Ubalanse i vennskap

[Gjest Okeeei]

Jeg har en venninne jeg har kjent i ca.10 år, vi jobbet sammen noen år og ble kjent da og siden har vi holdt kontakt. Men etter at jeg flyttet for noen år siden så har kontakten blitt mindre. Jeg har ikke hatt behov for så mye kontakt, har nære venner hvor jeg bo, har fått nye interesser, og npr vi ikne bor samme sted og har så mye kontakt så har vi liksom ikke så mye til felles lenger. 

Vi har etter min mening alltid hatt et ganske lett forhold, har delt mye jeg er en åpen person, men hun er ikke den personen som jeg har de dypeste samtalene med. Og så deler hun lite om seg selv, dette skaper en ubalanse for meg. At hun opprettholder en fasade om at alt er perfekt i hennes liv og i hennes forhold. De siste gangene jeg har truffet henne har hun blitt mer negativ og da er det enda mer frustrerende at hun holder på denne fasaden når det tydeligvis ikke er så perfekt. En annen ting er at om vi er sammen og med andre venner så kan hun forsvinne i mobilen om samtalen ikke er interessant nok for henne, eller 'kuppe' samtalen me sine historier. F.eks jeg snakker om meg, hun skyter inn med en historie om samme tema men om person bare hun kjenner.

Jeg vet også at hun har delt ting jeg har delt med en annen venn, og det oppleves som et svik. Og hører henne snakke om ansre folk jeg ikke kjenner til meg. Føler meg brukt med tanken på at hun deler mine tragedier med andre for å gjøre seg selv mer interessant.  Har ikke konfrontert henne med noe av dette fordi jeg synes synd på henne. Hun har ikke mange venner og jeg ser jo også hvorfor, hun har blitt litt overfladisk og negativ, samt kan virke uinteressert i hva andre sier. Jeg forstår at det handler om usikkerhet, men blir fortsatt matt av det. Merker at hun vil ha mer fra meg enn jeg vil fra henne og vet ikke helt hvordan jeg skal takle det. Jeg har en tendens til å gjøre mitt for å lage god stemning og vil folk skal ha det bra når jeg er med dem, og føler av og til at det er derfor hun vil være med meg. Fordi hun liker å ha en venn som meg, ikke fordi hun nødvendigvis er så interessert. Føles vanskelig ut å kutte henne helt, men tanken på å tilbringe mye tid med henne føles utmattende ut nå. Hun vil at vi skal treffes snart i ferien. Velger jeg å si ja så tenker jeg at jeg må være ærlig, og at jeg ikke kommer til å jatte med på alt. Har blitt flinkere til dette med folk i livet mitt, og jeg merker at jeg mye styrke her når jeg snakker min sannhet, og får skyldfølelse fordi jeg tenker at det vi være tøft for henne å takle. Har noen opplevd lignende? Råd? Jeg vet hun er et godt menneske, samtidig så er det litt sånn at jeg tenker at jeg ikke kan reddd alle det er ikke min jobb. 

[AnonymBruker]

Nei, tja... 

Det stilles så høye krav i samfunnet vårt. Du sier hun er litt usikker og ikke har så mange venner. At hun prøver å holde «fasade» men også at hun er noe negativ. Jeg tenker det kan ligge dyp ensomhet og depresjon bak den fasaden. Mange kvitter seg med slike venner, forståelig nok, fordi de vil ha noe enklere og mer givende i livet sitt. som sagt forståelig!

Samtidig er det jo en av årsakene til stadig mer ensomhet og derav psykisk uhelse i samfunnet.

Anonymkode: d6d19...6ab

[Gjest Okeeei]

Jeg tenker at alle har ansvar for seg selv, og at feilen i dette samfunnet er at vi tror vi trenger andre for å være oss selv eller være lykkelige. Hun er definitivt fanget av Instagram-kulturen og føler noen ganger at jeg blir en brikke i dette. At hun er mer opptatt av historien enn å dele øyeblikket når vi er sammen.

Jeg er fortsatt enig i at det kanskje er litt feigt å bare gi opp selv om det er vanskelig. Problemet mitt er kanskje ganske enkelt at jeg ikke er flink nok til å sette grenser og tar på meg for mye ansvar, pluss at jeg ikke har vært ærlig nok før i frykt for å såre henne. Skal prøve å få henne til å åpne seg litt mer og snakke om ting.

Endret 6. mars 2021 av Okeeei

[AnonymBruker]

Okeeei skrev (53 minutter siden):

Jeg tenker at alle har ansvar for seg selv, og at feilen i dette samfunnet er at vi tror vi trenger andre for å være oss selv eller være lykkelige. Hun er definitivt fanget av Instagram-kulturen og føler noen ganger at jeg blir en brikke i dette. At hun er mer opptatt av historien enn å dele øyeblikket når vi er sammen.

Jeg er fortsatt enig i at det kanskje er litt feigt å bare gi opp selv om det er vanskelig. Problemet mitt er kanskje ganske enkelt at jeg ikke er flink nok til å sette grenser og tar på meg for mye ansvar, pluss at jeg ikke har vært ærlig nok før i frykt for å såre henne. Skal prøve å få henne til å åpne seg litt mer og snakke om ting.

Vi er genetisk programmert til å være flokkdyr gjennom titusener av år. Det du sier der er litt misforstått... I moderne tid (de siste knappe hundre år) er det mulig å leve alene. Men veldig mange fyller opp den flokk-kvoten med sosiale medier, og til og med fiktive medmennesker i tv-serier...

Anonymkode: d6d19...6ab

[AnonymBruker]

Men så klart... Du kan jo fjerne deg fra henne hvis du tenker det er det beste. Jeg begynte bare filosofere litt, bl a med bakgrunn i denne tråden 

 

Anonymkode: d6d19...6ab

[Gjest Okeeei]

Det er naturlig å ville være sammen med andre ja, men tror at i dagens moderne samfunn så blir det et unaturlig stort fokus på aksept fra andre. Som følge av sosiale medier. Får man ikke nok likes på bildet fra turen så var ikke den turen lenger så bra liksom. Selv om det kun burde være ens egen opplevelse som definerer dette.  På Tinder handler det om å ha de rette hobbyene og bildene på Instagram. Det er ikke lenger hvem man er som blir fokus men hva man gjør. Og tror mange lever ut i fra et fokus på hva andre synes om dem, ikne hva de selv synes. Poenget er at det er unaturlig å dele alt, søke aksept for hver minste ting man gjør. Om det e hva man spiser til middag, hvor man reise på ferie hva man driver med på fritiden. Dette tror jeg skaper mye ensomhet. Når det kommer til min venninne så hjalp det å få det ut, jeg innser at jeg selvfølgelig ikke ønsker å kutte henne ut men være en støtte og prøve å få henne til å åpne seg opp. Jeg vet jo at det er en grunn bak det.