Gjest Mindy Skrevet 22. august 2005 #1 Skrevet 22. august 2005 Jeg ble alenemamma i juli. Pappan hadde barna på 1 og 2 år noen ganger med en gang slik at jeg kunne flytte men etter det har han nesten ikke hatt tid. Grunnen til at han gjorde det slutt var at han skulle "realisere seg selv" og gjøre alt han har lyst til. Dette inkluderer visst ikke barna. Neste helt er fjerde helgen på rad at jeg har de. Hvordan forholder man seg til dette? Barna mister nesten kontakten med han og jeg er så veeeldig sliten. Jeg er arbeidsledig og trenger tid til å finne meg jobb osv. Jeg har ikke noe god tilgang på hjelp av andre. De fleste har nok å styre med selv. Synes også det er vanskelig å presse barna på han, for om han virkelig ikke vil ha de så tror jeg heller ikke de har det så godt hos han. Noen gode råd?
Gjest Violetta Skrevet 22. august 2005 #2 Skrevet 22. august 2005 Om han ikke vil ha barna i det hele tatt kan du søke kommunen om avlastning så du får fri av og til. Da får du kontakt med en avlastningsfamilie som kan barna innimellom, hvor ofte kommer an på din situasjon og dine behov. Men jeg synes først du bør kreve å få en samværsavtale med faren til barna. Har dere ikke vært på mekling? Jeg trodde man måtte det nå for tiden, når man flytter fra hverandre og har felles barn.
Gjest Apple- ikke innlogget Skrevet 22. august 2005 #3 Skrevet 22. august 2005 Mekling er noe man bare må hvis man har vært gift, tror jeg. Jeg ville prøvd å 'presse på ham' barna, minn ham gjerne på at han må betale mindre i bidrag når han har de en del selv. Hva med f eks 'bare' annen hver helg til å begynne med? Jeg vet dette høres helt feil ut, men jeg gjorde dette med min eks, og det er både han og jeg glad for nå. Jeg fulgte instinktet mitt selv om jeg ønsket ham dit peppern gror, mest for barnet sin skyld, men også fordi jeg visste faren ville angre når han 'kom til seg selv' en eller annen gang i fremtiden. I begynnelsen var han sur på meg når jeg leverte det hjelpesløse nurket (som da var 9 mndr) som han ikke visste hva han skulle gjøre med. Når jeg ser dem sammen nå, vet jeg at jeg gjorde det rette. Ikke gi opp! Barna, du og faren (til slutt) kommer til å være glad for dette senere. Det er tøft å være alenemor, men stå på - det ordner seg for snille piker!
Far til 2 Skrevet 23. august 2005 #4 Skrevet 23. august 2005 Ta kostnadene ved å melde han inn i Foreningen 2 Foreldre (F2F). Da får han rimlig klar beskjed fra andre fedre om hva som forventes av han , og hvilke signaler han gir egne barn ved å være fraværende Det beste alternativet tror jeg imidlertid er å få venner i hans omgangskrets til å snakke om barna hans og gi han litt dårlig samvittighet. Det er nå mens barna er små de har behov for å knytte god kontakt med begge foreldre 8selv om det også kan gjøres senere). Og det er i perioden hvor barna er små at han som far knytter sin kontakt med barna. Desverre er det slik at noen hører mer på 3.dje part, f.eks omgangsvenner, enn å høre hva ex'en sier. utnytt den muligheten.
LilleBille Skrevet 23. august 2005 #5 Skrevet 23. august 2005 Det med "tvangsinnmelding" synes jeg var et godt råd - spørsmålet er vel om han leser informasjonen etc. han får .. men forhåpentligvis er det en tankevekker.
Fakse Skrevet 23. august 2005 #6 Skrevet 23. august 2005 Jeg synes du bør presse litt for å få han til å ha barna, med mindre du tror at han kommer til å vanskjøtte dem når han har dem. Barn har behov for en far, og far har behov for barna sine. Men det er ikke sikkert det er like enkelt for far å skjønne det når han helst vil være "fri", så litt hjelp fra deg her kan være på sin plass. Om barna taper kontakten nå vil de aldri kunne ta det igjen.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå