Jeg er helt middels i alt jeg gjør

[AnonymBruker]

Aldri vært flinkest i noe. Jeg er passe på jobben min, jeg gjør jobben min riktig men jeg er ikke den som engasjerer seg stort i møter, som kommer med innovative idér eller gode avgjørelser. Jeg synes det er småskummelt å snakke høyt men likevel eksponerer jeg meg selv for det jeg er redd for og prøver så godt jeg kan. Jeg kan til tider drite meg ut fordi jeg er så klønete.

For eksempel forstår jeg ikke hvorfor mine kolleger liker meg, egentlig. Mange av dem er kjempe gode venner men jeg tenker at en dag kommer de til å avsløre min udugelighet og trekke seg unna. 

Jeg har mastergrad, men i mine øyne er den dårlig, enkel og teksten preges av hastverk. Jeg er ikke god til å lukeparkere og jeg er ikke noe særlig god i matte og jeg behersker ikke skrivekunsten heller. Føler meg som en stor klønehue som stadig gjør feil. Jeg kan også være litt distré til tider. Plutselig en dag kan jeg gjøre noe skikkelig bra og imponerende i jobbsammenheng, men det tilhører sjeldenhetene. 

Jeg har ellers verdens fineste barn og mann, venner og familie; men jeg tenker også at de er min familie og av den grunn er glad i meg. 

Føler meg bare dum. Alle rundt meg er smarte mens jeg bedrar menneskene rundt meg fordi jeg egentlig er udugelig. Hvordan kan man bli kvitt sånne tanker? De kommer og går, men i dag er de sterke. 

Anonymkode: 00692...d17

[AnonymBruker]

Høres ut som et klassisk tilfelle av impostor syndrome. 

Anonymkode: 67c23...249

[AnonymBruker]

Slutt å syntes synd på deg selv?

Anonymkode: d94c7...26b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Slutt å syntes synd på deg selv?

Anonymkode: d94c7...26b

Synes ikke synd på meg selv, absolutt ikke. Er bare mest flau over meg selv. 

Anonymkode: 00692...d17

[Aragorn ll Elessar]

Bedre og være middels i det man gjør enn å være elendig i det man gjør.

[AnonymBruker]

jeg er dritdårlig til det meste; være seg faglige ting eller praktiske hjemme😊skulle gjerne komt opp til middelmådig!🤣

Anonymkode: 6f5ae...e56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Aldri vært flinkest i noe. Jeg er passe på jobben min, jeg gjør jobben min riktig men jeg er ikke den som engasjerer seg stort i møter, som kommer med innovative idér eller gode avgjørelser. Jeg synes det er småskummelt å snakke høyt men likevel eksponerer jeg meg selv for det jeg er redd for og prøver så godt jeg kan. Jeg kan til tider drite meg ut fordi jeg er så klønete.

For eksempel forstår jeg ikke hvorfor mine kolleger liker meg, egentlig. Mange av dem er kjempe gode venner men jeg tenker at en dag kommer de til å avsløre min udugelighet og trekke seg unna. 

Jeg har mastergrad, men i mine øyne er den dårlig, enkel og teksten preges av hastverk. Jeg er ikke god til å lukeparkere og jeg er ikke noe særlig god i matte og jeg behersker ikke skrivekunsten heller. Føler meg som en stor klønehue som stadig gjør feil. Jeg kan også være litt distré til tider. Plutselig en dag kan jeg gjøre noe skikkelig bra og imponerende i jobbsammenheng, men det tilhører sjeldenhetene. 

Jeg har ellers verdens fineste barn og mann, venner og familie; men jeg tenker også at de er min familie og av den grunn er glad i meg. 

Føler meg bare dum. Alle rundt meg er smarte mens jeg bedrar menneskene rundt meg fordi jeg egentlig er udugelig. Hvordan kan man bli kvitt sånne tanker? De kommer og går, men i dag er de sterke. 

Anonymkode: 00692...d17

Det med å være dårlig i lukeparkering synes jeg du skal ta tak i. Sånn kan man ikke ha det.

Anonymkode: 4c85c...ecc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

jeg er dritdårlig til det meste; være seg faglige ting eller praktiske hjemme😊skulle gjerne komt opp til middelmådig!🤣

Anonymkode: 6f5ae...e56

 

Aragorn ll Elessar skrev (1 minutt siden):

Bedre og være middels i det man gjør enn å være elendig i det man gjør.

