Er det noen som har giftet seg fordi det er forventet, men ikke hadde lyst?

[naturelsker]

Noen føler seg presset til å gifte seg på grunn av uplanlagt graviditet. Andre har kanskje press hjemmefra. De som giftet seg på grunn av press, har du angret? Går ting seg til?

Er det noen som vil dele hvordan livet ble?

[AnonymBruker]

Ja, jeg giftet meg kun fordi mannen ville det og alle rundt oss gjorde det. Grøsser av å tenke på den dagen. Vi er fortsatt sammen og har det fint.

Men bryllupsdagen vil jeg bare glemme. Det var helt forferdelig. Likte forberedelsene litt, men på dagen var jeg bare stressa så jeg drakk mer enn jeg burde, gikk i en tåke,og alt føltes bare så feil. Føltes som om jeg var i et skuespill. Om jeg kunne valgt igjen ville jeg reist vekk og gjort det med kun de nærmeste. Men jeg skal heldigvis aldri gjøre det igjen, uansett om vi holder sammen eller ikke. 

Anonymkode: 8d116...75d

[AnonymBruker]

Det er vel sånt folk sier for å slippe å ta ansvar for egne valg. 

Anonymkode: 653e2...96f

[Gjest Alterego666]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Det er vel sånt folk sier for å slippe å ta ansvar for egne valg. 

Anonymkode: 653e2...96f

Å erkjenne et feilgrep betyr ikke at man ikke tar ansvar for feilgrepet.

Tvert i mot, erkjennelsen er ofte starten på å ta ansvar.

[AnonymBruker]

Vet ikke om min situasjon går under dette, men jeg har aldri hatt lyst til å gifte meg. Er skilsmissebarn, så det kan være grunnen. Giftet meg med min mann for 5 år siden, fordi det var den enkleste måten for ham å få oppholdstillatelse på. Selve bryllupsdagen var slitsom, mest pga at jeg måtte "passe på" at foreldrene min skulle oppføre seg.

Vi har det kjempebra sammen fortsatt, og det er faktisk koselig å være gift. 

Anonymkode: 3593f...8f3

[AnonymBruker]

 Æææ det er 2021 så bare NEI.

Anonymkode: 9551a...f7e

[AnonymBruker]

Alterego666 skrev (39 minutter siden):

...erkjennelsen er ofte starten på å ta ansvar.

Det kan det være. 

Anonymkode: 653e2...96f

[AnonymBruker]

Jepp, vi planla bryllup og booket dato, inviterte osv. Men det kjentes ikke riktig ut. Jeg klarte ikke si noe, ettersom jeg var glad i mannen og ikke ville såre ham. Jeg tenkte også at det sikkert ville gå seg til, vi hadde nettopp fått barn og jeg var sliten og alt var snudd på hodet. Vi skal dessverre skilles nå, to år etterpå. 

Anonymkode: 307d6...9b7

[AnonymBruker]

Ja . Dagen jeg skulle gifte meg  . Første og siste jeg tenkte på var dette kommer ikke til å vare. Jeg var ung  nå eksmann var den som ville gifte seg. Han som styrte  alt  giftemål og når vi skulle få  barn osv.   Jeg hater å se bilder fra det bryllupet  og husker det knapt.  Ingen bra dag. Bare noe jeg måtte gjøre.    

Vel nå etter ganske mange år. Tok tid å komme seg ut av dette .   Har ny kjæreste  tviler jeg vil gifte meg med han . Han er ikke typen til det.   Viss han spørr blir det nok et rømme bryllup.

 

Anonymkode: 227f5...1f6

[AnonymBruker]

Ja, har giftet meg da det va ønsket av mannen og moren min. Jeg er enebarn og veldig pliktoppfyllende. Dagen var forferdelig, forberedelsene også. Det interesserte meg nada, så alt føltes halvhjertet. Vi er separerte nå, 10 år senere. Jeg tenker at vi var for unge, han speilet meg nok for mye for å glede meg. Ønsker ikke å gifte meg igjen, isåfall kun å skrive under på papirene

Anonymkode: 455a5...9c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jepp, vi planla bryllup og booket dato, inviterte osv. Men det kjentes ikke riktig ut. Jeg klarte ikke si noe, ettersom jeg var glad i mannen og ikke ville såre ham. Jeg tenkte også at det sikkert ville gå seg til, vi hadde nettopp fått barn og jeg var sliten og alt var snudd på hodet. Vi skal dessverre skilles nå, to år etterpå. 

