Andre trimester - foreldrene mine bryr seg bare om str på magen

[AnonymBruker]

Jeg besøker foreldrene mine omtrent en gang i uka, og hver eneste gang skal de ta på og kommentere størrelsen på magen min. Min mor er på evig slankekur og faren min er veldig opptatt av å kommentere matinntaket til folk rundt bordet. De er kjappe til å gjøre narr av overvektige folk på tv og jeg har generelt hele oppveksten min vært utsatt for et stort kroppspress og usunt kroppsbilde fra foreldrene mine sin side. Heldigvis har jeg alltid vært naturlig slank og har aldri tatt meg personlig nær av kommentarene deres, men har alltid tenkt at dette er noe jeg ikke ønsker at mine egne barn skal oppleve og har sagt tydelig ifra til dem at jeg ikke ønsker at deres barnebarn skal utsettes for disse holdningene heller.

 

Nå er jeg snart 6 mnd. på vei og har fortsatt ikke fått en tydelig bump. Hver gang jeg møter dem kommenterer de vekten, spør om jeg har gått opp noe mer og slenger kommentarer. Når jeg overhører min mor prate i telefonen kan hun nærmest skryte til veninner om at jeg «fortsatt er slank». Har som sagt ikke tatt meg nær av dette tidligere, men dette begynner å såre litt. Fra svigerforeldrene mine sin side har jeg ikke fått en eneste kommentar på kropp, men de er genuint interesserte i hvordan formen min er, om jeg kjenner spark, om vi har tenkt mer på navn og generelt bryr seg mer om selve barnet og opplevelsen av å være gravid. Dette er mitt første barn så det er godt mulig jeg begynner å bli mer observsant på ting som virkelig betyr noe. Eller kanskje det bare er gravidhormonene som gjør at jeg overdriver? Det er også første barnebarn på begge sider så naturlig nok takler de det forskjellig. 
 

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette. Kanskje bare å høre om flere har lignende erfaringer? Hva ville dere gjort i min situasjon? Foreldrene mine behandler meg fortsatt som om jeg er 18 år så det å sette seg ned for en «alvorsprat» hjelper nok lite. Eller bør jeg bare overse oppførselsen deres? 

Anonymkode: 98f11...62c

[AnonymBruker]

Quote

Foreldrene mine behandler meg fortsatt som om jeg er 18 år så det å sette seg ned for en «alvorsprat» hjelper nok lite. Eller bør jeg bare overse oppførselsen deres? 

Her er nøkkelen først og fremst. Du ER voksen, du KAN ta en alvorsprat, du skal stille krav. Nå skal du snart bli mor selv og må være tydelig på hvor skapet skal stå. 

 

 

Anonymkode: 1df5c...5bc

[AnonymBruker]

Jeg opplevde litt av det samme da jeg gikk gravid første gang. Jeg har alltid vært tynn som en strek og hatt en flott figur. Ble gravid som 23-åring og gikk opp en del, men ikke mer enn at det var normalt. Mamma spanderte et Grethe Roede-kurs for gravide på meg... 

Da jeg hadde født fikk jeg høre av mamma at min mormor hadde sagt at jeg var tykk nå.. Den kommentaren endret mye for meg. Jeg endte med et veldig forvrengt bilde av meg selv og ved svangerskap og fødsel nr to et par år senere var jeg overbevist om at jeg var skikkelig feit. Jeg var ikke det - det innser jeg nå. 
Jeg klarte også å slanke meg etter svangerskapene ned til opprinnelig størrelse og min mormor skrøt himmelhøyt av meg og kommenterte hver gang vi møttes hvor fin jeg var. 
 

Ikke hør på dem. Vit at kroppen din kommer til å endres mye etter svangerskap og fødsel - og det er normalt! Kanskje blir du aldri den samme igjen utseendemessig men det er virkelig ikke det det handler om heller.

Det handler om et lite barn og det handler om dun egen helse både fysisk og psykisk. 

Anonymkode: 0f90a...f4e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

 Her er nøkkelen først og fremst. Du ER voksen, du KAN ta en alvorsprat, du skal stille krav. Nå skal du snart bli mor selv og må være tydelig på hvor skapet skal stå. 

 

 

Anonymkode: 1df5c...5bc

Har prøvd det, men de svarer liksom på den sarkastiske måten at «jada, vi skal skjerpe oss 😜». Er faktisk lettet for at jeg venter en gutt da sannsynligheten for å utvikle en spiseforstyrrelse tross alt er mindre hos menn. Huff, nå tar jo denne diskusjonen en helt feil retning egentlig 🥲 lurer på om problemet i bunn og grunn ikke føler meg hørt, og såret over at foreldrene mine ikke viser interesse for det som er «viktig»

Anonymkode: 98f11...62c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg opplevde litt av det samme da jeg gikk gravid første gang. Jeg har alltid vært tynn som en strek og hatt en flott figur. Ble gravid som 23-åring og gikk opp en del, men ikke mer enn at det var normalt. Mamma spanderte et Grethe Roede-kurs for gravide på meg... 

