Svangerskapsdepresjon?

[MiniMaya]

Føler mindre og mindre glede rundt svangerskapet. Ikke at jeg gruer meg eller angrer, bare følelsesflat og likegyldig. Og noen ganger føler jeg på skam fordi jeg har disse tankene/følelsene. 
 

Har vært litt styr med noen prøvesvar som ikke var helt optimale.  Tror kanskje dette kan ha litt med saken å gjøre.
 

Aller hest vil jeg ikke snakke om svangerskapet i det hele tatt med andre. Klarer ikke å engasjere meg i å finne navn eller kjøpe div babyutstyr. Blir ofte veldig emosjonell etter å ha møtt venner som spør og snakker mye om graviditeten. 

 

Skulle så veldig ønske at den falske gleden jeg presenterer til dem er ekte. Klarer ikke å se for meg at jeg skal få en baby knappe 5 måneder. Kan kjenne babyen sparke, men det betyr ingenting for meg. 

Antar jeg har et snev av svangerskapsdepresjon. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det. Kapasitet hos jordmor og lege er sprengt pga covid.. 

noen med erfaring? 

[AnonymBruker]

Det du føler er helt normalt, men lite fokus på. Det er ikke svangerskapsdepreajon, det er en del av det å være gravid. 

Anonymkode: af12c...050

[MiniMaya]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det du føler er helt normalt, men lite fokus på. Det er ikke svangerskapsdepreajon, det er en del av det å være gravid. 

Anonymkode: af12c...050

Takk for svar. Det kan virke som om «alle andre» er så glade. Hører at venner forteller hvor fantastisk det var da de kjente det første sparket fra babyen i magen.

Godt å vite at det er vanlig å være sånn. Skulle ønske det var mer fokus på det. 

[AnonymBruker]

MiniMaya skrev (7 minutter siden):

Takk for svar. Det kan virke som om «alle andre» er så glade. Hører at venner forteller hvor fantastisk det var da de kjente det første sparket fra babyen i magen.

Godt å vite at det er vanlig å være sånn. Skulle ønske det var mer fokus på det. 

Ja, burde vært mye mer fokus på det. Vi er mange som går og ikke føler noe spesielt for den i magen. For meg ble alt bedre da han ble født. Håper det blir slik for deg også 🙂

Anonymkode: af12c...050

[AnonymBruker]

Du går vel til enten lege eller jordmor for oppfølging i svangerskapet? Kan du snakke om det der? Hvis du mistenker svangerskapsdepresjon er det viktig å komme i gang med behandling i graviditeten da man har større risiko for fødselsdepresjon. 

Anonymkode: 2ad40...0c2

[AnonymBruker]

Jeg følte det veldig likt, og var bekymret for at jeg ikke var «ekstatisk». Men ville uansett snakket med noen bare for å være helt sikker om jeg var deg. Kanskje du også får det litt bedre. Kan du ta det med egen lege? Privat?

Anonymkode: 3f63a...482

[AnonymBruker]

Sitter nå her med rier og har følt sånn gjennom hele svangerskapet. Jeg er ikke deprimert, men føler bare at graviditet ikke er så «stort». 

Kan si at jeg gleder meg nå smått til babyen er født pga riene, men samtidig synes jeg det er litt skummelt å ha noe som er så ekstremt bindende. 

Sliter heller ikke med å «binde» sånn til info. 

Anonymkode: 50072...0d7

[AnonymBruker]

Vær takknemlig for at du klarer å bli gravid. Det er mange som sliter med å klare å bli gravid og det er utrolig vondt!!!! 

Anonymkode: 6675d...e4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Vær takknemlig for at du klarer å bli gravid. Det er mange som sliter med å klare å bli gravid og det er utrolig vondt!!!! 

Anonymkode: 6675d...e4c

Skjerp deg. 

Anonymkode: af12c...050

[Marai]

Du må huske at du har masse hormoner  og masse  følelser .   Hadde samme i starten,  da  mitt barn var det første.  Livet  blir forandret på godt og vondt. Det er ikke unormalt,  nei ^^  det beste er å få snakket om det bare for å slippe det ut

[AnonymBruker]

Har det litt sånn selv. Føler meg veldig distansert fra babyen i magen, men det er fordi jeg venter en av samme kjønn som jeg allerede har, og jeg klarer på en måte ikke å se for meg at jeg kan bli like glad i den neste, og får litt dårlig samvittighet for den jeg har for at den må «dele» meg. Samt at jeg føler at det har vært så mye annet å; sliten, tung, høyt blodtrykk, høyt sf-mål, et eller annet hele tiden, lagt på meg mye mer også pga permittering .. Jeg snakket med jordmor om dette og hun kunne bekrefte at det var helt normale følelser, og nå som det på en måte en sagt så har vi jo fokus også på dèt på jm-timene  Og det føles veldig godt ut å snakke med en man føler at ikke dømmer deg for ikke å være overlykkelig - for man får jo dårlig samvittighet for ikke å føle den overlykkelige lykken også 😅 

 

Men jeg tror, håper og føler at det blir helt annerledes når babyen først er her ❤️

Anonymkode: c0648...88b