Samboer som ikke forstår basic når barn er syk.. Bekymret!

[AnonymBruker]

Samboer hater å være hjemme med sykt barn, og siden jeg er høygravid og har termin om 3 uker er det naturlig at jeg er hjemme å passer barnet hver gang da jeg er sykmeldt mener han. Nå er det 3 dagen med null søvn, null avlastning, og ro. I går holdt jeg på å svartne og jeg ble sint foran barnet da det skrek og skrek og jeg var den eneste som ordnet, tok feber, ga medisin mens samboer lå å snorket som en gris som ingenting hadde skjedd fordi han skal jo på den jævla jobben sin som liksom er så viktig i følge han. Jeg løftet barnet ut av sengen og ut av rommet, og sa at han måtte ta over. Ting eskalerte og et skap falt sammen og døren falt av hengslene fordi jeg ble brå. Ja, jeg vet jeg ikke kan være sint og jeg skal ikke være det. Jobber med saken! Men jeg var overarbeidet, utslitt og nesten i gang med å føde. Fikk trykk i hele magen og sterke smerter!
 

Jeg er høy gravid og er utslitt. Barnet på 2 år har brukt magen min som trampoline i 2 dager. Hun klatrer og hopper på meg i sofaen, og skal konstant sitte i fanget. Hopper i sofaen, sitter i vinduet og henger seg i skap og skuffer og jeg får aldri fred. Hunden ligger i buret og får bare ut i hagen og mine foreldre er døde så har ingen besteforeldre som kan stile opp. Har ei svigermor, men har ikke så god kontakt med henne å føler det blir feil å spørre om hjelp. 
 

Samboer snakker om penger hele tiden, og jobben. Han er veldig opptatt av seg selv og sin jobb men synes det begynner å gå på bekostning av familien. Jeg er vokst opp i en familie med god råd, det har ikke han så mulig han prøver å bevise seg selv eller noe men han ser ikke ut til å bry seg så mye om barnet vårt.. Han skal bare på jobb! På kveldene liker han å dra ut å kjøre bil eller gjøre ærender etter barne that sovnet, da han blir veldig fort rastløs.. Nesten litt sånn ADD/ADHD kjeder seg fort osv. 
 

I dag tvingte jeg samboer til å være hjemme. Jeg låste meg inn på soverommet og ga han sønnen vår fordi jeg har ikke sovet i natt heller. I morges har jeg ikke hørt annet en skriking og hyling og samboer klarer ikke å oppfylle behovene til sønnen vår. Han hadde lagt en tykt ullpledd over han i sofaen slik at han ble glovarm da han allerede hadde 40 i feber. Han hadde på han en ullgenser, og hadde ikke gitt rikelig med drikke eller noe så han er ikke så flink på dette med å se behov. Jeg blir litt bekymret når han gjør slike feil, fordi det sier jeg vel selv at et barn med feber skal ha et svakt laken over seg og ikke et jævla ullpledd. Når jeg sa at sønnen vår burde bare gå i bleien reagerte han på det og kledde på han IGJEN. Han hadde gitt brødskive og annet som barnet ikke liker, og rett og slett gjort masse feil. Jeg måtte gi barnet febernedsettende og ta av alle klær og til slutt roet barnet seg. 
 

Begynner nesten å tro at samboer har utfordringer med å lese kroppsspråk eller annet, og jeg reagerer på måten ha samhandler på. Tilogmed jeg viste når jeg var et lite barn at når man har feber skal man ikke pakkes inn med ull! Skal sies han er flink til å roe ned barnet da han er rolig, men mer enn det er ikke å skryte av. Han virker veldig følelsesmessig avstumpet når det kommer til forståelse og slikt. Jeg vet at samboer ble utsatt for omsorgssvikt når han var mindre, men jeg tror ikke han har tatt skade av det på denne måten.. Han kommuniserer dårlig med barnet og snakker lite generelt. Håper dette bare er hormoner fra mitt sted, og at jeg overdriver men jeg synes det er feil at jeg skal være hjemme å gjøre alt mens han skal dra på jobb og gi faen. 

Anonymkode: 9e770...7a2

[AnonymBruker]

..

