Vårt møte med bup

[AnonymBruker]

Allerede når min sønn gikk i barnehagen var både jeg og de ansatte på hans avdeling bekymret for min sønns adferd. 

Gjennom barnehagenårene fantes han ikke sosial, han ønsket ikke noe kontakt med de andre barna, han hadde kognitive evner langt over normalen og et veldig bredt, godt og tydelig språk svært tidlig, han plukket ut noen svært få som kunne få være nær han men ingen, selv ikke jeg fikk trøste ham om han foreksempel falt å slo seg,da trakk han seg vekk der han kunne sitte å gråte alene til det var over. Siste året i barnehagen sendte de ansatte og min fastlege inn forespørsel til bup om utredning, men denne ble avslått. 

Når han begynte i første klasse ønsket han noe mer kontakt med de andre barna, men han falt veldig utenfor sosialt og slet, han ble mye mobbet. Han visste mye aggresjon som som oftest gikk utover lærerene, han kunne gå til fysisk angrep med å kaste stein eller bite. I tillegg hadde han høyt fravær da han ble vanskelig å sende avgårde og hadde ofte vondt i magen og ville virkelig ikke på skolen. Lærerene mente dette var pågrunn av omsorgssvikt og meldte inn barnevern. Etter noen møter sendte også barnevern inn forespørsel til bup, men igjen ble vi avvist. 

Sommerferien til 2.klasse flyttet vi og gutten begynte på ny skole. Her gikk mye bedre, han fikk seg venner og fant seg fort til rette, men hans adferd var den samme. Han ble fryktelig fort veldig sint, og utagerte ofte fysisk med biting, steinkasting, slåing osv, her skulle det så lite til som at noen bare kunne komme ani han I garderoben med et uhell. Han hadde vanskeligheter med å forholde seg til ansatte på skolen og det var kun 2-3 stk som kunne roe han ned om det var noe. Om noen av disse var syke og det kom vikar var han "syk"  det var rett og slett umulig å få han til å forholde seg til andre enn dem Han var vandt med. Samtidig viste han svært gode faglige evner og det har blitt sagt at de aldri hadde hatt en elev på skolen som de måtte utfordre såpass mye i fagene. Igjen sendte vi forespørsel til bup, jeg, skolen, fastlegen og barnevernstjenesten. Denne gang ble vi endelig hørt.

Høsten 2018 begynte utredning. Vi var på møter både jeg og gutten, bare gutten alene 3 ganger på kontoret. og de hadde observering av han på skolen i 30 min ved 2 anledninger. 

Gutten min hatet å måtte gå der og var ekstremt motvillig alle gangene, han likte heller ikke psykologen som foretok Utredningen. I begynnelsen så det ut til å gå greit, men så gikk det tregt og ble det dratt ut veldig. Barnevernstjenesten ønsket sammarbeidsgruppe med meg, skole og bup, men bup avslo og ønsket ikke å delta. På møter der jeg møtte alene med bup vrei de på det meste jeg sa og sendte brev til barnevernstjenesten om at jeg mente det var ok at mitt barn i 2.klasse fikk spille spill med 18 års aldersgrense og at jeg ikke hadde noen kontroll eller brydde meg om hbor gutten min var på fritiden. Ikke noe av stemte. De mente også at det var svært bekymringsverdig at vi hadde katt når min sønn var allergisk og at jeg NEKTET å gi fra meg kattene, min sønn er ikke allergisk mot katt men mot hund, dette gjentok jeg flere ganger uten at det gikk inn. Og i tillegg er min sønn svært glad i kattene våre. 

Skoleåret gikk, min sønn begynte i 3. Klasse og utredningen holdt fortsatt på, svært få møter med meg og ingen med gutten min, skolen fortsatte å sende inn oppdateringer om hvordan skolehverdagen gikk. Så kom corona. Alt i gikk i stå og vi hørte ikke noe. 

4.klasse. oktober 2020 tok bup kontakt med skolen og ønsket å delta på sammarbeidsmøtene våre og begrunnet sitt fravær med at det var jeg som ikke hadde ønsket dem der. På første og eneste møte dem deltok på ble en amper stemning mellom oss og bup, bupp ble stilt til vegs for dårlig oppfølging, da dem prøvde å. Skylde på meg ble det og tilbakevist med papirer saksbehandler i bv hadde der dem hadde skrevet at de ikke synes det var nødvendig å ha kontakt med skolen, de hadde heller ingen konkret diagnose og mente at både jeg og skole overdrev min sønns symptomer og tendenser. Igjen tok bv til motmæle og mente de måtte fokusere på gutten min og ikke på meg, men da reiste de seg og forlot skolen. 

Januar 2021 var de endelig ferdig, min sønn fikk diagnosen opposisjonell adferdsforstyrrelse. Jeg ringte dem og ønsket svar på hvordan de kom fram til denne og de svarte at han engang hadde geipet til dem på kontoret. Saksbehandler i barnevern ringte dem og ønsket svar også, da svarte dem at de hadde sett tegn på autisme men hadde ingen ønsker om å utrede. 

