Hvilken kontroll har du som forelder på ungdommen din?

[AnonymBruker]

Denne saken er i Avisa Oslo i dag.

 

Saken beskriver ungdomsgjenger som reiser rundt (i dette tilfellet til Sørumsand) og utøver vold og hærverk. Det virker på meg som at dette blir et større og større problem, både i Oslo og områdene rundt. 

Jeg lurer rett og slett på hvilket ansvar tar du som forelder for å unngå at din ungdom er en av disse? Og hvor har det feilet i samfunnet når dette begynner å bli normalen heller enn unntaket?

Kjenner du som forelder på en mistanke om at din ungdom er en av de som utagerer slik?

Anonymkode: 2478d...db3

[AnonymBruker]

Tja, hva skal man si? 

Jeg er sikker på at mitt barn ikke er en del av en slik gjeng, dels fordi barnet har flere fritidsaktiviteter som krever mye tid, og vi foreldre støtter opp rundt fritidsaktivitetene (Og vet derfor at barnet er der og oppfører seg bra.) 

Jeg vet også hvem de andre i barnets vennegjeng er, og vet at dette nesten utelukkende er veloppdragne, flinke ungdommer, som ikke ville funnet på denne typen ting for å tøffe seg. 

Samtidig vet jeg ikke om jeg som forelder skal ta SÅ mye av æren for dette. Jeg kjenner foreldre til flere som er i gjenger som finner på ting som er både farlig og ulovlig. Og selv om en del av vennene er ungdom som ikke har/har hatt det bra hjemme, så opplever jeg at de jeg kjenner er oppegående, engasjerte foreldre, som gjør stort sett akkurat det samme for sine ungdommer som jeg gjør for mine. 

Det er bare at deres ungdom har fått mer "feil venner" enn det min ungdom har. 

Jeg vet de setter inn strenge tiltak/konsekvenser når ungdommen blir tatt i å gjøre slike ting. Men som forelder han du ganske lite kontroll over hvem ungdommen din er venner med. 
Og skal du oppdra selvstendige mennesker, så må du gradvis tåle å slippe kontrollen. 

Anonymkode: be941...654

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Tja, hva skal man si? 

Jeg er sikker på at mitt barn ikke er en del av en slik gjeng, dels fordi barnet har flere fritidsaktiviteter som krever mye tid, og vi foreldre støtter opp rundt fritidsaktivitetene (Og vet derfor at barnet er der og oppfører seg bra.) 

Jeg vet også hvem de andre i barnets vennegjeng er, og vet at dette nesten utelukkende er veloppdragne, flinke ungdommer, som ikke ville funnet på denne typen ting for å tøffe seg. 

Samtidig vet jeg ikke om jeg som forelder skal ta SÅ mye av æren for dette. Jeg kjenner foreldre til flere som er i gjenger som finner på ting som er både farlig og ulovlig. Og selv om en del av vennene er ungdom som ikke har/har hatt det bra hjemme, så opplever jeg at de jeg kjenner er oppegående, engasjerte foreldre, som gjør stort sett akkurat det samme for sine ungdommer som jeg gjør for mine. 

Det er bare at deres ungdom har fått mer "feil venner" enn det min ungdom har. 

Jeg vet de setter inn strenge tiltak/konsekvenser når ungdommen blir tatt i å gjøre slike ting. Men som forelder han du ganske lite kontroll over hvem ungdommen din er venner med. 
Og skal du oppdra selvstendige mennesker, så må du gradvis tåle å slippe kontrollen. 

Anonymkode: be941...654

Ja, jeg ser det, at man etter hvert må slippe kontrollen. Men jeg vet neimen ikke om jeg hadde klart det når man ser utviklingen.

Jeg har ikke barn selv, men observerer det som skjer. For noen uker siden måtte jeg avbryte det som visstnok var en "gangfight" midt på lyse dagen i skoletiden. Da var det en gjeng unger (ikke ungdommer en gang) som hadde avtalt å møtes for å slåss. Jeg tror guttungen jeg "reddet" kunne ha vært 9-10 år, toppen. Han lo bare litt og stakk av, men jeg snakket litt med kameraten hans. Jeg spurte hvorfor de gjorde dette, og han visste egentlig ikke - det bare var sånn. Hvor har de dette fra?

Snakket også litt med naboen som har flere barn i tenåra. Han har stålkontroll og innetid på sin 15-åring, men fortalte at han har sett flere av 15-åringens venner ute i Oslo sentrum på natterstid. Han er også bekymret og rimelig frustrert over de voksnes slepphendte holdning.

