Liker ironien til folk som sier pensjonister har jobbet et langt liv og derfor fortjener en god pensjon.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er ikke snakk om hvilket arbeid som er verdig pensjon, men hvordan man i praksis skal beregne dette. Om det skulle vært slik at det å være hjemme også kvalifiserte til full pensjonsopptjening, så er det mange som hadde benyttet seg maksimalt av dette og hevdet at de hadde gjort sååå mye hjemme. 

Skatteunndragelse og arbeidslivskriminalitet er selvsagt noe som må slås ned på og i mine øyne brukes mer ressurser på å avdekke, men det er en annen debatt. For øvrig er det ikke mange menn (eller kvinner for den saks skyld) som har en lovlig inntekt på titalls millioner. Det er en liten brøkdel av de i arbeidslivet og er ikke veldig representativt for den gjennomsnittlige nordmann. Pensjonsopptjening er for øvrig begrenset oppad til 18% av 7,1G, så det er ikke slik at man får pensjonsgivende uttelling av alle de titalls millionene i årlig inntekt. 

Anonymkode: d6d7c...4cf

Så din innsigelse er ikke at kvinners arbeid ikke er verdt lønn og pensjon, men at i det systemet vi har hvor kvinners arbeid anses nettopp ikke verdt lønn og pensjon så er det ikke praktisk mulig å få regnet ut det som spesifikt ikke ønskes utregnet? Det et mer at det er upraktisk som er grunnen til at hjemmearbeidende mødre ikke skal få pensjon. Ok..

Anonymkode: c8826...090

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja vi er enig🙂 jeg skrev feil. Jeg er skikkelig lei av at folk tror det er så enkelt i dag. Tallene viser foreksempel at folk flest ikke jobber. Altså i Norge er det tilsammen ca 764 000 uføre og arbeidsledige under de verste omstendighetene ved korona. Skjult arbeidsledighet utenfor det som registreres hos NAV er ganske høy, nærmere 7,8% av arbeidsstyrken. 

Vi har snart en million pensjonister. Altså, snart er tallet 1 764 000 jobber ikke. I overkant av 1 mill er unge og barn under 18. Disse kan jobbe, men tallet blir da 2 764 000 barn/unge og uføre/arbeidsledige. Fødselsraten er fallende. 

2 706 000 er sysselsatte. Men tallet sier ingenting om lønn eller stillingsprosent. Altså.. Halvparten jobber.. Halvparten ikke.. Det er ikke så unormalt å ikke jobbe. 

https://www.tv2.no/a/8913168/

https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/arbeidssokere-og-stillinger-statistikk/nyheter/mer-enn-400-000-registrert-som-arbeidssokere-hos-nav

Verden er ikke så enkel. Nå kan man si at pensjonister ikke burde vært med i disse tallene.. Fordi de har kanskje jobbet, mens andre har ikke det. Men de får ytelser fra NAV, sammen med uføre, derfor syns jeg det er interessant å ta det med. Og så gir det jo et perspektiv på ideologien vi har laget oss, som normaliserer karrieremennesket. 

 

Anonymkode: 6c22a...cc7

Nei, det er ikke så unormalt å ikke jobbe, og jeg er enig i at idealet om karrieremennesket som ofrer alt annet for en god jobb nok ikke vil være fornuftig for de aller fleste. Likevel kan man jo spørre seg, hvem er det som sørger for at velferdsstaten faktisk går rundt? Alle vil ha mer, flere tjenester og jobbe så lite som mulig, men hvis alle skulle gjort det så hadde man heller ikke hatt noen velferdsstat. 

Anonymkode: d6d7c...4cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Så din innsigelse er ikke at kvinners arbeid ikke er verdt lønn og pensjon, men at i det systemet vi har hvor kvinners arbeid anses nettopp ikke verdt lønn og pensjon så er det ikke praktisk mulig å få regnet ut det som spesifikt ikke ønskes utregnet? Det et mer at det er upraktisk som er grunnen til at hjemmearbeidende mødre ikke skal få pensjon. Ok..

