Ingen fødekvinne

[AnonymBruker]

Jeg fødte mitt (eneste) barn i 2017.

Helt problemfritt svangerskap, men med en tung fødsel med intense rier (stormrier?) fra start til slutt og ineffektiv pressing da barnet skulle ut. Jeg hadde blodsprengte øyer og var helt lilla under øynene etter den jævlige pressingen.

Følte overhode ikke at kroppen samarbeidet, hadde ekstreme smerter nederst i magen når det stod på. 

Jeg er ingen fødekvinne. Jeg skrek, og på et punkt ropte jeg på min mor - sikkert i desperasjon. Fødte uten smertelindring.

Har følt at kroppen er helt i ulage etter denne fødselen. Revnet grad 2, og har fått et lett fremfall i skjeden etterpå - det skjedde faktisk en uke etter fødselen. Føler meg bare rar.

Fødselsopplevelsen og barseltiden/permisjonen jeg hadde, har skremt meg veldig. Så mye at jeg ikke vet om jeg kan gjennomgå det samme en gang til. Selv om det kunne være fint med et barn til.

Er det andre som har hatt lignende opplevelser? Hva gjorde dere? Gikk det bra? 

 

Anonymkode: ba9f2...00a

[AnonymBruker]

Hadde samme opplevelse i min første fødsel. Ubegripelig fælt og fikk en «skade». Var derfor kjemperedd andre gang, seks år senere. Angret da på at jeg ikke hadde fått bearbeidet den skrekkartede opplevelsen hos psykolog/terapeut.

Fødsel nummer to var også smertefull, men langt fra like «brutal». 
Oppfordrer deg til å søke hjelp, snakke deg gjennom det, anerkjenne hvor redd og hjelpeløs du følte deg, så tror jeg det blir lettere å vurdere å eventuelt skulle få flere.

Du er ingen dårlig fødekvinne. Fødsel er brutalt, særlig første gangen. 

Anonymkode: 78fe5...a77

[AnonymBruker]

Hva er så brutalt med fødsel? Jordmødrene snakker jo hele tiden om Gode Rier!

Anonymkode: 6a251...6a2

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Hva er så brutalt med fødsel? Jordmødrene snakker jo hele tiden om Gode Rier!

Anonymkode: 6a251...6a2

Har du født?

Anonymkode: 46a6e...e31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg fødte mitt (eneste) barn i 2017.

Helt problemfritt svangerskap, men med en tung fødsel med intense rier (stormrier?) fra start til slutt og ineffektiv pressing da barnet skulle ut. Jeg hadde blodsprengte øyer og var helt lilla under øynene etter den jævlige pressingen.

Følte overhode ikke at kroppen samarbeidet, hadde ekstreme smerter nederst i magen når det stod på. 

Jeg er ingen fødekvinne. Jeg skrek, og på et punkt ropte jeg på min mor - sikkert i desperasjon. Fødte uten smertelindring.

Har følt at kroppen er helt i ulage etter denne fødselen. Revnet grad 2, og har fått et lett fremfall i skjeden etterpå - det skjedde faktisk en uke etter fødselen. Føler meg bare rar.

Fødselsopplevelsen og barseltiden/permisjonen jeg hadde, har skremt meg veldig. Så mye at jeg ikke vet om jeg kan gjennomgå det samme en gang til. Selv om det kunne være fint med et barn til.

Er det andre som har hatt lignende opplevelser? Hva gjorde dere? Gikk det bra? 

 

Anonymkode: ba9f2...00a

Jeg hadde en kjip første fødsel med maserier i et døgn, endte med riedepresjon og tang. Bestemte meg for at dette gjør jeg ikke igjen. Men ble jo gravid igjen etter noen år. Og fødselen gikk faktisk som en drøm. Relativt kort, men ikke for kort, effektive rier, og egentlig bare helt fint. Fødsler kan bli så utrolig ulike for samme person, tror ikke det går an å vite noe om det på forhånd.

