Store barns kjærester

[AnonymBruker]

Jeg flyttet sammen med kjæresten for en stund siden, og han har en sønn som nettopp har fylt 20 år som bor her fast. Saken er at han gjør veldig lite her og har egentlig ingen regler. Jeg prøver å bite det i meg, fordi jeg tenker at det blir relativt "kortvarig" før han flytter, selv om det kan bety 1-3 år. Nå har han fått seg kjæreste, og jeg har ikke spesielt lyst til å drive "hotell" for to som ikke bidrar, for tenker det holder med en, men det er pappaen hans/min samboer helt uenig i. Han mener at jeg er urimelig som ikke vil at hans sønns kjæreste ikke skal få lov til å være her, men jeg har ikke sagt at hun ikke får være her, men jeg har ikke veldig lyst til å lage mat til dem, rydde etter dem osv, uten at de bidrar i det hele tatt. Men han ser ikke problemet med det i det hele tatt. Så jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det. Det er godt mulig jeg er urimelig, men er det virkelig så vanlig at voksne barn bor hjemme med sine kjærester, og de ikke bidrar en dritt? 

 

Anonymkode: 2656c...904

[AnonymBruker]

Mine foreldre fremstår jo som rene tyranner. Vi hadde oppgaver fra vi var ca 5 år begynte med å sette våre egne glsss og tallerkener i oppvaskmaskinen og fått oppgaver hjemme etterhvert som vi vokste til.  Nå flyttet jeg når jeg og søskene mine ut da vi var 19. Det var aldri aktuelt å ikke bidra hjemme, både når vi bodde der og er hjemme påbesøk nå. 

Skjønner ikke hva det er med foreldre som lar ungene bo på "hotell". Hvordan skal de klare seg selv, når de flytter for seg selv? Jeg skjønner det ikke.  Jeg mener det er en form for neglekt fra foreldrene. 

Anonymkode: 5e24a...bc7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Mine foreldre fremstår jo som rene tyranner. Vi hadde oppgaver fra vi var ca 5 år begynte med å sette våre egne glsss og tallerkener i oppvaskmaskinen og fått oppgaver hjemme etterhvert som vi vokste til.  Nå flyttet jeg når jeg og søskene mine ut da vi var 19. Det var aldri aktuelt å ikke bidra hjemme, både når vi bodde der og er hjemme påbesøk nå. 

Skjønner ikke hva det er med foreldre som lar ungene bo på "hotell". Hvordan skal de klare seg selv, når de flytter for seg selv? Jeg skjønner det ikke.  Jeg mener det er en form for neglekt fra foreldrene. 

Anonymkode: 5e24a...bc7

Jeg mener jo også det, men jeg ser at andre har helt andre holdninger til det. Jeg også hjalp til mye og forventer av mine egne barn (ut fra alder) skal bidra litt. Og kjæresten min og jeg er veldig uenige på dette punktet. 

Anonymkode: 2656c...904

[AnonymBruker]

Da kan han vel rydde og lage mat for dem selv? Har du tatt på deg jobben som hushjelp og kokk for samboer også?

Anonymkode: aa7d1...edc

[AnonymBruker]

Er det ikke bare å IKKE lage mat til de? Altså middag lager man jo til alle, men resten av måltidene kan de lage selv? Bytte på sengetøy, støvsuge rommet, rydde tingene dems får de bare vær så god å gjøre selv? Hva skjer om du ikke gjør disse tingene? 

Her lar jeg ofte 5 og 10åringen lage lunsj selv (skikkelig mestringsfølelse for de). De ønsker rydde rommet selv og rydde opp rotet sitt rundt i huset. Hadde LEDD om noen mente jeg skulle fly rundt og gjøre dette for to tjueåringer. 

Anonymkode: 27fb7...222

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Da kan han vel rydde og lage mat for dem selv? Har du tatt på deg jobben som hushjelp og kokk for samboer også?

Anonymkode: aa7d1...edc

Heldigvis ikke, for har bodd med en latsabb av en fyr tidligere, så denne gangen skulle jeg velge en som bidrar, men ble virkelig tatt på senga av at sønnen er en latsabb og faren hans ikke mener at han skal bidra noe her. 

Jeg mener jo at han bør rydde etter seg selv, men det mener jo ikke samboer og jeg føler ikke at jeg har myndighet til å drive å mase på han, siden han egentlig driter i meg og han er såpass stor at jeg aldri blir "bonusmor" for han. 

Anonymkode: 2656c...904

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.3.2021 den 10.17):

Heldigvis ikke, for har bodd med en latsabb av en fyr tidligere, så denne gangen skulle jeg velge en som bidrar, men ble virkelig tatt på senga av at sønnen er en latsabb og faren hans ikke mener at han skal bidra noe her. 

Jeg mener jo at han bør rydde etter seg selv, men det mener jo ikke samboer og jeg føler ikke at jeg har myndighet til å drive å mase på han, siden han egentlig driter i meg og han er såpass stor at jeg aldri blir "bonusmor" for han. 

Anonymkode: 2656c...904

Det eneste naturlige er at far tar ansvar for sønnens rot, klær og mat. Øv deg på å ignorere det, og la det ligge til faren tar seg av det. 

Anonymkode: aa7d1...edc

[Milky]

Så du flytter inn til kjæresten din og skal begynne å sette krav til hans sønn som bodde der fra før av? Typisk stemor

Altså jeg skjønner det er irr, men det er far som bestemmer. Hvis han ikke vil sette krav til sønnen så må du nesten finne deg i det eller flytte ut selv

Endret 6. mars 2021 av Spicymami

[AnonymBruker]

Det der hadde jeg ikke orket, 20-åring pluss kjæreste som du må rydde etter? Nope.

Du lar være å rydde og lar faren ta det. Tenker pipen får en annen lyd da. Ganske raskt også sikkert.
 

 

Anonymkode: 0611b...fab

[AnonymBruker]

Du burde ventet til sønnen flyttet ut med å flytte inn. Ikke tenke at det blir "relativt kortvarig" så derfor kjører jeg på. La nå mannen få kose seg med sønnen de siste årene før han flytter for godt, og ikke bland deg. Rett og slett. 

Anonymkode: bf2ac...9c4

[AnonymBruker]

Synes forøvrig også synd på dem som blir partnere med late slabbedasker som aldri har måtte bidra hjemme.

Anonymkode: 0611b...fab

[AnonymBruker]

Så får din mann rydde og stelle for dem. Dette ville jeg aldri gjort, ikke med egne barn engang. Mine barn på fem og åtte år har bedre skikk enn det der... De har sine huslige plikter, som å rydde av bordet etter seg, legge skittentøyet sitt på vask, rydde etter lek osv. 

Anonymkode: 33540...d51