Emosjonell gravid kone..

[AnonymBruker]

Kona mi har flere ganger det siste året sagt at hun ikke synes vi har det bra sammen , og at hun savner at jeg viser henne at jeg bryr meg.

Vi har et lite barn , og hun er gravid. Så jeg har tenkt at det er mye av grunnen til at hun er så hormonell. Jeg synes ikke vi sliter,  og mener det bare er sånn hverdagen er. Det virker som hun har det greit etter at vi har snakket sammen , så da har jeg tenkt at alt er bra igjen.

I natt vekte hun meg plutselig midt på natta og da satt hun og grein. Hun sa at vi måtte finne en plan på hvordan vi skulle få det bedre sammen,  siden hun føler seg ulykkelig. Hun sa at hun var lei av å være den eneste som brydde seg og at hun hadde mistet lysten til å være nær meg , og når hun mistet det  og ikke tatt initiativ hadde ikke jeg tatt noe initiativ til nærkontakt på flere uker. Jeg har ikke tenkt på at vi ikke har hatt det ,og da jeg sa det ble hun ennå mer lei seg. Hun sa at hun trengte at jeg kjempet for oss  og viste at jeg brydde meg. Hun ville også at vi skulle ha noen kvelder hvor vi skrudde av tv og telefon og snakket sammen og lagde mat og snakket sammen , for å finne tilbake til hverandre.

Jeg føler at dette blir skikkelig påtvingt og falsk hvis vi plutselig skal starte med dette. Jeg vil også gi klem fordi jeg vil  ,ikke fordi jeg liksom må kjempe for noe som er bra.

Jeg er helt sikker på at dette er hormonene som gjør at hun er et  helt emosjonelt vrak nå. Jeg skjønner helt ærlig ikke hvordan jeg skal holde ut alt dette emosjonelle og grunnen. Noen som var sånn mot deres menn da dere var gravide? Gikk det over. 

Anonymkode: 1a28c...601

[AnonymBruker]

Jeg var litt mer kosete da jeg var gravid, ellers den samme. Men ærlig talt, sitter dere bare foran en eller annen skjerm hele tiden? Virker ikke som mye til samliv. Prøv det hun foreslår en kveld da vel, det koster deg vel ikke så mye å legge fra deg mob og ha tv av en liten kveld, kanskje du liker det ?

Anonymkode: 5e88a...ac3

[AnonymBruker]

Huff nei, ikke slik. Hormonene raser jo så humøret kan svinge etter, noe det nok gjorde hos meg men ikke slik du beskriver. Høres litt voldsomt ut å skulle fikse så mye uten at du føler noe er galt. Tenker at hva hun føler når hun føler sikkert er ekte for henne men samtidig virker det litt som om du ikke kan si eller gjøre noe uten at hun trekker det i sin retning. Har du vurdert å oppsøke familiekontor? Få hjelp til å forstå hva hun egentlig strever med?

Anonymkode: f3a15...d24

[AnonymBruker]

Det her er nok mer enn bare hormonene som snakker. Hun har det ikke bra i forholdet. Da må dere sammen finne ut om dere kan fikse det og hva som må gjøres. Hjelper ikke at du har det bra, dere er to i forholdet. Ta grep nå, eller bli deltidspappa.

Anonymkode: 0c1f2...b35

[AnonymBruker]

Tipper du er en av de som blir overrasket når hun går fra deg...

 

Anonymkode: 96eb6...72e

[AnonymBruker]

Du vil gi klem og kose, fordi du vil ikke fordi du må. 

Så når du nå ikke tar initiativ til kos, er det fordi du ikke vil? 

Hvorfor er du sammen med en du ikke vil ha nærhet til? 

Anonymkode: d1501...575

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg var litt mer kosete da jeg var gravid, ellers den samme. Men ærlig talt, sitter dere bare foran en eller annen skjerm hele tiden? Virker ikke som mye til samliv. Prøv det hun foreslår en kveld da vel, det koster deg vel ikke så mye å legge fra deg mob og ha tv av en liten kveld, kanskje du liker det ?

