Ensom vennine og opptatt vennine

[AnonymBruker]

Venninna mi ringer meg hver eneste dag siden hun har flyttet ut for seg selv og nå er ensom. Hun hadde det ikke så bra hjemme, så derfor flytta hun.

men jeg kjenner jeg blir litt lei, ikke fordi jeg ikke liker henne. Men fordi jeg trenger alenetid. Av og til vil man bare ikke snakke på telefon. 
hun selv pleide å ønske alenetid når hun bodde med familien. For 2 dager eller 3. har skjedd en gang i en uke også.

jeg får skikkelig dårlig smavittighet av å avvise henne nå. Men samtidig kjenner jeg at det er slitsomt for meg å ta opp telefonen hennes hver dag bare fordi hun er ensom.

jeg sa til henne at hvis det er noe vitkig kan hun alltid sende lydopptak. Hun gjorde litt og jeg svarte. Men så vil hun likevel også ringe.  
 

jeg kan forstå henne veldig godt, men hun forstår ikke meg

jeg sa jeg trenger alenetid for en uke, likevel sier hun kan du ikke ringe meg for 10 minutter.

 

hva gjør jeg med saken? Hva skal jeg fortelle henne?

hun forteller meg om hvor engshlig hun er og hvor dårlig hun har det og jeg føler hun bruker meg som en «psykolog». Det er som jeg må si til henne «åå ja det går bra det EE sånn det er» så forsetter hun. 
så jeg må bare høre på hvor dårlig hun har det, og jeg er ikke en psykolog.

jeg blir selv sliten av å hør på henne men får også dårlig samvittighet 

Anonymkode: f9ee1...9a3

[AnonymBruker]

?

Anonymkode: f9ee1...9a3

[GammelKaktus]

Kan du ikke bare si det du sier her at det blir for mye for deg og kanskje hun bør snakke med noen som har peiling hvis hun ikke har det bra. Si at du gjerne vil være venninna hennes men du evner ikke å være psykolog samtidig.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.3.2021 den 17.33):

Venninna mi ringer meg hver eneste dag siden hun har flyttet ut for seg selv og nå er ensom. Hun hadde det ikke så bra hjemme, så derfor flytta hun.

men jeg kjenner jeg blir litt lei, ikke fordi jeg ikke liker henne. Men fordi jeg trenger alenetid. Av og til vil man bare ikke snakke på telefon. 
hun selv pleide å ønske alenetid når hun bodde med familien. For 2 dager eller 3. har skjedd en gang i en uke også.

jeg får skikkelig dårlig smavittighet av å avvise henne nå. Men samtidig kjenner jeg at det er slitsomt for meg å ta opp telefonen hennes hver dag bare fordi hun er ensom.

jeg sa til henne at hvis det er noe vitkig kan hun alltid sende lydopptak. Hun gjorde litt og jeg svarte. Men så vil hun likevel også ringe.  
 

jeg kan forstå henne veldig godt, men hun forstår ikke meg

jeg sa jeg trenger alenetid for en uke, likevel sier hun kan du ikke ringe meg for 10 minutter.

 

hva gjør jeg med saken? Hva skal jeg fortelle henne?

hun forteller meg om hvor engshlig hun er og hvor dårlig hun har det og jeg føler hun bruker meg som en «psykolog». Det er som jeg må si til henne «åå ja det går bra det EE sånn det er» så forsetter hun. 
så jeg må bare høre på hvor dårlig hun har det, og jeg er ikke en psykolog.

jeg blir selv sliten av å hør på henne men får også dårlig samvittighet 

Anonymkode: f9ee1...9a3

Vel, vennina di høres litt ut som i min situasjon bare at jg ikke konstant ringer 1 vennine men greier ikke si noe hyggelig og bare klager uansett hvem det er som snakker til meg. Hun irriterer deg fordi hun stoler på deg. Jeg greide å irritere bort noen nære venner og nesten egen familie i yngre dager så jg går ikke til faste personer. 
 

du får bare si at du ikke orker så forstår hun nok men sjansen for at hun forsvinner fra ditt liv er i gjengjeld stor. Alle forstår at ingen ønsker å høre dritt dagen lang, selv ikke jeg selv med problemer hadde orket.  Noen folk er av natur litt deprimerte fordi de rett og slett sliter med alt( tenker ikke på økonomi/jobb her nå). Men sånne mennesker finnes en del av. Har noen likedans venniner, vi holder sammen men prøver å ikke slenge for mye dritt til hverandre...vanskelig for en som ikke ha vært igjennom det samme å forstå uansett. 

Anonymkode: dbc47...f9f