Normalt at mannen deltar så lite?

[AnonymBruker]

Hei. 
Er det vanlig at mannen ikke har oversikt over noe som helst som skal foregå med barna?

aner ikke når det er trening, foreldremøter, foreldresamtaler, følger ikke opp lekser, passer ikke på så de dusjer, kjøper ingenting de trenger, holder ikke rommene deres ryddige, engasjerer seg ikke i å bli kjent med foreldrene til vennene deres osv osv ?

blir sprø av at han ikke deltar i noe som helst.

 

og hva med husarbeid? Han bretter klær, lager middag nesten halvparten av tiden og tar inn og ut av oppvaskmaskinen men det er omtrent det.

vi har tre barn og begge jobber 100%
 

og verst av alt... han mener vi gjør omtrent like mye. Dette er en uendelig diskusjon....

 

han er så utrolig fin på så veldig mange området men dette fører til en evig diskusjon.

Anonymkode: e58df...687

[AnonymBruker]

Gi ham ansvaret et par uker. Uten at du redder ham inn, så kanskje han ser? Akkurat nå trenger han ikke tenke på det, så hvorfor skulle han!

Anonymkode: 3e952...95a

[Mynlen]

Normalt som i riktig? Nei. 
Normalt som i vanlig? Ja, dessverre.

[AnonymBruker]

Mange som lener seg bakpå når partneren gjør alt. Ikke ta så mye iniativ, la han jobbe litt

Anonymkode: a382b...75b

[AnonymBruker]

Lag en liste hvor du skriver opp alt man gjør daglig/ukentlig/månedlig.

Oppvask, klesvask, støvsuging, handle inn mat, lage middag, gå på foreldremøte, lage matpakker, ordne med klær barna skal ha med seg, vaske ned badet, bytte sengetøy, kjøpe inn ting barna trenger osv.

Så hver gang du gjør noe av dette, skriver du initialene dine ved siden  av. Samme gjør mannen din med sine initialer. På slutten av måneden går dere over alt som er gjort, og da ser man på papiret alt hva han og du har gjort. Svart på hvitt. Da kan han ikke si at dere deler ting likt.

Hvordan man skal få mannen til å bli mer involvert er en helt annen sak...

Når mannen min nekta å gjøre visse enkle ting hjemme, slutta jeg å gjøre det på trass. Skikkelig kjipt når vi ikke hadde rene tallerkener eller glass, (da brukte jeg engangs) og jeg slutta å vaske klærne hans. Da skulle du sett ansiktet hans når han skjønte at alt han hadde var møkkete. Bytta ved en anledning bare på halve senga 🤭 Ja jeg er barnslig, men når mennesker ikke gidder å skjerpe seg etter å ha hatt samtale på samtale om det, ja da får de som fortjent. Noen må bare kjenne det på kroppen.

Anonymkode: 4a472...65c

[AnonymBruker]

Du er prosjekt manager (holder styr på alt som skal skje og som må ordnes), mens han tar seg av noen få ting som ikke tar noe som helst mental hodebry. Han trenger ikke å tenke og planlegge, men føler likevel han 'hjelper til'. 

Bytt oppgaver i 2 uker. Da gjør det han vanligvis gjør, og han gjør alt det andre. Ikke hjelp ham, ikke minn ham på at "i dag skal x på fotballtrening". Om han skuffer barna sine, så er det bare sånn det er og kanskje han lærer av det

Anonymkode: 34d65...463

[AnonymBruker]

Ta en uke der dere begge noterer ned det dere gjør. Alt. Også mental load, som å tenke ut middager, huske å notere bursdagsgave til klassevenn på handlelisten, planlegge at vi må spise middag tidligere på tirsdag fordi Per må rekke å spise i god tid til trening, avtale med mor til Nina at de kjører og vi henter på håndballturneringen i helgen. Skriv ned at du vasker dusjforhenget, går gjennom yttertøyet for å sjekke om noe må vaskes i helgen osv.

