Snart termin, fødselsangst

[AnonymBruker]

Vil først og fremst si at dersom noen opplever angst i forhold til fødsel, så snakk med noen om det med en gang. Ikke utsett det!

På hver kontroll har jeg fått spørsmålet «hvordan går det med deg?». «Bra» har jeg svart, tatt prøver og blitt undersøkt - alt er fint, og jeg drar. Men i virkeligheten er jeg livredd for fødselen denne gangen. Har vært å snakket med noen på sykehuset, som mente hun aldri ville finne en lege som ville skrive under på at de ville tatt planlagt keisersnitt på meg. Har snakket med en i en organisasjon for fødselsdepresjon som mener det bare er tull. Skal ta det opp med fastlegen min som kjenner meg bedre og vet om mer hva jeg har slitt med tidligere, men problemet her er at jeg har vært alt for sent ute med å være ærlig og åpen om følelsene mine. Det er to uker til termindatoen og straffen min blir vel sannsynligvis at alt håp om at en fødsel som føles tryggere ut for meg, er helt uaktuelt.

 

Er det noen her som har hatt skikkelig angst for å føde, som har måttet gå igjennom det likevel som har noen tips? Hvordan få det best mulig? Hvordan roe seg litt i forkant? Føles ut som at noen konstant peker en pistol mot hodet mitt og jeg aner ikke når personen skyter. Det er helt grusomt å konstant være så redd og ufokusert på alt annet og alle rundt viser lite til ingen forståelse..

Anonymkode: dcd12...957

[AnonymBruker]

Ta det opp med fastlegen din så fort som mulig. Bestill en akuttime om du må. Lykke til!

Anonymkode: 5e6a9...56b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ta det opp med fastlegen din så fort som mulig. Bestill en akuttime om du må. Lykke til!

Anonymkode: 5e6a9...56b

Har time i morgen formiddag og skal ta det opp da. Har hatt denne legen siden jeg var liten, og hen kjenner meg og alt jeg har slitt med tidligere godt, så håper at hen kanskje kan være til mer hjelp. Har riktignok ikke alt for store forhåpninger, men får se hva som blir sagt.

Tusen takk!

Anonymkode: dcd12...957

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har time i morgen formiddag og skal ta det opp da. Har hatt denne legen siden jeg var liten, og hen kjenner meg og alt jeg har slitt med tidligere godt, så håper at hen kanskje kan være til mer hjelp. Har riktignok ikke alt for store forhåpninger, men får se hva som blir sagt.

Tusen takk!

Anonymkode: dcd12...957

Det er absolutt verdt å prøve! Ikke legg noen ting imellom, si det akkurat sånn du føler det. Så har du i alle fall gjort det du kan. 

Anonymkode: 5e6a9...56b

[AnonymBruker]

Hei, 

Lei for å høre at du gruer deg sånn. Det eneste positive med dét, er kanskje at du kommer til å bli veldig positivt overrasket siden du er så bekymret på forhånd. 
 

Hva er det som trigger angsten? Er det smerter du er redd for? Eller at noe skal gå galt og at du dør? Eller noe med barnet..? 
 

Hvis det er smerter du er redd for, så insister på at de for deg epidural. Få det tidlig, så slipper du å stresse med det. Og det tar bort *all* smerte (for meg var fødsel som en tannlegetime, takket være epidural). Det er virkelig en life-saver. 

Anonymkode: d9388...b9d

[Gjest Fnuggolina]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har time i morgen formiddag og skal ta det opp da. Har hatt denne legen siden jeg var liten, og hen kjenner meg og alt jeg har slitt med tidligere godt, så håper at hen kanskje kan være til mer hjelp. Har riktignok ikke alt for store forhåpninger, men får se hva som blir sagt.

Tusen takk!

Anonymkode: dcd12...957

Jeg tenker du kan ha nytte av å jobbe generelt med angsten - i det henseende av å øve på å være med ubehaget og akseptere det.

Det tar jo lengre tid enn 2 uker selvsagt, men selve tankegangen, fokus på pust og aksept roer for endel de aller verste fysiske sensasjonene. 

For mange er det nok faktisk bedre når bare fødselen er igang og man MÅ, enn å vente dag etter dag med økende uro. 

Kan det fungere å skrive et fødebrev hvor du setter opp noen punkter på «dette trenger jeg om jeg får helt panikk» og «dette trigger meg veldig negativt». 

Det er gjerne lettere å formidle selv om du er konkret og spesifikk på hva som kan hjelpe deg.

Velg ting som er realistisk å få til og ikke fokuser på katastrofescenarier eller veldig spesifikke ting som «badekar/jeg takler ikke tanken på å få angst eller føle x og y». 

Selve fødselen er uungåelig, men den er også tidsbegrenset. Du skal ikke føde mer enn et begrenset antall timer - sammenliknet med hele svangerskapet. Så uansett hvor engstelig du blir før og underveis går det garantert over. 

[Gjest Fnuggolina]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hei, 

Lei for å høre at du gruer deg sånn. Det eneste positive med dét, er kanskje at du kommer til å bli veldig positivt overrasket siden du er så bekymret på forhånd. 
 

Hva er det som trigger angsten? Er det smerter du er redd for? Eller at noe skal gå galt og at du dør? Eller noe med barnet..? 
 

Hvis det er smerter du er redd for, så insister på at de for deg epidural. Få det tidlig, så slipper du å stresse med det. Og det tar bort *all* smerte (for meg var fødsel som en tannlegetime, takket være epidural). Det er virkelig en life-saver. 

Anonymkode: d9388...b9d

Epidural tar ikke bort all smerte.

For de fleste. For meg virket den absolutt, men det var på absolutt ingen måte moderat til lite smerte. Og hele pressetiden ble uten. 

Det er også potensielt mye ekstra komplikasjoner ved å sette det for tidlig. 

Men ja, epidural på rett tidspunkt kan virkelig bidra positivt. Det kan dog også gi ineffektive rier osv - så greit å vente til man har behov. 

[AnonymBruker]

Fnuggolina skrev (1 minutt siden):

Epidural tar ikke bort all smerte.

For de fleste. For meg virket den absolutt, men det var på absolutt ingen måte moderat til lite smerte. Og hele pressetiden ble uten. 

Det er også potensielt mye ekstra komplikasjoner ved å sette det for tidlig. 

Men ja, epidural på rett tidspunkt kan virkelig bidra positivt. Det kan dog også gi ineffektive rier osv - så greit å vente til man har behov. 

Fødte ved privat sykehus i utlandet hvor de er litt vennligere stilt til epidural enn i Norge. Anbefalte å sette det tidlig (nei det er ikke mane ekstra komplikasjoner ved å sette det tidlig), så jeg gikk igjennom rier og alt uten å føle noe som helst. Baby ute på 30 minutter og legen (som er fra Østerrike) mener det er tilnærmet ubetydelig den lille ekstra hjelpen du får ved å ikke være bedøvet (tatt i betraktning at smerte tar fokus bort fra egentlige oppgaven). 
 

Funket som en kule for meg i alle fall 🔥

 

jeg ville aldeles ikke ventet til «det var behov» da risikerer du at det er for sent. Og hadde full støtte fra legen på det 👌🏻

Anonymkode: d9388...b9d

[AnonymBruker]

Men tilbake til mitt egentlige spørsmål: hva trigger angsten din? Hva er du redd for? Lettere å gi råd hvis vi vet 😊

Anonymkode: d9388...b9d

[Gjest Fnuggolina]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Fødte ved privat sykehus i utlandet hvor de er litt vennligere stilt til epidural enn i Norge. Anbefalte å sette det tidlig (nei det er ikke mane ekstra komplikasjoner ved å sette det tidlig), så jeg gikk igjennom rier og alt uten å føle noe som helst. Baby ute på 30 minutter og legen (som er fra Østerrike) mener det er tilnærmet ubetydelig den lille ekstra hjelpen du får ved å ikke være bedøvet (tatt i betraktning at smerte tar fokus bort fra egentlige oppgaven). 
 

Funket som en kule for meg i alle fall 🔥

 

jeg ville aldeles ikke ventet til «det var behov» da risikerer du at det er for sent. Og hadde full støtte fra legen på det 👌🏻

Anonymkode: d9388...b9d

Men.....i Norge, hvor TS skal føde, så gjøres ikke dette på den måten. 

Så da er det ikke nødvendigvis så behjelpelig på TS sin angst å forvente noe urealistisk.

Her setter de senere i forløpet oftest, og minst mulig doser.

Selv fikk jeg ineffektive rier og måtte ha drypp, og jeg var eneste på alle fødestuene som rakk å få epidural fordi anestesilegen måtte ta 2 katastrofesnitt.