Anonymkode: 9e770...7a2

[AnonymBruker]

Nei i 2021 skal det ikke være sånn at mannens rolle er jobb og penger. Det bør etter min mening være en felles beslutning av hele familien dersom en prioriterer jobb fremfor familie i småbarnsfasen. Det er rett og slett ikke tidspunktet å prioritere seg selv og karriere på samme måte som når man er singel , barnløs og i 20’årene. Tror dette er rester av et kjønnsrollemønster etc. men det hører altså ikke hjemme i 2021. 
 

så kan det være noen tilfeller der mann eller kvinne ønsker å satse litt , som innebærer mer jobb, men da er det også naturlig at den parten som bruker mye tid på jobb bidrar ekstra økonomisk.

kjenner meg igjen på visse deler av innlegget ditt og jeg er enig med deg , og ikke minst - ingen booster for samlivet . 

Anonymkode: 01605...4d9

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen i nesten alt du skriver! 

Anonymkode: 8fa38...d41

[AnonymBruker]

Har denne mannen fått opplæring i foreldrerollen? Du skriver at han aldri lærte normal oppdragelse hjemmefra, så da må dette læres i voksen alder. Man må naturligvis få opplæring før man lykkes. Hjelp din mann med å lære.

Anonymkode: d7143...e09

[AnonymBruker]

Stakkars barn og hund tenker jeg. Og dere skal få et barn til, var det så lurt da? 

Anonymkode: 9c500...f01

[AnonymBruker]

Mtp sykt barn dager så er dette lovfestet - og noe alle har krav på til å ta ut! Du kan jo minne mannen din på det. Du kan også si til mannen din at du ikke er sykemeldt for å ta deg av hus og barn slik at han kan satse fullt og helt på jobb! Er vel ikke akkurat sånn sykemeldingsordning er tenkt.. du er sykemeldt for å hente deg inn og fordi du har reelle plager.

Anonymkode: 01605...4d9

[AnonymBruker]

Slutt å ha hunden i bur! Stakkars hund.

Mannen din må nok læres opp, hvis han ble utsatt for omsorgssvikt i oppvekst er det sikkert mye basic greier han ikke kan og ikke skjønner av seg selv pga det. Man skulle jo tro det holdt med normal intelligens for å forstå at barn med feber må ha drikke men ja.. 

Ang. fordeling av oppgaver så tror jeg ikke midt på natten med sykt barn er tiden for å ta den diskusjonen, sett dere ned og snakk sammen på dagtid og si at han MÅ bidra mer. 

Anonymkode: 118d5...b32

[Gjest Fnuggolina]

Ok.....

1: jeg hadde gått på veggen og klikket sjøl av sykt barn, høygravid og alt det der.

Men.

Du er ORDENTLIG hormonbitch nå.

Sånn skikkelig.

Tell til 500, og ikke hves ut av deg at «alt er feil» av det han gjør. Han gjorde ingenting som var farlig for barnet.

Men istedenfor å være sånn som du er - skjønte forøvrig ikke hvordan et skap ble ødelagt fordi du var «brå» - mente du at du rev det ned?

Uansett;

Den boka fra Sandviks om babyer og vanlige sykdommer/alt praktisk er veldig fin å lese gjennom for ham.

Og så bør dere begge på kurs gjennom helsestasjonen for nybakte foreldre - både sånn at han kan melde seg mer på det praktiske, men også så dere kan starte litt bedre på ny slitsom runde med to tette.

Han gjorde nok så godt han kunne.

Bidrar du til inntekt ellers ved å jobbe fullt utenom permisjon? Sånn at han slipper jobbe ekstra?

Og kanskje hund ikke er noe dere kan prioritere nå?

Endret 5. mars 2021 av Fnuggolina

[AnonymBruker]

Tror du bør kjøre i gang svigermor her, jeg.

Anonymkode: f2e22...818

[AnonymBruker]

Mannen din ble utsatt for omsorgssvikt, og så klart har han tatt skade av det. Han har jo ikke hatt foreldre som har passet på han, så hvordan skal du forvente at han vet hvordan han skal ta vare på et barn når barnet er sykt?

Ja, han tok på et teppe på barnet når han skulle ha valgt et tynt laken feks, men han forsøkte. Ja han gav barnet brødskive med et pålegg barnet ikke likte, men han forsøkte. Det er jo ikke rart at han mister motet når du blir så hissig og slenger med skapdører. 

