Håndtere vanskelig mor

[AnonymBruker]

Først må jeg si at jeg er veldig glad i min mor.
Tross alt jeg nevner senere, så har vi ett godt forhold i bunnen, men:

Hun er utrolig kontrollerende!
Jeg er litt rådløs på hvordan jeg skal håndtere henne, da hun klarer tirre meg noe så KRAFTIG.

-Kommenterer om jeg er "stygg på håret"/ "så bedre ut på håret før".
-ALLE valg jeg tar i livet skal kritiseres. Det er som om ingenting jeg gjør er bra nok og ALT kommer til å ende i en fiasko
-Jeg venter barn. Hun snakker aldrig om det hyggelige (Feks bli bestemor, hvor hyggelig det blir med barnebarn.) Gir ingen råd, snakker ikke en gang om barnet med mindre jeg tar det opp. Hun ramser bare opp skrekkscenarioer som kan skje.
-Bruker meg som klagemur. Jeg ble sykemeldt etter en tøff opperasjon. Liker ikke klage, men da jeg nevnte noen av smertene MÅTTE hun dra fram hvor vondt HUN hadde hatt det da HUN hadde opplevd noe lignende. Hvor jævlig det var
-Snakker stygt om mine søsken sine valg.
-Snakker stygt om andre sitt utseende
-Kommer innom meg bare for å klage over sine hverdagsproblemer uten stopp

Har prøvd å si til henne flere ganger at jeg ikke orker slik klaging og negativitet hele tiden, men det gir seg ikke.
Hun går rett i offer-rollen og sier jeg er slem+div annet. Guilt-trips rett og slett
Og hun fører ett slags "emosjonelt regnskap"; Altså, hun glemmer ALDRIG om jeg har sagt noe "Negativt". For da kan hun bruke det mot meg senere.
Eller hva  noen sa eller gjorde for 1 år siden
Som om at om jeg har brukket foten og sier "jeg har brekt foten, det er ganske vondt", da gir det henne en gratis-bilett til å klage siden jeg "klager også"

Hvordan håndterer man dette?

Anonymkode: 1d256...ec1

[Gjest Dævendøtte]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvordan håndterer man dette?

Gir henne klar beskjed om at du ikke finner deg i at hun snakker sånn til deg og om deg, ei heller om andre.

Hvis hun ikke klarer å skjerpe seg, hold kontakten til det minimale. 

Hadde aldri orket å ha en mor som tappet meg så for energi i livet mitt, hun får velge, oppføre seg, eller bli alene. Dere får gå sammen alle søsknene og snakke ordentlig til henne. 

Hodet hennes er ikke skrudd sammen på riktig måte, hun må jobbe med sin egen personlighet, ellers har hun ingen å snakke dritt om. Sånn kan dere ikke tillate at hun holder på! 

[AnonymBruker]

Tipper at moren din i bunn og grunn har med seg baggasje fra egen barndom der hun ble kritisert og ikke bekreftet. Nå er hun sikkert redd for at du skal ta valg som gjør at du ender opp som henne=mislykkes. Hun har ikke lært seg å sette ord på følelser, og viser kjærlighet slik hun har lært det. Det beste du kan gjøre er å forsøke å ta en åpenhjertig samtale med henne, og forklare henne hvordan det påvirker deg. Gjerne få henne til å åpne seg. De fleste mødre elsker barna sine, og selv om ikke alle viser det, er kjærligheten der. Ikke gi opp ennå. Dette handler egentlig ikke om deg- men om henne. 

Anonymkode: d9cfd...ed8