Dere med gjeldsordning, dele opplevelsen hos namsmann?

[AnonymBruker]

Dere som har gjeldsordning kan dere dele opplevelsen og behandlingen dere fått hos namsmann?  Eventuelt å hvor stor gjeld dere hadde, årsinntekt,  hvor stort avdrag dere sitter igjen med til kreditorene? 

Anonymkode: a4913...2e1

[AnonymBruker]

Er det ingen som orker dele litt erfaringer? 

Anonymkode: a4913...2e1

[TBergh]

Hei.

Jeg kan godt dele mine erfaringer, men da som gjeldsrådgiver og de sakene jeg har bistått med, og hvordan skyldnere har blitt møtt av namsmannen og hvordan disse skyldnernes forklaringer og argumenter har blitt møtt, både saksbehandlere hos namsmannen og også av tingretten.

Rettsuvitenhet.

De aller fleste skyldnere er rettsuvitende. Dette betyr at de ikke kjenner til de lover, regler og skjønnsmessige avgjørelser som regulerer enhver gjeldsordning. Dette vil være lover som gjeldsordningsloven (gol/Gol) samt gols lovforarbeider, kjennelser og tolkninger gitt i fagbøker skrevet av Egil. Rokhaug og Ernst Moe. Skattelovgivningen, ekteskapsloven, dekningsloven, forsinkelsesrenteloven, finansavtaleloven, og ikke minst kjennelser fra andre tilsvarende gjeldsordningssaker, osv.

Dette blir kalt og kynisk utnyttet av kreditorene og blir stilletiene sanksjonert av namsmannen og tingretten

Skyldneres argumentasjoner.

Skyldnere som har barn, hvor barna, ekstraordinære utgifter, så som bl.a. store sykdomsutgifter i forbindelse med varig sykdom, ekstra store utgifter til oppvarming, samværsutgifter med barn, reiseutgifter ved samvær m.m. Alt dette kommer klart til uttrykk i ot. prp. 81 at det skal tas hensyn til

Hvilket ofte «er inkludert i livsoppholdssatsene til gol»

Gjeldsordninger som er lengre enn lovens normaltid på 5 – fem år, uten at det foreligger noen begrunnelse annet enn at kreditor oppfatter at dividenden er for lav, eller at «Etter vår vurdering er gjeldsordningsperioden satt for kort, og vi kan derfor ikke akseptere forslaget.» Det forhold at studielån holdes utenfor en gjeldsordning. Foreligger Høyesterettsdom på at det kan skje, til tross for hva som fremkommer i gols «§ 4-8.Fordelingen mellom fordringshaverne

Gjeldsordningen skal omfatte alle skyldnerens forpliktelser…»

Namsmannens veiledningsplikt gol § 2-2

Namsmenn utarbeider et frivillig forslag på lovens normaltid, men anbefaler, enten muntlig eller pr e-post at skyldner bør gå for en gjeldsordningsperiode på 7 år, «…da det ser ut til at kreditor har lettere for å akseptere forslaget…»

Namsmenn leser eller forstår ikke dokumenter skyldner innleverer.

Dette kommer inn under gol § 2-3 namsmannens undersøkelsesplikt.

Det ser ut til at det er flere saksbehandlere hos namsmenn som mangler grunnleggende kompetanse, til det mest elementære innen gjeldsforhandlinger-, ordninger.

Saksbehandlere gir avslag på gjeldsforhandlinger på feil grunnlag. Ofte pga. manglende evne, forståelse av skyldners situasjon.

Rettssikkerhet

Skyldnernes rettsikkerhet blir totalt satt til side og helt ignorert.

Jeg har til gode å møte en namsmann som stiller spørsmålene om hva skyldner gjorde og hvorfor?

Når kreditorene fremmer innsigelser på det frivillige eller tvungne forslaget, står skyldneren uten kvalifisert hjelp til å motsi eventuelle feil eller direkte løgnaktige påstander fra kreditors side, i kreditors innsigelser. Eller kreditorenes yndlingsmåte å ta «rotta på» en skyldner. De klipper og limer i lovverket.

Dette har sammenheng med at namsmannen kun skal hjelpe skyldneren med å utarbeide forslaget, ikke bistå med å imøtekomme kreditorenes innsigelser.

Dette medfører at skyldneren risikerer og har blitt nektet gjeldsordninger, basert på kreditorenes «tolkninger av gol, samt at hverken namsmannen eller tingretten ettergår disse påstandenes sannferdighet. De «spiser påstandene med hud og hår».

For tiden bistår jeg en person hvor vedkommende har solgt sin halvdel av boligen til sin kone.

Namsmannens avslag.

Namsmannen har gitt avslag, med følgende begrunnelse

«Deres søknad om gjeldsordning datert 14.05.19 er avslått i medhold av gjeldsordningsloven (gol) § 2-6 bokstav a, da det finnes klart at vilkårene for gjeldsordning ikke er oppfylt.».

«Namsmannen finner det derfor åpenbart støtende at skyldner like før søknad om gjeldsordning har gitt bort en større gave i form av ¹/2 del av bolig inkludert innbo.»

§ 2-6 i gol, omhandler namsmannens rett/mulighet til å avslå gjeldsforhandlinger, og ingen ting om hva avslaget er begrunnet med.

Det viser seg at det er dekningslovens bestemmelser om omstøtelig forhold, som namsmannen legger til grunn. Dette blir imidlertid ikke opplyst til skyldner.

Dette er definert som «ytelse mot ytelse». Likevel har namsmannen og tingretten nektet å åpne gjeldsforhandlinger.

Det er nemlig ikke åpenbart at disponeringen er støtende. Dette kommer klart og tydelig frem i E. Moes bok Gjeldsordningsloven i praksis, 2003, s. 99, hvor det heter: «Slike disposisjoner kan omstøtes etter dekningslovens regler og dessuten føre til at gjeldsforhandling skal nektes. Forutsetningen er at det er et gaveelement i disposisjonen. Er overføringen et ledd i et økonomisk oppgjør som ytelse mot ytelse, kan disposisjonen ikke omstøtes og heller ikke lede til nektelse av gjeldsforhandlinger.

Dessuten må skyldnerens betalingsevne bli redusert som følge av overføringen, ellers vil ikke hensynet til redusert dekningsmulighet forkreditorene kunne begrunne et avslag på søknaden.»

Det er altså 2 – to kriterier, som når disse er oppfylt, ikke kan medføre at overføring av halvparten av en gjenstand og/eller objekt, her i dette tilfelle din bolig, til din ektefelle, YYY, kan være til hinder eller medføre å nekte åpning av forhandlinger.

Disse to kriteriene er:

1)      Overføring av halvdelen av boligen er skjedd som ytelse mot ytelse, slik som E. Moe, anfører i sin bok på s. 99.

Din ektefelle, YYY, har betalt for sin halvpart av eiendommen. Dette er dokumenterbart, ved bankutskrifter.

 

2)      Overføringen må medføre at din betalingsevne blir svekket.

Overføringen har resultert i at dine boligkostnader er halvert, altså har din betalingsevne økt, og ikke blitt redusert.

Tingretten har ført opp skyldner som «hennes» til tross for at dette er en mann, med et godt klingende Norsk mannsnavn, tingretten påstår at tinglysningen av overføringen er skjedd før begge de involverte parter har undertegnet overføringsdokumentet. Retten har videre skrevete feil postnr og sted, feil fødselsdato på skyldner.

Retten viser videre til:

Namsmannen viser til forarbeidene til gol § 1-4, 2.ledd litra c i  Ot. prp. nr. 99 (2001-2002) side 95-96 "Bestemmelsens viktigste anvendelsesområde vil trolig være overføring av bolig eller deler av bolig til ektefelle. Det er ikke uvanlig at den som i lengre tid har hatt gjeldsproblemer har overført boligen til ektefellen eller barna. I mange tilfeller er vedkommende likevel ansvarlig for hele eller deler av den påhvilende gjelden. Skyldneren vil da bidra til formuesoppbygging på hustruens hånd»

 

Dette står skrevet i ot. prp. 99, kapittel 6, s. 140, og ikke på sidene side 95-96 slik retten påstår.

Videre viser retten til namsmannens avslag og uttaler:

«§ 2-6. Namsmannens myndighet til å avslå søknader

Fra namsmannens uttalelse fremkommer:

Klagen gjelder namsmannens vurdering av ektepakt signert den 04.07.0000, tinglyst den 25.01.000. Det fremgår av ektepakten at skyldner har overført halvparten av sin faste eiendom Gnr. 000 Bnr. 00 kommunenr. 0000 VVVVVVV og halvparten av alt innbo til ektefellen like før søknad om gjeldsordning. Se vedlegg nr. 1. Namsmannen finner dette støtende, jf. gol. § 1-2, 2. ledd, litra c. Namsmannen viser også til deknl. § 5-2.»

