Mamma bruker så mye smør i maten

[Gjest gjest1]

Joda, min mor er av den gammeldagse sorten når det gjelder akkurat det der.

Men jeg får helt spader jeg altså. I dag hadde vi fiskepinner, og hun tok minst tre spiseskjeer smør i panna for å steike dem. Er det nødvendig da?

Vil ikke høres ut som en bortskjemt drittunge som er heldig som har en mamma som lager mat. For det meste lager jeg mat til meg selv. Men når jeg også sier ifra at det ikke er noe godt med så mye smør, begynner hun å gnåle om at det bare er pga. veka osv osv. Og det er det jo for så vidt også en side av saken

Hun kan jo sitte der med sine 43 kg og spise smør, men det kan ikke jeg...

Det samme gjelder olje. Når hun koker pasta så bruker hun så mye olje at det bare smaker olje av det. Ikke godt. HUn bruker også MYE smør på brødskiva, og da snakker vi ikke Brelett, vi snakker Meieri smør.

Dette er vel et luksusproblem, men jeg får jo ikke lyst på maten. jeg får dårlig samvittighet av å spise den. Også vil jeg jo ikke klage eller ikke spise den heller - fordi hun blir så bekymra om jeg ikke spiser.

Hver gang jeg nevner det blir hun bare sint. Joda, jeg har vel ikke alltid vært like flink til å spise mat, men det betyr ikke at jeg er anorektisk om jeg ikke vil ha 4 spiseskjeer smør i panna.

Er det bare jeg som er rar? Vil ikke høres utakknemlig ut, for det er jeg ikke.

Får vel masse kjeft nå, men...

[Gjest 1111]

Har full forståelse for det du skriver.

Min mamma ville aldri brukt mer smør eller olje enn nødvendig, men min stefar derimot, han lever for smør og olje. Hver eneste gang vi spiser noe, så bader han det i olje først, og tar absolutt ikke hensyn til oss andre som kanskje ikke syns det er like godt med så mye fett, eller tenker på helsa litt mer.

Når han blir konfrontert sier han at han vil leve et godt liv, at smør gjør smaken mye bedre og at det "tross alt ikke er så usunt med smør".

Jeg har egentlig ikke noe råd til deg, bortsett fra at jeg forstår deg fullt og helt ut.

[Arkana]

Personlig synes nå jeg fett ofte er det som gir maten ekstra god smak (men jeg bruker ikke så mye som moren din). Sånne slankepølser, fettfattige oster og alt annet med redusert fett smaker jo pyton. Men poenget er vel at når det er du som skal spise maten, bør hun selvsagt ta hensyn til deg. Synes du skal si ifra, gjøre det helt tydelig at du ikke liker så mye fett i maten.

[Gjest 1111]

Det er forskjell på å bruke smør for å gjøre smaken bedre og å dynke maten med smør.

[Gjest gjest1]

Nettopp.

Selv liker jeg gode, fete oster og spiser ikke bare lettprodukter. Det er jo godt når maten skal være sånn.

Men når man bruker så mye fett i maten at det nesten bare smaker fett, da er det ikke godt.

Enig at mat ofte blir bedre med litt smør eller litt fløte i sausen, men ett sted går jo grensa...

Min mor trenger vel ikke å tenke på vekta akkurat, men det kan da umulig være bra...?

[Gjest Gjesta]

Herregud, tilby deg å lage mat da, frøken bortskjemt.

[Brunhilde]

Herregud, tilby deg å lage mat da, frøken bortskjemt.

←

Jeg må nok si meg enig med Tex her. Hvis du ikke liker maten din mor lager så kan du da diske opp med noe selv!

Hva sunnhet angår så er det slik at noen kan spise så mye fett de vil uten at de tar noe skade av det, jeg har også en mor som er slik. Jeg har også evnen til å glede meg over at hun noen ganger lager mat til meg - da spiser jeg, fett eller ikke, med stort velbehag!

[Hu i Svingen]

Jeg må nok si meg enig med Tex her. Hvis du ikke liker maten din mor lager så kan du da diske opp med noe selv!

Hva sunnhet angår så er det slik at noen kan spise så mye fett de vil uten at de tar noe skade av det, jeg har også en mor som er slik. Jeg har også evnen til å glede meg over at hun noen ganger lager mat til meg - da spiser jeg, fett eller ikke, med stort velbehag!

←

Greit at hun kan lage mat selv, men når mor først HAR laget maten, så får jenta dårlig samvittighet hvis hun ikke spiser. Skjønner godt at det er frustrerernde.

[Gjest piaf]

Litt off-topic: Selv om enkelte har vanskeligere for å legge på seg, betyr det vel ikke nødvendigvis at de ikke tar skade av usunn mat, enten det nå er for mye mettet fett, sukker eller annet.

[Gjest Violetta]

Og en ting til: Fiskepinner krever litt fett for at de ikke skal smake brent.

Ellers er jeg enig med Tex.

[Gjest Gjest]

Rent kjøtt trekker jo faktisk ikke til seg fettet, mens behandlede produkter som f.eks fiskepinner gjør det nok ja.

Er forøvrig enig i at overdreven smør/fett-bruk rett og slett er uappetittelig, får lyst til å når man tydelig kan se størknet fett på f.eks en karbonade. Å bruke smør på brødskiva byr meg imot uansett, men dersom det er et tyyyyynt lag med f.eks brelett er det greit, men store, kalde klumper med meierismør =

[Gjest porselen]

Når jeg en sjelden gang er så heldig å få servert mat så bryr jeg meg ikke om det er brukt for mye smør eller ikke, er det jeg som har gjester så lager jeg maten på min måte med mindre fett. Men det er vel også lettere å klage på maten til mamma enn hos andre man er gjest hos.

Det er ikke noen sammenheng med høy vekt og kolestrol, en kollega av meg er utrolig tynn og kan spise alt men da vi målte kolestrolet for en tid tilbake så hadde han skyhøyt kolestrol, høyere enn de mer "lubne" kollegene våre. Så tynn eller tykk, alle må passe på hva de får i seg.

[Gjest gjest1]

Jeg må nok si meg enig med Tex her. Hvis du ikke liker maten din mor lager så kan du da diske opp med noe selv!

Hva sunnhet angår så er det slik at noen kan spise så mye fett de vil uten at de tar noe skade av det, jeg har også en mor som er slik. Jeg har også evnen til å glede meg over at hun noen ganger lager mat til meg - da spiser jeg, fett eller ikke, med stort velbehag!

←

Jeg lager faktisk ofte mat selv, jeg. Og ofte til begge to også. Hun klager ikke på min mat om at jeg har i for lite smør...

Det er ikke så ofte vi spiser middag sammen heller, men de få gangene det skjer så er det vel greit å ta litt hensyn...

Vi spiser sammen i 1 av 20 tilfeller...

Jaja.. Bare lurte på om det bare var meg jeg. Bortskjemt er jeg ikke, så det tar jeg meg ikke nær av

[Brunhilde]

Det er ikke så ofte vi spiser middag sammen heller, men de få gangene det skjer så er det vel greit å ta litt hensyn...

Vi spiser sammen i 1 av 20 tilfeller...

←

Det er jo det du ikke gjør når du klager på maten din mor lager, ser du ikke det?

[Gjest SumoBryter]

mmm.. jeg elsker smoer, helmelk og floete... Nam,namnam...

[Gjest 1111]

[Gjest Gjesta]

Hvis dere spiser sammen i en av tjue tilfeller, hva pokker er egentlig problemet?

[Gjest gjest1]

Hvis dere spiser sammen i en av tjue tilfeller, hva pokker er egentlig problemet?

←

Problemet er at når vi først skal spise sammen, så kan det jo være koselig for begge. For hun klager ikke på mat som har LITE smør, og sier at ting er godt da også.

Også er det jo greit å ta litt hensyn når datteren er tidligere anorektiker, og ikke er så glad i for mye smør i maten. Joda, smør på brødskiva er greit, men 5 spiseskjeer smør for å steike i til to personer er i overkant mye - og det er ikke bare spiseforstyrra folk som syns det.

Anyways. Jeg lurte egentlig bare på om det bare var meg som ikke likte for mye smør. Og det var visst en blanda greie. Så da får de som ikke like smør holde seg til det, og de som aldri klager på noen sin mat får fortsette med det.

[Gjest KATTAstrofe]

Herregud, tilby deg å lage mat da, frøken bortskjemt.

←

Enig!

Jeg hadde forøvrig samme "problem" i ungdomstiden da jeg bodde hjemme, men idag er det sånn luksus å få servert mat av mamma at jeg ikke bryr meg om hun har en eller tre skjeer smør i panna.