Familie medlemmer som snakker til deg som om du er dum

[AnonymBruker]

Har noen søsken i familien min som snakker til meg som om jeg er totalt inkompetent og eier ingen form for selvtillit og selvrespekt. Måten denne personen snakker til meg er som om denne personen må passe på hvert eneste ord som blir sagt er «voksent» og alvorlig. Jeg får nesten ikke lov til å tulle eller stille et vanlig spørsmål før det hele blir vendt om til en alvorlig samtale hvor jeg ikke burde «overtenke», være fornøyd med meg selv og slutte å bry meg så mye. 
 

Det er så nedgraderende. Det er som at vedkommende elsker å føle seg høyere enn meg og kan ikke være på det nivået at vi kan tulle og stille hverandre spørsmål uten at det hele vender seg til en drit seriøs samtale. Hvorfor er enkelte slik?

Anonymkode: 03e8e...6d1

[AnonymBruker]

Mangler humor/søsken rivalisering i voksen alder/dårlig selvtillit og må forsøke å hevde seg over deg. Ignorer dem!

Anonymkode: 48d2f...e3d

[Hippogriff]

Jeg kan smile lunt, blunke lurt til dem og i fortrolig tone si noe a la "jeg er ikke tre år", "jeg er ganske intelligent og forstår sånne ting helt av meg selv" eller lignende. Av og til kan jeg forte meg å avslutte seansen ved å gå litt vekk, eller begynne å snakke om noe helt annet, for virkelig å lukke kapitlet umiddelbart.

Det er jo unektelig en hersketeknikk der man svarer med nøyaktig samme mynt, men så lenge man gjør det med liksomkjærlig humor og lunhet, blir folk tatt fullstendig på senga av det. Og slutter med sånt tull.

Ofte mener folk ikke noe vondt med det, og skjønner ikke hvordan de blir oppfattet før de blir gjort oppmerksom på det. Andre ganger er det mer bevisst, og de slutter ikke før det blir markert en grense for dem. I begge tilfeller så har jeg god erfaring med å løse det sånn. 

[AnonymBruker]

Denne har jeg vært borti før. Jeg har alltid tenkt at den andre personen har et slags behov for å føle seg som den smarte og voksne, eller noe. Synes det er desperat oppførsel.

Anonymkode: e520f...3d9

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen. Vi er tre søsken hvor jeg er taperen. Jeg er den som har slitt med psyken og som er blitt ufør. Mine søsken er sterke med solide utdannelser, bl.a juss. 

Vi sees sjelden, som regel kun til jul. De interesserer seg ikke for mitt liv, det eneste de vet sikkert er at "jeg har gitt opp og blitt ufør" og det er dette temaet som oftest kommer opp. Hvor de snakker til meg med hodet på skakke og med "uffameg" i stemmen. 

Anonymkode: f4ad1...de8

[AnonymBruker]

Har et sånt søsken. Jeg kan ikke tulle med noe uten at det blir et eller annet snusfornuftig tilbake. Hvis jeg reflekterer over noe, så blir det perfekte og implisitte svaret gitt. Og det er jo greit, men det er noe med å få være klok sammen, og ikke ta æren alene for en påstartet tankerekke. 
 

 

Anonymkode: adacd...6ad

[AnonymBruker]

Har en svigerfar som snakker «ned» til de fleste han kjenner, da spesielt kvinner. Det ender jo med at nesten alle unngår han og ikke orker å snakke så mye med han 😆 Han er for gammel og sær til at det er vits i å ta det opp, så jeg sørger for å ha mye å pusle med når han er i nærheten/i familieselskap.

Anonymkode: a8ce5...660

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.3.2021 den 11.05):

at det hele vender seg til en drit seriøs samtale.

Jeg går mot strømmen her, men kan det hende at du feiltolker søsteren/broren din? Når han/hun til stadighet inviterer deg med i seriøse samtaler tyder vel det på at han/hun anser deg for å være en intelligent person og en god samtalepartner. Prøv å være glad for det, og prøv å ikke lete etter feil og problemer.

Anonymkode: 40b6b...0cb

[AnonymBruker]

Har noen sånne i familien jeg også. De behandler meg som et barn. Kan ikke tulle  da får jeg høre nå må du gi deg med å være så hysterisk, og neida det er ikke sånn kan de si om jeg tuller med noe av og til. Vil jeg prøve noe nytt blir jeg fortalt at det er for vanskelug for meg, og at jobben min kanskje er for vanskelig for meg.  Jeg har en katt og de tror det er for mye ansvar for meg selv om jeg klarer det fint. En gang var en med meg på butikken da jeg skulle handle til helgen fordi hun skulle også handle så vi gikk sammen. Da jeg puttet to brusflasker nedi kurven så tok hun ut den ene og sa at to ble for mye, smågodt ble for dyrt, trengte vel ikke taco denne helga osv osv. Jeg betaler selv, bor for meg selv og har ikke dårlig råd. Endte med at jeg måtte gå tilbake alene senere den dagen så jeg fikk handlet det jeg skulle. Har også vært sånn at hun tror jeg må ha hjelp til å finne kjæreste, men nå trives jeg alene  det forstår hun ikke. Mye annet også.

Anonymkode: 8427c...c2c