Hva skjer, "blacker" ut når ting blir intenst

[AnonymBruker]

Det er noe slitsomt som skjer når kjæresten går i "angrepsmodus", han har kort lunte og kan bli hissig, kjefte og si litt stygge og sårende ting som at eksen hans er bedre enn meg osv. Problemet er at jeg forsvarer meg og ber ham stoppe, men så er det som om en gardin går ned foran meg, jeg SER ham, men jeg får ikke lenger med meg hva han sier og følelsene mine blir numne. Det er som en shut down og jeg blir helt blank, etterpå kan jeg ikke gjengi , 100% hva han faktisk sa, jeg husker ikke de fæle tingene. Er det en forsvarsmekanisme? Beskytter hjernen min seg mot smerten fra det han sier? 

Anonymkode: 94af9...aa2

[AnonymBruker]

Ja det kan nok være en forsvarsmekanisme. Å bare det at kroppen din føler for å gå i svart sier meg at dette ikke er et bra forhold for deg, du kan jo ikke leve slik som dette vel? 

Anonymkode: 52e8e...72f

[Gjest Dævendøtte]

Som AB sier over her, sånn som dette kan du vel ikke ha det?

Kom deg vekk så fort du kan! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er noe slitsomt som skjer når kjæresten går i "angrepsmodus", han har kort lunte og kan bli hissig, kjefte og si litt stygge og sårende ting som at eksen hans er bedre enn meg osv. Problemet er at jeg forsvarer meg og ber ham stoppe, men så er det som om en gardin går ned foran meg, jeg SER ham, men jeg får ikke lenger med meg hva han sier og følelsene mine blir numne. Det er som en shut down og jeg blir helt blank, etterpå kan jeg ikke gjengi , 100% hva han faktisk sa, jeg husker ikke de fæle tingene. Er det en forsvarsmekanisme? Beskytter hjernen min seg mot smerten fra det han sier? 

Anonymkode: 94af9...aa2

Det der er langt forbi litt stygt. Egentlig er det langt over min grense for hva jeg koen gang hadde sagt til noen og hva jeg hadde tolerert. 

Anonymkode: bd0f1...d2b

[TinaChristina]

Kroppen din går i beredskap. Den forsvarer deg med å fryse til og koble ut. Men poenget her er ikke hvorfor det skjer, men AT det skjer. Du må kvitte deg med dette mennesket før du blir skadet.

[~ m a u d e ~]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Ja det kan nok være en forsvarsmekanisme. Å bare det at kroppen din føler for å gå i svart sier meg at dette ikke er et bra forhold for deg, du kan jo ikke leve slik som dette vel? 

Anonymkode: 52e8e...72f

Jeg tenkte AKKURAT det samme.

Man velger ofte kjæreste på bakgrunn av hva slags oppvekst man har. Her høres det absolutt ut som du har utviklet mestringsstrategien du beskriver, i oppveksten. Det vet du best selv, mener ikke å påstå at det er slik. Men som barn kan man ikke komme vekk, det eneste man kan, er å stenge ute ting. Så fortsetter man ofte sånn. Det var det jeg mente. 

Er enig med de som sier at du ikke kan ha det slik, at du må gå. Jeg tror likevel at det blir et litt for enkelt råd til deg. Hadde du kunnet, så hadde du vel gjort det?

Jeg synes du med største frimodighet kan kontakte et krisesenter. Be om å få snakke med noen der. Der kan de hjelpe deg bedre enn hva vi kan. 

Endret 3. mars 2021 av ~ m a u d e ~

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Ja det kan nok være en forsvarsmekanisme. Å bare det at kroppen din føler for å gå i svart sier meg at dette ikke er et bra forhold for deg, du kan jo ikke leve slik som dette vel? 

Anonymkode: 52e8e...72f

 

Dævendøtte skrev (42 minutter siden):

Som AB sier over her, sånn som dette kan du vel ikke ha det?

Kom deg vekk så fort du kan! 

 

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Det der er langt forbi litt stygt. Egentlig er det langt over min grense for hva jeg koen gang hadde sagt til noen og hva jeg hadde tolerert. 

Anonymkode: bd0f1...d2b

 

CaramelDevil skrev (38 minutter siden):

Kroppen din går i beredskap. Den forsvarer deg med å fryse til og koble ut. Men poenget her er ikke hvorfor det skjer, men AT det skjer. Du må kvitte deg med dette mennesket før du blir skadet.

 

~ m a u d e ~ skrev (33 minutter siden):

Jeg tenkte AKKURAT det samme.

Man velger ofte kjæreste på bakgrunn av hva slags oppvekst man har. Her høres det absolutt ut som du har utviklet mestringsstrategien du beskriver, i oppveksten. Det vet du best selv, mener ikke å påstå at det er slik. Men som barn kan man ikke komme vekk, det eneste man kan, er å stenge ute ting. Så fortsetter man ofte sånn. Det var det jeg mente. 

