Han elsker meg, men kan ikke gi meg det jeg trenger

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke gå, selv om hele meg vet at jeg må. Vi elsker hverandre, men forholdet er ikke bra for meg, og han kan ikke gi meg det jeg ønsker for fremtiden. Vi har god kommunikasjon rundt dette, og han er åpen om at han ikke klarer å gi meg det jeg trenger. Har tatt et stort steg med å flytte ut for en periode, bodd for meg selv i 9 uker nå, men vi er fortsatt sammen. Snakker hver dag, og ses en gang i uken. Klarer ikke ta det siste steget ut, det gjør for vondt. Han har vært min eneste støtte og familie i så mange år.

Anonymkode: 1fe91...44e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg klarer ikke gå, selv om hele meg vet at jeg må. Vi elsker hverandre, men forholdet er ikke bra for meg, og han kan ikke gi meg det jeg ønsker for fremtiden. Vi har god kommunikasjon rundt dette, og han er åpen om at han ikke klarer å gi meg det jeg trenger. Har tatt et stort steg med å flytte ut for en periode, bodd for meg selv i 9 uker nå, men vi er fortsatt sammen. Snakker hver dag, og ses en gang i uken. Klarer ikke ta det siste steget ut, det gjør for vondt. Han har vært min eneste støtte og familie i så mange år.

Anonymkode: 1fe91...44e

Har ikke så mye råd dessverre, men kjenner meg litt igjen i det du skriver❤️ 
Det er utrolig vanskelig å ikke få dekket et viktig behov man har💔

Er du og han helt sikker på at det ikke er noe dere kan gjøre for å klare å dekke behovet ditt?

Anonymkode: 71227...2a3

[AnonymBruker]

Kan det være lettere om dere ikke har kontakt på en stund?

Det er lettere å gi råd om du forteller mer

Anonymkode: 57c66...1d7

[911]

Hvilket behov klarer han ikke fylle; oppmerksomhet, sex, mat, økonomi? Vanskelig å gi råd når vi ikke vet mer 🙄. Om dere elsker hverandre kan det meste løses. Det finnes en løsning på det aller meste om dere virkelig vil.

[AnonymBruker]

Min exmann ville ikke ha barn med meg. Da måtte vi gå fra hverandre. 

Jeg traff en annen mann senere, som jeg ikke elsker så mye som jeg elsket exmannen min. Men han nye gav meg barn, trygghet, lykke, evig takknemlig. Vi har et harmonisk og rolig liv sammen.  

Anonymkode: c4f1a...925

[AnonymBruker]

Det handler om den felles fremtiden vi hadde planlagt sammen med barn og liknende. Han har blitt veldig psyk, alkohol, rus og har nok med seg selv. Vet derfor at det er riktig å gå. 

Anonymkode: 1fe91...44e

[Drizzt]

Ut fra det du beskriver, er det beste å gå. Jeg gjorde denne ''feilen'' en gang å forbli i et forhold som ikke ga meg det jeg trengte bare fordi i tillegg til kjærlighet følte jeg også synd på ham som trengte hjelp og støtte og hadde gått gjennom så mye i livet før jeg kom inn i bildet. For ham var jeg anker, stabiliserende faktor og støtte å bygge seg opp videre. Spørsmålet er hvor lang tid man har å avse for å være den gode hjelperen og sette sitt eget liv på vent? Jeg orket i 1 år før jeg sa at nå var det nok. Angrer ikke at jeg hjalp ham, det føltes riktig der og da og jeg samlet nok en del gode karmapoeng, men likevel - jeg hadde også et eget liv å leve. 

Du innser at forholdet ikke er bra for deg. Da er det bare å avslutte. Du kan støtte ham også som en venn - dere trenger ikke være kjærester. 

Endret 10. mars 2021 av Drizzt

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Det handler om den felles fremtiden vi hadde planlagt sammen med barn og liknende. Han har blitt veldig psyk, alkohol, rus og har nok med seg selv. Vet derfor at det er riktig å gå. 

Anonymkode: 1fe91...44e

Tenk over om dette er noe du vil ha, og slites med "til døden skiller dere ad". Tenk over om dette er en som er en god far for dine barn. Tenk over hvordan dette vil ødelegge livet for deg. Så kommer du frem til hva du bare må gjøre. 

Du kommer til å kjenne lettelse når det er gjort. Kjærlighetssorg er alltid vondt, og enda vondere om du drar det ut. Noen ganger må man bare rive av plasteret for å komme seg videre. 

Anonymkode: f2a2b...ba6