I februar fikk jeg og saksbehandler et endelig brev om at all kontakt nå var brutt og jeg ikke fikk klage på diagnosen, jeg kom ikke til å få en 'Second opinion'  og ingen flere utredninger. Skolen ble sjokkerte når de fikk høre dette. I samtale mellom bup og saksbehandler hadde bup påstått at de hadde vært på skolen å observert min sønn ved 2 anledninger vært år, dette har jeg aldri fått høre annet enn om de to gangene i 2.klasse.og ingen på skolen hadde sett noe til dem før på møte i oktober. 

Jeg, skolen og barnevern mener diagnosen er helt feil. Vi er enige med at noen av min sønns tendenser er klare tegn på autisme/asbergers. De oppfordrer nå til å be om en utredning på et annet bup kontor evt. Privatutredning betalt av bv. 

Nå har vi alle er sendt klage på behandlingen og oppfølgingen vi fikk av bup, men de står fast i sitt, både skole, helsesykepleier på skolen, barnevern og min mor mener jeg bør gå ut i media med saken fordi den var så spesiell og at bup bør du få en påkjenning. Men jeg vet ærlig talt ikke om. Jeg orker, det har vært et rent mareritt. 

Hva ville du gjort? Har andre en slik eller lignende erfaring med bup? 

Anonymkode: c408c...747

[minister-mio]

Jeg ville takket ja til privat utredning betalt av barnevern. For et tilbud! Media hadde jeg ikke gått til, men klage til fylkesmannen f. Eks.

[AnonymBruker]

Takk ja til privat utredning. Ville aldri gått ut i media, noen vet garantert hvem dere er selv om det gjøres anonymt, og jeg syns det er forferdelig for de barna som får problemene sine smurt utover i lokalavisen. 

Anonymkode: 9c97b...ced

[AnonymBruker]

Jeg hadde takket ja til privat utredning, hadde sendt klage og erstatningskrav til BUP og jeg hadde gått til media. Det kan du faktisk gjøre anonymt om det er det som er problemet. Hvis man ikke hyler ut om slike opplevelser så vil ikke ting bli bedre. Hvis ingen vil ta tak vil ting aldri bli bra.

Anonymkode: 8bb03...712

[AnonymBruker]

På bup er kvantitet viktigere enn kvalitet. De tar seg ikke tid til å se barna omtrent i det hele tatt. Si ja til tilbudet fra bv. 

Anonymkode: 681d6...3a2

[AnonymBruker]

Har noen av dere erfaring med privat utredning? 

Hilsen ts

Anonymkode: c408c...747

[AnonymBruker]

De har vel ikke mulighet til å nekte dere å få en "second opinion" et annet sted? Jeg ville absolutt takket ja til privat utredning.

Også vil jeg legge til at dere har vært veldig uheldige, det er ikke sånn over alt. Da vår sønn ble utredet på bup opplevde vi at de lyttet veldig til både oss foreldre og læreren. De var klare på at selv om de også observerte, så var det vi som tilbragte mest tid med ham og så hvordan han var mesteparten av tiden.

Da de skulle konkludere var de åpne for å utrede videre dersom vi var sterkt uenige i konklusjonen. Her ble det ingen diagnose, noe vi var enige i da vi hørte begrunnelsen og hva de mente var bakgrunnen for oppførselen som førte ham dit i første omgang. Og det de hadde observert stemte bra med hva vi selv så.

Anonymkode: 74cd3...d2a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

De har vel ikke mulighet til å nekte dere å få en "second opinion" et annet sted? Jeg ville absolutt takket ja til privat utredning.

Også vil jeg legge til at dere har vært veldig uheldige, det er ikke sånn over alt. Da vår sønn ble utredet på bup opplevde vi at de lyttet veldig til både oss foreldre og læreren. De var klare på at selv om de også observerte, så var det vi som tilbragte mest tid med ham og så hvordan han var mesteparten av tiden.

Da de skulle konkludere var de åpne for å utrede videre dersom vi var sterkt uenige i konklusjonen. Her ble det ingen diagnose, noe vi var enige i da vi hørte begrunnelsen og hva de mente var bakgrunnen for oppførselen som førte ham dit i første omgang. Og det de hadde observert stemte bra med hva vi selv så.

Anonymkode: 74cd3...d2a

Ja det er jo slik det skal være, jeg mener ikke å avskrekke og jeg advarer heller ingen mot bup, jeg tror vår erfaring er meget spesiell.. 

Anonymkode: c408c...747

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja det er jo slik det skal være, jeg mener ikke å avskrekke og jeg advarer heller ingen mot bup, jeg tror vår erfaring er meget spesiell.. 

Anonymkode: c408c...747

Ja, det håper jeg virkelig den er. Disse høres veldig lite profesjonelle ut, så jeg ville absolutt ikke slått meg til ro med diagnosen de har satt.

Anonymkode: 74cd3...d2a