Anonymkode: 5e88a...ac3

Hun er jo alltid veldig trøtt om kvelden,  fordi hun er gravid. Også synes jeg det blir påtvinge å kysse,  klemme og holde på hele tiden , fordi hun mener jeg skal det. Hun tar jo aldri iniativ lenger,  men det er greit for meg . Bare føler det er urettferdig å kreve at jeg skal gjøre alt av iniativ.  Hun må jo prøve og endre litt tankemønster og ikke grave seg ned i problemene sine,  men prøve og tenke framover.

Hun sier hun gråter nesten hver kveld etter at jeg har lagt meg, og det blir jo ikke bedre av at hun ikke sover. Hun må jo bare sove,  siden da tror jeg hun blir mer positiv.

Ts

Anonymkode: 1a28c...601

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du vil gi klem og kose, fordi du vil ikke fordi du må. 

Så når du nå ikke tar initiativ til kos, er det fordi du ikke vil? 

Hvorfor er du sammen med en du ikke vil ha nærhet til? 

Anonymkode: d1501...575

Jeg er ikke en sånn som  må gi klem og kyss i tid og utide. Betyr ikke at jeg ikke vil ha nærhet   ,men jeg trenger ikke det hele tiden. Og nå blir det bare falsk,  siden da gjør jeg det bare mer enn jeg egentlig pleier fordi hun ber om det. Hun kan jo bare gi meg klem hvis hun trenger det. Men det sier hun at hun ikke klarer lenger  , siden hun føler seg klengete og at jeg ikke vil. Hun mener at jeg har avvist henne så mange ganger når hun har forsøkt på nærhet,  men det er jeg ikke enig i. 

Ts

Anonymkode: 1a28c...601

[AnonymBruker]

Da høres det rett og slett ut som dere har ulike behov i et forhold dersom du ikke liker å gi klem og kyss "i tide og utide". Høres også ut som dere har veldig ulik oppfatning hav hvordan forholdet deres har vært i det siste. Skjønner jo at hun holder tilbake på klemming og kyssing når hun vet at du ikke har noe spesielt behov for det. Tror dere må prøve å møtes på halvveien om dette skal fungere videre.

Anonymkode: f157f...bea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hun er jo alltid veldig trøtt om kvelden,  fordi hun er gravid. Også synes jeg det blir påtvinge å kysse,  klemme og holde på hele tiden , fordi hun mener jeg skal det. Hun tar jo aldri iniativ lenger,  men det er greit for meg . Bare føler det er urettferdig å kreve at jeg skal gjøre alt av iniativ.  Hun må jo prøve og endre litt tankemønster og ikke grave seg ned i problemene sine,  men prøve og tenke framover.

Hun sier hun gråter nesten hver kveld etter at jeg har lagt meg, og det blir jo ikke bedre av at hun ikke sover. Hun må jo bare sove,  siden da tror jeg hun blir mer positiv.

Ts

Anonymkode: 1a28c...601

Wow, søvn løser ikke alt mine gode mann 😂 Her tror jeg det er en blanding av hormoner og noe som hun har tenkt på over lengre tid. Hvorfor føler du at det er så "påtvunget" å skulle vise nærhet? Hvorfor ikke bare møtes litt på halvveien? Hun har behov for bekreftelse og "hverdagsintimitet" som jeg kaller det i fra deg i en ganske sårbar tid, hvorfor kan du ikke bare "ta en for laget" å gi det? Selvsagt syns hun det er vanskelig å ta initiativ når du ikke gjør det heller. Det koster deg vel ikke mange kalorier å gi et kyss før du evt. drar ut av huset eller når du kommer hjem. Det føles ganske vanskelig og sitter langt inne å gi en klem, et kyss eller ta hånden til en partner som "aldri" gjør det tilbake.

Jeg er en sånn person som trenger hverdagsintimitet og bekreftelse fra partner. Han var en sånn type som deg - som ikke kjenner det samme behovet. Men etter en god, saklig og ordentlig samtale om dette så har vi møtt hverandre på halvveien. Jeg har senket forventningene mine (og har full forståelse for hvorfor jeg "måtte" gjøre det), og partner har full forståelse for mine behov og møter de på halvveien. At man prøver å vise litt hengivenhet hver dag er jo ikke "hele tiden", og når det betyr så mye for partneren din syns jeg du burde ta litt hensyn og ta henne seriøst.