Er enig med de som sier at du ikke kan ha det slik, at du må gå. Jeg tror likevel at det blir et litt for enkelt råd til deg. Hadde du kunnet, så hadde du vel gjort det?

Jeg synes du med største frimodighet kan kontakte et krisesenter. Be om å få snakke med noen der. Der kan de hjelpe deg bedre enn hva vi kan. 

Vi har det greit ellers, men jeg forstår at dette er et problem, men mitt problem var at jeg ikke kunne huske alt så jeg kunne konfrontert ham, jeg ser på det dere sier at det er alvorlig nok at dettr skjer og bare det i seg selv veldig dårlig. Jeg tenker på å gå, men da blir jeg grepet av frykt, hva skal jeg gjøre alene, hva om jeg angrer, hva om det er jeg som overdriver? 

Hadde forresten en ganske dritt barndom med mobbing og en mor som var veldig slem og nedsettende mot meg, har ikke tent på det, men ser jo at kjæresten er slem han også, bare bruker andre taktikker.. 

Anonymkode: 94af9...aa2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

 

 

 

 

Vi har det greit ellers, men jeg forstår at dette er et problem, men mitt problem var at jeg ikke kunne huske alt så jeg kunne konfrontert ham, jeg ser på det dere sier at det er alvorlig nok at dettr skjer og bare det i seg selv veldig dårlig. Jeg tenker på å gå, men da blir jeg grepet av frykt, hva skal jeg gjøre alene, hva om jeg angrer, hva om det er jeg som overdriver? 

Hadde forresten en ganske dritt barndom med mobbing og en mor som var veldig slem og nedsettende mot meg, har ikke tent på det, men ser jo at kjæresten er slem han også, bare bruker andre taktikker.. 

Anonymkode: 94af9...aa2

Spiller ingen rolle om dere har det greit ellers. Blir som med en person som blir mishandlet jevnlig, men voldspersonen er jo så snill ellers. Hva skal du gjøre alene? Du skal leve livet ditt. Du skal ikke måtte leve med en som kjefter og er så stygg mot deg at du går helt i svart. 

Anonymkode: 52e8e...72f

[AnonymBruker]

Du er et offer for psykisk mishandling. Kroppen reagerer på den måten fordi det du opplever er traumatisk og prøver å beskytte deg. Kjære deg, du skal ikke akseptere dette. Revurder forholdet. 

Anonymkode: 147e3...48b

[AnonymBruker]

Hjernen din beskytter deg mot din psykisk voldelige partner. Problemet med å være i denne tilstanden, så går også immunforsvaret ditt ned, så du bør ikke være mye der. Den skal bare beskytte deg i korte perioder så du kan komme deg bort fra faren. Ikke fortsette å være kjæreste med han....

Selv om han hverken slår eller dreper deg, så skader han deg psykisk. Folk har blitt arbeidsufør pga slikt.

Anonymkode: 70df4...c17

[AnonymBruker]

Jeg hadde gått på dagen og latt ham få kose seg med følelser for eksen..

Anonymkode: 87388...4f3

[Gjest Dævendøtte]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

 

 

 

 

Vi har det greit ellers, men jeg forstår at dette er et problem, men mitt problem var at jeg ikke kunne huske alt så jeg kunne konfrontert ham, jeg ser på det dere sier at det er alvorlig nok at dettr skjer og bare det i seg selv veldig dårlig. Jeg tenker på å gå, men da blir jeg grepet av frykt, hva skal jeg gjøre alene, hva om jeg angrer, hva om det er jeg som overdriver? 

Hadde forresten en ganske dritt barndom med mobbing og en mor som var veldig slem og nedsettende mot meg, har ikke tent på det, men ser jo at kjæresten er slem han også, bare bruker andre taktikker.. 

Anonymkode: 94af9...aa2

Nei, ditt problem er større enn at du ikke husker alt, det er en forholdsvis normal reaksjon. Kroppen og hjernen din forsvarer deg på den måten. Ditt største problem er kjæresten din!

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

si litt stygge og sårende ting som at eksen hans er bedre enn meg osv.

Bare dette er nok til at du helt klart bør gå. Jeg hadde også en lite kul oppvekst og barndom, men å la noen trøkke meg ned på denne måten her, det nekter jeg! Da jeg var liten, kunne jeg ikke gå, men nå som jeg er voksen, ønsker jeg å styre mitt eget liv og ha det så bra som mulig. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det er noe slitsomt som skjer når kjæresten går i "angrepsmodus", han har kort lunte og kan bli hissig, kjefte og si litt stygge og sårende ting som at eksen hans er bedre enn meg osv. Problemet er at jeg forsvarer meg og ber ham stoppe, men så er det som om en gardin går ned foran meg, jeg SER ham, men jeg får ikke lenger med meg hva han sier og følelsene mine blir numne. Det er som en shut down og jeg blir helt blank, etterpå kan jeg ikke gjengi , 100% hva han faktisk sa, jeg husker ikke de fæle tingene. Er det en forsvarsmekanisme? Beskytter hjernen min seg mot smerten fra det han sier? 

