Innser at bortimot alle venninner jeg har hatt har anklaget eller tvilt på meg helt uten grunn

[AnonymBruker]

Jeg satt nylig og tenkte igjennom alle vennskapene mine opp igjennom årene, og jeg innser nå at omtrent samtlige (95%) har en eller flere ganger gitt uttrykk for at de ikke tror på meg eller mistenker meg for å ha sagt eller gjort noe som de ikke liker. Det kommer da rare spørsmål og kommentarer sånn helt uten videre, med anklagende stemme.

Alle gangene har mistankene og tvilen vært helt uten grunn. Det har basert seg på at de ikke har hørt hva jeg har sagt, at de regelrett ikke tror på hva jeg sier og forteller om gitte hendelser (jeg er en fakta person så det jeg sier er alltid ut fra hva som virkelig skjedde), at andre har tisket de i øret og spredd misinformasjon.

Og veldig ofte er jeg blitt overrasket over hva som skjer fordi det kommer helt ut av det blå og det har ikke i min villeste fantasi vært et forsøk på å finne på noe slikt. Jeg har ofte unnskyldt disse vennene med at de bare har misforstått noe. Men nå innser jeg at det flere ganger har vært mange ulike typer mistenkeliggjøringer, og det omtrent hver gang vi har møttes.

Og disse har jeg betraktet som venner, selv lenge etterpå. Til slutt har det endt med at en av oss har fadet ut eller jeg har fått nok og kutta kontakten.

Jeg går ikke rundt og skryter av ting, jeg går ikke rundt og påstår ting som jeg ikke selv har sett eller hørt. I det hele tatt, jeg går ikke rundt og lurer andre mennesker, eller forsøker å skjule ting som skal ha blitt sagt eller gjort av meg og andre i gitte situasjoner der jeg er involvert. Jeg går heller ikke rundt med et mål å lure andre mennesker på noe vis.

Så hvorfor blir jeg mistenkeliggjort? Hvorfor blir jeg ikke trodd og hatt tillit til?

Jeg forstår at man kan ha tvil og være usikker som person, for all del, men når det er så mange små episoder, da lurer jeg på om det ikke er blitt brukt som en slags forsøk på å hevde seg selv, ta ut sin egen usikkerhet og tvil på andre som faktisk ikke har gjort noe mot en.

Enden på det hele er at jeg pr i dag sliter med å ha tillit til at nye bekjente og venner faktisk vil meg godt. Det er tungt å slippe noen nye inn på seg etter så mange år med all verdens beskyldninger og tvil om tillit.

Det blir ikke noe bedre av at jeg har blitt utsatt for veldig mye mobbing opp igjennom årene fra veldig mange, barn og voksne fra barndom av. Og denne mistenkeliggjøringen føles nå som enda en av de skjulte forsøkene på mobbing. Og dette er mennesker som selv valgte å inkludere meg i sitt liv.

Hva slags venner har jeg egentlig hatt opp igjennom årene? Jeg sitter her med en følelse av  ha funnet meg i så utrolig mye drittoppførsel at jeg blir kvalm.

Anonymkode: bbab8...44a

[Gjest Råååsa]

Så trist å høre hvordan du har det og har hatt det. 

Kanskje dine venner har en ukultur seg i mellom, for å slarve? Det er ikke godt å vite. 

Jeg håper etterhvert du tørr å slippe nye mennesker inn på deg, og finner noen som du liker og som liker deg. Og jeg er enig med deg, ikke finn deg i mer drittoppførsel. 

[AnonymBruker]

Skjønner ikke innlegget ditt helt

Anonymkode: 5a7cc...561

[AnonymBruker]

Er dette snakk om flere venninner fra samme gjeng, ellerer det snakk om flere venninner som du kjenner uavhengig av hverandre? Hvis det er snakk om flere vennniner fra samme gjeng tror jeg du hadde hatt godt av å finne deg en helt ny gjeng. Da vil jeg tro det er noe med gjengen.

