Er det en sannhet i ordtaket "Happy wife, happy life"?

[AnonymBruker]

Jeg hater dette ordtaket, og synes det fremstiller mannen som en pudding som er livredd for å bli forlatt av dama, og som gjør alt for at hun skal være lykkelig og ikke tenker på sine egne behov og ønsker.

I mange komedier/filmer (spesielt fra USA) fremstilles damen som en styrende og bjeffende person, mens mannen er underdanig eller så jenker han seg så snart dama setter han på plass.

I programmet "Boligjakten" ser vi ofte par som leter etter bolig, og der er det ofte damens krav og ønsker som er det viktigste.

I et program sa en mann at han ikke hadde noen ønsker til hverken boligen eller innredning så lenge" madammen" ble fornøyd, og så sa han : "Happy wife-happy life" og gliste.

Er det virkelig sånn at mange menn er sjeleglad for å ha fått seg ei dame, og derettter danser etter hennes pipe for å få et greit/lykkelig liv?

Jeg kjenner til damer som har en styrende og sterk personlighet, og de fungerer kun i forhold med menn som ikke krever så mye og som våkner glad og fornøyd hver dag, og som aldri krangler eller har sterke meninger.

En kompis som er gift sier han er fornøyd bare han får middag hver dag og sex..

 

Anonymkode: 0e8de...f42

[AnonymBruker]

Det er vel en del ting kvinner bryr seg om som menn ikke bryr seg om (generelt), så da velger de å ikke ta den kampen. F.eks interiør som du nevner. Mannen er fornøyd så lenge han får tv, sofa, seng og mat og bryr seg nok mer om comfort enn design. 

Anonymkode: 0fd1f...a2e

[AnonymBruker]

Jeg sier JA.

Etter årevis med uoffisiell forskning på feltet, er det mitt soleklare inntrykk at det er de parene hvor begge trives med at dama er sjef, som fungerer aller best, og parene hvor mannen vil bestemme eller dama savner å bli dominert, ikke fungerer i det hele tatt.

Gang på gang på gang har jeg sett dette, så til tross for at utgangspunktet var å tro det motsatte, har jeg nå skiftet syn. 

Anonymkode: 999cf...be4

[PM75]

Forskning viser at mannen har mange fordeler av å være i et ekteskap. Og at mannen ofte har nøkkelen til om forhold varer ved at han investerer emosjonelt og viser at han bryr seg, ref Gottmann. Så min tanke med uttrykket - mannen bryr seg om kvinnen & får masse fordeler av det. 

[AnonymBruker]

Jeg kan heller ikke fordra det uttrykket. "Happy partner, happy life", burde det være. Mannen må jo også være lykkelig, det skal ikke bare gå èn vei.

Anonymkode: f5405...a6f

[AnonymBruker]

Jeg kjenner igjen dette uttrykket. Kjæresten min liker å ha liksom litt dette bilde av seg selv og vårt forhold. Varter han meg opp så er det: Al for deg, etc. Og dette er søtt - men ja, han kjøper litt denne klisjeen, noe som er rart, for det gjør jo jeg også. Når vi kjæreste har det godt, er jeg det ofte også. Men jeg tror ikke han skjønner at dette ikke er en kjønnet greie. Tror han tror det er en mannlig følelse.

Anonymkode: 8b205...234

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg kan heller ikke fordra det uttrykket. "Happy partner, happy life", burde det være. Mannen må jo også være lykkelig, det skal ikke bare gå èn vei.

Anonymkode: f5405...a6f

Nja....Menn går jo ofte ikke selv om forholdet er ulykkelig. 

Anonymkode: 08461...156

[AnonymBruker]

Mannen min er sånn og helt greit. Men det betyr ikke at han jatter med om. 

Anonymkode: abb05...f3a

[AnonymBruker]

Det er nok mer en selvfølge for mange damer å sette mannen velvære høyt. Men om mannen gjør det, er han dypt forelska. 

Anonymkode: ff79e...058

[AnonymBruker]

For meg var det omvendt, for jeg er en lite kravstor kvinne som bare vil ha ro og fred. Ikke så farlig hva jeg spiser til middag, orker ikke konflikter, tar livet som det kommer. Mannen derimot, ble fryktelig sur for små detaljer, måtte ha ting på sitt vis ellers ble han sur, kranglet osv. Jeg jobbet ræva av meg for å holde ham fornøyd, for hadde han det bra, hadde jeg det bra. Men det ble aldri bra nok, og det orker jeg ikke. Så ingen partner- happy life her 😅

Anonymkode: 643cb...104

[Gjest Paramount]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg hater dette ordtaket, og synes det fremstiller mannen som en pudding som er livredd for å bli forlatt av dama, og som gjør alt for at hun skal være lykkelig og ikke tenker på sine egne behov og ønsker.

Jeg har liten tro på forhold hvor begge er likestilte, i den forstand at alt skal være likt fordelt og "rettferdig". Det blir et intellektuelt og distansert forhold, med mye formalitet og lite lidenskap, hvor begge har hvert sitt liv og møtes til middag av og til. Til slutt blir de, uten drama og følelser, enige om at de ikke passer sammen, det er min indirekte erfaring.