Anonymkode: 8a3d4...a81

[AnonymBruker]

Gratulerer, TS, du blir snart singel slik du tenker og fremstår. Kos deg som helgepappa.

Anonymkode: 767df...a4f

[Gjest Fnuggolina]

Ja, hun er åpenbart hormonell.

Men det hun etterspør er faktisk ikke så mye.

Snu på det litt; hvordan skal man spontant få til kjærestetid med småbarn?

Og hvorfor skal det å gi nærhet og litt tid være noe man må trygle og be om?

Det koster ikke deg noe å øke litt på frekvensen, og hun blir langt mer lykkelig. 

 

[Gjest Fnuggolina]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg er ikke en sånn som  må gi klem og kyss i tid og utide. Betyr ikke at jeg ikke vil ha nærhet   ,men jeg trenger ikke det hele tiden. Og nå blir det bare falsk,  siden da gjør jeg det bare mer enn jeg egentlig pleier fordi hun ber om det. Hun kan jo bare gi meg klem hvis hun trenger det. Men det sier hun at hun ikke klarer lenger  , siden hun føler seg klengete og at jeg ikke vil. Hun mener at jeg har avvist henne så mange ganger når hun har forsøkt på nærhet,  men det er jeg ikke enig i. 

Ts

Anonymkode: 1a28c...601

Hvorfor er en hverdagsklem falsk?

Dette er det hun spør om:

 

Endret 7. mars 2021 av Fnuggolina

[kisskissbangbang]

Hun sier jo akkurat det hun føler, og nøyaktig hva hun trenger. Du har jo en veldig enkel jobb her, men er mer opptatt av å snakke ned kona di. Hun er ikke lykkelig, da spiller det ingen rolle om du synes hun har rett i å føle det sånn eller ikke. 

[PM75]

Det å vise hverandre mer oppmerksomhet er en god investering for å unngå skilsmisse. Her tenker jeg at du må legge stoltheten til side og faktisk lytte på det hun sier. Det er nemlig helt typisk prat for en kvinne som vurderer at forholdet går dårlig. Og så er hun dypt fortvilet fordi hun vet at timingen er helt feil med et lite barn og ett barn til på vei. 
 

Hva med å gjøre så enkle ting som a) gi klem før du går hjemmefra, b) si hei og gi klem når du kommer hjem, c) lage en god kopp kaffe/te/kakao og småprate uten av tv’n er på - om så bare 20-30 minutter nå og da, d) tilby en fotmassasje som kan gjøre godt for en sliten og gravid kropp. Jeg tror nemlig at du ikke trenger å gjøre mer enn dette & det er jo bare hyggelige ting  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kona mi har flere ganger det siste året sagt at hun ikke synes vi har det bra sammen , og at hun savner at jeg viser henne at jeg bryr meg.

Vi har et lite barn , og hun er gravid. Så jeg har tenkt at det er mye av grunnen til at hun er så hormonell. Jeg synes ikke vi sliter,  og mener det bare er sånn hverdagen er. Det virker som hun har det greit etter at vi har snakket sammen , så da har jeg tenkt at alt er bra igjen.

I natt vekte hun meg plutselig midt på natta og da satt hun og grein. Hun sa at vi måtte finne en plan på hvordan vi skulle få det bedre sammen,  siden hun føler seg ulykkelig. Hun sa at hun var lei av å være den eneste som brydde seg og at hun hadde mistet lysten til å være nær meg , og når hun mistet det  og ikke tatt initiativ hadde ikke jeg tatt noe initiativ til nærkontakt på flere uker. Jeg har ikke tenkt på at vi ikke har hatt det ,og da jeg sa det ble hun ennå mer lei seg. Hun sa at hun trengte at jeg kjempet for oss  og viste at jeg brydde meg. Hun ville også at vi skulle ha noen kvelder hvor vi skrudde av tv og telefon og snakket sammen og lagde mat og snakket sammen , for å finne tilbake til hverandre.

Jeg føler at dette blir skikkelig påtvingt og falsk hvis vi plutselig skal starte med dette. Jeg vil også gi klem fordi jeg vil  ,ikke fordi jeg liksom må kjempe for noe som er bra.