Hvis det er flere venner fra ulike steder, så kan det være noe du gjør. Jeg mener da ikke at det er hold i beskyldningene, men kanskje du ubevist gjør ett eller annet som får folk til å bli usikre på deg? Hvis det r snakk om venner fra flere ulike steder så kanskje du kan ta kontakt med noen av dem for å spørre. Fortelle at dette er noe du har opplevd flere ganger, og at du lurer å hva det er som gjør at det skjer. Hvis dette skal kunne hjelpe må du klare å stille spørsmålet uten å anklage. Det er ikke sikkert det fører noen vei, men kanskje du lærer noeom hvodan du virker for andre mennesker, og kanskje det samtidig kan gi nytt liv til et gammelt vennskap.

 

Anonymkode: c3e28...60e

[AnonymBruker]

For noe vås du skriver. 

Anonymkode: edcfe...716

[AnonymBruker]

Jeg har ikke vært i din situasjon ts, men jeg har oppdaget at folk som lyver eller overdriver mye selv tar det for gitt at også andre gjør det. Jeg er ekstremt ærlig, og forteller alltid situasjonen som den er (som jeg har oppfattet den), men har noen få ganger i livet mistenkt at motparten ikke trodde på det (selv om det var helt sant), dette var da noen som selv lyver mye. 

Men jeg støtter personen over her som sier at hvis dette gjelder flere vennskap og i flere ulike miljøer, så må du nok ta en titt på om det er noe du gjør, som gjør at folk blir mistenksomme.. Lykke til

Anonymkode: e5efa...3ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg satt nylig og tenkte igjennom alle vennskapene mine opp igjennom årene, og jeg innser nå at omtrent samtlige (95%) har en eller flere ganger gitt uttrykk for at de ikke tror på meg eller mistenker meg for å ha sagt eller gjort noe som de ikke liker. Det kommer da rare spørsmål og kommentarer sånn helt uten videre, med anklagende stemme.

Alle gangene har mistankene og tvilen vært helt uten grunn. Det har basert seg på at de ikke har hørt hva jeg har sagt, at de regelrett ikke tror på hva jeg sier og forteller om gitte hendelser (jeg er en fakta person så det jeg sier er alltid ut fra hva som virkelig skjedde), at andre har tisket de i øret og spredd misinformasjon.

Og veldig ofte er jeg blitt overrasket over hva som skjer fordi det kommer helt ut av det blå og det har ikke i min villeste fantasi vært et forsøk på å finne på noe slikt. Jeg har ofte unnskyldt disse vennene med at de bare har misforstått noe. Men nå innser jeg at det flere ganger har vært mange ulike typer mistenkeliggjøringer, og det omtrent hver gang vi har møttes.

Og disse har jeg betraktet som venner, selv lenge etterpå. Til slutt har det endt med at en av oss har fadet ut eller jeg har fått nok og kutta kontakten.

Jeg går ikke rundt og skryter av ting, jeg går ikke rundt og påstår ting som jeg ikke selv har sett eller hørt. I det hele tatt, jeg går ikke rundt og lurer andre mennesker, eller forsøker å skjule ting som skal ha blitt sagt eller gjort av meg og andre i gitte situasjoner der jeg er involvert. Jeg går heller ikke rundt med et mål å lure andre mennesker på noe vis.

Så hvorfor blir jeg mistenkeliggjort? Hvorfor blir jeg ikke trodd og hatt tillit til?

Jeg forstår at man kan ha tvil og være usikker som person, for all del, men når det er så mange små episoder, da lurer jeg på om det ikke er blitt brukt som en slags forsøk på å hevde seg selv, ta ut sin egen usikkerhet og tvil på andre som faktisk ikke har gjort noe mot en.

Enden på det hele er at jeg pr i dag sliter med å ha tillit til at nye bekjente og venner faktisk vil meg godt. Det er tungt å slippe noen nye inn på seg etter så mange år med all verdens beskyldninger og tvil om tillit.

Det blir ikke noe bedre av at jeg har blitt utsatt for veldig mye mobbing opp igjennom årene fra veldig mange, barn og voksne fra barndom av. Og denne mistenkeliggjøringen føles nå som enda en av de skjulte forsøkene på mobbing. Og dette er mennesker som selv valgte å inkludere meg i sitt liv.

Hva slags venner har jeg egentlig hatt opp igjennom årene? Jeg sitter her med en følelse av  ha funnet meg i så utrolig mye drittoppførsel at jeg blir kvalm.