Anonymkode: c8826...090

Nei, men det vil ikke være praktisk mulig å få regnet det ut - hvordan skal man egentelig kontroller at person X har gjort X antall timer husarbeid den uken ,og tatt seg av barna i Y antall timer? Du skjønner vel selv at noe sånt ikke er gjennomførbart med mindre man skal ha et urealistisk stort byråkrati som kan dra hjem til folk for å ta stikkprøver. Det er heller ikke realistisk å basere det på selvrapportering fordi folk da vil legge på og maksimere antall timer for å maksimere pensjonsopptjeningen. 

Anonymkode: d6d7c...4cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Min stemors far lever enda. Han er 90. Hans kone var bondekone, med de samme oppgavene som en husmor. I tillegg måtte hun ta vare på dyrene på gården, men fikk ikke pensjon som arbeidstaker. 

Hun tok til seg hjemløse barn. Og hadde samlet 8 barn. Livet er annerledes utenfor byen. Altså min stemor vokste opp i et kristent bondehjem. 

Du snakker om årene før kvinnekampen. 1961 (altså 50/60 år siden) Det var årene etter 2 verdenskrig, og da man gjenreise Norge. 🙂 Om ikke lenge startet oljeeventyret. 

Anonymkode: 6c22a...cc7

Ja, men jeg vil jo ikke tro din stemors far på 90 lever i noen nød nå? Han har jo tilgang til de tjenestene hans egne forfedre ikke hadde tilgang til, nemlig et sosial sikkerhetsnett av betydning. 

Anonymkode: d6d7c...4cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg ser hva du mener, og det bør selvsagt ikke være slik at de som ikke har jobbet ikke skal ha rett på noe, mens de som jobber skal ha det. Likevel mener jeg at en viss innsats i livet bør belønnes på et eller annet vis, hvis ikke blir det jo veldig attraktivt å velge å ikke jobbe. Pensjonsopptjening er en av de aspektene der det er forskjell på de som jobber og de som ikke jobber. Jeg syntes ikke det er helt rettferdig at de som jobber store deler eller hele livet, og sånn sett er de som er med og bidrar til at storsamfunnet går rundt, skal bli avspist med null fordeler. Det handler litt om bidragsviljen, for når det blir ennå færre som bidrar, så synker oppslutningen om velferdsstaten blant de i jobb. 

Selvsagt har hun fortjent livet, men det er jo ikke det dette handler om. Det handler om hvem som bidrar til å opprettholde velferdsstaten og hvilke goder de har eller ikke skal ha kontra de som velger å stå utenfor jobb. Jeg syntes det er helt greit at de som velger å stå utenfor arbeidslivet ikke belønnes for det. 

Anonymkode: d6d7c...4cf

Jeg ser hva du skriver og jeg skjønner hvorfor du tenker slik. Jeg tenkte også det, for 10 år siden. Men så fikk jeg en oppvekker. Det er nemlig mange som jobber hardt og sliter, men som allikevel ikke får belønningen de fortjener. 

-en som går hjemme (uavhengig av grunn) trives ofte ikke med det, på grunn av den generelle overbevisningen en ser flertallet har, nemlig at normalen er å jobbe. Å gå hjemme kan og vil ofte fremprovosere psykisk sykdom. Det er svært få som trives hjemme uten noe som helst å foreta seg, det er faktisk helt jævlig. Spesielt når du vet naboen tenker at du kanskje ikke vil jobbe. Dette er altså en person som vil jobbe, men tilfeldigheter gjør at det aldri realiseres. 

-Den som går hjemme med barn, har utgifter og timesarbeid i mange år. (jeg vil si frem til 18) Fordi en skal alltid være tilgjengelig for barna sine, døgnet rundt. Jeg foreslår ikke at dette er en ufrivillig belastning, foreldre vil med glede gjøre dette. Men det stjeler tid fra potensielle andre jobber. Man taper på å være hjemme med barn, ikke bare i pensjon. Og noen må faktisk lage barn, hvis samfunnet skal gå rundt. Barna er nye fremtidige forbrukere og arbeidere som bidrar til at penger sirkuleres. Jeg syns altså hjemmeværende, spesielt de med barn skal få en god pensjon. Jeg syns spesielt gifte eller samboende der den ene jobber skal belønnes. Fordi den ene kompenserer for den andres tapte inntekt og sammen utviser de et fantastisk samarbeid. Altså hvis mannen er den som jobber, må han dermed jobbe enda hardere for at husholdningen skal gå rundt. Og bidrar dermed på vegne av den hjemmeværende. 

