Har jeg rett i å være skuffet over fars familien min?

[AnonymBruker]

Jeg er en kvinne på 33 år som har vokst opp uten far og fars familie. 

Jeg var 15 år første gang jeg traff far men fikk ikke tett kontakt med han før etter jeg fikk barn som 23 åring, samtidig fikk jeg også kontakt med flere halvsøsken og har i dag daglig kontakt med jevnaldrende halvsøster. Min far er narkoman noe som resulterer i sporadisk kontakt iblandt. Jeg har også en hel haug med tanter onkler, kusiner og fettre jeg aldri har møtt men har ønsket å møte i over 15 år uten at det har gått seg til. 

I går fikk jeg vite av halvsøster at hun hadde vært i begravelsen til farmor, jeg har aldri møtt henne men har hatt et kjempe ønske om å få treffe henne og bli kjent med henne. Jeg ble dypt såret, skuffet og rett og slett sint fordi jeg ikke fikk vite at hun var syk eller at hun var død før etter begravelsen. Nå sitter jeg med en følelse av å ha blitt frarøvet så mye i livet mitt i tillegg til at jeg sitter med følelsen av å være uønsket fra farsfamilien. Jeg synes det er respektløst å ikke gi meg beskjed på det når de alle visste hvor inderlig jeg ønsket å se henne. Jeg tenker jo at selvom jeg aldri møtte henne så angår det meg også på en måte. Men jeg var vel ikke verdt å gi beskjed til. 

Jeg har ikke snakket med noen av dem om dette ennå, men tenker å gjøre det når en tid har gått, men lurer litt på hva andre tenker? Er min reaksjon irrasjonell fordi jeg aldri hadde med henne å gjøre eller har jeg rett til å føle det slik jeg gjør? Jeg er så nysgjerrig på min fars familie og jeg kjenner også noe sjalusi mot halvsøster som har vokst opp med dem alle og har en god relasjon med dem alle,men jeg får ikke treffe dem. 

Anonymkode: 4e2e2...d68

[Rutus]

Du er blitt veldig dårlig behandlet og du har ikke gjort noe galt.

[Gjest Dævendøtte]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Jeg er en kvinne på 33 år som har vokst opp uten far og fars familie. 

Jeg var 15 år første gang jeg traff far men fikk ikke tett kontakt med han før etter jeg fikk barn som 23 åring

Møtte du aldri farmoren din på disse ti årene? 

Edit.. jeg leser jo at du aldri har møtt henne, men hvorfor møtte du henne ikke etter du ble kjent med faren din? 

Endret 6. mars 2021 av Dævendøtte

[AnonymBruker]

Just now, Dævendøtte said:

Møtte du aldri farmoren din på disse ti årene? 

Nei, det ble aldri til. 

Anonymkode: 4e2e2...d68

[Gjest Dævendøtte]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei, det ble aldri til. 

Anonymkode: 4e2e2...d68

Hvorfor ikke, ville ikke hun møte deg og oldebarnet sitt? 

[AnonymBruker]

Just now, Dævendøtte said:

Hvorfor ikke, ville ikke hun møte deg og oldebarnet sitt? 

Jeg vet ikke, aldri fått svar på det, men jeg lurer jo på det. Min mor har fortalt meg at hun ikke var noen hyggelig person,og at hun flere ganger møtte på henne når jeg var liten uten at hun brydde seg med å verken høre om meg eller spørre om meg. Men jeg vet jo ikke. 

Anonymkode: 4e2e2...d68

[AnonymBruker]

Jeg skjønner veldig godt at du er skuffet, samtidig som jeg tenker at de muligens ikke fortalte deg om begravelsen i et mislykket forsøk på å beskytte deg? Og sikkert for å beskytte seg selv også. Kanskje de var redde for at du ville oppleve det som veldig vanskelig å gå i begravelsen til en farmor du aldri traff, og så visste de ikke hvordan de skulle håndtere det eller hvordan du kom til å reagere, så dermed endte det med at de ikke fortalte deg noe...?

Et galt valg, helt åpenbart, men ikke nødvendigvis gjort av likegyldighet eller ondsinnethet. Mest sannsynlig forsto de ikke hvor mye det ville bety for deg. Gi dem en sjanse til å forklare seg, ihvertfall. Ikke tenk det verste med én gang.