Anonymkode: bbab8...44a

Hvis dette gjelder 95% av vennskapene dine er det på tide å gå i seg selv og se på hva du egentlig holder på med. Det kan umulig være «helt uten grunn» hvis det gjelder 95% av vennene dine. 
 

At du i tillegg omtaler deg som en «faktaperson» gjør at alarmbjellene går hos meg. En historie har alltid flere sider, og hvis du er involvert så er det umulig å være 100% objektiv. For å ikke snakke om at folk kan ha subjektive oppfatninger av samme objektive situasjon. 
 

Tror jeg ville jobbet litt med meg selv før du konkluderer med at dette er «alle andre sin feil» og det er ingenting ved deg selv som skurrer her. 

Anonymkode: 2aaa4...a93

[AnonymBruker]

1. Du har en uvanlig personlighet og er litt annerledes i hvordan du sier ting, og det gjør at folk tolker deg feil. 

2. Du tiltrekker deg litt ustabile personer som venner. Pesoner som overtolker, som har dårlig selvtillit eller lignende. 

Hvor ofte tar du iniativ til å bli venner? Hvor mange av vennene var det som tok iniativ til å bli venn med deg. Om det alltid er de andre som gjorde at dere ble venner, så sier det noe om din sosiale kompetanse. Da er den noe dårligere og andre gjør innsatsen for å bli venner med deg. I noen tilfeller vil det si at rare personer blir venn med deg fordi de er de eneste som overser din sosiale rarhet og pusher på nok til at dere blir venner. De kan også være mer dramatiske.

Men samtidig betyr det at du mangler den sosiale kompetansen til å forstå andre mennesker. Du har ikke forstått at de tnker og føler på andre måter enn normale mennesker, og anklagen kommer da fra blå himmel, selv om de har tidligere vist tegn til å være ustabile eller tolke deg feil. Tegn som du ikke har sett/ forstått

Anonymkode: ca2c9...aa1

[Gjest O.G.]

Merkelige greier.

[AnonymBruker]

22 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg satt nylig og tenkte igjennom alle vennskapene mine opp igjennom årene, og jeg innser nå at omtrent samtlige (95%) har en eller flere ganger gitt uttrykk for at de ikke tror på meg eller mistenker meg for å ha sagt eller gjort noe som de ikke liker. Det kommer da rare spørsmål og kommentarer sånn helt uten videre, med anklagende stemme.

Alle gangene har mistankene og tvilen vært helt uten grunn. Det har basert seg på at de ikke har hørt hva jeg har sagt, at de regelrett ikke tror på hva jeg sier og forteller om gitte hendelser (jeg er en fakta person så det jeg sier er alltid ut fra hva som virkelig skjedde), at andre har tisket de i øret og spredd misinformasjon.

Og veldig ofte er jeg blitt overrasket over hva som skjer fordi det kommer helt ut av det blå og det har ikke i min villeste fantasi vært et forsøk på å finne på noe slikt. Jeg har ofte unnskyldt disse vennene med at de bare har misforstått noe. Men nå innser jeg at det flere ganger har vært mange ulike typer mistenkeliggjøringer, og det omtrent hver gang vi har møttes.

Og disse har jeg betraktet som venner, selv lenge etterpå. Til slutt har det endt med at en av oss har fadet ut eller jeg har fått nok og kutta kontakten.

Jeg går ikke rundt og skryter av ting, jeg går ikke rundt og påstår ting som jeg ikke selv har sett eller hørt. I det hele tatt, jeg går ikke rundt og lurer andre mennesker, eller forsøker å skjule ting som skal ha blitt sagt eller gjort av meg og andre i gitte situasjoner der jeg er involvert. Jeg går heller ikke rundt med et mål å lure andre mennesker på noe vis.

Så hvorfor blir jeg mistenkeliggjort? Hvorfor blir jeg ikke trodd og hatt tillit til?

Jeg forstår at man kan ha tvil og være usikker som person, for all del, men når det er så mange små episoder, da lurer jeg på om det ikke er blitt brukt som en slags forsøk på å hevde seg selv, ta ut sin egen usikkerhet og tvil på andre som faktisk ikke har gjort noe mot en.

Enden på det hele er at jeg pr i dag sliter med å ha tillit til at nye bekjente og venner faktisk vil meg godt. Det er tungt å slippe noen nye inn på seg etter så mange år med all verdens beskyldninger og tvil om tillit.