Det jeg forklarer ovenfor viser en viss innsats i form av bidrag til befolkningsvekst ved å fremskaffe barn. Og den andre parts ekstrainnsats på vegne av den hjemmeværende. I tillegg har du de som er hjemme arbeidsledige, de som vil men ikke får jobbe. 

-Du vil aldri kunne lage et system som skiller intensjonene til folk. Men du skal bli overrasket over hvor mange som har drømt om å gjøre noe med livet sitt, men det ble bare ikke realisert. Dette kan også forklares, ved at det ikke er nok arbeidsplasser til alle. Og da blir sjansen stor for at disse menneskene som faller utenfor aldri får en reell sjans. Skal disse som faller utenom "straffes" fordi du heller vil belønne de som gjør innsats?

-Det som kunne vært aktuelt er å diskutere hvordan man skal klare å skille disse to gruppene. De som ufrivillig er arbeidsløse, unnasluntrere, og sist men ikke minst hjemmeværende som bare vil være hjemme med eller uten barn. 

-"for når det blir ennå færre som bidrar, så synker oppslutningen om velferdsstaten blant de i jobb." 

Jeg skjønner ikke helt hva du mener med dette sitatet.

-Hvis det er 100 arbeidsplasser, men 200 som ønsker belønning, velger du å bare belønne 100 arbeidstakere? Resten belønner du ikke fordi de kan være unnasluntrere? Jeg syns det er et fantastisk poeng

Anonymkode: 6c22a...cc7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Nei, det er ikke så unormalt å ikke jobbe, og jeg er enig i at idealet om karrieremennesket som ofrer alt annet for en god jobb nok ikke vil være fornuftig for de aller fleste. Likevel kan man jo spørre seg, hvem er det som sørger for at velferdsstaten faktisk går rundt? Alle vil ha mer, flere tjenester og jobbe så lite som mulig, men hvis alle skulle gjort det så hadde man heller ikke hatt noen velferdsstat. 

Anonymkode: d6d7c...4cf

Alle. De som ikke jobber kjøper også varer og tjenester👍 de betaler moms.. Alle monner drar. 

Det folk må forstå at pengenes verdi i seg selv er ikke viktig, sånn egentlig. Det at de sirkulerer er viktigst, hvis ikke vil ingen kjøpe dine varer eller tjenester. 

Folk kan ingenting for at de ble født, og jeg sier dette fordi at.. Disse ikke jobbene personene, de er der. De må få leve godt de også. Vi kan velge å tenke godt om dem. 

Anonymkode: 6c22a...cc7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg ser hva du skriver og jeg skjønner hvorfor du tenker slik. Jeg tenkte også det, for 10 år siden. Men så fikk jeg en oppvekker. Det er nemlig mange som jobber hardt og sliter, men som allikevel ikke får belønningen de fortjener. 

-en som går hjemme (uavhengig av grunn) trives ofte ikke med det, på grunn av den generelle overbevisningen en ser flertallet har, nemlig at normalen er å jobbe. Å gå hjemme kan og vil ofte fremprovosere psykisk sykdom. Det er svært få som trives hjemme uten noe som helst å foreta seg, det er faktisk helt jævlig. Spesielt når du vet naboen tenker at du kanskje ikke vil jobbe. Dette er altså en person som vil jobbe, men tilfeldigheter gjør at det aldri realiseres. 