Anonymkode: 307d6...9b7

Høres litt ut som meg. Ville aldri gifte me med han. Men han var så opptatt av meg, og det var så mange ting jeg ikke likte med han. Han sa at ingen andre enn kan kunne elske meg og "finne seg i" alle mine rare sider. Var redd for å si ifra, dessverre. Endte med at vi giftet oss, følte det var helt feil og ønsket meg langt vekk, men var gravid. 4 år etterpå skilte vi oss. Han gir meg fremdeles skylden for at datteren vår har en slags asperger, det er visst pga. skilsmissen mener han. Hater han intenst.

Har nå en kjæreste jeg elsker av hele mitt hjerte, men han har aldri ønsket å gifte seg med noen. Men vi skal bli samboere, og håper vi får et barn sammen.

Et av mine høyeste ønsker er å aldri måtte snakke med eller se min ekle eksmann igjen noensinne.

Anonymkode: 508cf...944

[AnonymBruker]

Ja. Mannen presset, jeg gav etter. Skilte meg raskt. Vi var veldig unge og det er nesten ingen som kjenner meg nå som vet om det, og familien snakker aldri om det. Jeg har etterpå fått tre barn med nåværende. Han vet jo om dette, men ungene vet ikke noe. 

Anonymkode: c61f3...b73

[AnonymBruker]

Hvorfor sier dere ikke bare nei? Hvorfor lar dere dere presse ? Jeg kunne aldri funnet meg i det. Presser noen en til deg elsker ikke personen deg høyt nok. 

Anonymkode: be2b1...a04

[AnonymBruker]

Nei, det høres ille ut. Jeg ville aldri latt meg presse inn i noe jeg ikke hadde lyst til selv. Uansett grunn. 

Jeg gifter meg fordi JEG har lyst. Fordi han som blir mannen min har lyst. Vi ønsker rammene ekteskapet gir, spesielt dette med å være hverandres nærmeste i tilfelle sykdom, og at det er så lett å forklare. "Han er ektemannen min". Det er lett å forstå hvor enn man er i verden. Og så elsker vi hverandre, og ønsker å vise det.

Anonymkode: 0ff16...29d

[AnonymBruker]

Giftet meg på tinghuset med bare vitner tilstede og kun for å få oppholdstillatelse til mannen min. Aldri angret, men hadde ingen drøm om å bli gift og gjorde det kun for papirene.

Anonymkode: 9a241...78d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Vet ikke om min situasjon går under dette, men jeg har aldri hatt lyst til å gifte meg. Er skilsmissebarn, så det kan være grunnen. Giftet meg med min mann for 5 år siden, fordi det var den enkleste måten for ham å få oppholdstillatelse på. Selve bryllupsdagen var slitsom, mest pga at jeg måtte "passe på" at foreldrene min skulle oppføre seg.

Vi har det kjempebra sammen fortsatt, og det er faktisk koselig å være gift. 

Anonymkode: 3593f...8f3

Samme greia her. Er 10 år siden og vi er fremdeles sammen. Men giftemålet var kun for å få oppholdstillatelse for å kunne fortsette samlivet. 

Anonymkode: c6588...6d4

[AnonymBruker]

Hadde ikke hun blitt gravid hadde jeg nok vært alene i dag. At vi ble gift var bare en følge av et langt samboerskap. Veldig glad at det ble som det ble. Kunne ikke hatt en bedre kone og vi har det veldig fint etter mange år sammen. "Moralen" er at det ofte går seg til etter hvert, men leser at det ikke gjelder for alle dessverre. Jeg har nok vært heldig ❤️ Jeg har ikke lett for å forelske meg, og opplevd at det er en viss forskjell på å elske og forelske seg. 

Anonymkode: 804b9...022

[AnonymBruker]

Eksmannen giftet seg visst for å unngå å såre meg. 

Jeg ønsket meg mann og familie innenfor ekteskapets rammer. For meg ville det vært uaktuelt å planlegge barn uten å være gift.

Bedre å avlyse bryllupet på dagen, enn å la den andre leve i årevis på falske løfter.

Anonymkode: 5da49...049

[AnonymBruker]

Ja jeg ble presset til å gifte meg, visste det ikke var riktig men var ung og naiv. Skilte meg noen år senere, for å være tro mot meg selv.  Dessverre for vårt felles barn. 

Anonymkode: c9224...054