Anonymkode: 94af9...aa2

Vet du, neste gang han sier at eksen er bedre utbryter du " viss eksen er så jævla mye bede, hvorfor er dere ikke sammen da?" 

Om hun slo opp sier du "Eksen var bedre? vel, du var ivertfalll ikke bra nok for henne siden hun gjorde det slutt, mulig det snart blir jeg som gjør slutt også"

Om han er den som gjorde slutt med eksen kan du si "hvorfor gjorde du slutt med eksen om hun var så mye bedre enn meg??"

Anonymkode: 853cd...696

[AnonymBruker]

Høres ut som et usunt, destruktivt forhold.

Anonymkode: 43803...863

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Vet du, neste gang han sier at eksen er bedre utbryter du " viss eksen er så jævla mye bede, hvorfor er dere ikke sammen da?" 

Om hun slo opp sier du "Eksen var bedre? vel, du var ivertfalll ikke bra nok for henne siden hun gjorde det slutt, mulig det snart blir jeg som gjør slutt også"

Om han er den som gjorde slutt med eksen kan du si "hvorfor gjorde du slutt med eksen om hun var så mye bedre enn meg??"

Anonymkode: 853cd...696

Nei nei nei. Dette er IKKE måten å takle det på, det er bare noen få hakk bedre enn handlingslammelse. Hun bør heller få hjelp til å finne GODE mestringsstrategier. Å øke dramaet er ikke gode mestringsstrategier. 

Anonymkode: adc5c...6e4

[AnonymBruker]

Får du noe hjelp for å håndtere sårene fra barndommen? 

Anonymkode: 87388...4f3

[AnonymBruker]

Fikk ikke sove i natt og ble bare liggende å tenke og gråte, innser jo at grunnen til at det stenger ned på den måten er jo fordi det han sier gjør så vondt å høre, det er jo alvoret i seg selv. Jeg vokste opp med flere søsken, og de og jeg har forskjellig syn på oppveksten, de sier moren vår var snill og støttende, alltid der for de, mens jeg kan ikke si det og jeg fikk bare høre at jeg var utakknemlig og bortskjemt og at moren vår var der for meg, jeg bare tok henne for gitt. Når kjæresten sier sånt om eksen sin, jeg føler meg så verdiløs, så liten og teit, som at jeg ikke bare kan komme her og kreve alt jeg vil. Det må vel ha noe med andre ting å gjøre. Heldigvis bor vi ikke sammen. Jeg  gikk til psykolog på videregående, men det hjalp ikke så mye, den gangen hadde jeg ikke så mye å si liksom, kansjje det hadde vært fint å ha noen å snakke med nå. Ts

Anonymkode: 94af9...aa2

[~ m a u d e ~]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Vi har det greit ellers, men jeg forstår at dette er et problem, men mitt problem var at jeg ikke kunne huske alt så jeg kunne konfrontert ham, jeg ser på det dere sier at det er alvorlig nok at dettr skjer og bare det i seg selv veldig dårlig. Jeg tenker på å gå, men da blir jeg grepet av frykt, hva skal jeg gjøre alene, hva om jeg angrer, hva om det er jeg som overdriver? 

Hadde forresten en ganske dritt barndom med mobbing og en mor som var veldig slem og nedsettende mot meg, har ikke tenkt på det, men ser jo at kjæresten er slem han også, bare bruker andre taktikker.. 

Anonymkode: 94af9...aa2

Jeg tenkte faktisk på mobbing, da jeg skrev det med oppvekst. Men her høres det ut som du har opplevd trøbbel både hjemme og ute...

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Fikk ikke sove i natt og ble bare liggende å tenke og gråte, innser jo at grunnen til at det stenger ned på den måten er jo fordi det han sier gjør så vondt å høre, det er jo alvoret i seg selv. Jeg vokste opp med flere søsken, og de og jeg har forskjellig syn på oppveksten, de sier moren vår var snill og støttende, alltid der for de, mens jeg kan ikke si det og jeg fikk bare høre at jeg var utakknemlig og bortskjemt og at moren vår var der for meg, jeg bare tok henne for gitt. Når kjæresten sier sånt om eksen sin, jeg føler meg så verdiløs, så liten og teit, som at jeg ikke bare kan komme her og kreve alt jeg vil. Det må vel ha noe med andre ting å gjøre. Heldigvis bor vi ikke sammen. Jeg  gikk til psykolog på videregående, men det hjalp ikke så mye, den gangen hadde jeg ikke så mye å si liksom, kansjje det hadde vært fint å ha noen å snakke med nå. Ts