-Den som går hjemme med barn, har utgifter og timesarbeid i mange år. (jeg vil si frem til 18) Fordi en skal alltid være tilgjengelig for barna sine, døgnet rundt. Jeg foreslår ikke at dette er en ufrivillig belastning, foreldre vil med glede gjøre dette. Men det stjeler tid fra potensielle andre jobber. Man taper på å være hjemme med barn, ikke bare i pensjon. Og noen må faktisk lage barn, hvis samfunnet skal gå rundt. Barna er nye fremtidige forbrukere og arbeidere som bidrar til at penger sirkuleres. Jeg syns altså hjemmeværende, spesielt de med barn skal få en god pensjon. Jeg syns spesielt gifte eller samboende der den ene jobber skal belønnes. Fordi den ene kompenserer for den andres tapte inntekt og sammen utviser de et fantastisk samarbeid. Altså hvis mannen er den som jobber, må han dermed jobbe enda hardere for at husholdningen skal gå rundt. Og bidrar dermed på vegne av den hjemmeværende. 

Det jeg forklarer ovenfor viser en viss innsats i form av bidrag til befolkningsvekst ved å fremskaffe barn. Og den andre parts ekstrainnsats på vegne av den hjemmeværende. I tillegg har du de som er hjemme arbeidsledige, de som vil men ikke får jobbe. 

-Du vil aldri kunne lage et system som skiller intensjonene til folk. Men du skal bli overrasket over hvor mange som har drømt om å gjøre noe med livet sitt, men det ble bare ikke realisert. Dette kan også forklares, ved at det ikke er nok arbeidsplasser til alle. Og da blir sjansen stor for at disse menneskene som faller utenfor aldri får en reell sjans. Skal disse som faller utenom "straffes" fordi du heller vil belønne de som gjør innsats?

-Det som kunne vært aktuelt er å diskutere hvordan man skal klare å skille disse to gruppene. De som ufrivillig er arbeidsløse, unnasluntrere, og sist men ikke minst hjemmeværende som bare vil være hjemme med eller uten barn. 

-"for når det blir ennå færre som bidrar, så synker oppslutningen om velferdsstaten blant de i jobb." 

Jeg skjønner ikke helt hva du mener med dette sitatet.

-Hvis det er 100 arbeidsplasser, men 200 som ønsker belønning, velger du å bare belønne 100 arbeidstakere? Resten belønner du ikke fordi de kan være unnasluntrere? Jeg syns det er et fantastisk poeng

Anonymkode: 6c22a...cc7

Ja, det er synd noen faller utenfor, men da får man heller jobbe for å bedre mulighetene for disse, slik at de som vil kan få en sjanse i arbeidslivet. Men jeg syntes ikke det er et argument for at alle skal belønnes likt uavhengig av innsats. Det vil undergrave oppslutningsviljen om velferdsstaten. For å si det sånn, jeg tror ikke det er tilfeldig at vi har den lengstsittende borgerlige regjeringen i nyere tid, og det er ikke utenkelig at det blir en tredje periode med borgerlig regjering. Det er mange som har sett seg lei på å slite store deler av livet, mens de ser mange andre kan bruke tiden til det de vil. 

Men vi i jobb har ofte også barn, det er da generelt sett ikke noe som skiller forpliktelsene til de som står i jobb og de som ikke jobber. Man har nøyaktig samme omsorgsplikt til egne barn selv om man står i full jobb og vel så det. 

Med det du siterer mener jeg at det ikke vil være vilje til å stå på like hardt blant de som jobber lenger, dersom man kan oppnå nesten det samme med å ikke jobbe. Hvis alt skal være likt, så finnes det ingen insentiver til å stå i krevende jobber, noe som selvsagt er katastrofalt for velferdsstaten. Med færre som er villige til å stå på i arbeidslivet, så kan man også forvente mindre skatteinngang og færre velferdstjenester. 

Jeg forstår vel egentlig ikke hvordan dere som mener at ting skal være helt likt mener at dette skal finansieres i fremtiden. Vi er på slutten av oljealderen og vi vil få flere pensjonister. Perspektivmeldingen indikerer at det høyst sannsynlig vil bli trangere tider. Og så skal man attpåtil påkoste seg pensjonsopptjening for de som velger å være hjemmeværende? 