 

Det eksisterer ingen § 2-6 litra c) i gol

Jeg har bistått denne skyldneren ved å gjennomgå avslaget fra namsmannen og tingretten.

Dette resulterte i en rapport på 46 sider.

Han har nå søkt om nye gjeldsforhandlinger og at saken blir behandlet som hastesak.

Dette blir avslått fra namsmannens side, «…da du har hatt anledning til å klage saken inn for lagmannsretten, noe du ikke gjorde.»

Så… her er moralen i denne historien.

Følg for Guds skyld med på alt som namsmannen og tingretten gjør. Sett deg inn i din egen sak, slik at du forstå alt som skjer, på et hvert trinn i din sak.

Til hjelp for dere som skal søke og har søkt om gjeldsforhandlinger eller er i gjeldsforhandlinger.

Egil Rokhaug og en kar som heter Ernst Moe har skrevet flere bøker om gjeldsordning.

Vi starter med de bøkene Egil Rokhaug har skrevet. Disse er:

Gjeldsordningsloven med kommentarer

Gjeldsordning i teori og praksis

Så var det «han karen» Ernst Moe

Gjeldsordningsloven med kommentarer

Gjeldsordning i teori og praksis

Disse to gutta er pr d.d. de fremste inne gjeldsordning.

Du kan enten kjøpe bøkene, de koster i gjennomsnitt kr 650,00 pr stykk, eller du kan låne dem på biblioteket. Jeg tror det å låne disse bøkene muligens er billigere enn å kjøpe dem.

Det vil kreve en del arbeid å «sette seg inn i alt dette». Men ikke glem at en gjeldsordning legger føringer for deg og din husstand for resten av livet.

Vet ikke sikkert om det er dette du ber om, men uansett, her er mitt innlegg

Med vennlig hilsen

TBergh

[AnonymBruker]

TBergh skrev (6 timer siden):

Hei.

 

Jeg kan godt dele mine erfaringer, men da som gjeldsrådgiver og de sakene jeg har bistått med, og hvordan skyldnere har blitt møtt av namsmannen og hvordan disse skyldnernes forklaringer og argumenter har blitt møtt, både saksbehandlere hos namsmannen og også av tingretten.

 

Rettsuvitenhet.

 

De aller fleste skyldnere er rettsuvitende. Dette betyr at de ikke kjenner til de lover, regler og skjønnsmessige avgjørelser som regulerer enhver gjeldsordning. Dette vil være lover som gjeldsordningsloven (gol/Gol) samt gols lovforarbeider, kjennelser og tolkninger gitt i fagbøker skrevet av Egil. Rokhaug og Ernst Moe. Skattelovgivningen, ekteskapsloven, dekningsloven, forsinkelsesrenteloven, finansavtaleloven, og ikke minst kjennelser fra andre tilsvarende gjeldsordningssaker, osv.

 

Dette blir kalt og kynisk utnyttet av kreditorene og blir stilletiene sanksjonert av namsmannen og tingretten

 

Skyldneres argumentasjoner.

 

Skyldnere som har barn, hvor barna, ekstraordinære utgifter, så som bl.a. store sykdomsutgifter i forbindelse med varig sykdom, ekstra store utgifter til oppvarming, samværsutgifter med barn, reiseutgifter ved samvær m.m. Alt dette kommer klart til uttrykk i ot. prp. 81 at det skal tas hensyn til

 

Hvilket ofte «er inkludert i livsoppholdssatsene til gol»

 

Gjeldsordninger som er lengre enn lovens normaltid på 5 – fem år, uten at det foreligger noen begrunnelse annet enn at kreditor oppfatter at dividenden er for lav, eller at «Etter vår vurdering er gjeldsordningsperioden satt for kort, og vi kan derfor ikke akseptere forslaget.» Det forhold at studielån holdes utenfor en gjeldsordning. Foreligger Høyesterettsdom på at det kan skje, til tross for hva som fremkommer i gols «§ 4-8.Fordelingen mellom fordringshaverne

 

Gjeldsordningen skal omfatte alle skyldnerens forpliktelser…»

 

Namsmannens veiledningsplikt gol § 2-2

 

Namsmenn utarbeider et frivillig forslag på lovens normaltid, men anbefaler, enten muntlig eller pr e-post at skyldner bør gå for en gjeldsordningsperiode på 7 år, «…da det ser ut til at kreditor har lettere for å akseptere forslaget…»

 

Namsmenn leser eller forstår ikke dokumenter skyldner innleverer.

