Hvor mye er for mye -venninner og kontakt

[AnonymBruker]

Hei!

Trenger å lufte litt og kaste ball om noe jeg opplever som et problem som blir litt vanskelig å takle alene.

Jeg har i en legnre periode vært uten jobb, begynner på en utdannelse,men iogmed at jeg ikke har hatt jobb og studerer, er det blitt vanskelig å bli kjent med andre. Derfor har jeg tatt initsiativ til å snakke med nye venninner, og er ikke redd for å ta kontakt.

Opplever at jeg sitter mye og leser, og har kansje fått litt sjokk av å se andre ha et liv ved siden av. Det er viktig for meg å klare kravene for skolen, ettersom jeg er avhengig av utdannelsen for senere jobb paga at jeg ikke har noe å gå tilbake til. 

Hva jeg opplever, er at jeg ikke har mye å gjøre om dagene,ettersom det er mye lesing. Får noen ganger snap fra de nye venninnene, og spessielt en venninne er begynt å rygge litt, etter at jeg uheldigvis har nevnt for mange ganger, om å finne på noe til sommeren. Noe jeg har tenkt har vært hyggelig, men er blitt litt for mye.

Jeg er rett og slett redd for å virke for intens, og pågående. Ettersom jeg vet at ejg sitter og leser mens hun har jobb og studier. Tror likevel at jeg kan oppfattes som masete, og er livredd for at dette skal bli en del av karakteren hos meg etterhvert. At jeg ikke merker det selv, har nemmelig mistet mange venner før paga dette. Til tross for at jeg er en jente som er ganske sosial av meg og liker å være med andre, er det nok noe med at jeg utleverer meg selv for mye. Mener det egetlig ikke ,men tror desverre at dette er et resultat av for mye tid alene etter alle årene jeg har vært isolert.

Noen som har innspill til hvordan fikse det? Har også mistet muligheter for bekjentskap på denne måten, og er redd for å være for pågående og etterhvert også for intim med nye mennesker jeg ikke kjenner. Er nok litt mer følelsesmennekse enn hva jeg selv også er komfortabel med. Noen som har noen tips og innspill til hvordan å jobbe med dette? 

Har tidligere sagt rett ut nesten, at "ojda, her ble det vissst litt mye" Har tenkt at dette avvæpner situasjonen, men opplever at andre tar dette som et svakhetstegn, dårlig selvtillitt og derfor velger å gå uansett. Dårlig taktikk med andre ord. Dette begynner å plage meg og å bli et problem.

Noen som har kommet over liknende problem, og fått til det å rett og slett være mindre intim og en god måte å typ unmskylde seg for at det ble feil, uten at andre da vil gå? synes det er leit at det er sånn, men det er hva jeg erfarer..

Tror det er en ulempe det å kansje mangle sosiale skills, likevel har denne direkte mpten å gå ut på fått meg noen n ye vennskap, for jeg tneker ikke mye før jeg handler, og har ansett det som en positiv egenskap, men tenker at jeg må jobbe mer med balansen. Opplever ofte for venninnene mine sin del også, atj eg fort snakker om følelser og sånnsett kansje fort tråkker isalaten om ting som jeg vil endre på i forhold til hvordan amdre opplever meg, som kan være utleverende. Derfor også direkte pinlig, ettersom disse venninene skjønenr greia. 

Trenger rett og lsett tips til hvordan jeg kan være mer frakoblet, i mangel av andre ord..Merker at noen trekker seg unna og at jeg mister muligheter sosialt sett. 

Noen som har noe å komme med?

Anonymkode: 364ed...3bf

[Tone83]

Liker personer som er åpen og deler av seg selv jeg🤷🏼
 

Det jeg ikke liker er de som prater og prater og prater uten at de viser noen interesse for meg og mitt. Like viktig å vise interesse og være en god lytter.

[AnonymBruker]

Du jobber ikke, og har derfor mer overskudd. Det er helt normalt når man har overskudd å ønske mer sosial kontakt med andre mennesker. Det du trenger er venner som du kan diskutere denne problemstillingen (uthevet) med åpenhet. 

