Savner du eks-mannen din?

[AnonymBruker]

Hei, 

Jeg gikk fra min mann gjennom 10år for snart 4år siden. Mitt valg da jeg følte det var dødt og at han brydde seg null om meg. Vi snakket ikke samme, tok ikke på hverandre og var generelt uinteressert i hverandres hverdag/tanker/drømmer/følelser. Jeg trodde oppriktig han ikke brydde seg om meg eller oss.

Han tok det til min store overtakelse svært tungt og ba igjen og igjen om en ny sjanse. Jeg sa nei. Jeg møtte ganske raskt en ny som jeg ennå er sammen med. Mitt nåværende forhold er helt ok, men jeg savner eks-mannen bare mer og mer. Holder på å bli gal av anger og savn. Hvorfor ga jeg det ikke en sjanse når han så gjerne ville. Mitt livs dummeste valg.

Jeg tror han er singel, men ikke helt sikker da vi ikke har noe kontakt. Han har sagt han ikke klarer ha det så lenge jeg er med en annen. Og det er par år siden han sa...så nå er han nok for lengst over meg.

Andre som har deg slik?? Noen råd? 

Anonymkode: 1c082...9cc

[AnonymBruker]

Nei. Jeg savner ikke eksmannen en plass, jeg har enda mareritt. Han ville også prøve på nytt etter å ha psykisk mishandlet meg i flere år, jeg sa nei, han ble dypt deprimert. Vel, synd for han, jeg hadde kommet meg ut og funnet friheten.

Aldri i livet om jeg ville vært borti han med en ildtang igjen. 

Tenk over hvorfor det ble slutt, og hvordan du har det nå. Han du er med nå fortjener din fulle oppmerksomhet, hvis ikke får du bli singel igjen. 

Anonymkode: 865f4...ca2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nei. Jeg savner ikke eksmannen en plass, jeg har enda mareritt. Han ville også prøve på nytt etter å ha psykisk mishandlet meg i flere år, jeg sa nei, han ble dypt deprimert. Vel, synd for han, jeg hadde kommet meg ut og funnet friheten.

Aldri i livet om jeg ville vært borti han med en ildtang igjen. 

Tenk over hvorfor det ble slutt, og hvordan du har det nå. Han du er med nå fortjener din fulle oppmerksomhet, hvis ikke får du bli singel igjen. 

Anonymkode: 865f4...ca2

Huff, da skjønner jeg du ikke savner han. Bra du kom deg unna🌸

Du har rett i at jeg må tenke med rasjonelt på hvorfor det ble slutt. Tror kanskje jeg romantiserer det vi hadde og nå husker alt det gode og trygge med han. Samtidig vet jeg jo at det aldri kan bli oss igjen etter alt som har skjedd.

Anonymkode: 1c082...9cc

[AnonymBruker]

Nixen bixen.

Men det kan jo være fordi den nye er mye bedre. 

Anonymkode: 74132...053

[AnonymBruker]

Han gikk fra meg etter et langt samliv og tre barn, jeg ville ikke at det skulle bli slutt, hadde enorm kjærlighetssorg. Traff en ny, vi er sammen på tiende året og jeg har aldri savnet eksen. Aldri. 

Anonymkode: 6a6df...1a5

[AnonymBruker]

Nei. Litt under 3 år. Men savner ikke i det hele tatt

Anonymkode: 95b16...3a3

[AnonymBruker]

Nei. Jeg hadde det ikke bra i forholdet. Men vi har tre barn, og jeg sørger fortsatt over å ikke gi barna mine en oppvekst med foreldre som er sammen. Det er 6 år siden jeg gikk.

Anonymkode: 21746...64c

[Jdz]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Hei, 

Jeg gikk fra min mann gjennom 10år for snart 4år siden. Mitt valg da jeg følte det var dødt og at han brydde seg null om meg. Vi snakket ikke samme, tok ikke på hverandre og var generelt uinteressert i hverandres hverdag/tanker/drømmer/følelser. Jeg trodde oppriktig han ikke brydde seg om meg eller oss.