Anonymkode: d6d7c...4cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Ja, men jeg vil jo ikke tro din stemors far på 90 lever i noen nød nå? Han har jo tilgang til de tjenestene hans egne forfedre ikke hadde tilgang til, nemlig et sosial sikkerhetsnett av betydning. 

Anonymkode: d6d7c...4cf

Jeg er ikke sikker på hvor du vil hen🙂 jeg svarte bare på det du skrev til meg i sta, om at de det er snakk om er døde. 

Det er klart det var annerledes før velferdsstaten. Men i familiene til bønder osv hadde man systemer for at folk skulle ha tilgang på mat. 🙂 Familien tok vare på hverandre på en helt annerledes måte enn hva man gjør i dag. 

Anonymkode: 6c22a...cc7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Alle. De som ikke jobber kjøper også varer og tjenester👍 de betaler moms.. Alle monner drar. 

Det folk må forstå at pengenes verdi i seg selv er ikke viktig, sånn egentlig. Det at de sirkulerer er viktigst, hvis ikke vil ingen kjøpe dine varer eller tjenester. 

Folk kan ingenting for at de ble født, og jeg sier dette fordi at.. Disse ikke jobbene personene, de er der. De må få leve godt de også. Vi kan velge å tenke godt om dem. 

Anonymkode: 6c22a...cc7

Ja, men nettobidraget er mye mindre enn de som i tillegg jobber, særlig de som jobber i det private. 

Pengenes verdi er på ingen måte uviktig, for valutaverdien reflekterer et lands evne til til verdiskapning for å forklare det veldig enkelt. Det betyr at land som i liten grad er verdiskapende opplever stor inflasjon - at folks penger blir mindre verdt relativt sett opp mot andre land. 

Dette handler da ikke om menneskeverd. De aller fleste i Norge er garantert et livsopphold, noe som er mer enn man kan si for hva som er tilfellet i de aller fleste andre land. Men finnes det ingen insentiver til å jobbe, så blir det heller ingen verdiskapning og heller ingen velferdsstat. Det vil gå aller verst utover de som har minst fra før. 

Anonymkode: d6d7c...4cf

[AnonymBruker]

De du skildrer i hovedinnlegget, er de som er på tur ut av historien nå. Dagens pensjonister er født på slutten av 40 tallet og begynnelsen av 50-tallet, altså etter krigen. 

Anonymkode: 2de36...428

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg er ikke sikker på hvor du vil hen🙂 jeg svarte bare på det du skrev til meg i sta, om at de det er snakk om er døde. 

Det er klart det var annerledes før velferdsstaten. Men i familiene til bønder osv hadde man systemer for at folk skulle ha tilgang på mat. 🙂 Familien tok vare på hverandre på en helt annerledes måte enn hva man gjør i dag. 

Anonymkode: 6c22a...cc7

Det stemmer at folk nok tok mer vare på hverandre enn før, men i den moderne velferdsstaten er modellen at man bidrar tidlig i livet når man kan, for så å høste godene senere (f. eks. pensjonister). Dette frigjør også kapasitet hos de som er voksne ved at de slipper omsorgsoppgaver av eldre slektninger på fulltid (Som ellers ville ført til at de ikke kunne ha stått i jobb selv). Kort sagt har man hatt denne modellen i flere tiår nå, og i verdenssammenheng har det vært en suksess siden oppslutning om modellen tradisjonelt sett har vært stor. De aller, aller fleste har hatt vilje til å bidra så lenge de kan i jobb, og det er dette som finansierer modellen. 

Men dette vil stå for fall dersom man oppnår nesten like mye gjennom det å velge å ikke jobbe. Som sagt, oljealderen står for fall, og det blir flere pensjonister, så det haster egentlig å få så mange som mulig i jobb. Greier man ikke det som samfunn, så vil vi sannsynligvis gå tilbake i tid, i retning av et samfunn der man igjen må ta vare på sine eldre slektninger i mangel av offentlige tjenester. Dette vil sementere fattigdom hos de som har minst fra før, for ikke har de råd til å kjøpe private velferdstjenester for sine eldre slektninger, og ikke har de lenger tid til å stå i jobb. Vi vil i så fall få et samfunn med veldig store forskjeller. 