Du er sosial og utleverende. Dette er altså et trekk ved deg, som ikke er unormalt, fordi mange er utleverende mennesker (altså, ærlige). Du har sikkert hørt folk prate om disse masete menneskene, men nå skal jeg fortelle deg noe nytt:

Det lønner seg ikke å juge, eller late som at man er kulere enn man er.. Jeg opplever at mange gjør dette, fordi man tror man da følger noen sosiale regler som gjør at man blir lettere  akseptert. Og fra utsiden kan disse menneskene virke som at de har mange regler for hvordan man bør være eller ikke være . (Dette lærer man fordi man hører dem klage over at andre som er intense, eller har overskudd. Men det er alt de gjør, altså de klager hvordan andre mennesker er) For oss som er veldig intense,/sosiale og ærlige, virker disse menneskene stive og rigide. 

Du snakker om følelsene dine, som gjør at du føler at du er utleverende. Men egentlig viser du enorm innsikt, og du viser at du tenker på andre og har lyst til å passe inn. Det er helt normalt det også. 

Hva kan du gjøre : aksepter at andre har flere regler å følge enn deg. Fortsett å leve som en innsiktsfull, ærlig og intenst person, men avslappet liv. Ikke bekymre deg for mye. Pass på å la andre prate. Og så er du nok helt normal likevel❤️ ikke alle finner tonen, lær deg å leve med det. 

 

Anonymkode: b2e7e...802

[utakulanini]

Er du er den samme som var helt app han du snakka med på Instagram og som så sårt ønsker å være en del av en jentegjeng? 

Jeg vil gjerne gi deg hjelp og råd på privaten om du ønsker å sende meg en PM. Jeg har veldig forståelse for hvor vondt det må føles å være på utsiden og føle at du ikke får til å passe inn der du ønsker. Det beste rådet er ofte å bare være seg selv.. Da blir det lettere å tiltrekke seg de menneskene som passer deg best. Problemet kommer kanskje hvis du ønsker å passe inn med spesifikke mennesker som det kanskje kræsjer litt med.. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Du jobber ikke, og har derfor mer overskudd. Det er helt normalt når man har overskudd å ønske mer sosial kontakt med andre mennesker. Det du trenger er venner som du kan diskutere denne problemstillingen (uthevet) med åpenhet. 

Du er sosial og utleverende. Dette er altså et trekk ved deg, som ikke er unormalt, fordi mange er utleverende mennesker (altså, ærlige). Du har sikkert hørt folk prate om disse masete menneskene, men nå skal jeg fortelle deg noe nytt:

Det lønner seg ikke å juge, eller late som at man er kulere enn man er.. Jeg opplever at mange gjør dette, fordi man tror man da følger noen sosiale regler som gjør at man blir lettere  akseptert. Og fra utsiden kan disse menneskene virke som at de har mange regler for hvordan man bør være eller ikke være . (Dette lærer man fordi man hører dem klage over at andre som er intense, eller har overskudd. Men det er alt de gjør, altså de klager hvordan andre mennesker er) For oss som er veldig intense,/sosiale og ærlige, virker disse menneskene stive og rigide. 

Du snakker om følelsene dine, som gjør at du føler at du er utleverende. Men egentlig viser du enorm innsikt, og du viser at du tenker på andre og har lyst til å passe inn. Det er helt normalt det også. 

Hva kan du gjøre : aksepter at andre har flere regler å følge enn deg. Fortsett å leve som en innsiktsfull, ærlig og intenst person, men avslappet liv. Ikke bekymre deg for mye. Pass på å la andre prate. Og så er du nok helt normal likevel❤️ ikke alle finner tonen, lær deg å leve med det. 

 

Anonymkode: b2e7e...802

Takk for fine komplimenter!

Dette er blitt et problem for meg, fordi jeg ikke får kontakt med de jeg trenger å få kontakt med, sånn jeg ønsker venninnekretsen min skal være. Opplever at de sosiale kodene, er blitt litt vansklige,kansje fordi jeg er og oppfattes som genuin hos andre. 

For meg blir dette noe som hindrer meg i å finne venninner som har de samme verdiene som meg, opplever at jeg egetnlig er gladi å f eks feste og å dele livet mitt på sosiale medier, og at de jeg får rundt meg er mer skeptisk f. eks. Dette er noe jeg synes er morsomt, og er dritt lei av å ha venninner som ser annerledes på dette enn meg. 