Tenker at du har godt av et sinnemestringskurs, dere begge har godt av parterapi og han har godt av samtaleterapi for å jobbe med traumene etter omsorgssvikten.

Du evner ikke å lære dette bort akkurat nå. 

Anonymkode: ae06d...309

[AnonymBruker]

Han kan nå i det minste ta bikkja, herregud det er ikke greit at den får lite mosjon og blir stengt inne i bur.

Og ellers spør jeg meg gang på gang her inne; hvorfor får dere barn med slike menn?! Og flere enn ett til og med! 

Anonymkode: 74f69...9d8

[AnonymBruker]

Det høres jo ut som du har fullt opp hvis du har både en sønn og ei datter fra før, og det nå kommer en til.

Men få den hunden ut av buret!

Anonymkode: f2e22...818

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Stakkars barn og hund tenker jeg. Og dere skal få et barn til, var det så lurt da? 

Anonymkode: 9c500...f01

Hunden går tur hver dag og blir tattt godt vare på. Han slippes ut i hagen vår i travle perioder som nå med sykdom og graviditet så det er ikke så ille som det høres ut som. Vi har to mål med hage. Men vi har ikke gått tur med hunden i dag enda fordi jeg er utslitt og samboer passer barnet. Det er ikke greit men hva skal man gjøre? Skal jeg gi faen i at jeg ikke har sovet, og tvinge meg ut på glattisen med en hund som MÅ gå tur da jeg som høygravid kan slippe den ut i hagen? 
 

Hunden tisser og bæsjet i hagen. På en dag uten sykdom går hunden tur 3 til 4 ganger da vi er aktive og elsker hunden bor mer enn mange andre. Hunden vår har eget rom så vi er litt over kanten begeistret for hunden❤️

Jeg elsker barnet vårt og jeg vet at jeg ikke kan bli sint foran barnet, men det ble jeg. Skal aldri skje igjen! Jeg elsker barnet vårt mer enn noe, og det er ingen unnskyldning å bli brå og høylydt pga et skrikende barn. Men når man mangler søvn, er høygravid og nesten på vei til å føde er ting dessverre veldig tungt! 

 

Anonymkode: 9e770...7a2

[AnonymBruker]

Tror du skal roe litt ned først. Ja vet at hormonene kan ta litt overhånd i blant. 
 

Føler du sinne og frustrasjon så ta deg selv en timeout. Søvnmangel kan trigge mye. Stress kan trigge mye. 
 

Så foreslår jeg at du ikke hakker på mannen din så mye. Han prøver så godt han kan. Du må la han få komme til. Han lærer ingenting hvis ikke. Du kan gi gode tips. Feks «tror barnet blir veldig varm med så mye ull, kanskje en lett skjorte er bedre?» Ikke kjefte på han for at han har lagt et pledd på barnet sitt. 
 

Du må bare være tålmodig. Ikke alle klarer å gi slipp. Jeg var prakteksemplar. Måtte ha kontroll på ungen hele tiden. Med tiden klarte jeg å la mannen komme til og feile litt før han lærte. Ingen er perfekte foreldre. 
 

Dere må jobbe som et team. Dere får snart 2 barn. Du kan ikke gjøre alt selv. Ang syktbarn dager så må du si ifra at du er syk selv og klarer ikke å ta deg av 2 åringen alene. Du må fokusere på å slappe av siste tiden. 
 

Håper dere finner ut av det ❤️ Pust med magen og snakk skikkelig med mannen om hva du føler.

Anonymkode: c038d...592

[AnonymBruker]

Fnuggolina skrev (7 minutter siden):

Ok.....

1: jeg hadde gått på veggen og klikket sjøl av sykt barn, høygravid og alt det der.

Men.

Du er ORDENTLIG hormonbitch nå.

Sånn skikkelig.

Tell til 500, og ikke hves ut av deg at «alt er feil» av det han gjør. Han gjorde ingenting som var farlig for barnet.

Men istedenfor å være sånn som du er - skjønte forøvrig ikke hvordan et skap ble ødelagt fordi du var «brå» - mente du at du rev det ned?

Uansett;

Den boka fra Sandviks om babyer og vanlige sykdommer/alt praktisk er veldig fin å lese gjennom for ham.