Så nei, jeg ønsker meg ikke dit. 

Anonymkode: d6d7c...4cf

[AnonymBruker]

Jeg gjør alt det "fortidens" husmødre gjorde, samtidig som jeg er i en full lavtlønnet jobb. Kommer til å ende opp med ekstremt lite pensjon. Hvorfor fortjener en pensjonert husmor mer pensjon enn meg? Jeg tar meg av hus og hjem samtidig som at jeg jobber.

Anonymkode: b0174...c4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, det er synd noen faller utenfor, men da får man heller jobbe for å bedre mulighetene for disse, slik at de som vil kan få en sjanse i arbeidslivet. Men jeg syntes ikke det er et argument for at alle skal belønnes likt uavhengig av innsats.

Her tenker jeg at hvis alle belønnes godt, så ville det vel ikke spillet noen rolle, med mindre man tenker at en god alderdom bare kan eksistere med ny Porsche. Fordelene en som jobber har, som en uføre, arbeidsledig eller hjemmeværende ikke har er at du kan jobbe mens du er ung til å oppnå disse ønskene. Det kan ikke de. I tillegg skal du få en fet alderdom.. (det virker krasst det jeg skriver, jeg er ganske sikker på at dette ikke er din personlige mening. Men se dette fra en arbeidsledig sine øyne, det er et ganske sterkt argument, som gjør  din rettferdiggjørelse  urettferdig )

Det vil undergrave oppslutningsviljen om velferdsstaten. For å si det sånn, jeg tror ikke det er tilfeldig at vi har den lengstsittende borgerlige regjeringen i nyere tid, og det er ikke utenkelig at det blir en tredje periode med borgerlig regjering. Det er mange som har sett seg lei på å slite store deler av livet, mens de ser mange andre kan bruke tiden til det de vil. 

Jeg tror de borgerlige sitter der nå, fordi de har flertall i den rike delen av samfunnet. Altså de har høy oppslutning i næringslivet. Det er disse partene som forhandler også, via foreninger osv. Tenk på det!!!!!!! Fattige skal finne seg i fattigdom fordi de ikke er i flertall (Altså, jeg syns folk skal begynne å tenke seg om) 

Men vi i jobb har ofte også barn, det er da generelt sett ikke noe som skiller forpliktelsene til de som står i jobb og de som ikke jobber. Man har nøyaktig samme omsorgsplikt til egne barn selv om man står i full jobb og vel så det. 

Ja, men du sliter kanskje med å få endene til å møtes? Kanskje ikke økonomisk, men tidsmessig? Eller kanskje ikke du gjør det.. Det er et valg mange må ta utifra egen overbevisning. Kanskje noen ikke har energi nok og føler de svikter, uansett er det et bidrag disse menneskene gjør også, avhengig av øynene som ser? 

Med det du siterer mener jeg at det ikke vil være vilje til å stå på like hardt blant de som jobber lenger, dersom man kan oppnå nesten det samme med å ikke jobbe. Hvis alt skal være likt, så finnes det ingen insentiver til å stå i krevende jobber, noe som selvsagt er katastrofalt for velferdsstaten. Med færre som er villige til å stå på i arbeidslivet, så kan man også forvente mindre skatteinngang og færre velferdstjenester. 

Jeg har oppdaget, at det er små marginer for hva som er lønnsomt i lavtlønnsyrker. Kanskje det er hipp som happ, at de med deltid og lav inntekt ikke klarer å nå en god pensjon uansett, og det er like demotiverende. Som sagt, alle kan ikke bli toppsjefer, og alle kan ikke bli helsefagarbeidere, på grunn av antall arbeidsplasser. Argumentet fungerer begge veier.