Hadde jeg spurt 30 min senere hadde jeg ikke rukket å få. 

[AnonymBruker]

Fnuggolina skrev (3 timer siden):

Men.....i Norge, hvor TS skal føde, så gjøres ikke dette på den måten. 

Så da er det ikke nødvendigvis så behjelpelig på TS sin angst å forvente noe urealistisk.

Her setter de senere i forløpet oftest, og minst mulig doser.

Selv fikk jeg ineffektive rier og måtte ha drypp, og jeg var eneste på alle fødestuene som rakk å få epidural fordi anestesilegen måtte ta 2 katastrofesnitt.

Hadde jeg spurt 30 min senere hadde jeg ikke rukket å få. 

Jeg fikk epidural under fødsel i Norge som gjorde at jeg så og si ikke kjente noen smerter. 

Anonymkode: f3951...a45

[Gjest Fnuggolina]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg fikk epidural under fødsel i Norge som gjorde at jeg så og si ikke kjente noen smerter. 

Anonymkode: f3951...a45

Jada, noen har den opplevelsen - men det hjelper IKKE for fødselsangst og forberedelse om man forventer full smertelindring. 

Da går man trolig bare over i panikkangst, og større risiko for en negativ fødselsopplevelse. 

[AnonymBruker]

Hadde fødselsangst etter første barn (traumatisk opplevelse med hasteks hvor bedøvelse ikke virket..ja, du kan tenke deg smertene når skalpellen snitter over magen uten bedøvelse 🤪🤪). 
Fikk komme til samtale på sykehuset og snakke om angsten jeg følte FØR jeg ble gravid neste gang. Følte egentlig ikke at det hjalp særlig. Skrev også fødebrev som den første Jm tok veldig seriøst og fulgte til punkt og prikke, mens neste Jm ikke kastet et blikk på en gang (skikkelig RÆVA Jm). Fødselen var egentlig ganske fin, selv om den var tøff på slutten, og jeg hadde en mestringsfølelse jeg aldri har kjent maken til i ettertid. 
Sistemann ble tatt med planlagt ks - som ikke var en god opplevelse i det hele tatt, fordi jeg var så pisseredd pga erfaringene fra første Ks. Kastet opp på operasjonsbordet osv. Fikk fødselsdepresjon etterpå. 
Fineste opplevelsen jeg har hatt mtp fødsel var naturlig fødsel. Magisk øyeblikk og følelse av tiltknytning til barnet umiddelbart. Det hadde jeg ikke ved Ks.

Anonymkode: 53dff...73b

[AnonymBruker]

Fnuggolina skrev (51 minutter siden):

Jada, noen har den opplevelsen - men det hjelper IKKE for fødselsangst og forberedelse om man forventer full smertelindring. 

Da går man trolig bare over i panikkangst, og større risiko for en negativ fødselsopplevelse. 

Enig, syns ikke man skal love gull og grønne skoger når det kommer til epidural. Jeg fikk det også, men hadde fremdeles relativt store smerter. Til slutt fikk de grønt lys fra anestesilege om å gi så mye smertestillende som var forsvarlig. Husker ikke om det fungerte, på tidspunktet fikk jeg full riedrypp og pustet lystgass som en helt. 

God og riktig info er alfa og omega spør du meg. 

Anonymkode: 5e6a9...56b

[AnonymBruker]

Fnuggolina skrev (1 time siden):

Jada, noen har den opplevelsen - men det hjelper IKKE for fødselsangst og forberedelse om man forventer full smertelindring. 

Da går man trolig bare over i panikkangst, og større risiko for en negativ fødselsopplevelse. 

Jeg hadde selv fødselsangst og dersom noen hadde sagt til meg at jeg kanskje ikke engang ville rekke å få epidural hadde i hvert fall jeg fått full panikk. Så jeg tror ikke det hjelper stort heller at du skriver det. 

Anonymkode: f3951...a45

[Gjest Fnuggolina]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg hadde selv fødselsangst og dersom noen hadde sagt til meg at jeg kanskje ikke engang ville rekke å få epidural hadde i hvert fall jeg fått full panikk. Så jeg tror ikke det hjelper stort heller at du skriver det. 

Anonymkode: f3951...a45

Mulig det, men realiteten er sånn. Og alle vet det.

Det å vite dette på forhånd kan for eksempel bety at man i forsamtaler/fødebrev og sammen med lege snakker om mulige løsninger og forløp.