I hvilken grad skal man slippe kontrollen? Bør ikke barn som er så voksne som 15-16 år ha en innetid?

Anonymkode: 2478d...db3

[AnonymBruker]

Her i byen har det vært et par slike "gjenger" og det har vist seg det at deres foreldre er det dere her inne på kg er så glad i å kalle "ressurssterke" så ingenting ble gjort. Politi og barnevern, natteravner og folk i byen har ringt inn bekymring på disse barna men foreldrene snakket det vekk. Drittungene truet andre barn, ranet barn og voksne, ramponerte der de gikk osv. 

Selv har jeg heldigvis gaming barn så er de ikke ute i forbindelse med sporten sin så sitter de hjemme med venner og skjerm.

Anonymkode: 838e4...f77

[AnonymBruker]

Merker det på matbutikken jeg jobber på, foreldre har ingen kontroll over ungene sine.

Anonymkode: 144b6...740

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, jeg ser det, at man etter hvert må slippe kontrollen. Men jeg vet neimen ikke om jeg hadde klart det når man ser utviklingen.

Jeg har ikke barn selv, men observerer det som skjer. For noen uker siden måtte jeg avbryte det som visstnok var en "gangfight" midt på lyse dagen i skoletiden. Da var det en gjeng unger (ikke ungdommer en gang) som hadde avtalt å møtes for å slåss. Jeg tror guttungen jeg "reddet" kunne ha vært 9-10 år, toppen. Han lo bare litt og stakk av, men jeg snakket litt med kameraten hans. Jeg spurte hvorfor de gjorde dette, og han visste egentlig ikke - det bare var sånn. Hvor har de dette fra?

Snakket også litt med naboen som har flere barn i tenåra. Han har stålkontroll og innetid på sin 15-åring, men fortalte at han har sett flere av 15-åringens venner ute i Oslo sentrum på natterstid. Han er også bekymret og rimelig frustrert over de voksnes slepphendte holdning.

I hvilken grad skal man slippe kontrollen? Bør ikke barn som er så voksne som 15-16 år ha en innetid?

Anonymkode: 2478d...db3

Bare husk at du legger merke til det mest ekstreme, ikke det som er helt normalt. (Fordi det utmerker seg ikke for hjernen din, den avskriver det som "normalt".) 

Tenker du over at det er positivt når du ser en gjeng barn/unge som samles og spiller fotball "på løkka" ? 
Ser du all ungdommen som ikke "finner på faenskap"? Eller tenker du med en gang "gjeng" når du ser flere ungdommer gå sammen? 

De få gjengene det står om i avisen, er en ganske liten andel av alle ungdommene i Norge. De aller, aller, aller fleste, oppfører seg pent, eller har mindre utagerende ungdomsopprør. 
Og det er veldig mange ungdommer i dag som er mer opptatt av å være skoleflinke, ikke drikke og å leve opp til alle forventninger, enn det jeg kan huske at det var da jeg var ung. (ALLE måtte jo drikke på et tidspunkt, ellers var man rar. Og skoleflink var vel nærmest et skjellsord.) 

Altså, jeg er ikke uenig i at verden ser ut til å ha blitt mer og mer ekstrem. I forhold til at mange av disse ungdommene gjør mer ekstreme ting i dag enn jeg husker fra min ungdom. (Selv om jeg husker at det var planlagt masseslagsmål mellom ungdommer på min skole og en skole i nærheten. Som heldigvis ikke ble noe av. For noen hadde sagt noe til noen andre.) 
Jeg vet også at de mest utagerende på mitt skoletrinn stjal i butikken, drakk alkohol og hadde sex fra de var 13-14 år. Og jeg tviler ikke på at dagens ungdommer på samme alder fortsatt finner arenaer for dette. 

Det finnes nok mange grunner til at verden er blitt så ekstrem som den er. Men hvor mye av dette er egentlig bare at ting dokumenteres og deles mye mer nå enn før? 
Kan det være at filmer, spill, serier, artister og alt også har blitt mer ekstremt, og at ungdom anser dette som mye mer normalt enn det burde være? 
Eller kan det være at mange foreldre bruker mer tid på seg og sitt enn på ungdommen sin? 
Det er vel egentlig vanskelig å mene noe om. Antagelig er det en sum av mange forskjellige faktorer.

Anonymkode: be941...654

[asterix]

Selvfølgelig vet jeg at barna mine ikke deltar i slike ting. Oppdragelsen skjer lenge før de kommer i den alderen at de er ute uten tilsyn.