Jeg forstår vel egentlig ikke hvordan dere som mener at ting skal være helt likt mener at dette skal finansieres i fremtiden. Vi er på slutten av oljealderen og vi vil få flere pensjonister. Perspektivmeldingen indikerer at det høyst sannsynlig vil bli trangere tider. Og så skal man attpåtil påkoste seg pensjonsopptjening for de som velger å være hjemmeværende? 

Jo:det som skjer er at det må kuttes fra toppen og ned, hvis det viser seg at statskassen begynner å gå tom. Du kan nemlig ikke kutte i lave pensjoner og trygder. Da blir forholdene for disse ulevelige. Dersom det ikke er mer penger å ta fra, må man uansett sørge for at alle har nok, og fordele. Hvis ikke blir det antagelig lange køer, demonstrasjoner og kanskje krig.

Hvorfor ikke akseptere allerede nå, at man ikke kan få mer enn andre, ressursene er en mengde det går å sette et tall på, man vet det blir mindre. Og det er mulig å fordele mer rettferdig. Det bør ikke ha så mye med verdien i pengene å gjøre, men kanskje heller menneskets verdi, og hva du ønsker for din neste. Dessuten passer det ypperlig sammen med å ivareta miljøet, at man får slutt på overforbruket. 

 

Anonymkode: d6d7c...4cf

(jeg svarer inni innlegget, det er lettere å holde styr) 

Anonymkode: 6c22a...cc7

[Skiftenøkkel]

Hva skal man gjøre da, giljotinering av alle som ikke lenger bidrar til fellesskapet? Her omkring snakkes det om at gamlinger i (riktig) gamle dager ble rodd ut på et vann og kastet over bord når de ikke var til noe lenger.

Jeg tror, at de som trer inn i pensjonistenes rekker i disse dager får best uttelling. Dessertgenerasjonen osv.

Men de slet nok mer før. Vi er bare puslete puddinger hele gjengen, sammenlignet med våre forfedre. Før veide sementsekkene 50kg, løfter man mer enn 25kg på jobb i dag får man advarsel..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Ja, men nettobidraget er mye mindre enn de som i tillegg jobber, særlig de som jobber i det private. 

Pengenes verdi er på ingen måte uviktig, for valutaverdien reflekterer et lands evne til til verdiskapning for å forklare det veldig enkelt. Det betyr at land som i liten grad er verdiskapende opplever stor inflasjon - at folks penger blir mindre verdt relativt sett opp mot andre land. 

Dette handler da ikke om menneskeverd. De aller fleste i Norge er garantert et livsopphold, noe som er mer enn man kan si for hva som er tilfellet i de aller fleste andre land. Men finnes det ingen insentiver til å jobbe, så blir det heller ingen verdiskapning og heller ingen velferdsstat. Det vil gå aller verst utover de som har minst fra før. 

Anonymkode: d6d7c...4cf

Ja. Poenget mitt er at verdien er midlertidig, og ideologisk. Når matjorda er skrapet for næringsstoffer, pest plager bøndene og arbeidsmarkedet tomt. Da spiller vi forhåpentligvis på andre noter tenker jeg. 

 

Anonymkode: 6c22a...cc7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

(jeg svarer inni innlegget, det er lettere å holde styr) 

Anonymkode: 6c22a...cc7

Skal gjøre det kort nå, men du nevner hvis alle kan bli belønnet godt, så ville det ikke spilt noen rolle. Mitt spørsmål er da, hvor skal pengene til å belønne alle like godt komme fra? Det kommer fra de i jobb det, og blir det langt færre av dem, så blir det også mindre skattepenger inn. 

Regnestykket går dessverre ikke opp uansett hvor lite eller mye man ønsker det. 

Men jeg er for så vidt enig i at typiske lavtlønnsyrker bør lønnes litt bedre, man er ikke tjent med at noen av de med de dårligst betalte yrkene knapt nok for utteling for særlig mer enn minstepensjon når de går av med pensjon. 

Anonymkode: d6d7c...4cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja. Poenget mitt er at verdien er midlertidig, og ideologisk. Når matjorda er skrapet for næringsstoffer, pest plager bøndene og arbeidsmarkedet tomt. Da spiller vi forhåpentligvis på andre noter tenker jeg. 