Anonymkode: b88a2...f32

[AnonymBruker]

Men dere som har hatt fremfall i skjeden etter fødsel - hvordan blir dette ved fødsel nr. 2? Blir alt ødelagt? 

Anonymkode: ba9f2...00a

[AnonymBruker]

Hypopressiv trening før, under og etter svangerskap!

Hadde en grusom fødsel nr 1 og møtte ingen forståelse når jeg tok opp underlivsproblemer i etterkant for «jeg hadde jo født for xx uker/mnd siden»

Fant selv hypopressiv trening og ikke bare hjalp det på problemene, fødsel to og ikke minst tiden etter fødsel to var en helt annen opplevelse! Dette selvom barn to var veldig mye større og det heller ikke var en ukomplisert fødsel. Husker fødsel to som en veldig god opplevelse og hadde en helt annen kontroll på underliv/fremfall med øvelsene jeg hadde trent på.

Anonymkode: 7ad59...b91

[AnonymBruker]

Jeg er heller ingen fødekvinne. Hos meg endte et forløp på fem døgn med hastesnitt. Aldri mer, min datter blir enebarn. Men, jeg har en venninne som hadde en traumatisk første fødsel (stormrier), og som fikk bearbeidet dette. Og hennes fødsel nummer to gikk kjempefint. Så det er hjelp å få:)

Anonymkode: 40526...d91

[AnonymBruker]

Alle som føder er fødekvinner. Slutt å tulle. 

Anonymkode: 6aadb...11e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg fødte mitt (eneste) barn i 2017.

Helt problemfritt svangerskap, men med en tung fødsel med intense rier (stormrier?) fra start til slutt og ineffektiv pressing da barnet skulle ut. Jeg hadde blodsprengte øyer og var helt lilla under øynene etter den jævlige pressingen.

Følte overhode ikke at kroppen samarbeidet, hadde ekstreme smerter nederst i magen når det stod på. 

Jeg er ingen fødekvinne. Jeg skrek, og på et punkt ropte jeg på min mor - sikkert i desperasjon. Fødte uten smertelindring.

Har følt at kroppen er helt i ulage etter denne fødselen. Revnet grad 2, og har fått et lett fremfall i skjeden etterpå - det skjedde faktisk en uke etter fødselen. Føler meg bare rar.

Fødselsopplevelsen og barseltiden/permisjonen jeg hadde, har skremt meg veldig. Så mye at jeg ikke vet om jeg kan gjennomgå det samme en gang til. Selv om det kunne være fint med et barn til.

Er det andre som har hatt lignende opplevelser? Hva gjorde dere? Gikk det bra? 

 

Anonymkode: ba9f2...00a

Et ord til deg; epidural. Guds gave til kvinnen!

Anonymkode: 06f8f...3ea

[AnonymBruker]

Min første fødsel var også tung. Det tok flere dager, riene stoppet ved 7 cm og til slutt måtte barnet ut med klipp og tang.

Med nr 2 rakk jeg så vidt inn på sykehuset. 4-10 cm unnagjort på heisturen fra undersøkelsesrommet til fødestua (5 min kanskje?), og deretter 10-15 min til barnet var født. Rakk ikke å bli svett engang.

Så det at du ikke har fødekropp er ikke nødvendigvis sant altså, har hørt lignende historier som min fra omtrent alle jeg har snakket med som har to barn eller fler. Kroppen husker hva den skal gjøre, og fødsel nr 2 går kjapt og enkelt 😊

Anonymkode: af57d...325

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Men dere som har hatt fremfall i skjeden etter fødsel - hvordan blir dette ved fødsel nr. 2? Blir alt ødelagt? 

Anonymkode: ba9f2...00a

det lurer jeg også på....

Anonymkode: cf2f3...226

[Arkana]

Jeg hadde en lignende opplevelse med førstemann. En lang og tung fødsel med stormrier hele veien og prikken over i'en var at han måtte tas med tang og jeg fikk en tredjegradsruptur. Jeg følte meg definitivt ikke som en fødekvinne nei. Men, jeg ville ha flere barn og det var verdt det jeg måtte gjennom. Heldigvis viste det seg at jeg også kan ha flotte og normale fødsler. De to neste fødslene var som en lek i sammenligning. Nr 2 tok to timer og nr 3 tok bare 24 minutter. Ingen smertelindring, ingen ruptur i etterkant. Jeg følte meg som en verdensmester etterpå. Jeg er så glad for at jeg fikk opplevd den typen fødsler også.

 

[AnonymBruker]

Arkana skrev (18 minutter siden):

Jeg hadde en lignende opplevelse med førstemann. En lang og tung fødsel med stormrier hele veien og prikken over i'en var at han måtte tas med tang og jeg fikk en tredjegradsruptur. Jeg følte meg definitivt ikke som en fødekvinne nei. Men, jeg ville ha flere barn og det var verdt det jeg måtte gjennom. Heldigvis viste det seg at jeg også kan ha flotte og normale fødsler. De to neste fødslene var som en lek i sammenligning. Nr 2 tok to timer og nr 3 tok bare 24 minutter. Ingen smertelindring, ingen ruptur i etterkant. Jeg følte meg som en verdensmester etterpå. Jeg er så glad for at jeg fikk opplevd den typen fødsler også.

 

Du må ikke svare på dette hvis ikke du vil. Du skriver at du fikk tredjegradsruptur, hvordan går det med underlivet ditt nå? Er det tilbake til normalt? 😊

Anonymkode: 0ccef...102

[Arkana]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Du må ikke svare på dette hvis ikke du vil. Du skriver at du fikk tredjegradsruptur, hvordan går det med underlivet ditt nå? Er det tilbake til normalt? 😊

Anonymkode: 0ccef...102

Den første tiden var ingenting normalt. Jeg hadde store smerter og gikk på mye smertestillende de første ukene og det føltes som det aldri kom til å bli normalt igjen. Det tok nok ett år før jeg vil si det var 100% tilbake til det gamle (men det verste var over etter kanskje 3 mnd), men det er ikke unormalt lenge etter en såpass stor ruptur. Jeg ble fulgt godt opp av sykehuset og var til flere kontroller der og hvis jeg hadde hatt plager etter rupturen (f.eks. inkontinens) ville jeg først blitt henvist til fysioterapeut (bekkenøvelser) og hvis det ikke fungerte ville det bli vurdert operasjon. Ingenting av dette var nødvendig heldigvis og jeg hadde siste kontroll 6 mnd etter fødselen. Hvis jeg kjenner etter kan jeg kjenne arret, men det synes ikke. Og underlivet er ellers helt som det skal.

Jeg har hørt fra andre at behandlingen man får etter en ruptur ikke alltid følger retningslinjene. Rett etter fødsel (jeg fikk bare såvidt hilse på babyen) ble jeg trillet til operasjonssal og sydd av lege, som er det korrekte etter tredje- og fjerdegradsrupturer, men jeg har hørt om andre med som blir sydd av jordmor på fødestuen. Kanskje er det i hovedsak de tilfellene som gjør at det aldri blir normalt etterpå? Skummelt å tenke på, men jeg er uansett takknemlig for at alt er bra med meg.  

[Marai]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Har du født?

Anonymkode: 46a6e...e31

Husk at fødsel er forskjellige fra  person osv. Men generelt  så er ikke fødsel  ikke så godt nei 😛

[AnonymBruker]

Arkana skrev (13 minutter siden):

Den første tiden var ingenting normalt. Jeg hadde store smerter og gikk på mye smertestillende de første ukene og det føltes som det aldri kom til å bli normalt igjen. Det tok nok ett år før jeg vil si det var 100% tilbake til det gamle (men det verste var over etter kanskje 3 mnd), men det er ikke unormalt lenge etter en såpass stor ruptur. Jeg ble fulgt godt opp av sykehuset og var til flere kontroller der og hvis jeg hadde hatt plager etter rupturen (f.eks. inkontinens) ville jeg først blitt henvist til fysioterapeut (bekkenøvelser) og hvis det ikke fungerte ville det bli vurdert operasjon. Ingenting av dette var nødvendig heldigvis og jeg hadde siste kontroll 6 mnd etter fødselen. Hvis jeg kjenner etter kan jeg kjenne arret, men det synes ikke. Og underlivet er ellers helt som det skal.