Det blir ikke noe bedre av at jeg har blitt utsatt for veldig mye mobbing opp igjennom årene fra veldig mange, barn og voksne fra barndom av. Og denne mistenkeliggjøringen føles nå som enda en av de skjulte forsøkene på mobbing. Og dette er mennesker som selv valgte å inkludere meg i sitt liv.

Hva slags venner har jeg egentlig hatt opp igjennom årene? Jeg sitter her med en følelse av  ha funnet meg i så utrolig mye drittoppførsel at jeg blir kvalm.

Anonymkode: bbab8...44a

Kjenner meg igjen.

Jeg har opplevd det samme, sitter igjen med kvalme nå.

Det handler om at du har skapt rom for andre mennesker, og enkelte har benyttet seg av det rommet til å spre kvalme. Selvfølgelig blir du kvalm som en konsekvens av mennesker som kvitter seg med kvalmen sin gjennom andre mennesker, og ikke tar ansvar for den selv, i form av å trene ut kvalmen sin, eller lignende. Sunne mennesker finner ordentlige hobbyer for å hanskes med kvalmen sin.

Slik sett foretrekker jeg joggere og andre som makser kroppen sin maksimalt slik at de må forholde seg til egen kvalme, de føler seg bra etterpå og er en inspirasjon for andre.

Med andre ord, du har blitt brukt som punching-bag for andres ubehagelige følelser, og de har fått rom nok av deg til å få fritt spillerom, noe man også trenger for å utvikle seg, men de destruktive kreftene hos mennesker er svært dominerende, dette har da Freud også påstått, at ødeleggelsen ligger latent i mennesker. Jo færre evner et menneske har, jo lettere er det for mennesket å benytte seg av destruktive krefter.

I bunn og grunn er de misunnelig på deg for at du er bra.

Har gått igjennom lignende greier, til slutt tenkte jeg: Nå er jeg som dere, er dere fornøyd nå?

Næææ, da ville de ikke være med meg lenger. The irony.

(dette er folk som ikke liker seg selv)

 

Anonymkode: 9e2b4...f06

[AnonymBruker]

Dette gir ingen mening. Du kan ikke bli angrepet av 95% av vennene dine uten grunn. Det er alltid to sider av en sak. I dette tilfellet er flertallet mot deg, så det må være noe du gjør som irriterer dem. 

Anonymkode: 18f66...2e3

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Dette gir ingen mening. Du kan ikke bli angrepet av 95% av vennene dine uten grunn. Det er alltid to sider av en sak. I dette tilfellet er flertallet mot deg, så det må være noe du gjør som irriterer dem. 

Anonymkode: 18f66...2e3

For enkelte kan det være provoserende at du er relativt selvstendig og foretar egne valg.

For mange er det viktig at du følger planene deres, hvis du ikke får dem til å føle seg bra DIREKTE, går enkelte det skritt å føle seg bra INDIREKTE.

Man skal ikke undervurdere menneskers kontrollbehov.

Jeg trodde at folk var litt chille, men folk flest er ikke så chille, da det krever is i magen og tålmodighet.

"hvor var mobilen min nå igjen ... I'm bored"

Anonymkode: 9e2b4...f06

[AnonymBruker]

Enten har du en veldig påståelig personlighet som fremstiller verden svart/hvitt eller så tolker du andre reaksjoner som mistanke. Det siste sannsynligvis fordi du er mobbet. 
 

Den første versjon er min mor, hun legger frem alle ting i verden på en måte som er ganske provoserende og gjør at jeg føler behovet for å forsvare mennesker eller kulturer jeg aldri før har tenkt at jeg skulle måtte forsvare. Hun mener også hun er veldig faktaperson. 

Anonymkode: 6fb16...916

[AnonymBruker]

Har aldri opplevd noe slikt, verken fra min side eller mine venners side. Hvor kommer alt dramaet fra? Tror ikke det er vanlig å gå rundt og være mistenksom på venner

Anonymkode: 6bb92...2b9

[AnonymBruker]

Hæ? 

