Trenger seriøst hjelp med legging av 4-åring

[AnonymBruker]

JA, dette er vår egen feil, som ikke har tatt kampen før. Jeg vet det. 

Trenger nå seriøst hjelp! Vi har en jente på 4,5 år, og vi har kjempet i 2 år (!!) for å lære henne å sovne selv. Jeg vil påstå at vi gjennom disse 2 årene har prøvd alt! Hun er trygg og selvsikker hele dagen, helt frem til vi har sagt god natt. Hun har alltid hatt trygghet rundt seg, og faste rutiner ved legging. Kveldsmat, kveldsstell, lese bok, synge en sang, og så sier vi god natt og skal gå ut. Da starter det. Hun blir altså helt hysterisk! Vi har prøvd å sitte først på en stol, og gradvis flytte oss mot døra, ut av døra, på rommet ved siden av. Det er en hysterisk kamp og ender alltid med massive tilbakefall. Nå har vi et slikt tilbakefall igjen. Hun blir helt hysterisk når vi skal gå ut, selv om jeg sitter rett utenfor. Jeg må sitte rett ved siden av henne for at hun skal være rolig. Hvis ikke gråter hun mer og mer hysterisk, står opp igjen og igjen og igjen, gråter enda mer, til det punkt hvor gråten er så hysterisk at hun hikster etter luft. Vi har prøvd alt. Lydbok, musikk, nattlamper, belønningssystem. Ingenting virker. Hun får heller ikke nok søvn. Fra kveldsmaten klokka 19 kjemper vi en innbitt kamp til hun sovner klokka 21! Da sover hun i 2 timer, før hun våkner og kommer inn i vår seng når vi legger oss klokka 23. Hun har tydeligvis innebygd timer. Føler vi kjemper en forgjeves kamp hver kveld. 
HJELP!!!

Anonymkode: 7d3ab...16b

[AnonymBruker]

Hvordan sovner hun hvis dere er hos henne til hun sovner, da? Det høres jo ut som hun trenger den tryggheten?

Anonymkode: a6e9b...ea2

[AnonymBruker]

Høres ut som om det er for tidlig å legge henne kl. 19. La henne bli oppe og leke en time eller to etter kveldsmaten og prøv å legge henne ved 21-tiden.  

Anonymkode: ba105...6f0

[AnonymBruker]

Samsov? På ett eller annet tidspunkt gidder hun det ikke mer. Synes forresten ikke det høres ut som dere har gjort noe feil. 

Anonymkode: 93d99...523

[AnonymBruker]

Var lignende her før. Så begynte jeg å si at jeg feks må brette noen klær like utenfor døra hennes, så vaske badet litt bortenfor og så tilslutt rydde kjøkkenet +++. Passa på å lage såpass mrd lyd at hun kunne være sikker på at jeg var der. Sa jeg bare måtte gjøre xxxx i 10 minutter så skulle jeg komme inn igjen, da hadde hun som oftest sovner....

 

Anonymkode: a16c8...423

[AnonymBruker]

Jeg tror bare at noen barn har mer behov for nærhet og trygghet rundt legging enn andre. Kanskje enda mer hvis hun er veldig selvstendig på dagtid. Hadde jeg vært dere hadde jeg møtt henne på det behovet, PG tenkt at det går over en gang.

Anonymkode: e87bb...19a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg tror bare at noen barn har mer behov for nærhet og trygghet rundt legging enn andre. Kanskje enda mer hvis hun er veldig selvstendig på dagtid. Hadde jeg vært dere hadde jeg møtt henne på det behovet, PG tenkt at det går over en gang.

Anonymkode: e87bb...19a

Og bare så det er sagt; jeg har et sånt barn selv😅

Anonymkode: e87bb...19a

[Gjest Albbas]

Har en sånn en selv, men vi møter han på det behovet. Var noen måneder han kunne legge seg uten oss tilstede, men plutselig ble han redd igjen. Han kan ikke gå på do heller uten at vi står i gangen. Hvis vi spør hvorfor han er redd legger han ut om tyver og troll. 

