Skilsmisse og småbarn - hva bør vi tenke på?

[AnonymBruker]

Da går det mot skilsmisse her, og jeg lurer på om det er noe spesielt man bør ta hensyn til når det er små barn involvert (1 og 2år). Antageligvis går vi for 70/30 i starten, med maks to sammenhengende dager hos far enn så lenge. Far ønsker på sikt 50/50, men de er fortsatt litt for små. Vi eier hus sammen, har hatt fellesøkonomi. Da deles vel alt ganske likt på to? Ingen arv eller liknende å ta hensyn til. Far kjøper meg sikkert ut av huset, og jeg sitter da igjen med 500' i EK, og kjøper nok en liten leilighet i nærområdet. Kan jeg kjøpe mens vi er separert? 

Anonymkode: 37aa2...62f

[AnonymBruker]

Burde vere regler mot å skille seg med barn under to år. Unntakstilstand.

Anonymkode: 0fe1e...81d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Burde vere regler mot å skille seg med barn under to år. Unntakstilstand.

Anonymkode: 0fe1e...81d

Forstår hva du mener. Men han ønsker å leve et liv som ikke er forenelig med barn, og jeg ønsker ikke å sitte hjemme og være husmor for at han skal kjøre karriere. Da får det heller bli skilsmisse så kan han gjøre hva han vil 70% av tiden. 

Anonymkode: 37aa2...62f

[AnonymBruker]

Synd, men forståelig når én part kjører ego-tripp. Dere må uansett til mekling hos Familievernkontoret når det er barn involvert, de skal bistå med hva slags deling som er best for barna. 

Anonymkode: b82ea...f9e

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Forstår hva du mener. Men han ønsker å leve et liv som ikke er forenelig med barn, og jeg ønsker ikke å sitte hjemme og være husmor for at han skal kjøre karriere. Da får det heller bli skilsmisse så kan han gjøre hva han vil 70% av tiden. 

Anonymkode: 37aa2...62f

Hvordan kan han fortsette å leve et liv som ikke er forenelig med barn hvis han på sikt skal ha 50/50? Hvis dette er grunnen til skilsmissen ville jeg prøvd å få en samtale med en tredjeperson for å se om mannen forstår at han må bidra mer, og se om ekteskapet er mulig å redde. Jeg skjønner at du er lei, men å sende fra seg en ett- og toårig på samvær er beintøft.

Anonymkode: 3e2c9...81a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvordan kan han fortsette å leve et liv som ikke er forenelig med barn hvis han på sikt skal ha 50/50? Hvis dette er grunnen til skilsmissen ville jeg prøvd å få en samtale med en tredjeperson for å se om mannen forstår at han må bidra mer, og se om ekteskapet er mulig å redde. Jeg skjønner at du er lei, men å sende fra seg en ett- og toårig på samvær er beintøft.

Anonymkode: 3e2c9...81a

Han kommer nok til å se at 50/50 ikke går med jobben hans. Men da får han innse det selv etterhvert, de er uansett ikke aktuelt før yngste er 3. Vi har vært i parterapi over en lengre periode, uten at det hjalp.

Tøft for meg eller tøft for barna? Sistnevnte tror jeg ikke blir så gale, når det er snakk om korte samvær. At det blir tøft for meg er jeg innstilt på. 

Anonymkode: 37aa2...62f

[AnonymBruker]

Jeg og eksen har en gutt på to. Foreløpig blir det bare at pappa henter i barnehagen og har ham på middag to dager i uka. Vi ser det an litt ift hva som er best for gutten vår. Ingen overnatting ennå, det tror jeg ingen av dem er klar for. 

Vi er i hvert fall enige om at fleksibilitet er tingen, det er vanskelig å være veldig rigid med barn 😊

Lykke til ❤

Anonymkode: eb9a0...61b

[Gjest Niek79]

Trist for barna dette.

[AnonymBruker]

For noen veldig behjelpelige svar å gi TS som alt sitter i en sår posisjon! Det er ikke som at man velger skilsmisse som beste, første og enkleste løsning, skjerp dere med ufinhetene! 

Jeg har ingen konstruktive råd å gi deg TS, jeg vil bare si lykke til og ta vare på deg selv i det hele! ❤️

Anonymkode: 31574...c2a

[AnonymBruker]

Niek79 skrev (16 minutter siden):

Trist for barna dette.

Selvsagt er det trist for barna. Tror du ikke jeg er klar over det selv? Eller tenker du jeg skal akseptere ståa, gå ned i stilling og støtte min mann gjennom et karrierekjør jeg aldri hadde "fått lov til" selv? Så blir jeg inntektstaper, pensjonstaper, og viser barna at mannen er viktigst i et forhold. 