Anonymkode: 741dd...744

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Er dette snakk om flere venninner fra samme gjeng, ellerer det snakk om flere venninner som du kjenner uavhengig av hverandre? Hvis det er snakk om flere vennniner fra samme gjeng tror jeg du hadde hatt godt av å finne deg en helt ny gjeng. Da vil jeg tro det er noe med gjengen.

Hvis det er flere venner fra ulike steder, så kan det være noe du gjør. Jeg mener da ikke at det er hold i beskyldningene, men kanskje du ubevist gjør ett eller annet som får folk til å bli usikre på deg? Hvis det r snakk om venner fra flere ulike steder så kanskje du kan ta kontakt med noen av dem for å spørre. Fortelle at dette er noe du har opplevd flere ganger, og at du lurer å hva det er som gjør at det skjer. Hvis dette skal kunne hjelpe må du klare å stille spørsmålet uten å anklage. Det er ikke sikkert det fører noen vei, men kanskje du lærer noeom hvodan du virker for andre mennesker, og kanskje det samtidig kan gi nytt liv til et gammelt vennskap.

 

Anonymkode: c3e28...60e

De er alle bekjente og venner av hverandre og alle har noen som kjenner eller er venner av flere av de.

Når jeg ikke har vært sammen med de på noen tilstelning hører jeg lite til slike mistenkeliggjøringer. Men straks jeg er i kontakt med de over noen dager, treffer de eller lignende, så skjer dette.

Som sagt er kontakten allerede begynt å fades ut eller jeg har fått nok og kutta kontakt.

Jeg bare ikke så den hele sammenhengen før jeg satte meg ned og tenkte grundig over episoder som har hendt over tid. Og da så jeg den røde tråden.

Anonymkode: bbab8...44a

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Enten har du en veldig påståelig personlighet som fremstiller verden svart/hvitt eller så tolker du andre reaksjoner som mistanke. Det siste sannsynligvis fordi du er mobbet. 
 

Den første versjon er min mor, hun legger frem alle ting i verden på en måte som er ganske provoserende og gjør at jeg føler behovet for å forsvare mennesker eller kulturer jeg aldri før har tenkt at jeg skulle måtte forsvare. Hun mener også hun er veldig faktaperson. 

Anonymkode: 6fb16...916

Jeg går ikke rundt og påstår ting som sagt, og jeg er den mest stille og rolige av de alle. Selv på fester og lignende. Bare jeg snakker med en mann ute på et utested sånnhelt vennskapelig, så er det alltid noen som kommer med noe ala "åja, noe på gang her eller? Du vet han har dame?" Ja jeg vet, og nei, ingenting er på gang, og vi snakka om forskalingsmur. Det er aldri flørting heller. jeg liker å ha genuine samtaler, hyggelig positiv stemning, se mennesket og ikke ryktet det mennesket har. Feks er jeg blitt utskjelt for at jeg i det hele tatt hadde hatt en helt nøytral og hyggelig samtale med en som var tidligere dømt for vold mot samboeren sin. Noe jeg ikke var klar over, og hvordan skulle jeg vite slikt? Og er det naturlig at jeg der og da skal begynne å se ned på et menneske og holde meg unna en helt normal samtale med noen, kun fordi andre forteller at "han og han er voldsmenn, han og han er kriminell."

Det er ingen som sier man ikke kan være vennlig og ha en nøytral samtale med ting med andre selv om de har en fortid man ikke liker. Jeg hadde ingen planer om å date han selv om jeg snakka med personen. Jeg husker fortsatt hvor glade øyne han hadde for at jeg ikke var en av de som dømte han og unngikk å prate med han.

Dette er bare ett av mange eksempler og jeg har ikke kontakt med hverken kriminelle eller voldsmenn ellers. Dette var bare en kort tur ut på et utested for å snakke med mennesker en tidlig kveld.

Med fakta mener jeg at jeg forhlder meg rasjonelt til verden. Jeg dømmer stort sett ikke før noen er veldig stygge mot meg selv. Og når noen påstår at "Kari var ful som en alke den kvelden" og jeg var der selv og så at det var hun ikke, så er det fakta for meg å fortelle at "nei, jeg så henne og snakka med henne hele kvelden, og hun hadde kun drukket ett glass vin! Noe jeg vet da vi satt ved samme bordet hele kvelden" Slike ting.