Derfor jeg tror jeg har godt av å lære noen tenkikker, tips og råd for å kunne finne de som passer meg og mine interesser bedre. Jeg er en jente som fort trenger tryggheten i et vennskap, og opplever at dette kasnje er noe jeg må vurdere om jeg burde sette til side for å kunne få flere venninner. Er derfor generelt dårlig på å få kontakt med de jeg øsnker, paga at jeg fort "faller igjennom" med min genuinitet. Dette er noe jeg tror, ikke vet, hva erfaringen sier ihvertfall.

Vet det finnes de som setter pris på dette, men som ejg sier, så er det blitt et problem. Jeg ønker gjerne å høre fra noen om hvordan det å jobbe med dette ser ut.

Jeg hører at det er gode vennskap, for de som har mange venner, men at tryggheten ofte mangler. Derfor jeg opplever at enkelte karaktertrekk hos meg, som heller er blindsoner, sånn jeg ser det, er blitt vanskelig å oppdage. Ønsker tips og råd her, paga at jeg opplever at jeg er blitt gammel nok til å forstå at jeg ikke er komfortabel med hvordan jeg fremstår og derfor faller gjennom for hva slags interesser og verdier de jeg har rundt meg har, og opplever ensomhet sånnsett

TS

Anonymkode: 364ed...3bf

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Takk for fine komplimenter!

Dette er blitt et problem for meg, fordi jeg ikke får kontakt med de jeg trenger å få kontakt med, sånn jeg ønsker venninnekretsen min skal være. Opplever at de sosiale kodene, er blitt litt vansklige,kansje fordi jeg er og oppfattes som genuin hos andre. 

For meg blir dette noe som hindrer meg i å finne venninner som har de samme verdiene som meg, opplever at jeg egetnlig er gladi å f eks feste og å dele livet mitt på sosiale medier, og at de jeg får rundt meg er mer skeptisk f. eks. Dette er noe jeg synes er morsomt, og er dritt lei av å ha venninner som ser annerledes på dette enn meg. 

Derfor jeg tror jeg har godt av å lære noen tenkikker, tips og råd for å kunne finne de som passer meg og mine interesser bedre. Jeg er en jente som fort trenger tryggheten i et vennskap, og opplever at dette kasnje er noe jeg må vurdere om jeg burde sette til side for å kunne få flere venninner. Er derfor generelt dårlig på å få kontakt med de jeg øsnker, paga at jeg fort "faller igjennom" med min genuinitet. Dette er noe jeg tror, ikke vet, hva erfaringen sier ihvertfall.

Vet det finnes de som setter pris på dette, men som ejg sier, så er det blitt et problem. Jeg ønker gjerne å høre fra noen om hvordan det å jobbe med dette ser ut.

Jeg hører at det er gode vennskap, for de som har mange venner, men at tryggheten ofte mangler. Derfor jeg opplever at enkelte karaktertrekk hos meg, som heller er blindsoner, sånn jeg ser det, er blitt vanskelig å oppdage. Ønsker tips og råd her, paga at jeg opplever at jeg er blitt gammel nok til å forstå at jeg ikke er komfortabel med hvordan jeg fremstår og derfor faller gjennom for hva slags interesser og verdier de jeg har rundt meg har, og opplever ensomhet sånnsett

TS

Anonymkode: 364ed...3bf

Det er veldig mye ord og tanker her.. Men jeg synes det er vanskelig å få tak i hva kjernen av det du sier egentlig er. Snakker du nokså likt som det du skriver? Da kan det isåfall tenkes at det blir for mye tankekjør og unødvendig prat som dytter folk litt bort. Da vil det hjelpe deg å trene på å bli kort og konsis når du uttrykker deg?

Anonymkode: 587e4...9d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er veldig mye ord og tanker her.. Men jeg synes det er vanskelig å få tak i hva kjernen av det du sier egentlig er. Snakker du nokså likt som det du skriver? Da kan det isåfall tenkes at det blir for mye tankekjør og unødvendig prat som dytter folk litt bort. Da vil det hjelpe deg å trene på å bli kort og konsis når du uttrykker deg?

Anonymkode: 587e4...9d2

Jeg er enig i dette 🙌🏻. Og jeg vet ikke om dette er deg TS, men jeg blir fort irritert av venninner som spør meg om hvordan det går 5-7 ganger i uka. Det føles som mas om ingenting. Hvis du vil starte en samtale så spør om noe konkret for da er det litt enklere å svare istedenfor en sånn typisk statusoppdatering (spesielt nå med korona når det ikke skjer noen ting). 