Kvinner og menn er så forskjellige, mennesker er så forskjellige, så jeg tror det er best at det tas hensyn til dette dersom en ønsker å ha et godt forhold. Dvs dersom det skal være noe poeng å være i et forhold og etablere en familie.

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

I mange komedier/filmer (spesielt fra USA) fremstilles damen som en styrende og bjeffende person, mens mannen er underdanig eller så jenker han seg så snart dama setter han på plass.

Dette er ikke beskrivende for et forhold av typen "happy wife, happy life". Dette er ei temperamentsfull, kontrollerende usympatisk kjerring som leder en dott av en ektemann. Her snakker vi om at kvinnen er sjefen av forakt for mannen. Hun ser på mannen som en taper, og behandler han deretter. Det gir ikke "happy" tilstander for noen.

Jeg tror de aller fleste forhold vil være tjent med at kvinnen styrer, på alle nivå. Mannen bør støtte henne, bygge henne opp, slik at han får fram de positive lederegenskapene hun har. Alle kvinner har det. Menns lederegenskaper er ofte knyttet til selvtillit, fysisk makt og gjerne høy lønn. Dette er ikke positive lederegenskaper etter min mening. Kvinnen har langt flere positive lederegenskaper, medfødte, enn mannen, og bør derfor være lederen. Den som kjefter høyest er ikke nødvendigvis den beste lederen. Målt etter positive egenskaper er kvinnen mye sterkere enn mannen, og er derfor best egnet til å være lederen. Da får begge et "happy life". Tror jeg.

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg kan heller ikke fordra det uttrykket. "Happy partner, happy life", burde det være. Mannen må jo også være lykkelig, det skal ikke bare gå èn vei.

Anonymkode: f5405...a6f

Enig, det går begge veier. Vi har hatt mye fokus på kjærlighetsspråk, og det er virkelig nøkkelen for vår del i alle fall. Syntes det hørtes ut som en litt teit greie som jeg himla med øynene til først (er ikke så glad i svevende, metaforiske greier). Men det funker. Vi må begge passe på å gi til den andre på deres kjærlighetsspråk, og ikke vårt eget. Nå får jeg blomster eller en liten overaskelse omtrent hver uke. Da føler jeg at han tenker på meg og bryr seg om meg og jeg er strålende fornøyd. 
Han får nærhet og er strålende fornøyd tilbake.

Anonymkode: b0b88...729

[Cuntzilla]

Happy wife happy life betyr slik jeg ser det bare at mannen har det bedre om kona er blid. Så kan det selvsagt brukes i sammenhenger hvor det er hun som får bestemme noe, men det er ikke nødvendigvis akkurat styring som menes tenker jeg. Mannen kan også være den med buksene på som bestemmer alt, og bruke det samme begrepet når han spanderer en middag på kona.

Poenget er at om kona er lykkelig, så er også mannen lykkelig. Det blir ikke helt det samme som at mannen alltid er underdanig, men at de kanskje vet akkurat når de skal sette henne først og sitt til side. Det er det jo også veldig enkelt å gjøre om det gjelder noe de driter i, som kanskje interiør var for fyren i eksempelet ditt.

Og ja, det tror jeg absolutt det er en sannhet i, at man har det bedre når partner har det bra. Det går jo også begge veier, kvinnen kan strekke seg for at mannen er blid, eller ungene for den saks skyld, fordi livet er litt bedre da. 

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker said:

Nja....Menn går jo ofte ikke selv om forholdet er ulykkelig. 

Anonymkode: 08461...156

Betyr det at at det er greit at han er ulykkelig?

Anonymkode: f5405...a6f

[AnonymBruker]

Mannen min bruker det uttrykket stadig vekk, og definerer det som et livsmotto. Det betyr ikke at han er en tøffel og lar seg overkjøre av en bulldoser (meg), det betyr at han lar meg styre som jeg vil på de tingene han ikke enten bryr seg om (eks interiør), eller kan mindre om enn meg og ikke gidder å sette seg inn i (som opdragelsesmetoder og kosthold til ungene).

Samtidig har han sine områder som jeg ikke legger meg oppi (som vedlikehold av hus og biler eller hvilken laptop som skal kjøpes), og vi har valgt å kjøre en relativt tradisjonell kjønnsrollefordeling av ansvarsområder i heimen.

Med kone og 2 døtre er det nok en del ting han "føyer seg" på i det daglige, fordi han ikke bryr seg så mye som "damene" i huset, og han er veldig fornøyd med det. 😅

Han er ikke redd for å bruke vetoretten sin da, dersom det er noe han er engasjert i, og vi kan diskutere ting til enighet uten å krangle. 15 år og fortsatt lykkelige sammen, det funker åpenbart bra for oss. 🥰

Anonymkode: 5c404...2e3

[AnonymBruker]

Ts her.