 

Dette kommer inn under gol § 2-3 namsmannens undersøkelsesplikt.

 

Det ser ut til at det er flere saksbehandlere hos namsmenn som mangler grunnleggende kompetanse, til det mest elementære innen gjeldsforhandlinger-, ordninger.

 

Saksbehandlere gir avslag på gjeldsforhandlinger på feil grunnlag. Ofte pga. manglende evne, forståelse av skyldners situasjon.

 

Rettssikkerhet

 

Skyldnernes rettsikkerhet blir totalt satt til side og helt ignorert.

 

Jeg har til gode å møte en namsmann som stiller spørsmålene om hva skyldner gjorde og hvorfor?

 

Når kreditorene fremmer innsigelser på det frivillige eller tvungne forslaget, står skyldneren uten kvalifisert hjelp til å motsi eventuelle feil eller direkte løgnaktige påstander fra kreditors side, i kreditors innsigelser. Eller kreditorenes yndlingsmåte å ta «rotta på» en skyldner. De klipper og limer i lovverket.

 

Dette har sammenheng med at namsmannen kun skal hjelpe skyldneren med å utarbeide forslaget, ikke bistå med å imøtekomme kreditorenes innsigelser.

 

Dette medfører at skyldneren risikerer og har blitt nektet gjeldsordninger, basert på kreditorenes «tolkninger av gol, samt at hverken namsmannen eller tingretten ettergår disse påstandenes sannferdighet. De «spiser påstandene med hud og hår».

 

For tiden bistår jeg en person hvor vedkommende har solgt sin halvdel av boligen til sin kone.

 

Namsmannens avslag.

 

Namsmannen har gitt avslag, med følgende begrunnelse

 

«Deres søknad om gjeldsordning datert 14.05.19 er avslått i medhold av gjeldsordningsloven (gol) § 2-6 bokstav a, da det finnes klart at vilkårene for gjeldsordning ikke er oppfylt.».

 

«Namsmannen finner det derfor åpenbart støtende at skyldner like før søknad om gjeldsordning har gitt bort en større gave i form av ¹/2 del av bolig inkludert innbo.»

 

§ 2-6 i gol, omhandler namsmannens rett/mulighet til å avslå gjeldsforhandlinger, og ingen ting om hva avslaget er begrunnet med.

 

Det viser seg at det er dekningslovens bestemmelser om omstøtelig forhold, som namsmannen legger til grunn. Dette blir imidlertid ikke opplyst til skyldner.

 

Dette er definert som «ytelse mot ytelse». Likevel har namsmannen og tingretten nektet å åpne gjeldsforhandlinger.

 

Det er nemlig ikke åpenbart at disponeringen er støtende. Dette kommer klart og tydelig frem i E. Moes bok Gjeldsordningsloven i praksis, 2003, s. 99, hvor det heter: «Slike disposisjoner kan omstøtes etter dekningslovens regler og dessuten føre til at gjeldsforhandling skal nektes. Forutsetningen er at det er et gaveelement i disposisjonen. Er overføringen et ledd i et økonomisk oppgjør som ytelse mot ytelse, kan disposisjonen ikke omstøtes og heller ikke lede til nektelse av gjeldsforhandlinger.

 

Dessuten må skyldnerens betalingsevne bli redusert som følge av overføringen, ellers vil ikke hensynet til redusert dekningsmulighet forkreditorene kunne begrunne et avslag på søknaden.»

 

Det er altså 2 – to kriterier, som når disse er oppfylt, ikke kan medføre at overføring av halvparten av en gjenstand og/eller objekt, her i dette tilfelle din bolig, til din ektefelle, YYY, kan være til hinder eller medføre å nekte åpning av forhandlinger.

 

Disse to kriteriene er:

 

1)      Overføring av halvdelen av boligen er skjedd som ytelse mot ytelse, slik som E. Moe, anfører i sin bok på s. 99.

 

Din ektefelle, YYY, har betalt for sin halvpart av eiendommen. Dette er dokumenterbart, ved bankutskrifter.

 

 

 

2)      Overføringen må medføre at din betalingsevne blir svekket.