Anonymkode: bbab8...44a

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har ikke vært i din situasjon ts, men jeg har oppdaget at folk som lyver eller overdriver mye selv tar det for gitt at også andre gjør det. Jeg er ekstremt ærlig, og forteller alltid situasjonen som den er (som jeg har oppfattet den), men har noen få ganger i livet mistenkt at motparten ikke trodde på det (selv om det var helt sant), dette var da noen som selv lyver mye. 

Men jeg støtter personen over her som sier at hvis dette gjelder flere vennskap og i flere ulike miljøer, så må du nok ta en titt på om det er noe du gjør, som gjør at folk blir mistenksomme.. Lykke til

Anonymkode: e5efa...3ce

Det er ett miljø hvor flere kjenner hverandre og er bekjente av hverandre igjen.

Anonymkode: bbab8...44a

[AnonymBruker]

14 hours ago, Råååsa said:

Så trist å høre hvordan du har det og har hatt det. 

Kanskje dine venner har en ukultur seg i mellom, for å slarve? Det er ikke godt å vite. 

Jeg håper etterhvert du tørr å slippe nye mennesker inn på deg, og finner noen som du liker og som liker deg. Og jeg er enig med deg, ikke finn deg i mer drittoppførsel. 

Ja, jeg tror de har det med å snakke veldig mye om hva andre gjør og spekulere rundt det. Samtidig som de fremstiller det som om de ikke snakker mye om andre. Men det er små rare kommentarer om andre, som i form av spørsmål ala person 1 "Jeg trodde Kristine hadde fått nok av å være madrassen hans. Sa hun ikke at det var slutt?" person 2 "jo, men hun ble vel sugen igjen da?" Og der overhører jeg det og vet at han det gjelder tvang henne men det er sagt i fortrolighet så det holder jeg for meg selv. I ettertid er det som om de forsøkte å lokke meg til å sladre om henne. Jeg vet ikke. Jeg er bare veldig lei av slikt.

Takk, jeg skal forsøke å åpne meg opp for nye mennesker.

Anonymkode: bbab8...44a

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

1. Du har en uvanlig personlighet og er litt annerledes i hvordan du sier ting, og det gjør at folk tolker deg feil. 

2. Du tiltrekker deg litt ustabile personer som venner. Pesoner som overtolker, som har dårlig selvtillit eller lignende. 

Hvor ofte tar du iniativ til å bli venner? Hvor mange av vennene var det som tok iniativ til å bli venn med deg. Om det alltid er de andre som gjorde at dere ble venner, så sier det noe om din sosiale kompetanse. Da er den noe dårligere og andre gjør innsatsen for å bli venner med deg. I noen tilfeller vil det si at rare personer blir venn med deg fordi de er de eneste som overser din sosiale rarhet og pusher på nok til at dere blir venner. De kan også være mer dramatiske.

Men samtidig betyr det at du mangler den sosiale kompetansen til å forstå andre mennesker. Du har ikke forstått at de tnker og føler på andre måter enn normale mennesker, og anklagen kommer da fra blå himmel, selv om de har tidligere vist tegn til å være ustabile eller tolke deg feil. Tegn som du ikke har sett/ forstått

Anonymkode: ca2c9...aa1

Jeg har fått høre at noen er sjalu på hvordan jeg kan få andre mennesker til å slappe av og føre samtaler om livet. Det er ikke noe jeg har valgt å fokusere på. Det bare er slik.

Det er godt mulig de har dårlig selvtillit, men det har vi alle til tider?

Den eneste forskjellen på meg og de andre er at jeg ikke drikker. Det er blitt gjort forsøk på å gjøre meg full, men selv da har jeg ikke blitt slik de forventa at jeg skulle bli. I tillegg er jeg jo en outsider da disse har kjent hverandre hele livet, mens jeg kom inn i kretsen i studietidene. Jeg har ikke dømt eller kritisert de for noe, jeg har akseptert utrolig mye fra alle.

Jeg har også sett noe lignende av dette hos andre vennegrupper som var rundt oss og i miljøet jeg voks opp i. Det var alltid en som ble hakket på. Og alltid noen som ble manipulert til å tro at noen hadde sagt ting om dem, for å fremprovosere drama.

Anonymkode: bbab8...44a