Og så bør dere begge på kurs gjennom helsestasjonen for nybakte foreldre - både sånn at han kan melde seg mer på det praktiske, men også så dere kan starte litt bedre på ny slitsom runde med to tette.

Han gjorde nok så godt han kunne.

Bidrar du til inntekt ellers ved å jobbe fullt utenom permisjon? Sånn at han slipper jobbe ekstra?

Og kanskje hund ikke er noe dere kan prioritere nå?

Ja, jeg sier mye stygt og han irriterer meg som F! Har valgt å ikke tilbringe så mye tid med han idag, og i helgen. 
 

Skapet raset sammen fordi jeg ble brå og det falt sammen. 
 

Jeg jobber 100% men er sykmeldt. Jobber som sykepleier. 

Anonymkode: 9e770...7a2

[AnonymBruker]

Jeg syns du høres ut som et helvete, beklager men det gjør du. Blir så sint at skap og dører faller sammen? Lær deg å styre sinnet ditt, alvorlig talt! Det er da ikke farlig om barnet fikk en skive han (eller hun, du vet ikke kjønnet på ditt eget barn ifllg dette innlegget) ikke liker, eller hadde på klær i steden for å gå i bleien, det betyr ingenting. Hvis mannen har vært utsatt for omsorgssvikt så sier det seg selv at han ikke har innebygd forståelse for hvordan en syk 2-åring skal ivaretas, og etter å ha jobbet noen år med små barn kan jeg bare informere deg om at det har slett ikke alltid mor heller (omsorgssvikt eller ei). Det blir ikke bedre av at du går og hakker på han, hvem som helst slutter jo å forsøke når de bare får kjeft. Hvorfor snakket dere ikke om hvordan slike utfordringer skal løses FØR du ble gravid igjen? Hvorfor forsøker du ikke å snakke med mannen på dagtid? Og hunden fortjener bedre enn å bo i bur. 

Og så, du sier du er oppvokst med god råd. Da har du nok liten ide om hva det vil si å ha lite penger, å ikke vite om man har råd til mat eller klær, om man har penger til neste regning eller bensin på bilen. Din samboer som ikke er oppvokst slik kjenner nok mye mer på dette enn deg. Da er jobb viktig, for det er jobb som garanterer for mat på bordet, tak over hodet, klær på kroppen og at regninger ikke fører til våkenetter. Den bekymringen har du tydeligvis aldri hatt, og har derfor liten forståelse for hans behov for å sikre inntekt. At du ikke en gang forsøker å forstå dette gjør bare at du i enda større grad fremstår som en bortskjemt besserwisser i innlegget ditt. Stakkars barn, mann og hund, skulle likt å høre deres versjon når du brøler og river ned møbler 🙄

Anonymkode: 8d009...407

[Fiffig]

Omsorgssvikt er ikke et stempel som står i panna til alle døgnets tider, men noe som kan vise seg i det små; mye som kommer automatisk for de som er oppvokst i en normal familie, må læres av de som ikke har hatt foreldre som tok vare på dem. Om han er usikker i foreldrerollen, så bør han få veiledning. Å skrike til noen at de gjør alt feil, er nok ikke det mest effektive måten til å bygge opp en etter hvert mer sikker forelder. Det høres ut som dere begge trenger å kommunisere bedre. 

[AnonymBruker]

Hunden har vi ikke tid til så mye som før, dessverre men prøver så godt vi kan..  Dessverre kjenner jeg ingen som vil passe. Har en svigermor som sier hun kan hjelpe til men hun låner hunden bare en dag for å så komme tilbake med hunden igjen. Det hjelper ikke stort! 
 

Har prøvd å spørre henne om hun kan passe hunden lengre fordi hun mener vi ikke kan omplassere den, men da finner hun alltid på unnskyldninger med at hun skal jobbe mye(hun jobber helt vanlig), og sier hun skal bort osv.. Så hun takler ikke å passe hunden mye i perioder selv om hun prøver å tvinge oss til å ikke omplassere den. 

Anonymkode: 9e770...7a2

[AnonymBruker]

Hvorfor i helsikes har dere hund i småbarnsperioden? Det blir jo et ork uten like... 

Resten må dere finne ut av selv. Hvorfor er barnet så mye syk? 

Anonymkode: 04d12...ed5