psyken å vite at man gjør endringer. Men at du mistet er ikke din feil! Virkelig ikke  Det var bare spiren som ikke var liv laga. Ønsker deg all verdens lykke til videre.

[selma89]

Wow for noen måneder.. Etter jeg mistet (bare noen dager etter IKM), så virket det som om kroppen rensket ut alt selv, jeg blødde i seks dager og det kom ut vev og klumper, og jeg fikk beskjed fra legen om at det bare var å prøve igjen når jeg var klar. 

Og to uker etter testet jeg positiv på eggløsningstest og kjente den kom, vi hadde sex og to uker senere stod jeg sjokkert med en positiv graviditetstest. 

Etter det har tre uker til gått og jeg bestilte en tidlig ultralyd da appen sier jeg er i 7. graviditetsuke. Jeg ønsket bare en bekreftelse på at det er liv, men det fikk jeg ikke..

Ultralydjordmoren kommenterte først at livmoren (?) min var stor som indikerer at jeg enten er gravid eller at mensen er på vei. Så letet hun og letet uten å finne noe fostersekk eller hjertelyd. Til slutt fant hun det vedlagte, hun kommenterte egentlig ikke på om det var i fostersekken eller hva, men mente det kunne være rester fra tidligere graviditet, noe jeg synes virker rart siden jeg var så kort på vei. Hun mente min nye positive graviditetstest kunne være på rester av HCG, men jeg tok ny graviditetstest nå og den viste tydelig positiv - 7 uker etter spontanaborten/kjemiske graviditeten 🤔 Nå er jeg henvist videre til sykehuset for en ny vurdering, hvor det enten blir utskrapning eller så kunne det være at hun ikke fant noe fordi det er for tidlig. Jeg er så skuffet, forvirret og redd, redd for hva det på ultralydbildet er. 

Kjenner jeg fester meg til håpet om at hun tok feil, det at hun sa hun var ny i jobben og at noen andre som er gynekolog måtte vurdere, og at hun sa "beklager på forhånd om jeg gjør deg bekymret uten grunn, og at det bare er at jeg ikke fant noe akkurat nå". 

Det skulle ikke gå lett dette 😭

 

Endret 27. april 2021 av selma89

[Amatariel]

Neimen kjære vene, dette var en uvirkelig karusell!! Det er ikke måte på hva man skal oppleve på så kort tid da  Håper virkelig dette er en mirakelspire og at du får gode nyheter på sykehuset. Når skal du dit? Det er veldig rart å ikke finne noe i uke 7 da, men det høres heller ikke ut som det er rester fra den første graviditeten heller. Håper veldig du får noen gode nyheter som varer nå altså!!

[selma89]

Amatariel skrev (På 27.4.2021 den 14.35):

Neimen kjære vene, dette var en uvirkelig karusell!! Det er ikke måte på hva man skal oppleve på så kort tid da  Håper virkelig dette er en mirakelspire og at du får gode nyheter på sykehuset. Når skal du dit? Det er veldig rart å ikke finne noe i uke 7 da, men det høres heller ikke ut som det er rester fra den første graviditeten heller. Håper veldig du får noen gode nyheter som varer nå altså!!

Sykehuset mente ikke at dette var noen hastesak ettersom jeg ikke blør, har smerter eller feber, så er i vent på det. 

I mellomtiden så hadde jeg en nettkonsultasjon med en flink gynekolog som så på ultralydbildene mine og sa at det er tarmene og tarmrester som er avbildet og ikke livmoren... Jeg har aldri hørt om noe slikt før, og det har heller ingen andre jeg snakker med. Sinnsykt. Etter en klage har den private klinikken tilbudt meg en ny ultralyd på mandag. Krysser fingrene for ultralydbilde av et foster denne gangen og ikke 💩. herregud, jeg er så forvirret, frustrert men lattermild. Har samtidig lave forventninger, tenker at hvis de måtte grave såpass der inne og lete så var det vel ikke stort å se i utgangspunktet.

[Amatariel]

Ja det er virkelig helt sykt. Skulle bare mangle at du fikk en ny UL - pronto! Håper du får en dyktig gynekolog som sjekker, og selvfølgelig at det ligger en liten lur spire der 🤞