Anonymkode: a3240...fd2

[Gjest Dævendøtte]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg vet ikke, aldri fått svar på det, men jeg lurer jo på det. Min mor har fortalt meg at hun ikke var noen hyggelig person,og at hun flere ganger møtte på henne når jeg var liten uten at hun brydde seg med å verken høre om meg eller spørre om meg. Men jeg vet jo ikke. 

Anonymkode: 4e2e2...d68

Hvis du hadde fått vite at hun var syk og i ferd med å dø, hadde du oppsøkt henne da?

Er helt enig i at du burde fått beskjed, samtidig så virker farsfamilien din noe egoistiske. Ingen vil møte deg og ingen bryr seg, tror du virkelig dette er en familie du ville trivdes med å vokse opp sammen med? Nå vet jeg ikke hvordan du har hatt det i livet ellers, men det er ikke enkelt å vokse opp med en narkoman forelder. Hva sier halvsøster, er hun oppegående og har hatt en god oppvekst? 

Kanskje de syntes det var vanskelig med fortiden til faren din, at han hadde et barn fra før, vanskelig å si noe om årsaken her. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg skjønner veldig godt at du er skuffet, samtidig som jeg tenker at de muligens ikke fortalte deg om begravelsen i et mislykket forsøk på å beskytte deg? Og sikkert for å beskytte seg selv også. Kanskje de var redde for at du ville oppleve det som veldig vanskelig å gå i begravelsen til en farmor du aldri traff, og så visste de ikke hvordan de skulle håndtere det eller hvordan du kom til å reagere, så dermed endte det med at de ikke fortalte deg noe...?

Et galt valg, helt åpenbart, men ikke nødvendigvis gjort av likegyldighet eller ondsinnethet. Mest sannsynlig forsto de ikke hvor mye det ville bety for deg. Gi dem en sjanse til å forklare seg, ihvertfall. Ikke tenk det verste med én gang.

Anonymkode: a3240...fd2

Jeg hadde neppe gått i begravelsen da det personlig ville blitt ubehagelig for meg da jeg ikke har møtt mesteparten av den familien, men en beskjed på skrantende helse, forekommende død og når hun døde synes jeg er helt på sin plass egentlig, så hadde jeg iallefall hatt en følelse av å bli inkludert tenker jeg.. 

Anonymkode: 4e2e2...d68

[AnonymBruker]

Just now, Dævendøtte said:

Hvis du hadde fått vite at hun var syk og i ferd med å dø, hadde du oppsøkt henne da?

Er helt enig i at du burde fått beskjed, samtidig så virker farsfamilien din noe egoistiske. Ingen vil møte deg og ingen bryr seg, tror du virkelig dette er en familie du ville trivdes med å vokse opp sammen med? Nå vet jeg ikke hvordan du har hatt det i livet ellers, men det er ikke enkelt å vokse opp med en narkoman forelder. Hva sier halvsøster, er hun oppegående og har hatt en god oppvekst? 

Kanskje de syntes det var vanskelig med fortiden til faren din, at han hadde et barn fra før, vanskelig å si noe om årsaken her. 

Vi er til sammen 5 halvsøsken med hver våre mødre, så han har ikke gått å fått seg nye familier, han har bare løpt etter damene for å si det sån 😅 men alle utenom jeg som er nest eldst har hatt kontakt med hele farsfamilien og kontakt med far i hans 'bedre perioder'. Hvorfpr det ble slik for meg aner jeg ikke, det har muligens vært for store konflikter mellom Min mor og far, men det er bare vill gjetning. Min halvsøster er en trygg og stabil person i full jobb og med barn på samme alder som mine barn, som igjen er grunnen til vår daglige kontakt. Jeg selv har jeg hatt en noe turbulent oppvekst i div fosterhjem som gjerne var med på å forsterke mitt savn etter far. 

Anonymkode: 4e2e2...d68

[Gjest Smeltemann]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg vet ikke, aldri fått svar på det, men jeg lurer jo på det. Min mor har fortalt meg at hun ikke var noen hyggelig person,og at hun flere ganger møtte på henne når jeg var liten uten at hun brydde seg med å verken høre om meg eller spørre om meg. Men jeg vet jo ikke. 

Anonymkode: 4e2e2...d68

Da synes jeg ikke du skal ta det innover deg, ikke sikkert du har fått noe bra ut av å bli kjent med henne.

Men synes du skulle fått en beskjed om at hun var død da. Det kunne din får ha varslet deg om . Det er hans ansvar det.

