AnonymBruker Skrevet 5. mars 2021 #1 Skrevet 5. mars 2021 Jeg elsker ikke samboeren min. Han elsker meg. Jeg er student og har et veldig heftig år fremfor meg (fra høsten), og vi har barn. Han har sagt seg villig til å ta ut noe ekstra fri (ulønnet perm + fordele noen feriedager) pga mine praksisperioder slik at alt går opp i opp med barnehage, kjøring osv. Jeg har tjent mer enn han i flere år tidligere, men de siste to årene har han tjent mer enn meg, noe som har passet veldig bra siden jeg har studert. Sliter med motivasjonen for å holde forholdet gående, siden jeg nesten konstant kjenner på at det ikke er han jeg vil leve livet med. Men jeg vurderer å rett og slett være kynisk, og bli i forholdet til etter neste studieår. Flere som har tatt slike valg? Jeg tenker det er det beste for meg, og for barna. For han som helst vil at vi skal være sammen resten av livet så vil jeg jo tenke at det er helt ok å utsette bruddet et år. Er vi ekstremt heldige blusser ting opp igjen, hvis ikke avslutter jeg da jeg kan stå på egne ben med ferdig utdanning og muligheter for jobb. Meninger? Anonymkode: 6bc6a...7a4
AnonymBruker Skrevet 5. mars 2021 #2 Skrevet 5. mars 2021 Du vil la ham leve på en løgn? Det er så sinnsykt dårlig gjort! Eksmannen gjorde noe lignende mot meg. Lot meg tro at alt var bra, helt til han var klar for å gå. Følelsen av å bli sviktet og utnyttet på den måten unner jeg ikke min verste fiende. Anonymkode: ffd90...f75 5
AnonymBruker Skrevet 5. mars 2021 #3 Skrevet 5. mars 2021 Som en som gikk lenge uvitende om partners tanker om samlivsbrudd, så vil jeg si du er kynisk. Snakk med han, forsøk eventuelt parterapi. Ikke bare slipp bomben når du er ferdig utdannet Anonymkode: 2421b...18b 6
AnonymBruker Skrevet 5. mars 2021 #4 Skrevet 5. mars 2021 bli i forholdet du trenger dette for deg å barnet ❤️ Anonymkode: 43a72...88f 3
Gjest Dævendøtte Skrevet 5. mars 2021 #5 Skrevet 5. mars 2021 (endret) AnonymBruker skrev (8 minutter siden): bli i forholdet du trenger dette for deg å barnet ❤️ Anonymkode: 43a72...88f Tror faren og barnet får det vel så bra om mor flytter ut jeg. Er jo helt tydelig hvem som prioriterer barnet her. En utspekulert og kynisk mor bør barnet skånes for. Setter det selvsagt litt på spissen her, men dette er ikke snilt gjort. Hun kunne i hvert fall vært åpen og gitt forholdet og mannen en ærlig sjanse. Endret 5. mars 2021 av Dævendøtte skrivefeil
PM75 Skrevet 5. mars 2021 #6 Skrevet 5. mars 2021 Du har en mann som elsker deg & barna, er far til barna, tenker på familien og deler alt. Etter min mening bør du virkelig verdsette det du har & jobbe med å få tilbake følelsene. 7
AnonymBruker Skrevet 5. mars 2021 #7 Skrevet 5. mars 2021 AnonymBruker skrev (6 timer siden): Du vil la ham leve på en løgn? Det er så sinnsykt dårlig gjort! Eksmannen gjorde noe lignende mot meg. Lot meg tro at alt var bra, helt til han var klar for å gå. Følelsen av å bli sviktet og utnyttet på den måten unner jeg ikke min verste fiende. Anonymkode: ffd90...f75 Han vet at jeg ikke har følelser, men han tror og håper de vil komme tilbake. Jeg har vært helt åpen om det, og at jeg har tvilt. Men jeg kjenner selv at følelsesmessig ville jeg gjerne gått nå, men da står jeg alene uten hjelp. AnonymBruker skrev (5 timer siden): Som en som gikk lenge uvitende om partners tanker om samlivsbrudd, så vil jeg si du er kynisk. Snakk med han, forsøk eventuelt parterapi. Ikke bare slipp bomben når du er ferdig utdannet Anonymkode: 2421b...18b Han er fornøyd slik det er nå med manglende følelser, jeg er ikke. Parterapi kan vi godt forsøke. AnonymBruker skrev (5 timer siden): bli i forholdet du trenger dette for deg å barnet ❤️ Anonymkode: 43a72...88f Takk, jeg tror også det, at for barna så er det en langsiktig investering med at jeg får tatt utdanning. Dævendøtte skrev (5 timer siden): Tror faren og barnet får det vel så bra om mor flytter ut jeg. Er jo helt tydelig hvem som prioriterer barnet her. En utspekulert og