 

Overføringen har resultert i at dine boligkostnader er halvert, altså har din betalingsevne økt, og ikke blitt redusert.

 

Tingretten har ført opp skyldner som «hennes» til tross for at dette er en mann, med et godt klingende Norsk mannsnavn, tingretten påstår at tinglysningen av overføringen er skjedd før begge de involverte parter har undertegnet overføringsdokumentet. Retten har videre skrevete feil postnr og sted, feil fødselsdato på skyldner.

 

Retten viser videre til:

 

Namsmannen viser til forarbeidene til gol § 1-4, 2.ledd litra c i  Ot. prp. nr. 99 (2001-2002) side 95-96 "Bestemmelsens viktigste anvendelsesområde vil trolig være overføring av bolig eller deler av bolig til ektefelle. Det er ikke uvanlig at den som i lengre tid har hatt gjeldsproblemer har overført boligen til ektefellen eller barna. I mange tilfeller er vedkommende likevel ansvarlig for hele eller deler av den påhvilende gjelden. Skyldneren vil da bidra til formuesoppbygging på hustruens hånd»

 

 

 

Dette står skrevet i ot. prp. 99, kapittel 6, s. 140, og ikke på sidene side 95-96 slik retten påstår.

 

Videre viser retten til namsmannens avslag og uttaler:

 

«§ 2-6. Namsmannens myndighet til å avslå søknader

 

Fra namsmannens uttalelse fremkommer:

 

Klagen gjelder namsmannens vurdering av ektepakt signert den 04.07.0000, tinglyst den 25.01.000. Det fremgår av ektepakten at skyldner har overført halvparten av sin faste eiendom Gnr. 000 Bnr. 00 kommunenr. 0000 VVVVVVV og halvparten av alt innbo til ektefellen like før søknad om gjeldsordning. Se vedlegg nr. 1. Namsmannen finner dette støtende, jf. gol. § 1-2, 2. ledd, litra c. Namsmannen viser også til deknl. § 5-2.»

 

 

 

Det eksisterer ingen § 2-6 litra c) i gol

 

Jeg har bistått denne skyldneren ved å gjennomgå avslaget fra namsmannen og tingretten.

 

Dette resulterte i en rapport på 46 sider.

 

Han har nå søkt om nye gjeldsforhandlinger og at saken blir behandlet som hastesak.

 

Dette blir avslått fra namsmannens side, «…da du har hatt anledning til å klage saken inn for lagmannsretten, noe du ikke gjorde.»

 

Så… her er moralen i denne historien.

 

Følg for Guds skyld med på alt som namsmannen og tingretten gjør. Sett deg inn i din egen sak, slik at du forstå alt som skjer, på et hvert trinn i din sak.

 

Til hjelp for dere som skal søke og har søkt om gjeldsforhandlinger eller er i gjeldsforhandlinger.

 

Egil Rokhaug og en kar som heter Ernst Moe har skrevet flere bøker om gjeldsordning.

 

Vi starter med de bøkene Egil Rokhaug har skrevet. Disse er:

 

Gjeldsordningsloven med kommentarer

 

Gjeldsordning i teori og praksis

 

Så var det «han karen» Ernst Moe

 

Gjeldsordningsloven med kommentarer

 

Gjeldsordning i teori og praksis

 

Disse to gutta er pr d.d. de fremste inne gjeldsordning.

 

Du kan enten kjøpe bøkene, de koster i gjennomsnitt kr 650,00 pr stykk, eller du kan låne dem på biblioteket. Jeg tror det å låne disse bøkene muligens er billigere enn å kjøpe dem.

 

Det vil kreve en del arbeid å «sette seg inn i alt dette». Men ikke glem at en gjeldsordning legger føringer for deg og din husstand for resten av livet.

 

Vet ikke sikkert om det er dette du ber om, men uansett, her er mitt innlegg

 

Med vennlig hilsen

 

TBergh

 

Må bare si at du er veldig raus med å bruke tiden din på å gi gode råd og hjelpe fremmede her på KG. Tipper det er mange som setter stor pris på det! ❤️

Anonymkode: d2089...c78

[TBergh]

Hei Anonymkode: d2089...c78

Skulle bare mangle. De som trenger hjelp bør få hjelp. Mange blir "herjet" med av det offentlige.

Men uansett, tusen takk for rosende ord.

 

Med vennlig hilsen

TBergh