Er det normalt at gutt 7-9 år prøver seg/frekk

[AnonymBruker]

Er det fler som opplever dette? Hvordan håndterer dere det? 
Det startet vel i ca sjuårsalderen, at han begynte å tøye grenser, snakker i mot og prøvde seg på å være frekk, alt for sin vinning selvfølgelig. Jeg synes han skal få si sine meninger og bli hørt. Men jeg aksepterer ikke frekkheter (snakke i mot oss på en frekk måte feks).

Han tar seg friheter, feks vet han at han ikke får ha med iPad, Nintendo eller lignende til sengen før skoledag. Da vi sa god natt i går, smøyg han seg ut å hentet nintendoen som sto til lading på stuen utenfor soverommet. Fant han sovende med denne på nattbordet litt senere. 
Når småsøsken gjør noe og jeg svarer, sier storebror i fra klart og gjentar det jeg sier, som om han også er en voksen som driver oppdragelse.
Jeg pusset tenner og brukte munnskyllevann før barna sto opp. Så pusser jeg storebror og forklarer igjen viktigheten av å pusse godt også pga dårlig ånde. Da var det som han ble fornærmet og sa jeg luktet vondt fra munnen og derfor dyttet han meg nærmest fra seg mens jeg pusset han, fordi han mente vi kunne avslutte fordi det vistnok luktet såpass vondt av meg?!

Han oppfører seg slik til oss begge, mannen min og meg. Og prøver å spille på følelser. Hvis jeg jobber kveld, kan han gråte til far fordi jeg ikke er der. Nå i dag tidlig savnet han pappaen fordi han var dratt tidlig på jobb. 

Blir litt satt ut over hvor mye han prøver seg og at det blir værre før hver gang. 
 

Har dere opplevd lignende? Hva har hjulpet hos dere?

Anonymkode: e013f...876

[kisskissbangbang]

Ja, han høres ut som en veldig normal liten fyr, og tenker at du bør justere forventningene dine litt. For øvrig synes jeg kanskje du bør tenke litt over hvordan du ser på ham, du har en litt foraktfull måte å omtale ham på. Hvorfor tenker du for eksempel at han spiller på følelser når han gråter? 

[AnonymBruker]

Syns det høres ut som en liten gutt som har blitt tildelt mye ansvar for de voksnes ve og vel i familien. Måte å snakke til andre på er lært, det å gi stikkere og få andre til å føle seg små. Han forsøker vel å opprettholde en hvis grad av selvrespekt ved å både være større enn småsøskenene og  forsøker å ta igjen. Hvem står å gnager hver morgen om dårlig ånde liksom? 
Se litt på dere selv og måten dere snakker i familien. 

Å hente spill og tøye grenser er jo så normalt at jeg forstår ikke at det er en sak. Tror jeg hadde blitt overrasket om ungene ikke hadde forsøkt seg på noe slikt. 

Anonymkode: f88c5...52a

[atropos]

Helt normalt. 
vår sønn på 7,5 år tøyer grenser og sniker litt rundt. Men han har slutta å snike seg etter iPad fordi vi konfiskerer den en uke hvis vi oppdager at han har spilt uten lov.

Når han irettesetter søsknene sine, sier vi at han ikke trenger det, fordi det er vårt ansvar. 

Det virker som at dere glemmer at han er liten og trenger omsorg. Hvorfor får han ikke savne mor/far når de er borte? Får han like mye klemmer som småsøsken? Får han sitte på fanget hvis han vil det? 
Det er vondt å vokse opp og oppdage at man ikke får like mye oppmerksomhet som søsken. Det er jo naturlig at de minste får mest, men ikke glem den største. Han setter nok også pris på litt kos og klem. Ikke la deres slitenhet falle på hans skuldre. 
Vi har tre barn, der 7,5 åringen er eldst, og det er lett å «glemme» han litt oppi treåringstrass og toddlerkaos. Men det er så viktig å gi den eldste litt tid. Her får han være oppe litt lenger på fredag, og så popper vi popkorn og ser en film/spiller spill (alt etter hva han vil) Det er kun hans tid, der han får all oppmerksomhet fra oss og fri fra småsøsknene. Det har hjulpet på relasjonen her.

[Hippogriff]

Helt normalt. Håndterte det ved å være den voksne, ta barnets følelser på alvor uten selv å bli med på den følelsesmessige berg og dal-banen de ofte opplever i den alderen, å sette kjærlige men tydelige grenser for akseptabel atferd, og ikke minst ved å snakke veldig mye med barna om hvordan vi ville ha det sammen. 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Han oppfører seg slik til oss begge, mannen min og meg. Og prøver å spille på følelser. Hvis jeg jobber kveld, kan han gråte til far fordi jeg ikke er der. Nå i dag tidlig savnet han pappaen fordi han var dratt tidlig på jobb. 