Nytter ikke at vi bare er i rommet, må ligge TETT inntil. 🥵 

Det er litt slitsomt, men kampen tror jeg er nyttesløs. Vi bruker tiden til en liten timeout selv, og det er litt godt med den nærheten med han også etter en travel hverdag. Setter på en lydbok, og surfer på telefonen eller leser bok eller sover... 😄

[AnonymBruker]

Jeg tenker at hun nok trenger den tryggheten på kvelden og at det ikke er noe galt i å være der sammen med henne til hun sovner. 4,5 år er ikke mye og det er ikke uvanlig at noen barn trenger foreldrene sine/nærheten for å sove på kvelden. Dette er nok mye mer vanligere enn man skulle tro. Det høres ut som at dere har gjort alt riktig og fulgt hennes behov. En dag vil hun ikke trenge dere der lenger. Skjønner at dere er slitne, men tenker at dere vil føle mindre på dette om det ikke blir en kamp. Kanskje sovner hun tidligere også dersom dere bare legger dere med henne og holder rundt/stryker henne f.eks? 

Anonymkode: 1e040...126

[AnonymBruker]

Jeg har også to slike barn forresten 😅 Har begynt å se på det som en hyggelig stund og at barna trenger den nærheten fra oss etter flere timer borte fra hverandre..

Anonymkode: 1e040...126

[AnonymBruker]

TS her. Åh det var egentlig mye fin lesing her. Jeg trodde jeg kom til å bli pepret ned med meldinger om at «sånn går det når dere har gjort dere selv en bjørnetjeneste fra starten» 🙈 
Så det er flere som har det slik med barn i den alderen? Hvis vi sitter inne hos henne sovner hun på 15 minutter. Hvis vi ikke gjør det kaver hun i minst en time, gråter og det er ikke hyggelig for noen. Men jeg har liksom tenkt at vi MÅ venne henne av med det snart, for ingen gjør dette med så store barn, men det er kanskje ikke tilfelle det da? 

Anonymkode: 7d3ab...16b

[Frubekk]

Vi har fire barn og har hatt samme rutiner for alle fire, det er likevel stor forskjell på hvor mye nærhet de trenger når de skal sovne. Har ikke tro på at foreldre skal «prestere» søvn hos barna, det er store individuelle forskjeller hos barna. Nyt tiden hun vil ha dere nære, det er så kort tid i den store sammenhengen og skryt til dere for at dere oppdrar en trygg glad jente! 

[AnonymBruker]

Min gutt er 4.5. Alltid hatt et enormt behov for nærhet om natten og ved legging. På dagtid er han sosial, utforskende og nysgjerrig. Vi har også prøvd alle triksene. Har i tillegg slitt med å få han til å sove og han har aldri sovet en natt igjennom siden han ble født! Eller jo, 2 ganger og da trodde jeg han var død🤪 Han hadde kolikk og med stort behov for nærhet samsov vi fra dag 1. Har nå innøvd legging i egen seng. Men der holdes en som gissel med hyper lek og ørten forsøk på roing, før han til slutt legger seg ned og vi får han til å sove med oss. Når han sovner går vi ut. Og så våkner han på et tidspunkt som da enten er når vi har lagt oss og han bare går over i vår seng og sover videre, eller så kommer han og henter oss og klarer ikke roe seg til å sove før vi er der. Inntil han sovner igjen. Det er sykt slitsomt og føler vi har prøvd det meste. Om natten er det vanskelig rett og slett fordi vi ikke nødvendigvis alltid våkner når han krabber opp mellom oss...

Anonymkode: 5f11c...e38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

TS her. Åh det var egentlig mye fin lesing her. Jeg trodde jeg kom til å bli pepret ned med meldinger om at «sånn går det når dere har gjort dere selv en bjørnetjeneste fra starten» 🙈 
Så det er flere som har det slik med barn i den alderen? Hvis vi sitter inne hos henne sovner hun på 15 minutter. Hvis vi ikke gjør det kaver hun i minst en time, gråter og det er ikke hyggelig for noen. Men jeg har liksom tenkt at vi MÅ venne henne av med det snart, for ingen gjør dette med så store barn, men det er kanskje ikke tilfelle det da? 

Anonymkode: 7d3ab...16b

Når det tar bare 15 minutter når dere sitter med henne hadde jeg uten tvil fortsatt med det. Hadde vært noe annet om det tok timesvis.

Har en 2,5 åring som vi ligger ved siden av til sovner. Synes leggetiden er noe av det koseligste jeg tilbringer med barnet mitt.

Anonymkode: ce7e2...ee9

[AnonymBruker]

TS her. Spørs om jeg må ha en litt annen tilnærming til det hele ser jeg. Prøve å se på det som en koselig stund med barnet mitt, hvor jeg tar en liten timeout, i stedet for det slitet det er akkurat nå. Takk til alle som svarer ❤️

Anonymkode: 7d3ab...16b

[AnonymBruker]

Dere har ikke gjort noe feil, dere har kun gitt henne den tryggheten hun tydeligvis har trengt. Eldste her hadde behov for at vi satt med henne til hun var 2 år. Fra da av gikk hun egentlig selv inn på rommet og snakket for seg selv til hun sovnet. Minste er 5 år nå og har først nå ikke behov for at vi sitter der til han sovner. Det skjedde helt av seg selv en kveld. Han ba meg gå ut etter lesing og etter det har det bare blitt sånn.