Forklar at det å ha mentalt ansvar er noe som sliter, at han må bidra på lik linje med deg uten at du må gi ham oppgaver som et barn. Han må se hva som trenger å gjøres, og gjøre det. Og ikke forvente mer skryt enn han er villig til å gi deg. 

Anonymkode: df5be...271

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ta en uke der dere begge noterer ned det dere gjør. Alt. Også mental load, som å tenke ut middager, huske å notere bursdagsgave til klassevenn på handlelisten, planlegge at vi må spise middag tidligere på tirsdag fordi Per må rekke å spise i god tid til trening, avtale med mor til Nina at de kjører og vi henter på håndballturneringen i helgen. Skriv ned at du vasker dusjforhenget, går gjennom yttertøyet for å sjekke om noe må vaskes i helgen osv.

Forklar at det å ha mentalt ansvar er noe som sliter, at han må bidra på lik linje med deg uten at du må gi ham oppgaver som et barn. Han må se hva som trenger å gjøres, og gjøre det. Og ikke forvente mer skryt enn han er villig til å gi deg. 

Anonymkode: df5be...271

Ja! Dette er faktisk det som er mest krevende. Å sette på en vaskemaskin er lett og krever null kognitiv energi, men all denne planleggingen krever mye tid og krefter!

Anonymkode: 357e2...872

[AnonymBruker]

Jeg også har to barn. Ene barnet er 1 år og det andre er 29.. Han på 29 er også pappaen til mitt minste barn. Jeg gjør ALT, da mener jeg absolutt alt.. Som å ha alle våkennetter, opp tidlig, vaske, kjøpe ting til barnet, rydde og ja alt.

Så lei, og tenker å gi det litt tid til fordi barnet vårt er så lite.. Men uaktuelt om han dropper ting som har med barnet å gjøre i lengden. Jeg kommer til å gå snart om det ikke retter seg opp. Når jeg ber og maser går det ok! 
 

Værste her også er at han mener han gjør alt for oss :):)

Anonymkode: c384f...d28

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Mange som lener seg bakpå når partneren gjør alt. Ikke ta så mye iniativ, la han jobbe litt

Anonymkode: a382b...75b

Dette har jeg prøvd flere ganger med min. Han har ingenting i mot rot og skitt, så ting blir ikke gjort. 

Tror dessverre vi er mange som har det slik. Jeg trøster meg med at jeg kan ha god samvær og at barna sannsynligvis vil ha nærest forhold til meg. Jeg er også mye flinkere til å snakke med barna om følelser etc. Nå er mine barn fortsatt små, 4 og 6 år, men jeg har vært yndlingen hele tiden, selv om de også er glad i faren. 

Anonymkode: 0558b...a8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette har jeg prøvd flere ganger med min. Han har ingenting i mot rot og skitt, så ting blir ikke gjort. 

Tror dessverre vi er mange som har det slik. Jeg trøster meg med at jeg kan ha god samvær og at barna sannsynligvis vil ha nærest forhold til meg. Jeg er også mye flinkere til å snakke med barna om følelser etc. Nå er mine barn fortsatt små, 4 og 6 år, men jeg har vært yndlingen hele tiden, selv om de også er glad i faren. 

Anonymkode: 0558b...a8d

Samvittighet, mente jeg. Autocorrect. 

Anonymkode: 0558b...a8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

hva med husarbeid? Han bretter klær, lager middag nesten halvparten av tiden og tar inn og ut av oppvaskmaskinen men det er omtrent det.

Min er lik, men han lager ikke middag. Han gjør ingenting ute, ingenting med barna, vet ingenting om deres liv, men han kjører den ene på fritidsaktiviteter av og til. 

For meg blir det skilsmisse, men det er selvsagt andre grunner også. 