Anonymkode: 37aa2...62f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Selvsagt er det trist for barna. Tror du ikke jeg er klar over det selv? Eller tenker du jeg skal akseptere ståa, gå ned i stilling og støtte min mann gjennom et karrierekjør jeg aldri hadde "fått lov til" selv? Så blir jeg inntektstaper, pensjonstaper, og viser barna at mannen er viktigst i et forhold. 

Anonymkode: 37aa2...62f

Ikke hør på de surmagede oppgulpene.

Anonymkode: 58444...f18

[AnonymBruker]

FVK har en «oppskrift» dere kan forholde dere til ifbm samvær og økning av dette.

 

Anonymkode: dc30d...272

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Han kommer nok til å se at 50/50 ikke går med jobben hans. Men da får han innse det selv etterhvert, de er uansett ikke aktuelt før yngste er 3. Vi har vært i parterapi over en lengre periode, uten at det hjalp.

Tøft for meg eller tøft for barna? Sistnevnte tror jeg ikke blir så gale, når det er snakk om korte samvær. At det blir tøft for meg er jeg innstilt på. 

Anonymkode: 37aa2...62f

Hvis du og far samarbeider godt så kommer nok barna utav skilsmissen på en grei måte, min kommentar var at det blir tøft for deg. Men det ser ut som at du har gjort det som er mulig for å redde ekteskapet, og du skriver også at du er innstilt på at det blir tøft for deg og da har du gjort det du kan. 

Anonymkode: 3e2c9...81a

[AnonymBruker]

Min var 1,5 år , vi hadde halve helgen hver og en dag hver uke, i tillegg var vi mye sammen utenom 

Anonymkode: 6230f...340

[AnonymBruker]

Gikk fra hverandre da gutten min var 2 år. 
Da hadde faren en overnatting annenhver helg og dagsamvær når det passet han. 
Trappet opp etterhvert, men ser nå at noe 50/50 går ikke nå som gutten er snart 4 år. Det får vente til barnet er klart og ønsker det selv. Ikke noe jeg skal tvinge på ungen kun fordi far ønsker det. 

Anonymkode: 1b5d3...af4

[AnonymBruker]

Jeg vil bare tipse om å aldri snakke stygt om hverandre foran barna eller så de kan høre det. Mine foreldre skilte seg når jeg var 6, så jeg var litt eldre, men jeg har aldri hørt de si et stygt ord om hverandre. Det vet jeg få klarer, men det gjorde alt lettere for meg. Mye enklere enn foreldre som baksnakket hverandre og var stygge med hverandre så fort de så den andre. 

Prøv å holde et ok forhold for barnas skyld så de ikke må ha to separate konfirmasjoner/bryllup etc på sikt  

Ellers forstår jeg deg. Du kan kjøpe når dere er separert, når dere er separert er deres økonomi ikke lengre felles. Men dere bør fordele boet før du kjøper noe nytt, altså at han kjøper deg ut og dere er fornøyde med fordelingen. Da er det ryddigere.

Anonymkode: 0e464...7fb

[AnonymBruker]

Leser ofte at 2 åringer ikke kan sove hos Pappan sin etter brudd ifølge mor, men overnatting hos Besteforeldre skjer🙄 

 

 

Anonymkode: 2a33b...01f

[Gjest Niek79]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Selvsagt er det trist for barna. Tror du ikke jeg er klar over det selv? Eller tenker du jeg skal akseptere ståa, gå ned i stilling og støtte min mann gjennom et karrierekjør jeg aldri hadde "fått lov til" selv? Så blir jeg inntektstaper, pensjonstaper, og viser barna at mannen er viktigst i et forhold. 

Anonymkode: 37aa2...62f

Merkelig at du tror du får bedre tid til egen jobb når du skal være alenemor.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Selvsagt er det trist for barna. Tror du ikke jeg er klar over det selv? Eller tenker du jeg skal akseptere ståa, gå ned i stilling og støtte min mann gjennom et karrierekjør jeg aldri hadde "fått lov til" selv? Så blir jeg inntektstaper, pensjonstaper, og viser barna at mannen er viktigst i et forhold. 

Anonymkode: 37aa2...62f

Hvorfor må du gå ned i stilling for å fortsette å være gift med barnefar? Du får jo ikke noe mer tid til jobb av å være alene? Jeg hadde helt klart akseptert ståa så lenge barna er så små. 

Anonymkode: 35205...267

[AnonymBruker]

Kan jo hende det ikke bare dreier seg om det praktiske, men en mann som nekter å gå i dialog med partner om temaet? 

Anonymkode: eb9a0...61b