Jeg er helt sikker på at dette er hormonene som gjør at hun er et  helt emosjonelt vrak nå. Jeg skjønner helt ærlig ikke hvordan jeg skal holde ut alt dette emosjonelle og grunnen. Noen som var sånn mot deres menn da dere var gravide? Gikk det over. 

Anonymkode: 1a28c...601

Jeg kan si at jeg har følt det sånn jeg også under svangerskapet mitt som jeg er i nå. Det er helt normalt og hun trenger bare trøst og kos egentlig. Du må bare være litt mer fysisk og psykisk tilnærmende med henne for jammen meg blir man lurt av disse sprengte hormonene! Det er utrolig kjipt men det viser bare hvor mye vi går. Gjennom på 9 mnd for og gi dere livets største gave. 

 

Jeg er sikker på at hun ikke mener det men bruk og si at jeg har vært veldig mye inne på dette her med graviditet kjære og jeg innser at du har ekstremt mye med hormoner og følelser akkurat nå. Si jeg er her. Du see jo det. Jeg vil stille opp for deg jeg vil være med deg jeg vil være mannen du trenger. Hver minste lille ting som gir deg følelsen av ubehag kom og si det. Så kan vi gjøre noe med det sammen. Det er derfor jeg er mannen din. Du må være litt mere prins nå de neste mnd. Tro meg det løste seg slik av og fortelle det til mannen min hvertfall. Det vil gå over ikke bekymre deg. Jeg kjente meg igjen med en gang du skrev hva hun gjør og hvordan hj  oppfatter hele greia nå. Det vil gå bra. Ta der een tur til jordmor også så kan dere ha litt dype samtaler om det. Send barnet til svigers eller fam noen timer så vil kok dette ordne seg. 

 

 

Anonymkode: c5d96...56e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kona mi har flere ganger det siste året sagt at hun ikke synes vi har det bra sammen , og at hun savner at jeg viser henne at jeg bryr meg.

Vi har et lite barn , og hun er gravid. Så jeg har tenkt at det er mye av grunnen til at hun er så hormonell. Jeg synes ikke vi sliter,  og mener det bare er sånn hverdagen er. Det virker som hun har det greit etter at vi har snakket sammen , så da har jeg tenkt at alt er bra igjen.

I natt vekte hun meg plutselig midt på natta og da satt hun og grein. Hun sa at vi måtte finne en plan på hvordan vi skulle få det bedre sammen,  siden hun føler seg ulykkelig. Hun sa at hun var lei av å være den eneste som brydde seg og at hun hadde mistet lysten til å være nær meg , og når hun mistet det  og ikke tatt initiativ hadde ikke jeg tatt noe initiativ til nærkontakt på flere uker. Jeg har ikke tenkt på at vi ikke har hatt det ,og da jeg sa det ble hun ennå mer lei seg. Hun sa at hun trengte at jeg kjempet for oss  og viste at jeg brydde meg. Hun ville også at vi skulle ha noen kvelder hvor vi skrudde av tv og telefon og snakket sammen og lagde mat og snakket sammen , for å finne tilbake til hverandre.

Jeg føler at dette blir skikkelig påtvingt og falsk hvis vi plutselig skal starte med dette. Jeg vil også gi klem fordi jeg vil  ,ikke fordi jeg liksom må kjempe for noe som er bra.

Jeg er helt sikker på at dette er hormonene som gjør at hun er et  helt emosjonelt vrak nå. Jeg skjønner helt ærlig ikke hvordan jeg skal holde ut alt dette emosjonelle og grunnen. Noen som var sånn mot deres menn da dere var gravide? Gikk det over. 

Anonymkode: 1a28c...601

Hun syns dere sliter. Det er mer enn nok å møte henne på, hormoner eller ei.

Min eks syns jeg var dramatisk. Jeg ble ikke møtt på mine behov. Han er en eks nå. Om du vil beholde henne, gjør du lurt i å lytte. Du har heller ikke forutsetning for å forstå at "bare hormoner" og (noe så jævlig som) en graviditet totalt endrer et menneskes livsoppfatning, psyke, helse og humør. Du skal prise deg lykkelig for den belastningen du slipper. Still opp for henne!