Tenker noen ganger at jeg er elendig men at jeg ikke ser det. At jeg snart får sparken fordi jeg er så udugelig men at sjefen ikke tar deg steget. Skummelt. 

Anonymkode: 00692...d17

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Synes ikke synd på meg selv, absolutt ikke. Er bare mest flau over meg selv. 

Anonymkode: 00692...d17

jo, du syntes du er så fæl og dum. Det er viktig for deg å tenke dette. 

Anonymkode: d94c7...26b

[AnonymBruker]

Har det likt og i det siste tenker jeg mye på at jeg merker så tydelig at mennesker jeg omgås både privat og i jobbsammenheng er intelligente. De er gode på å ordlegge seg i klartekst både muntlig og skriftlig.

Jeg bruker lang tid og og merker at jeg har skrivefeil, altså helt ordinære gramatiske feil.
Jeg føler meg så mye dummere enn andre og er sikker på at jeg ikke smart. Det gjør meg så trist. 
Tenker også endel på at jeg på videregående fikk kun ordinære karakterer og at jeg var ufokusert.

Jeg har høyere utdanning, fin famile og alt på stell.  Men er ikke smart nok for meg selv.

Anonymkode: 4dbe7...707

[Boetica]

Du må ikke verdsette deg selv ut fra prestasjoner. Det er helt greit å være "middelhavsfarer". Prøv å nyt livet i stedet for å imponere andre. Du er god nok.

[AnonymBruker]

Du har svært mye å være glad for - høres mer ut som du har et selvfølelse problem. 

Anonymkode: cebb8...8d2

[AnonymBruker]

Boetica skrev (1 minutt siden):

Du må ikke verdsette deg selv ut fra prestasjoner. Det er helt greit å være "middelhavsfarer". Prøv å nyt livet i stedet for å imponere andre. Du er god nok.

Det var fint skrevet, takk ❤️ tenker bare at det å imponere andre sikrer meg en god jobb, venner og gir selvfølelsen en boost. Jeg tror ikke jeg er så ille, men jeg er ikke smart nok. Det vet jeg. 

Anonymkode: 00692...d17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Aldri vært flinkest i noe. Jeg er passe på jobben min, jeg gjør jobben min riktig men jeg er ikke den som engasjerer seg stort i møter, som kommer med innovative idér eller gode avgjørelser. Jeg synes det er småskummelt å snakke høyt men likevel eksponerer jeg meg selv for det jeg er redd for og prøver så godt jeg kan. Jeg kan til tider drite meg ut fordi jeg er så klønete.

For eksempel forstår jeg ikke hvorfor mine kolleger liker meg, egentlig. Mange av dem er kjempe gode venner men jeg tenker at en dag kommer de til å avsløre min udugelighet og trekke seg unna. 

Jeg har mastergrad, men i mine øyne er den dårlig, enkel og teksten preges av hastverk. Jeg er ikke god til å lukeparkere og jeg er ikke noe særlig god i matte og jeg behersker ikke skrivekunsten heller. Føler meg som en stor klønehue som stadig gjør feil. Jeg kan også være litt distré til tider. Plutselig en dag kan jeg gjøre noe skikkelig bra og imponerende i jobbsammenheng, men det tilhører sjeldenhetene. 

Jeg har ellers verdens fineste barn og mann, venner og familie; men jeg tenker også at de er min familie og av den grunn er glad i meg. 

Føler meg bare dum. Alle rundt meg er smarte mens jeg bedrar menneskene rundt meg fordi jeg egentlig er udugelig. Hvordan kan man bli kvitt sånne tanker? De kommer og går, men i dag er de sterke. 

Anonymkode: 00692...d17

Samme her- og det er helt topp syns jeg! Det meste er gjenomsniittlig, men har fått en kremjobb da som mange misunner meg så noe må jeg jo ha. Men samtidig er jeg ikke opptatt av å være best, få best karakterer osv. jeg er opptatt av å ha det bra, ikke stresse eller presse meg mer enn jeg må..... Livet som middelmådig er veldig fint og rolig syns jeg 

Anonymkode: 07684...471

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Har det likt og i det siste tenker jeg mye på at jeg merker så tydelig at mennesker jeg omgås både privat og i jobbsammenheng er intelligente. De er gode på å ordlegge seg i klartekst både muntlig og skriftlig.

Jeg bruker lang tid og og merker at jeg har skrivefeil, altså helt ordinære gramatiske feil.
Jeg føler meg så mye dummere enn andre og er sikker på at jeg ikke smart. Det gjør meg så trist. 
Tenker også endel på at jeg på videregående fikk kun ordinære karakterer og at jeg var ufokusert.

Jeg har høyere utdanning, fin famile og alt på stell.  Men er ikke smart nok for meg selv.

Anonymkode: 4dbe7...707

Jeg har slitt med de tankene og følelsene lenge. Jeg tror jeg må bare akseptere meg selv sånn som jeg er, det er bare det at jeg er redd jeg da ikke blir god nok for noen. 

Anonymkode: 00692...d17

[Boetica]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det var fint skrevet, takk ❤️ tenker bare at det å imponere andre sikrer meg en god jobb, venner og gir selvfølelsen en boost. Jeg tror ikke jeg er så ille, men jeg er ikke smart nok. Det vet jeg. 

Anonymkode: 00692...d17

Men det er kortsiktig tenkning. Den lille seieren med å være flink - klarer men noengang å suge på karamellen og få godfølelsen til å vare? Nei, det er ferskvare, og så er det å jage videre til neste prestasjon. Du skylder ingen å prestere. Den mest menneskelige egenskapen av alle er å feile. Og du er et menneske. Sier du det til deg selv ofte nok, skal du se at du blir gladere i deg selv. Jeg ler ofte av feilene mine og kjenner at det gjør godt å gi seg selv lov til å ta såpass plass i verden at det er lov å tabbe seg ut, glemme ting og ikke fikse alle situasjoner 😊

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Har det likt og i det siste tenker jeg mye på at jeg merker så tydelig at mennesker jeg omgås både privat og i jobbsammenheng er intelligente. De er gode på å ordlegge seg i klartekst både muntlig og skriftlig.

Jeg bruker lang tid og og merker at jeg har skrivefeil, altså helt ordinære gramatiske feil.
Jeg føler meg så mye dummere enn andre og er sikker på at jeg ikke smart. Det gjør meg så trist. 
Tenker også endel på at jeg på videregående fikk kun ordinære karakterer og at jeg var ufokusert.

Jeg har høyere utdanning, fin famile og alt på stell.  Men er ikke smart nok for meg selv.

Anonymkode: 4dbe7...707

Herregud. Fokuser på andre ting. Buhu, du er ikke så smart som du skulle ønske du var. Så fælt liv du har. Du må gjøre en helt normal jobb, og har en normal grei kjæreste. Så fælt, du skulle jo være spesiell, opphøyet og bedre enn alle andre. Men du må ta til takke med å være normal. Så fælt

Anonymkode: d94c7...26b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Herregud. Fokuser på andre ting. Buhu, du er ikke så smart som du skulle ønske du var. Så fælt liv du har. Du må gjøre en helt normal jobb, og har en normal grei kjæreste. Så fælt, du skulle jo være spesiell, opphøyet og bedre enn alle andre. Men du må ta til takke med å være normal. Så fælt

Anonymkode: d94c7...26b

Åh, så bitter du er.. Buhuuuu right back at you! 

Anonymkode: 00692...d17

[AnonymBruker]

Boetica skrev (2 minutter siden):

Men det er kortsiktig tenkning. Den lille seieren med å være flink - klarer men noengang å suge på karamellen og få godfølelsen til å vare? Nei, det er ferskvare, og så er det å jage videre til neste prestasjon. Du skylder ingen å prestere. Den mest menneskelige egenskapen av alle er å feile. Og du er et menneske. Sier du det til deg selv ofte nok, skal du se at du blir gladere i deg selv. Jeg ler ofte av feilene mine og kjenner at det gjør godt å gi seg selv lov til å ta såpass plass i verden at det er lov å tabbe seg ut, glemme ting og ikke fikse alle situasjoner 😊

Så sant! Jeg slet i flere måneder og jobbet med et prosjekt, resultatet var bra, men nå er den glemt av alle, inkludert meg selv. Nå er det neste punkt jeg tenker på, som også er slitsomt da jeg er en slow learner og må jobbe meg ihjel.. men tar virkelig til meg det du sier, takk 😊

Anonymkode: 00692...d17

[PITTY]

Du burde helt klart finne en sirkel med andre mennesker og samme innstilling til seg selv som du har. Sammen kan dere kanskje løftes? Selvinnsikt har du nærmest for mye av. Men du må få påfyll av selvtillit. Middels/Medium er vel strengt tatt ikke katastrofe. Kan i alle fall ikke tenke meg at familien din dømmer deg slik...