 

Anonymkode: 6c22a...cc7

Vel, kommer vi dit vil problemet være å overleve rent fysisk fra dag til dag. Men det kan løses gjennom f. eks. teknologiutvikling - dersom mange nok er villig til å bidra. Det forskes f. eks. på kunstig matproduksjon som ikke er belastende for jorda, men mye må på plass før det kan anvendes bredt. De neste 100 årene vil bli avgjørende for om menneskeheten fortsetter å tjene retten til å eksistere tror jeg. 

Anonymkode: d6d7c...4cf

[AnonymBruker]

Forstår ikke helt sammenligningen. 
 

De pensjonistene du beskriver fikk jo ikke penger før de ble sånn 70 år da. Uføre får jo penger fra de er 18 år. Eller mener du at uføre ikke burde få penger før de har nådd pensjonistalder? 

Anonymkode: 45f1f...2c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Det stemmer at folk nok tok mer vare på hverandre enn før, men i den moderne velferdsstaten er modellen at man bidrar tidlig i livet når man kan, for så å høste godene senere (f. eks. pensjonister). Dette frigjør også kapasitet hos de som er voksne ved at de slipper omsorgsoppgaver av eldre slektninger på fulltid (Som ellers ville ført til at de ikke kunne ha stått i jobb selv). Kort sagt har man hatt denne modellen i flere tiår nå, og i verdenssammenheng har det vært en suksess siden oppslutning om modellen tradisjonelt sett har vært stor. De aller, aller fleste har hatt vilje til å bidra så lenge de kan i jobb, og det er dette som finansierer modellen. 

Men dette vil stå for fall dersom man oppnår nesten like mye gjennom det å velge å ikke jobbe. Som sagt, oljealderen står for fall, og det blir flere pensjonister, så det haster egentlig å få så mange som mulig i jobb. Greier man ikke det som samfunn, så vil vi sannsynligvis gå tilbake i tid, i retning av et samfunn der man igjen må ta vare på sine eldre slektninger i mangel av offentlige tjenester. Dette vil sementere fattigdom hos de som har minst fra før, for ikke har de råd til å kjøpe private velferdstjenester for sine eldre slektninger, og ikke har de lenger tid til å stå i jobb. Vi vil i så fall få et samfunn med veldig store forskjeller. 

Så nei, jeg ønsker meg ikke dit. 

Anonymkode: d6d7c...4cf

Ikke jeg heller. 

Anonymkode: 6c22a...cc7

[Helgeline]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Det stemmer at folk nok tok mer vare på hverandre enn før, men i den moderne velferdsstaten er modellen at man bidrar tidlig i livet når man kan, for så å høste godene senere (f. eks. pensjonister). Dette frigjør også kapasitet hos de som er voksne ved at de slipper omsorgsoppgaver av eldre slektninger på fulltid (Som ellers ville ført til at de ikke kunne ha stått i jobb selv). Kort sagt har man hatt denne modellen i flere tiår nå, og i verdenssammenheng har det vært en suksess siden oppslutning om modellen tradisjonelt sett har vært stor. De aller, aller fleste har hatt vilje til å bidra så lenge de kan i jobb, og det er dette som finansierer modellen. 

Men dette vil stå for fall dersom man oppnår nesten like mye gjennom det å velge å ikke jobbe. Som sagt, oljealderen står for fall, og det blir flere pensjonister, så det haster egentlig å få så mange som mulig i jobb. Greier man ikke det som samfunn, så vil vi sannsynligvis gå tilbake i tid, i retning av et samfunn der man igjen må ta vare på sine eldre slektninger i mangel av offentlige tjenester. Dette vil sementere fattigdom hos de som har minst fra før, for ikke har de råd til å kjøpe private velferdstjenester for sine eldre slektninger, og ikke har de lenger tid til å stå i jobb. Vi vil i så fall få et samfunn med veldig store forskjeller. 

Så nei, jeg ønsker meg ikke dit. 

Anonymkode: d6d7c...4cf

Dit er vi allerede på vei.