Anonymkode: 2c109...1d8

[AnonymBruker]

Mannen her ser når sengetøyet bør skiftes og gjør det, han setter på like mange maskiner med klær, bretter alle klær, støvsuger hver dag, rydder opp i barnas rot morgen og kveld, rydder ut og inn hagemøbler, trampoline, oljer terassen, maler huset, pusser opp (gammelt hus), tar ansvar for å kjøre hit og dit, vasker opp, rydder (støv på hjernen). 

Men det er jeg som planlegger det aller meste. Jeg planlegger innkjøp av mat, klær, sko, utstyr, legetimer, tannlegetimer, helsestasjon, koordinerer med andre foreldre, planlegger ferier med min og med hans familie, inviterer på besøk osv. Og så lager jeg absolutt all maten.
 

Mannen min er veldig praktisk anlagt og gjør masse og er veldig effektiv, mens jeg er en planlegger. Jeg må ofte minne han på ting, men det fungerer for oss. 

Anonymkode: 4247b...1f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Mannen her ser når sengetøyet bør skiftes og gjør det, han setter på like mange maskiner med klær, bretter alle klær, støvsuger hver dag, rydder opp i barnas rot morgen og kveld, rydder ut og inn hagemøbler, trampoline, oljer terassen, maler huset, pusser opp (gammelt hus), tar ansvar for å kjøre hit og dit, vasker opp, rydder (støv på hjernen). 

Men det er jeg som planlegger det aller meste. Jeg planlegger innkjøp av mat, klær, sko, utstyr, legetimer, tannlegetimer, helsestasjon, koordinerer med andre foreldre, planlegger ferier med min og med hans familie, inviterer på besøk osv. Og så lager jeg absolutt all maten.
 

Mannen min er veldig praktisk anlagt og gjør masse og er veldig effektiv, mens jeg er en planlegger. Jeg må ofte minne han på ting, men det fungerer for oss. 

Anonymkode: 4247b...1f9

Da er du heldig! 

Anonymkode: c384f...d28

[AnonymBruker]

Ja, det er helt vanlig. Det ligger ikke i menns natur å bidra med ting hjemme.

Om du ønsker en partner som bidrar, så får du vurdere å bli lesbisk.

Anonymkode: 46168...9ab

[AnonymBruker]

Jeg er planleggeren. Men trives egentlig godt med det, da jeg er en systematisk person. Han setter stor pris på at jeg tar denne rollen, både fordi han hater det, og fordi det tidlig i forholdet ofte var kilde til krangling da jeg krevde at han skulle være på mitt nivå.

Han anerkjenner at dette også er en rolle og jobb i et forhold. Så han kompenserer i massevis med å ta unna praktiske oppgaver. Selv om jeg har sagt jeg skal handle, eller hente, eller lager mat, hopper han opp av sofaen og fikser for meg om han ser det minste tegn på at jeg ikke har lyst likevel. 

Min oppfatning er i alle fall at vi gjør like mye, og med denne fordelingen er begge fornøyd med egne oppgaver, og krangling om fordeling er ikke-eksisterende. 

Anonymkode: 96fa0...090

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg også har to barn. Ene barnet er 1 år og det andre er 29.. Han på 29 er også pappaen til mitt minste barn. Jeg gjør ALT, da mener jeg absolutt alt.. Som å ha alle våkennetter, opp tidlig, vaske, kjøpe ting til barnet, rydde og ja alt.

Så lei, og tenker å gi det litt tid til fordi barnet vårt er så lite.. Men uaktuelt om han dropper ting som har med barnet å gjøre i lengden. Jeg kommer til å gå snart om det ikke retter seg opp. Når jeg ber og maser går det ok! 
 

Værste her også er at han mener han gjør alt for oss :):)

Anonymkode: c384f...d28

Du er dessverre ikke alene. Min jente er 7 måneder, jeg vet ikke hvor lenge jeg holder. Jeg tar også alt, og jeg er nå så trøtt at jeg ikke klarer tenke klart. Og jeg møter samme holdning, faktisk føler jeg tidvis han synes jeg bidrar litt lite. 

Anonymkode: 92ff4...777