kynisk mor bør barnet skånes for. Setter det selvsagt litt på spissen her, men dette er ikke snilt gjort. Hun kunne i hvert fall vært åpen og gitt forholdet og mannen en ærlig sjanse. Far tar ikke noe ansvar for barna, men han passer den ene hvis jeg skal noe med den andre. Han vil ikke ha igjen barna om jeg skulle gå, han har sagt jeg må ta full omsorg da. PM75 skrev (5 timer siden): Du har en mann som elsker deg & barna, er far til barna, tenker på familien og deler alt. Etter min mening bør du virkelig verdsette det du har & jobbe med å få tilbake følelsene. Det er forsøkt, i lengre tid. Jeg har kommet til det punktet at jeg har mistet håpet om at følelsene skal komme tilbake. Jeg sliter litt med å like han, når han sover lenge hver morgen både ukedag og helg, mens jeg er oppe før seks med barna og lager frokost, middag, handler og gjør husarbeid. Anonymkode: 6bc6a...7a4
Gjest Dævendøtte Skrevet 5. mars 2021 #8 Skrevet 5. mars 2021 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Far tar ikke noe ansvar for barna, men han passer den ene hvis jeg skal noe med den andre. Han vil ikke ha igjen barna om jeg skulle gå, han har sagt jeg må ta full omsorg da. Ok, det framkom ikke helt i trådstarten. Er det sånn, så hadde jeg holdt ut en stund til og så gått som du tenker på å gjøre. Da hadde jeg satt barna og meg selv i første rekke, tydeligvis bryr han seg egentlig ikke i det hele tatt. (Etter å ha lest flere av dine senere innlegg).
AnonymBruker Skrevet 5. mars 2021 #9 Skrevet 5. mars 2021 AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Far tar ikke noe ansvar for barna, men han passer den ene hvis jeg skal noe med den andre. Han vil ikke ha igjen barna om jeg skulle gå, han har sagt jeg må ta full omsorg da. Anonymkode: 6b1de...49a
AnonymBruker Skrevet 5. mars 2021 #10 Skrevet 5. mars 2021 Dævendøtte skrev (2 timer siden): Ok, det framkom ikke helt i trådstarten. Er det sånn, så hadde jeg holdt ut en stund til og så gått som du tenker på å gjøre. Da hadde jeg satt barna og meg selv i første rekke, tydeligvis bryr han seg egentlig ikke i det hele tatt. (Etter å ha lest flere av dine senere innlegg). Jeg kjenner litt på at jeg har gitt og gitt, så nå har jeg tenkt å være egoistisk og ta tilbake det som lønner seg for meg og barna først og fremst. Synes samtidig det virker ganske slitsomt å leve med vissheten om at det egentlig er over, bare at han ikke innser at jeg holder ut for å få hjelp med barna/penger ut av han. Det er jo det jeg faktisk gjør. Hvis jeg hadde gått nå kunne jeg ikke studert videre, og hadde endt opp med å bli i et lavtlønnsyrke, noe som hadde medført at jeg ikke kunne beholdt bolig osv. Mange følger av det.. Tenker ta gudskjelov er alt av sosiale møtesteder stengt ned, for dette er vel oppskriften på utroskap ved å bli i et dødt forhold av slike grunner. Anonymkode: 6bc6a...7a4
AnonymBruker Skrevet 5. mars 2021 #11 Skrevet 5. mars 2021 Hvis han elsker deg, vil at dere skal være sammen og vet at du har mistet følelser, hvorfor står han ikke opp annenhver dag og gjør sin del? Hva sier han? Skjønner godt at du mister følelser av en sånn urettferdig fordeling. Anonymkode: 75d25...877
AnonymBruker Skrevet 5. mars 2021 #12 Skrevet 5. mars 2021 AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Hvis han elsker deg, vil at dere skal være sammen og vet at du har mistet følelser, hvorfor står han ikke opp annenhver dag og gjør sin del? Hva sier han? Skjønner godt at du mister følelser av en sånn urettferdig fordeling. Anonymkode: 75d25...877 Han mener han er for trøtt til det 😅 Jeg vil heller ikke at han skal stå opp og være sur mot ungene. Han står opp kanskje 1-2 ganger i måneden, og det er jo veldig hyggelig. Men jeg føler meg veldig alene om ansvaret. Samtidig er jeg avhengig av det lille han bidrar med, spesielt neste år med flere praksisperioder og lange dager før jeg er ferdig som student. Anonymkode: 6bc6a...7a4
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå