Svigers mener vi foreldre, barnehagen og andre instanser tar feil.

[AnonymBruker]

Gutten får har nettopp vært igjennom utredning hos BUP og fått en diagnose.  Barnehagen, ppt og helsestasjon har vært i bildet. Han har vært igjennom observasjoner både i barnehagen og BUP. Han ble også observert av spessped i barnehagen i 6 mndr før henvisning til BUP ble sendt. Uansett, svigers mener at vi og andre instanser sykeligjør barnet vårt. At han er som alle andre barn, og det feiler han ingenting. Vi har nå fått tilbud om å søke avlastning, da situasjonen hjemme er krevende for hele familien å stå i hver eneste dag. Vi har sjeldent hjelp fra familie. Svigermor sier til oss at det er null problem og passe han, men når vi spør passer det aldri/sjeldent. Men til resten av familien sier hun at hun må ofte passe, og at han er så krevende. Min mann har tatt dette opp med henne, men hun sier at det har hun aldri sagt, han har da spurt videre hvorfor hun ikke vil passe barnet vårt, men passer andre barnebarn i hytt og gevær. Da sier hun at hun har sitt eget liv, og må få passe dem hun vil uten at vi skal bli snurt. Synst det er veldig vanskelig å forholde seg til, synst også at det er ekstra trist at hun mener at konklusjonen til BUP bare er oppspinn, å at vi lager problemer uten grunn i forhold til han, hun mener også at den atferden han viser hjemme, og i barnehagen tyder på at vi som foreldre, og dem i barnehagen ikke setter grenser for han. Videre sier hun ofte at det er vi som foreldre som ikke klarer å sette grenser. Noen som har vært borti samme situasjon? 

Anonymkode: 2ba83...173

[AnonymBruker]

Tror ikke dette er så uvanlig da..jatt med du. De kan mene det de vil. Men dere vet best.

Anonymkode: d42ba...e04

[AnonymBruker]

Vet ikke hva va slags diagnosen dere fikk, men hvor flinke er dere og de i barnehagen til å sette grenser? Spør fordi det er forskjell både i barnehagen og hjemme. Noen setter jo ingen grenser. 

Anonymkode: 60f2e...069

[AnonymBruker]

Sånn var det her også, og jeg satt foten min ned, og sa at besteforeldre kunne holde seg langt unna dersom de ikke trodde på min sønns diagnose og sa det rett ut til ham. De diskuterte det foran min sønn og ja, alt ble kaos... jeg brøt kontakten med de. Etterhvert forstod de alvoret fordi, og nå fungerer de som vanlige besteforeldre. 

Anonymkode: 5ab8f...ad4

[AnonymBruker]

En ting å huske på er at foreldrenevåre/svigerforeldre er fra en annen generasjon. Det rettferdiggjør selvfølgelig ikke oppførselen deres, men kan være greit å ha i bakhode.

Vet fra min egen erfaring at både foreldrene min og svigerforeldrene mine taklet det dårlig når sønnen min fikk diagnose.

De syns også mange av diagnosene nå tildags er "tullediagnoser" og at det går mer på oppdragelse og disiplin, eller at det er noe de vokser av seg.

Anonymkode: 8dc62...d00

[AnonymBruker]

Jeg ville fortalt denne svigersen hvor skapet står, og gitt faen i å spørre hu noe mer om avlastning så kan hu ha det så godt. Så lei av svigerhurper som overkjører, overstyrer og bagatelliserer alt..

Anonymkode: 57cdd...cb1

[AnonymBruker]

Benektelse er kjempevanlig hos besteforeldre. Gi dem tid så synker det kanskje inn.. 

Dere som foreldre har tenkt på dette lenge før utredning, vært med på prosessen, fått tid til å bearbeide. Besteforeldre blir ofte overrasket over en "plutselig" diagnose og tror de hjelper barnet med å fornekte diagnosen 

Anonymkode: 88c28...214

[AnonymBruker]

Takk for svar alle. Det er en diagnose innenfor autismespekteret. Nå heter vel alt autisme? Men ble konkludert med Asberger og Tourettes. 

Vi er jo sammen med han halve dagen, barnehagen andre halvparten. Så det er jo vi som ser hvor han sliter, ingen andre. 

Ja, min mamma og pappa er også litt som svigers. Som pappa sa, det var ingen som fikk diagnose for 30 år siden, eneste som hjalp da var en omgang juling 🤦‍♀️🤦‍♀️🥴 Spurte han om det er slik det funka, å da svarte han ja 🤦‍♀️🤦‍♀️ 

Anonymkode: 2ba83...173

[AnonymBruker]

Ja, med mine egne foreldre, tilslutt måtte jeg bare slutte å snakke om noe relatert. Var veldig slitsomt i noen år før de sluttet til sist.

Anonymkode: 3a349...45c

[Ulven]

Det høres ut som svigerforeldrene/foreldrene deres er over 70? Isåfall er det lite dere kan gjøre for å snu de. Når man når en viss alder er det lite eller ingenting som går inn når de først har bestemt seg.

Jeg ville minket på kontakten så mye som mulig, for det er ikke heldig for barnet å omgi seg med familie som benekter og motarbeider problemene hans.

[AnonymBruker]

Ulven skrev (7 minutter siden):

Det høres ut som svigerforeldrene/foreldrene deres er over 70? Isåfall er det lite dere kan gjøre for å snu de. Når man når en viss alder er det lite eller ingenting som går inn når de først har bestemt seg.

Jeg ville minket på kontakten så mye som mulig, for det er ikke heldig for barnet å omgi seg med familie som benekter og motarbeider problemene hans.

Nei, dem er i slutten av 50 årene 😐 Min pappa er helt enig i at han sliter, men synst det er helt bakmål at alt skal ha en diagnose for tiden.. Men som jeg sa til han, det fine med en diagnose er at han da får lettere den hjelpen han trenger. 

Anonymkode: 2ba83...173

[Mnjah]

Jeg forstår meg ikke på disse trådene der folk bare skal spy ut om «svigers»...