Anonymkode: 01b54...96c

[AnonymBruker]

Dette er lite til hjelp for deg nå, TS, men vit at det blir bedre etterhvert. Ting går seg til etterhvert som du, og de rundt deg, blir eldre og modnes.

Et godt råd er å stille to spørsmål om samtalepartneren for hver ene gang du forteller noe om deg selv. Vis interesse for den du snakker med, lytt til hva de sier og still oppfølgingsspørsmål.

Anonymkode: 4f90f...90f

[KlarnaCotton]

AnonymBruker skrev (På 2.3.2021 den 19.30):

Hei!

Trenger å lufte litt og kaste ball om noe jeg opplever som et problem som blir litt vanskelig å takle alene.

Jeg har i en legnre periode vært uten jobb, begynner på en utdannelse,men iogmed at jeg ikke har hatt jobb og studerer, er det blitt vanskelig å bli kjent med andre. Derfor har jeg tatt initsiativ til å snakke med nye venninner, og er ikke redd for å ta kontakt.

Opplever at jeg sitter mye og leser, og har kansje fått litt sjokk av å se andre ha et liv ved siden av. Det er viktig for meg å klare kravene for skolen, ettersom jeg er avhengig av utdannelsen for senere jobb paga at jeg ikke har noe å gå tilbake til. 

Hva jeg opplever, er at jeg ikke har mye å gjøre om dagene,ettersom det er mye lesing. Får noen ganger snap fra de nye venninnene, og spessielt en venninne er begynt å rygge litt, etter at jeg uheldigvis har nevnt for mange ganger, om å finne på noe til sommeren. Noe jeg har tenkt har vært hyggelig, men er blitt litt for mye.

Jeg er rett og slett redd for å virke for intens, og pågående. Ettersom jeg vet at ejg sitter og leser mens hun har jobb og studier. Tror likevel at jeg kan oppfattes som masete, og er livredd for at dette skal bli en del av karakteren hos meg etterhvert. At jeg ikke merker det selv, har nemmelig mistet mange venner før paga dette. Til tross for at jeg er en jente som er ganske sosial av meg og liker å være med andre, er det nok noe med at jeg utleverer meg selv for mye. Mener det egetlig ikke ,men tror desverre at dette er et resultat av for mye tid alene etter alle årene jeg har vært isolert.

Noen som har innspill til hvordan fikse det? Har også mistet muligheter for bekjentskap på denne måten, og er redd for å være for pågående og etterhvert også for intim med nye mennesker jeg ikke kjenner. Er nok litt mer følelsesmennekse enn hva jeg selv også er komfortabel med. Noen som har noen tips og innspill til hvordan å jobbe med dette? 

Har tidligere sagt rett ut nesten, at "ojda, her ble det vissst litt mye" Har tenkt at dette avvæpner situasjonen, men opplever at andre tar dette som et svakhetstegn, dårlig selvtillitt og derfor velger å gå uansett. Dårlig taktikk med andre ord. Dette begynner å plage meg og å bli et problem.

Noen som har kommet over liknende problem, og fått til det å rett og slett være mindre intim og en god måte å typ unmskylde seg for at det ble feil, uten at andre da vil gå? synes det er leit at det er sånn, men det er hva jeg erfarer..

Tror det er en ulempe det å kansje mangle sosiale skills, likevel har denne direkte mpten å gå ut på fått meg noen n ye vennskap, for jeg tneker ikke mye før jeg handler, og har ansett det som en positiv egenskap, men tenker at jeg må jobbe mer med balansen. Opplever ofte for venninnene mine sin del også, atj eg fort snakker om følelser og sånnsett kansje fort tråkker isalaten om ting som jeg vil endre på i forhold til hvordan amdre opplever meg, som kan være utleverende. Derfor også direkte pinlig, ettersom disse venninene skjønenr greia. 

Trenger rett og lsett tips til hvordan jeg kan være mer frakoblet, i mangel av andre ord..Merker at noen trekker seg unna og at jeg mister muligheter sosialt sett. 

Noen som har noe å komme med?

Anonymkode: 364ed...3bf

Oj sann! Har du dysleksi?