Han tok det til min store overtakelse svært tungt og ba igjen og igjen om en ny sjanse. Jeg sa nei. Jeg møtte ganske raskt en ny som jeg ennå er sammen med. Mitt nåværende forhold er helt ok, men jeg savner eks-mannen bare mer og mer. Holder på å bli gal av anger og savn. Hvorfor ga jeg det ikke en sjanse når han så gjerne ville. Mitt livs dummeste valg.

Jeg tror han er singel, men ikke helt sikker da vi ikke har noe kontakt. Han har sagt han ikke klarer ha det så lenge jeg er med en annen. Og det er par år siden han sa...så nå er han nok for lengst over meg.

Andre som har deg slik?? Noen råd? 

Anonymkode: 1c082...9cc

Vi har omtrent samme utgangspunkt, bortsett fra at jeg er mann og gikk fra min kone av samme årsaker som deg. Jeg tror vi tok det ganske tungt begge to, men ble vel til slutt enige om at det var det beste.

Som deg savner jeg henne mer og mer, drømmer om henne hver natt og spør meg selv hver dag om det var noe vi kunne gjort annerledes. Hun har en ny partner og jeg tror hun er lykkelig, og jeg unner henne det, så jeg vil ikke gjøre ting komplisert for henne ved å fortelle hva jeg føler.

Jeg trodde det skulle bli enklere ved å få meg ny partner og avslutte kontakten med henne helt, men det har i alle fall ikke gjort ting noe bedre. Jeg har egentlig innfunnet meg med at savnet alltid vil være der og at jeg må prøve å leve med det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Nei. Jeg hadde det ikke bra i forholdet. Men vi har tre barn, og jeg sørger fortsatt over å ikke gi barna mine en oppvekst med foreldre som er sammen. Det er 6 år siden jeg gikk.

Anonymkode: 21746...64c

Det kjenner jeg også på. Vi gikk fra hverandre for 4 år siden etter ca 20 år sammen. Eksen min er ikke noen dårlig mann, men vi gled mer og mer fra hverandre og til slutt hadde vi det ikke godt sammen. Nå savner jeg kun det å være en familie. Det ukompliserte med at vi har felles barn, ingen mine/dine. Jeg savner ikke ham som kjæreste.

Anonymkode: ba389...944

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Nei. Jeg savner ikke eksmannen en plass, jeg har enda mareritt. Han ville også prøve på nytt etter å ha psykisk mishandlet meg i flere år, jeg sa nei, han ble dypt deprimert. Vel, synd for han, jeg hadde kommet meg ut og funnet friheten.

Aldri i livet om jeg ville vært borti han med en ildtang igjen. 

Tenk over hvorfor det ble slutt, og hvordan du har det nå. Han du er med nå fortjener din fulle oppmerksomhet, hvis ikke får du bli singel igjen. 

Anonymkode: 865f4...ca2

Samme her. Det er mange år siden det ble slutt og enda kan jeg oppleve å ha drømmer hvor han sier og gjør ting og jeg strever hardt for å få han ut av mitt hjem i drømmen. Vi har en ok relasjon pga barna, men det er og alt. Har ikke savna han ett sekund fra vi flytta fra hverandre.

Savner heller ikke xsamboeren min.

Livet er mye bedre alene. Ingen som forsøker å bestemme eller psyke en ned. Slipper å oppdra voksne menn som er enspora i hodet.

Vil mye heller ha en voksen og fornuftig hjertevenn, uten å bo sammen.

Anonymkode: d17e2...839

[Måneskinn]

Nei jeg kan ikke si det. Ikke han som ektemann, men som venn kan jeg noen gang savne han, for vennskapet vi hadde var veldig fint. Vi passet bare ikke på de andre områdene. Hadde ikke barn, så bruddet ble "enklere" sånn sett.  

[AnonymBruker]

Nei, ikke i det hele tatt. Vi fikk to barn sammen. Han var ikke voldelig men en trippel ego, brydde kun om seg selv og gjør det fortsatt.

Anonymkode: 9e2a9...ed0

[melatonin]

Thats a nooooooooo! 

[Hippogriff]

Nei. De gangene jeg har gått, har det vært gjennomtenkt og det har ikke vært noen grunn til å se seg tilbake. Jeg har ikke gitt opp forholdene før det har vært absolutt null mer å hente, så jeg lever i visshet om at det ikke er noe å gå tilbake etter. 