[Gjest Dævendøtte]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Vi er til sammen 5 halvsøsken med hver våre mødre, så han har ikke gått å fått seg nye familier, han har bare løpt etter damene for å si det sån 😅 men alle utenom jeg som er nest eldst har hatt kontakt med hele farsfamilien og kontakt med far i hans 'bedre perioder'. Hvorfpr det ble slik for meg aner jeg ikke, det har muligens vært for store konflikter mellom Min mor og far, men det er bare vill gjetning. Min halvsøster er en trygg og stabil person i full jobb og med barn på samme alder som mine barn, som igjen er grunnen til vår daglige kontakt. Jeg selv har jeg hatt en noe turbulent oppvekst i div fosterhjem som gjerne var med på å forsterke mitt savn etter far. 

Anonymkode: 4e2e2...d68

Såpass ja, da har han stått på  

Forstår du føler veldig på dette, og det kan nok hende, som du nevner, at det har vært en stor konflikt mellom din mor og far, kanskje dette har preget familien hans også. At de har tatt avstand og ikke klart å skille mellom deg som er uskyldig oppi alt og din mor.

Og det gjør jo igjen at du føler deg lite ønsket og inkludert, kanskje det forsterker en følelse du har hatt hele livet, siden du har hatt en ustabil oppvekst. 

Ikke sikkert det er så enkelt å gjøre noe med nå, kan faren din hjelpe til med kontakt da? Sånn at du i det minste får møtt dem og de kan bli litt kjent med deg, de vet jo tydeligvis at du eksisterer, men har ikke gjort stort for å få kontakt. Eller så kan det hende du faktisk har det best uten å møte noen av dem, ikke sikkert det blir udelt positivt. Synes faren din har et ansvar her også, men er man narkoman, har man ikke alltid de rette evnene til å forstå sånt. Da kan man fort bli noe egoistisk.

Håper uansett at det går bra med deg nå og at du klarer deg fint ❤️ 

[Olsen]

Selvsagt kan du være skuffet. Dette er dysfunksjonelt fra ende til annen. Samtidig kan det hende du har blitt skjermet mot en del. Altså skjermet på en måte som er en fordel når alt kommer til alt.  Det en mulighet for at det har vært bedre for deg å ikke ha kontakt med bestemor, slik din mor sier. Umulig for oss å vite. Din far har tydeligvis hatt dametekke og mulighet til å forplante seg uten evnen til å ivareta en familie. Sånt blir det skuffede barn av.  Bra at du nå har etablert kontakt med søsken. Det synes jeg du kan være glad for og stolt over. Prøve å finne ut av det med bestemor via søsken er jo en mulighet. Ellers er det å være glad for kontakten som er der i dag og se framover.

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Dævendøtte said:

Såpass ja, da har han stått på  

Forstår du føler veldig på dette, og det kan nok hende, som du nevner, at det har vært en stor konflikt mellom din mor og far, kanskje dette har preget familien hans også. At de har tatt avstand og ikke klart å skille mellom deg som er uskyldig oppi alt og din mor.

Og det gjør jo igjen at du føler deg lite ønsket og inkludert, kanskje det forsterker en følelse du har hatt hele livet, siden du har hatt en ustabil oppvekst. 

Ikke sikkert det er så enkelt å gjøre noe med nå, kan faren din hjelpe til med kontakt da? Sånn at du i det minste får møtt dem og de kan bli litt kjent med deg, de vet jo tydeligvis at du eksisterer, men har ikke gjort stort for å få kontakt. Eller så kan det hende du faktisk har det best uten å møte noen av dem, ikke sikkert det blir udelt positivt. Synes faren din har et ansvar her også, men er man narkoman, har man ikke alltid de rette evnene til å forstå sånt. Da kan man fort bli noe egoistisk.

Håper uansett at det går bra med deg nå og at du klarer deg fint ❤️ 

Takk ❤️ I dag lever jeg et godt og behagelig liv og har strebet hardt etter stabiliteten jeg manglet i oppveksten. Tar ikke noe for gitt ☺️. Bare så forbasket at jeg skal være så følsom 😅 innlegget her og svarene jeg får rørte litt følelser jeg ikke var helt forberedt på. Men det var godt å få bekreftelse på at jeg ikke var helt på jordet her ❤️

Anonymkode: 4e2e2...d68