De mannfolka jeg kjenner som lever litt etter dette ordtaket, lar dama ha det siste ordet når det gjelder huskjøp, innredning, ferier, økonomi og ikke minst barneoppdragelse.

De himler med øynene til meg, når dama kommer med kommentarer og instruksjer om hvordan ting skal gjøres utifra hennes tidligere erfaringer og ikke minst ønsker, men de sier henne ikke imot men klager til meg med et glimt i øyet.

En kompis sier at når det gjelder barnas matvaner, klær og oppdragelse er det dama som forteller han hvordan ting er, fordi hun kan  barn best. 

Jeg synes ikke det høres ut som mannens ønsker blir tatt hensyn til når hun alltid skal ha det siste ordet.

Jeg synes at flere av disse damene er litt sånn dramaqueens som snakker høyt og skarpt, er selvsikre og kan lage en liten storm i et vannglass.

Anonymkode: 0e8de...f42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg hater dette ordtaket, og synes det fremstiller mannen som en pudding som er livredd for å bli forlatt av dama, og som gjør alt for at hun skal være lykkelig og ikke tenker på sine egne behov og ønsker.

I mange komedier/filmer (spesielt fra USA) fremstilles damen som en styrende og bjeffende person, mens mannen er underdanig eller så jenker han seg så snart dama setter han på plass.

I programmet "Boligjakten" ser vi ofte par som leter etter bolig, og der er det ofte damens krav og ønsker som er det viktigste.

I et program sa en mann at han ikke hadde noen ønsker til hverken boligen eller innredning så lenge" madammen" ble fornøyd, og så sa han : "Happy wife-happy life" og gliste.

Er det virkelig sånn at mange menn er sjeleglad for å ha fått seg ei dame, og derettter danser etter hennes pipe for å få et greit/lykkelig liv?

Jeg kjenner til damer som har en styrende og sterk personlighet, og de fungerer kun i forhold med menn som ikke krever så mye og som våkner glad og fornøyd hver dag, og som aldri krangler eller har sterke meninger.

En kompis som er gift sier han er fornøyd bare han får middag hver dag og sex..

 

Anonymkode: 0e8de...f42

Det er forskjell på hva man syns er viktig. Uavhengig av kjønn også. 
Dessuten i et sunt forhold går det vel begge veier?  Man ønsker vel at den andre skal ha det bra? 😊

Anonymkode: 4ab69...35b

[AnonymBruker]

Til en viss grad. Vi har det jo ikke bra, om jeg ikke har det bra. 

Men det går jo andre veien, og. Vi har det ikke bra, om han ikke har det bra. 

Men han er genuint lite opptatt av interiør feks, og kan dra den frasen der, for gøy. For han så er det ikke så viktig om teppet er mørkegrått eller lysegrått, så lenge det ikke er rosa med grønne og gule streker (eller noe annet ekstremt). 

Store ting derimot, skal vi være enige om. Der 'bestemmer' hverken han eller jeg, enten så er vi enige, eller så dropper vi det. Feks bil. Han vil gjerne ha en stor, kraftig dieselsluker, jeg vil helst ha en økonomisk og fornuftig bil. Her måtte vi begge kompromisse litt, og vi landet på midten. Sprek og stor nok bil med fornuftige løsninger og ikke alt for dyr i drift/vedlikehold.

 

Anonymkode: 2e7a9...29c

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Ts her.

De mannfolka jeg kjenner som lever litt etter dette ordtaket, lar dama ha det siste ordet når det gjelder huskjøp, innredning, ferier, økonomi og ikke minst barneoppdragelse.

De himler med øynene til meg, når dama kommer med kommentarer og instruksjer om hvordan ting skal gjøres utifra hennes tidligere erfaringer og ikke minst ønsker, men de sier henne ikke imot men klager til meg med et glimt i øyet.

En kompis sier at når det gjelder barnas matvaner, klær og oppdragelse er det dama som forteller han hvordan ting er, fordi hun kan  barn best. 

Jeg synes ikke det høres ut som mannens ønsker blir tatt hensyn til når hun alltid skal ha det siste ordet.

Jeg synes at flere av disse damene er litt sånn dramaqueens som snakker høyt og skarpt, er selvsikre og kan lage en liten storm i et vannglass.

Anonymkode: 0e8de...f42

Det høres jo ut som forhold hvor de ikke finner ut av ting sammen. 
Hos oss så blir vi enige om avgjørelsene, hvis man er uenig så sier man det og det diskuteres. Men jeg føler at vi har veldig bra kommunikasjon, skjønner at alle ikke har det sånn. 

Anonymkode: b0b88...729

[AnonymBruker]

Er vel litt som at man føyer seg litt for husfreden, det er ikke alle kamper som er verdt eller vits å ta. Om man må gi fra seg noe for å få en glad partner så er det jo verdt det. Det blir ikke noe godt forhold av å " stå på barikadene" og kjempe for hver sak i et forhold. Enten er man rund i kantene eller så går man. 

Anonymkode: f4646...20d