[Skyblue7]

Nei 1,5 år siden bruddet. Hatt ny kjæreste i 9 mnd.

[Gjest Iea]

Jdz skrev (10 timer siden):

Vi har omtrent samme utgangspunkt, bortsett fra at jeg er mann og gikk fra min kone av samme årsaker som deg. Jeg tror vi tok det ganske tungt begge to, men ble vel til slutt enige om at det var det beste.

Som deg savner jeg henne mer og mer, drømmer om henne hver natt og spør meg selv hver dag om det var noe vi kunne gjort annerledes. Hun har en ny partner og jeg tror hun er lykkelig, og jeg unner henne det, så jeg vil ikke gjøre ting komplisert for henne ved å fortelle hva jeg føler.

Jeg trodde det skulle bli enklere ved å få meg ny partner og avslutte kontakten med henne helt, men det har i alle fall ikke gjort ting noe bedre. Jeg har egentlig innfunnet meg med at savnet alltid vil være der og at jeg må prøve å leve med det.

Hva er det du savner ved henne, da?

[AnonymBruker]

Jeg savner ingen eksmann eller ekskjærester selv. Lever med min første ordentlige samboer nå på 6 året og ekspartnere er bare gode eller dårligere minner.

Men for å svare på det andre spørsmålet ditt. Du har driti deg ut. Det er menneskelig å ta feil av både store og små valg i livet. Du har feilet på et svært stort valg. Og det er ikke mindre menneskelig av den grunn. Det er lov å innse at man har tatt feil. Og be om tilgivelse for det.

Mitt råd er ikke nødvendigvis det mest moralsk riktige, men livet er kort og jeg tror jeg ville kontaktet eksmannen. Lagt deg langflat og sagt det som det var.
To ting kan skje da. Du kan risikere at han har kommet over deg og ikke er interessert i å ha deg tilbake. Og dermed i tillegg kunne såre stoltheten din kraftig og kanskje gi skadefro over at du lever et mindre tilfredsstillende liv enn han trodde.
ELLER han blir utrolig lykkelig og glad for at du kommer krypende og tar i mot deg med åpne armer.

Det sistnevnte kan fort ende med en vakker kjærlighetshistorie. Selv om den alltid vil ha en bitter bismak fordi du vil såre din nåværende kjærest sine følelser.

Å rote seg oppi feil valg i livet som påvirker og skader andre menneskers følelser er vondt. Men igjen menneskelig. Det skjer hele tiden at folk forlater partneren til fordel for andre. Vi har et ansvar for å ikke utvikle følelser for andre enn partneren, men noen ganger bare skjer det. Særlig om det er en eks en aldri blir ferdig med.

Enten du tar sjansen på å satse på eksen igjen eller bli i ditt nåværende forhold, vil du nok alltid måtte leve med enten et dårlig rykte rundt dine handlinger om du forlater din nåværende kjæreste, men samtidig vil du kanskje alltid lengte, savne og aldri være 100% lykkelig i livet ditt om du ikke forlater ham.

Lykke til❤️

 

 

Anonymkode: 5c551...24e

[AnonymBruker]

Nei, selv om mine ekser gikk så vil jeg ikke ha dem tilbake. Jeg iblant være sentimental på fine ting som skjedde i forholdet, men når jeg ikke kan stole på at de er der for meg er det ikke mye vits i. Det er litt som å iblant lengte til barndommen, minnene er fine men man kan aldri dra tilbake.

Anonymkode: f0f35...161

[AnonymBruker]

Ja og det er snart 12 år siden det ble slutt og jeg har ny mann/barn. Jeg angret ganske fort etter det ble slutt mellom oss, så har dere en snill mann/kjæreste ta vare på han og ikke tro at gresset er grønnere på andre siden!

Anonymkode: 56e6e...53e

[AnonymBruker]

Ikke han første, men han jeg er separert fra nå, savner jeg. Men jeg gikk fordi han var psykisk ustabil og jeg ble dårlig selv av å være sammen med ham, så det er jo en grunn til at det ble slutt. 

Anonymkode: 14dd7...9de