Tiltakene som gies til ekstroverte under corona når introverte har det som dette hele livet

[Dilbert79]

Må starte med å si at jeg anerkjenner at dette er en sytepost. Og må videre si at jeg har ikke noe sluttpoeng med dette, er bare nyskjerrig i å se om det er andre likesinnede som er enig, eller om det i det hele tatt er folk som har forståelse for tankene jeg har bært på.

Jeg har aldri hatt det så bra som under covid. Omtrent alle aspekter av livet mitt har vært bedre. Forventningene rettet mot meg, resultatene mine som student har aldri vært bedre osv osv. Det er ikke det at jeg ikke vil at andre som ikke er som asosiale, introverte meg skal få leve slik de lever best, det er det at jeg har opplevd at samfunnet jeg lever i i stor grad krever at jeg må leve på den måten hvor jeg lever dårligst. 
Misforstå meg rett, hadde jeg hatt valget ville jeg valgt at covid aldri hadde skjedd. Det har medført død, lidelse og store kostnader, men jeg kjenner jeg blir småbitter når jeg ser hvor stor anerkjennelse det er for hvor enormt psykisk belastning det er for mennesker under denne pandemien, men føler at jeg aldri har opplevd noen anerkjennelse for at mange av oss som er introverte må basere et helt liv på å leve motsatt av hvordan vi er. Det er tiltak som settes i gang og bekymrede leger og psykologer som skriver kronikker og som er med å styre hvordan man skal ta vare på enkeltindividet. Men for meg og sannsynligvis mange fler, så er dette det livet vi kjenner.

[Veslemøy22]

Jeg vet ikke om du her har forsøkt å sofistikere språket ditt, men fokuser heller på å kommunisere klart og tydelig 👍

[Dilbert79]

Just now, Veslemøy22 said:

Jeg vet ikke om du her har forsøkt å sofistikere språket ditt, men fokuser heller på å kommunisere klart og tydelig 👍

Skrev posten på impuls og er veldig trøtt, så ser at posten kanskje ikke var velskrevet. Poengter gjerne det som var uklart.

 

Takk for svar.

[Knirke]

Du bør jo heller fokusere på hva det er som gjør at du føler du sliter (blir tvunget til å vaere ekstrovert?) til vanlig. Det er jo det du må ta tak i. Hva andre som har fått livet sitt snudd på hodet gjør, og hvilken hjelp de får, angår jo strengt tatt ikke deg. Det er ikke sånn at det kommer psykologer løpende etter dem, de er nødt til å søke hjelp selv, slik du også bør søke hjelp hvis du sliter.

Men ja, det er økt fokus på de som sliter akkurat nå, på grunn av at alle overskrifter selger bedre dersom man setter Covid foran. Akkurat som det er økt fokus på ensomhet hver jul, økt fokus på selvmord da Ari Behn døde osv.. Det er en bra ting, men medias fokus skifter som kjent hele tiden. Neste uke har de funnet noe annet å skrive om, som Farmen Kjendis eller fotball-VM. 

[Alivamale]

Jeg tror jeg forstår hva du mener. Jeg er introvert og trives i mitt eget selskap, men er dog ikke asosial, som du sier du er.

Jeg synes for eksempel det har vært ganske befriende å ikke føle på press til å delta på sosiale aktiviteter på fritiden det siste året. Arbeidet mitt er ikke forenlig med hjemmekontor, og krever stor grad av sosial interaksjon, så når arbeidsdagen er slutt, er jeg ganske «kokt» i hodet og har ikke et stort behov for å omgås andre på kveldstid.
 

Forstår jeg deg riktig, så tenker du på at man nå ser og anerkjenner dem som ikke trives alene med begrenset sosial kontakt, mens normalt er det ingen forståelse og aksept for at enkelte trives alene, og at presset på å være veldig sosial kan føles belastende for dem.

Endret 7. mars 2021 av Alivamale

[Blålin]

Jeg forstår tankene dine utmerket! Har tatt opp akkurat det samme tidligere. Jeg trives best for meg selv, og har sluppet mye av presset. Trives også langt bedre med jobb hjemmefra. Men det å være introvert i levemåte, bør ikke bety at man er introvert på alle områder. F.eks prater jeg mye og lenge når jeg først er sosial

Jeg har allikevel hatt problemer gjennom denne pandemien av tre grunner:

1. Min eneste interesse er å reise. Det var det som ga meg og mine nesten all livsglede. Med reise mener jeg vel egentlig "opphold i utlandet" (minst 1 mnd).

2. Jeg har barn som er tynget av den "mørke skyen" som ligger over verden og nå, etter et helt år, begynner å slite.

3. Ja, den mørke skyen tynger også meg, selv om jeg nyter ensomme dager uten alle spørsmål om "hvor det blir av meg".

[Ukjent.]

Forskjellen er vel at du har et valg: du må ikke være sosial? Du kan velge å si nei. Da vil du selvsagt få et lite nettverk, men om du trives med det er jo ikke det noe problem. 
 

Som student må du kanskje jobbe i gruppearbeid av og til. Men å sammenligne dette med påtvunget ensomhet blir rimelig drøyt spør du meg. 
 

Så etter mitt syn er det forskjell på tvang (slik sosiale opplever det idag) og frivillig tvang (som du opplever). Du kan enkelt og greit velge å si nei i de aller fleste situasjoner. Resultatet av og si nei vil også svare seg ganske fort: folk slutter å spørre når de har fått noen runder med nei. 

[Deterbaremeg]

Jeg er introvert, men liker å reise, spise ute, gå på teater/opera/kino, ta en øl i ny og ned med en god venn - osv osv.

Derfor er denne pandemien ikke noe for meg. Fester o.l som jeg ikke ville gå på, greide jeg helt fint å si nei til før pandemien. 

[Ariana807]

Forstår frustrasjonen. Det har alltid vært akseptabelt å be introverte om å «være mer ekstrovert», «komme ut av boksen» og alle andre former for å si at vi må endre på hvem vi er for å tilpasse oss den ekstroverte levestilen. Men nå når det er ekstrovertene som blir utfordret i å gå utenfor sone komforsonen sin, så er det en så stor påkjennelse for dem, at vi skal synes veldig synd i dem. 

Endret 7. mars 2021 av Ariana807

[Deterbaremeg]

Ariana807 skrev (39 minutter siden):

Forstår frustrasjonen. Det har alltid vært akseptabelt å be introverte om å «være mer ekstrovert», «komme ut av boksen» og alle andre former for å si at vi må endre på hvem vi er for å tilpasse oss den ekstroverte levestilen. Men nå når det er ekstrovertene som blir utfordret i å gå utenfor sone komforsonen sin, så er det en så stor påkjennelse for dem, at vi skal synes veldig synd i dem. 

Dette stemmer med tanke på festligheter og gruppearbeid osv. Men det har da aldri vært slik at introverte holdt seg mer unna kulturaktiviteter som feks teater og museer enn ekstroverte. Snarere tvert imot. Så det er flere av introvertes tradisjonelle arenaer som også er stengt under pandemien. I alle fall her i Oslo.