En ting kan være:

- Si ifra på forhånd at man ikke vil avtale å se an epidural. Dette gjøres for å få den fødende til å vente lengst mulig, for å unngå epidural.

Jeg skrev i fødebrev at jeg var klar over alle risikoer og ønsket å forsøke uten, men IKKE var åpen for en diskusjon og motforestilling underveis om behovet var der.

Så - da lyttet de til meg, istedenfor å diskutere. 

For eksempel kan man si at man vil bestille epidural senest ved 6-7 cm åpning, eller et annet punkt som lege/jordmor sier generelt er tidligste tidspunkt.

Man kan si man trenger forberedelser, og er ekstremt redd for X eller Y. Da er de obs på det. 

Jeg ble også igangsatt en dag før planen, og fikk det innvilget på stedet fordi jeg kom legen i forkjøp med at jeg var klar over ALT av risikoer osv. Og at jeg fortsatt virkelig trengte det av andre helsemessige årsaker. Istedenfor å sende meg hjem, ringte hun føden på stedet. 

Endret 3. mars 2021 av Fnuggolina

[Satellites]

Kanskje sjekk ut hypnofødsel, feks positiv fødsel på insta? Jeg hadde fødselsangsg for tredje fødsel, hypnofødselkurset jeg tok hjalp meg masse. 

[AnonymBruker]

Satellites skrev (På 3.3.2021 den 18.55):

Kanskje sjekk ut hypnofødsel, feks positiv fødsel på insta? Jeg hadde fødselsangsg for tredje fødsel, hypnofødselkurset jeg tok hjalp meg masse. 

Skriver under på denne! Hadde ekstrem angst fra uke 5-23 pga frykt for fødsel. Startet med et slik hypnobirthing-kurs og har ikke hatt panikkangst siden. Har nå ca 8 uker igjen til termin, og føler jeg har kontroll på angsten.  Fortsatt spent på fødselen, men er ikke skrekkslagen som jeg var.

Evt sjekk ut mindfulness på youtube e.l.? Alt er bedre enn ingenting.

Anonymkode: 7acb4...04e

[AnonymBruker]

I denne tråden høres det jo ut som om det er kjempevanskelig å få epidural, og i hvert fall tidlig i forløpet. Min erfaring er det stikk motsatte. Tror jeg var på 2 cm da jeg ble spurt om jeg ville ha epidural når jeg gikk over i aktiv fødsel. Fikk den med en gang det ble bekreftet åpning på 4 cm.

Anonymkode: 5af9f...682

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.3.2021 den 9.20):

Vil først og fremst si at dersom noen opplever angst i forhold til fødsel, så snakk med noen om det med en gang. Ikke utsett det!

På hver kontroll har jeg fått spørsmålet «hvordan går det med deg?». «Bra» har jeg svart, tatt prøver og blitt undersøkt - alt er fint, og jeg drar. Men i virkeligheten er jeg livredd for fødselen denne gangen. Har vært å snakket med noen på sykehuset, som mente hun aldri ville finne en lege som ville skrive under på at de ville tatt planlagt keisersnitt på meg. Har snakket med en i en organisasjon for fødselsdepresjon som mener det bare er tull. Skal ta det opp med fastlegen min som kjenner meg bedre og vet om mer hva jeg har slitt med tidligere, men problemet her er at jeg har vært alt for sent ute med å være ærlig og åpen om følelsene mine. Det er to uker til termindatoen og straffen min blir vel sannsynligvis at alt håp om at en fødsel som føles tryggere ut for meg, er helt uaktuelt.

 

Er det noen her som har hatt skikkelig angst for å føde, som har måttet gå igjennom det likevel som har noen tips? Hvordan få det best mulig? Hvordan roe seg litt i forkant? Føles ut som at noen konstant peker en pistol mot hodet mitt og jeg aner ikke når personen skyter. Det er helt grusomt å konstant være så redd og ufokusert på alt annet og alle rundt viser lite til ingen forståelse..

Anonymkode: dcd12...957

Alle har noe angst for fødsel. Det skal noe på størrelse med en vannmelon ut av vagina. Vondt vil det bli. Kontroll har man heller ikke. Selvsagt er du redd. Frykten er helt normal. Det er sånn det er å føde. Men når du får barnet er det fort glemt. 

Anonymkode: ad0cc...6bf