Anonymkode: e013f...876

I all verden. Spille på følelser? Fordi han savner foreldrene sine, noe som er helt normalt?

Du må nok tenke gjennom hvor lite dette barnet egentlig er. Skjønner at han kan virke stor, spesielt siden han er størst, men han er fortsatt ganske liten og vil være avhengig av din emosjonelle støtte i mange mange år til. 

Anbefaler deg først og fremst å sette deg ned og virkelig tenke gjennom hvordan du egentlig velger å se på sønnen din. For ja, det er et valg. 

[AnonymBruker]

Takk for mange fine svar! 
 

Ser det kom skjevt ut det jeg skrev om følelser. Hadde det travelt da jeg skrev. Det jeg mente med å spille på følelser, er at han kanskje egentlig ikke egentlig savner oss, slik som i dag tidlig. Han har nesten ikke rukket å stått opp før han sier det. Og grunnen til at han sier det, er for å slippe unna konsekvens for at han tok nintendoen. Vi snakket om at han hadde tatt den i går og jeg sa at han kan bruke tid med oss i stedet for Nintendo og iPad i dag pga dette. Og det var sånn at han sa «jeg savner pappa». Men nå er der slik at vi begge oftest har hjemmekontor og at han ser oss mye mer enn noen gang. Han har kortere dager osv. Håper dere forstår det jeg skrev først bedre nå. 
Vi føler vi er veldig bevisst på å ikke forskjellsbehandle. Og ikke være urettferdige. Men det er klart at vi «må» tilbringe mer tid med noen som må ha tilsyn hele tiden. Utover det så føler hvertfall jeg at jeg koser så mye jeg kan og gir det som er mulig. Og føler på at han begynner å bli stor på den måten at han ikke ønsker å tilbringe fult så mye tid med bare oss, og det samme når det gjelder kos. Men skulle bare mangle at han vil bruke tid på venner og egne interesser uten at vi er med. 

Det er godt å høre dere mener dette er normal oppførsel. Man vil jo bare at barnet skal oppføre seg og lære forskjell på rett og galt. 
ts

Anonymkode: e013f...876

[Kenelz]

Ai, hadde jeg smuglet meg med Nintendo og moren min hadde funnet ut av det så skal jeg love deg at den hadde forsvunnet i evig lang tid! 😂😂 

Normalt å prøve seg (gjorde det bare aldri mot mine foreldre: man kødder ikke med latinere) men at han prøver å manipulere følelsene deres er skummelt. 

Sett ned foten når det blir gjort noe galt med vilje og ikke belønn dårlig oppførsel.

[Tessa12]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Takk for mange fine svar! 
 

Ser det kom skjevt ut det jeg skrev om følelser. Hadde det travelt da jeg skrev. Det jeg mente med å spille på følelser, er at han kanskje egentlig ikke egentlig savner oss, slik som i dag tidlig. Han har nesten ikke rukket å stått opp før han sier det. Og grunnen til at han sier det, er for å slippe unna konsekvens for at han tok nintendoen. Vi snakket om at han hadde tatt den i går og jeg sa at han kan bruke tid med oss i stedet for Nintendo og iPad i dag pga dette. Og det var sånn at han sa «jeg savner pappa». Men nå er der slik at vi begge oftest har hjemmekontor og at han ser oss mye mer enn noen gang. Han har kortere dager osv. Håper dere forstår det jeg skrev først bedre nå. 
Vi føler vi er veldig bevisst på å ikke forskjellsbehandle. Og ikke være urettferdige. Men det er klart at vi «må» tilbringe mer tid med noen som må ha tilsyn hele tiden. Utover det så føler hvertfall jeg at jeg koser så mye jeg kan og gir det som er mulig. Og føler på at han begynner å bli stor på den måten at han ikke ønsker å tilbringe fult så mye tid med bare oss, og det samme når det gjelder kos. Men skulle bare mangle at han vil bruke tid på venner og egne interesser uten at vi er med. 

Det er godt å høre dere mener dette er normal oppførsel. Man vil jo bare at barnet skal oppføre seg og lære forskjell på rett og galt. 
ts

Anonymkode: e013f...876

Dette ble veldig galt i mine ører, bruke tid med dere som straff for å ha tatt nintendoen? Er du sikker på du vil bruke det som virkemiddel? 

[minister-mio]

At barn i den alderen prøver seg har ikke med å være frekk å gjøre, de er bare så små at de ikke vet hvordan man skal oppføre seg i alle situasjoner. De trenger veiledningen søtte fra voksne.