Anonymkode: 94af9...aa2

Etter min mening er det å vokse opp som det sorte fåret, i en familie hvor det finnes ‘englebarn’, ‘usynlige barn’ og ‘det sorte fåret’, mye verre og mer skadelig enn å vokse opp i en familie hvor alle søsken opplever den samme omsorgssvikten. Jeg fikk en gang en lenke fra noen her inne, til en artikkel om det å vokse opp med foreldre med personlighetsforstyrrelser. Den artikkelen tok for seg slike roller, at den ene forelderen spiller resten av familien opp mot hverandre.

Dessverre er denne artikkelen forsvunnet fra internett. Nei, tydeligvis ikke alt som ligger på internett, ligger der til evig tid  

Men hvis noen har en lenke til tilsvarende artikkel blir jeg superglad.

Jeg står fremdeles på mitt om at krisesenteret er rett sted for deg. Den typiske krisesenter-klienten har havnet i dårlige forhold i voksen alder, fordi de mangler gode verktøy og solid støtte i familien. Der kan de eventuelt henvise deg videre og rettlede deg om hva du bør gjøre. Eller du kan snakke med de.

Det behøver ikke være sånn at du er nødt til å avslutte med kjæresten. Det kan hende at det å sette gode grenser vil være tilstrekkelig. Det å klare å snu en slik situasjon, kan oppleves som god mestring. Dette finner du ut, i samråd med de på krisesenteret. 

Fokus er uansett DEG.

At DIN virkelighet og DIN opplevelse fra barndommen skal taes på alvor.

At DIN lykke i verden, er det du må jobbe for.

 

[AnonymBruker]

Hei! 

Jeg har hatt det veldig likt som deg før. Jeg slet enormt psykisk etter en jævlig barndom, og hadde noen sårbare sider. Hvis samboer kommenterte noe av det (på en ikke-slem måte), ville jeg reagere kraftig. Da reagerte han tilbake og når det ble for mye, blacket jeg helt. Jeg husket verken hva jeg eller han sa etterpå. Dette var helt fryktelig og jeg måtte jobbe med problemene mine hos en psykolog, da dette var en stor belastning for både meg og han. I dag går det mye bedre, og slikt skjer svært sjeldent. Når jeg skriver dette, må du vite at jeg var/er i et fint forhold der problemet var at jeg ikke "tålte" hva andre tåler. Din høres derimot ikke helt god ut, og jeg ville vurdert å avslutte forholdet.

Anonymkode: 728cc...3cb

[Sucky Supply]

~ m a u d e ~ skrev (23 minutter siden):

Dessverre er denne artikkelen forsvunnet fra internett. Nei, tydeligvis ikke alt som ligger på internett, ligger der til evig tid  

Google narcissistic family triangulation

Den har nok bare forsvunnet i mengden. Begynn ett Googlesøk med  narcissistic family og Google vil gi deg flere forslag nedover, som tree, roles, members, dynamics, structure etc etc. 

TS. For meg høres det ut som om du dissosierer (Freeze)  under kranglene og går inn i Fawn når du "leker med tanken" på å gjøre det slutt. 

Pete Walker The 4Fs

Jeg synes du skal finne en behandler som jobber med Kompleks PTSD.

Dette forholdet overlever ikke en tilfriskning av deg. Om du ikke klarer å gjøre det slutt nå grunnet traumebåndene han har klart å skape, så håper jeg at jeg har gitt deg ett lite våpen til å søke ut en behandler som kan hjelpe deg å bygge deg og et sunt skjold mot barndomstraumene dine og lar deg bevege deg bevisst, fritt og med støtte. 

Og, les Maude nøye. Hun har en jordnær empati med mye kunnskap som hun setter i "norsk hverdag". Når man leser på disse fagsidene føles alt så dramatisk at det kan være vanskelig å relatere. 
Maude klarer å få dratt slikt ned på jorda og skrive relaterbart til "traust norsk traume-liv." 

Å skrive her på KG kan du anse som Fight, ett slag, for deg selv, ut av Freeze og Fawn. Jeg kan love deg at det ikke blir lett, men at det er verdt alle blødende sår, smerte, sinne, snørr og tårer, det kan jeg skrive under på.  

Ditt første fokus bør være på å finne behandler som har fulgt med i Kompleks PTSD-timen og har tatt det som valgfag.

I 2018 lanserte Verdens Helseorganisasjon en ny versjon av sitt diagnosesystem International Classifications of Diseases (ICD-11) for første gang siden 1992, og her har kompleks PTSD blitt lagt til som en egen diagnose.

Landsforeningen for PTSD - Hva er kompleks PTSD