Jeg har hørt fra andre at behandlingen man får etter en ruptur ikke alltid følger retningslinjene. Rett etter fødsel (jeg fikk bare såvidt hilse på babyen) ble jeg trillet til operasjonssal og sydd av lege, som er det korrekte etter tredje- og fjerdegradsrupturer, men jeg har hørt om andre med som blir sydd av jordmor på fødestuen. Kanskje er det i hovedsak de tilfellene som gjør at det aldri blir normalt etterpå? Skummelt å tenke på, men jeg er uansett takknemlig for at alt er bra med meg.  

Høres ut som det var hell i uhell, det var bra du ble så godt fulgt opp, og veldig betryggende! fint at det gikk så bra med deg 💕 og man hører jo så mye forskjellig, kvinner som revner helt rundt og får ufrivillig vannlating og lekkasje fra rektum etc.. Og det ikke blir tatt på alvor. 

Jeg hadde andregradsruptur, og ble sydd av jordmor etter fødsel. Sleit ikke med noe inkontinens eller noe, men kjente jo at ting var litt annerledes en god stund etter. Litt rart og ubehagelig på en måte..men det gikk seg til 😅 jeg ba selv legen sjekke etter på 6 ukerskontrollen, for å se om alt så "greit" ut, for man føler seg jo litt herpa der nede.. 

Anonymkode: 0ccef...102

[AnonymBruker]

Kjenner ei som hadde en horribel fødselsopplevelse mer nr 1 der barnet nesten døde, men fødsel nr 2 gikk som en drøm.

Anonymkode: 08123...f44

[Arkana]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Høres ut som det var hell i uhell, det var bra du ble så godt fulgt opp, og veldig betryggende! fint at det gikk så bra med deg 💕 og man hører jo så mye forskjellig, kvinner som revner helt rundt og får ufrivillig vannlating og lekkasje fra rektum etc.. Og det ikke blir tatt på alvor. 

Jeg hadde andregradsruptur, og ble sydd av jordmor etter fødsel. Sleit ikke med noe inkontinens eller noe, men kjente jo at ting var litt annerledes en god stund etter. Litt rart og ubehagelig på en måte..men det gikk seg til 😅 jeg ba selv legen sjekke etter på 6 ukerskontrollen, for å se om alt så "greit" ut, for man føler seg jo litt herpa der nede.. 

Anonymkode: 0ccef...102

 

Ja, rart og ubehagelig varte lenge her også husker jeg, men alt var jo å foretrekke framfor smerter. At du ble sydd av jordmor er forresten helt riktig, mulig jeg formulerte meg slik at du trodde jeg mente det var feil. Det er ved tredje- og fjerdegrads rupturer at man skal sys av lege på operasjonssal.  Godt å høre at alt er bra i alle fall. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde også en fæl første fødsel. To døgn med rier, drypp opp og ned, pressing i 1,5 time før 4 forsøk med vakuum måtte til. Revnet mye og hadde mange plager i etterkant. 

Jeg skulle aldri ha flere barn, men plutselig hoppet vi i det, ville ikke at barnet skulle være enebarn. Jeg grudde meg hele graviditeten til fødselen som ventet, og angret meg i hjel. MEN, andre fødsel gikk som en drøm, rier i 3 timer, helt overkommelige, to press og barnet var ute. Følte meg som en superkvinne! Det ble en tredjemann også, det gikk like fint, om ikke finere 💓 

Anonymkode: 28330...ce8