 

Anonymkode: 4e3fc...92f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Jeg kan si at jeg har følt det sånn jeg også under svangerskapet mitt som jeg er i nå. Det er helt normalt og hun trenger bare trøst og kos egentlig. Du må bare være litt mer fysisk og psykisk tilnærmende med henne for jammen meg blir man lurt av disse sprengte hormonene! Det er utrolig kjipt men det viser bare hvor mye vi går. Gjennom på 9 mnd for og gi dere livets største gave. 

 

Jeg er sikker på at hun ikke mener det men bruk og si at jeg har vært veldig mye inne på dette her med graviditet kjære og jeg innser at du har ekstremt mye med hormoner og følelser akkurat nå. Si jeg er her. Du see jo det. Jeg vil stille opp for deg jeg vil være med deg jeg vil være mannen du trenger. Hver minste lille ting som gir deg følelsen av ubehag kom og si det. Så kan vi gjøre noe med det sammen. Det er derfor jeg er mannen din. Du må være litt mere prins nå de neste mnd. Tro meg det løste seg slik av og fortelle det til mannen min hvertfall. Det vil gå over ikke bekymre deg. Jeg kjente meg igjen med en gang du skrev hva hun gjør og hvordan hj  oppfatter hele greia nå. Det vil gå bra. Ta der een tur til jordmor også så kan dere ha litt dype samtaler om det. Send barnet til svigers eller fam noen timer så vil kok dette ordne seg. 

 

 

Anonymkode: c5d96...56e

Jeg vil bare tilrettelegge en annen ting jeg har fått med meg som har vært et under for meg og mitt ekteskap i snart 6 år. Det er vitenskapelig bevist at den minste lille form for øyekontakt. En klem før du går ut av huset eller en kommentar på hvordan man beundrer eller syns om partner er en av hovednøklene for og bevare gnisten i forholdet. Det rakner når ting går til normalen igjen fordi man er vant med og se hverandre konstant. 

 

Dette er noe du og oxo henne kanskje bør jobbe mere med. Snakk om ting dere ikke har snakket om før. Ikke hør på de mange miserable folka her inne som tyr til at du bare skal dra fra henne og at det er over mellom dere. Du er hardbarka som turte og komme med det her og så får du et hav av meninger. Du vet best. Din fornuft og dine følelser er det som setter alt på spill. Kanskje det er på tide og ta henne med ut på en middag? Bare dere to? Når var sist gang dere gjorde det? Bruk tiden på kommunikasjon på en helt annen måte enn det dere har gjort.

 

Noen I din krets er jeg sikker på kan være barnevakt for barnet dere har alt i Koen timer. Du vil merke med en gang hvor nyttig det er og var for dere begge. Det er når man har litt egentid også at man greier og åpne opp litt mer om visse ting. Snakke om ting man ikke så for seg. Være litt humoristisk på andre måter. Fortell henne ting du vet oppmuntrer henne. Du gjør noe for henne egentlig som gjør at hun også er der. Det bør du sette veldig pris på. Det samme til henne. Det går bra. Ikke la deg lure av og bare gi opp. Det er altfor mange av sånne i vår generasjon. Tvihold på redet ditt 💕 for en dag skal du se at det var virkelig verdt og bevare familien sammen

Anonymkode: c5d96...56e

[AnonymBruker]

Sjekk ut "Kjærlighetens fem språk"! Finnes podcastepisoder om det, om du ikke gidder å lese boka! Kort fortalt handler det om at man har ulike måter å gi/tolke kjærlighet på, og det er veldig lurt å være ops på dette!

Anonymkode: 9670a...e95

[AnonymBruker]

Du vil ikke klemme henne så ofte fordi du synes det er falskt

Du mener at hvis hun vil ha klem, så er det hennes jobb å klemme deg

Hun forteller at hun har klemmet deg, men du har avvist henne?? Avvisning kan også være at en stivner i stedet for å klemme tilbake med glede.

Dama di trenger ikke søvn. Hun trenger klem, og hun trenger at du legger vekk mobilen. Selv om du ikke trenger klem, så legg dine behov til sides akkurat nå og gi henne det hun trenger. Det kalles ikke falskt, det kalles kjærlighet. Hva i huleste skal du gjøre når barnet skriker etter kjærlighet, og du sitter der med mobilen din og ikke føler for nærhet akkurat da?? Det er ikke falskt å tenke på andre enn deg selv!

Anonymkode: cf38b...4a1