Da jeg hadde født fikk jeg høre av mamma at min mormor hadde sagt at jeg var tykk nå.. Den kommentaren endret mye for meg. Jeg endte med et veldig forvrengt bilde av meg selv og ved svangerskap og fødsel nr to et par år senere var jeg overbevist om at jeg var skikkelig feit. Jeg var ikke det - det innser jeg nå. 
Jeg klarte også å slanke meg etter svangerskapene ned til opprinnelig størrelse og min mormor skrøt himmelhøyt av meg og kommenterte hver gang vi møttes hvor fin jeg var. 
 

Ikke hør på dem. Vit at kroppen din kommer til å endres mye etter svangerskap og fødsel - og det er normalt! Kanskje blir du aldri den samme igjen utseendemessig men det er virkelig ikke det det handler om heller.

Det handler om et lite barn og det handler om dun egen helse både fysisk og psykisk. 

Anonymkode: 0f90a...f4e

Trist å høre om dette, men kjenner meg så altfor godt igjen! Min farmor er helt lik og det er tydelig at faren min har arvet disse holdningene av henne. Galskap å kjøpe grethe roedekurs til en gravid dame, vet ikke om jeg skal le eller gråte :’ ) 

 

Takk for gode ord ❤️

Anonymkode: 98f11...62c

[AnonymBruker]

Ikke bry deg og bli vant til det. Man får så mye kommentarer og meninger etter at man har fått barn at det beste rådet jeg har er å lære å ikke bry seg... 

Anonymkode: aa025...b03

[AnonymBruker]

Det er så rart med alle dem som synser og mener i alle retninger.

Hvem tror de at de er?

Anonymkode: 52fc7...075

[AnonymBruker]

Når man er gravid så føler jeg at «alle» føler at de har rett til å si noe ang kroppen din. Det er utrolig frustrerende. 
 

Jeg er tredjegangsgravid nå, og kanskje litt større nå enn med de to andre, men ikke noe sånn «wow!!»-stor, helt vanlig liksom .. Men jeg har ikke tall på hvor mange som bare «oi, er du sikker på at det bare er en der inne?» «er det tvillinger du venter deg?», og om jeg svarer at det «bare er èn stor og sterk gutt» der inne, så presterer enkelte at disse übermorsomme menneskene å si «er du sikker på det?» - JA JEG ER SIKKER! Din idiot. Faen jeg er så lei. 
 

Hvorfor føler folk at det er Ok å kommentere kroppene til gravide kvinner? Uansett form og størrelse, så har folk noe de skal si. 

Anonymkode: 8c083...ac5

[AnonymBruker]

Greit nok at man innerst inne ønsker å gjøre foreldrene sine stolt, men her syns jeg du skal ta et oppgjør med deg selv og spørre deg; hva er MINE verdier, hvordan ønsker jeg å bli behandlet ? 

Du kan jo redusere kontakten med dem? Høres ikke ut som de er så bra for deg. Du har jo til og med prøvd å si i fra. Omgi deg med venner og familie som vil deg vel. 
 

Et menneske - en kvinnekropp er ikke et objekt for andre mennesker - les deg gjerne opp på Litteratur rundt kvinnekamp og lignende , mye bra som er skrevet der. 

Anonymkode: dbfbc...d9b

[AnonymBruker]

Jeg fødte for en måned siden. For en uke siden lurte min mor på om magen min krympet... 

Mine foreldre er nok ganske like dine. Veldig opptatt av vekt. Jeg har både fått kommentarer på at jeg er for tynn og for tjukk. Min bror har vært lett overvektig i mange år og han får virkelig høre det. De regelrett mobber han i familieselskap fremfor sitt eget tenåringsbarn. Tenåringen har respondert med at pappa er fin som han er. Jeg har prøvd å be de om å slutte, men det skjer ingen endring. Men jeg kjenner at begeret begynner å bli fullt. 

Anonymkode: 60f78...dc1

[AnonymBruker]

Uff det hørtes ikke noe greit ut! 

Føler med en gsng man er gravid, er man fritt vilt. Jeg hater kommentarer på kroppen min. Vanligvis er jeg undervektig, og har gått opp ganske mye nå.. Jeg spiser helt vanlig, og det er egentlig bare magen som er stor. Jeg får høre det. At det bare måå være flere inni der, at magen er diger, mens jeg ikke er det osv, at babyen spiser mye, at babyen vil ha sånn og sånn mat, jeg må gi riktig mat..

Jeg sliter med smerter i ryggen og kroppen min er ganske svak. Jeg har hatt dårlig form mye av svangerskapet og har ikke følt meg direkte vakker og den gløden alle snakker om er ikke her, så alle kommentarene ødelegger.. Jeg har følt for å skjule meg helt med svære kjoler, men det gjør jo bare kommentarene verre. 

Noen ganger hjelper det for meg å dra temaet over på noe helt annet enn kropp. 

Anonymkode: 96820...326

[AnonymBruker]

Du kan ikke utsette barna dine for et sånt miljø, TS. Barn skal slippe å bli bevisst sånne ting. Du må rydde opp i det nå.

Har en onkel som kom med vekt-kommentarer da jeg var 5 og koblet det til mat, jeg husker det enda.

Vi har svigerforeldre som er frelste lavkarbo-folk. Hver gang svigermor begynner å snakke om brød som noe stygt så sier jeg ifra at nå har vi barn i huset og vi omtaler ikke mat som bra eller dårlig.

Anonymkode: 86da0...2fa