Anonymkode: 8b712...834

[AnonymBruker]

Vi å prøvde det litt som dere før jul.. Her har vi en som blir 5 i mars. Har bare gjort det til en koslig stund.. Så her ligger han klin inntil oss til han sovner 😅 Ulempen er at ofte sovner den som legger han også 😅 Med storebroren funket det at jeg sa at jeg måtte på do, å brukte ekstra lang tid.. Eller at jeg var rett utenfor.. Så sovnet han somregel kjapt. Men lillebror blir hysterisk. Han sover så lett at Tom når jeg våkner på natta av at jeg må på do kommer han etter meg 😅 Skal sies at vi sover i samme seng. 

Anonymkode: 34f7d...13e

[AnonymBruker]

Hvilken seng har hun? Her har vår 4-åring en vanlig enkelseng. Når han skal legge seg sier han god natt til alle og en voksen blir med han i seng. Den voksne legger seg ved siden av han i sengen, og så prater vi litt om dagen. Hva han har gjort, hva har vært fint og hva skal vi i morgen. Det varierer hvor sliten han er, noen dager vil han ikke si noe og vil sove med en gang. Så koser vi, og så synger den voksne 1-2 nattasanger. Så ligger den voksne der til han sovner, og så går vi ut. Legging tar ikke lange tiden. Han føler seg trygg når han sovner, men han vet vi ikke ligger der hele natten. 

Feil eller riktig bryr jeg meg ikke så mye om. Barna mine er trygge, og jeg ser på den lille samtalen i senga og sangene som det viktigste som skjer i løpet av dagen. Vi gjorde det samme med eldre søsken, og dette ble faset ut gradvis etter hvert som de ble større. Endret seg til at vi satt på sengekanten, sang 1-2 sanger, sa god natt og gikk ut. Husker ikke nøyaktig når det gikk over til det, men det var før skolestart. 

Anonymkode: bd5c1...b2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

TS her. Åh det var egentlig mye fin lesing her. Jeg trodde jeg kom til å bli pepret ned med meldinger om at «sånn går det når dere har gjort dere selv en bjørnetjeneste fra starten» 🙈 
Så det er flere som har det slik med barn i den alderen? Hvis vi sitter inne hos henne sovner hun på 15 minutter. Hvis vi ikke gjør det kaver hun i minst en time, gråter og det er ikke hyggelig for noen. Men jeg har liksom tenkt at vi MÅ venne henne av med det snart, for ingen gjør dette med så store barn, men det er kanskje ikke tilfelle det da? 

Anonymkode: 7d3ab...16b

Vi har også hatt et sånn barn, helt frem til det var 9 år. Du kan tro vi har hørt noen ganger at hun aldri kommer til å sovne sånn som vi skjemmer henne bort. Vi har vendt det døve øre til!

Vår har også vært selvstendig på dagtid, men trengt mye nærhet på kvelden. Hun fikk sove hos oss så mye hun ville. Ofte la hun seg til å sove i vår seng med en gang. Vi satt ved siden av til hun var 8, da plutselig ville hun sovne alene på vårt rom. Noen måneder etterpå ville hun på sitt rom og hun sovner fint alene. 

Alt går seg til. Nå savner jeg noen ganger kosestunden på kvelden. Samtidig fylles jeg med glede over å hele veien ha gitt henne tryggheten hun trengte ❤

Anonymkode: b7bb1...4a3

[AnonymBruker]

Var var slik i ca 5 måneder mellom 4-4,5 år. Jeg og mannen byttet på å lese nattahistorie, synge for henne og sitte inne hos henne til hun sovnet. Noen ganger tok det 30 min andre ganger iver en time og noen ganger 2 timer. Hun gråt og styrte på om vi gikk eller prøvde å være bestemte.  Hun kom ofte inn til oss om natten i tillegg og vi bestemte oss for å aldri avise henne. 
 

Vi søkte råd hos andre og fikk det beste rådet om «å holde ut. Det går over. Og vipps, nå er det snart 1 år siden og vi ser på det som en tøff, men snart «glemt (fortrengt) fase🌸 Klar for neste😅

Anonymkode: 3bb76...599