Er det noen her som kun holder sammen på grunn av hensyn til barn eller praktiske ting?

[AnonymBruker]

Altså at dere ikke er kjærester lenger. Jeg setter pris på å høre hvordan dere har det og får det til å fungere.

Anonymkode: 562e4...daa

[AnonymBruker]

Tror hun hjemme gjør. Går mot slutten. 

Anonymkode: 7a7d5...20b

[AnonymBruker]

Har gjort det. Men fant ut at jeg ikke klarte det lenger. Jeg måtte gå ut av det til slutt, blir feil å lure meg selv eller partneren.

Anonymkode: 06a89...a0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Tror hun hjemme gjør. Går mot slutten. 

Anonymkode: 7a7d5...20b

Ikke rart det gjør det om du tror og ikke snakker med dama di!

Anonymkode: f5b48...e42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ikke rart det gjør det om du tror og ikke snakker med dama di!

Anonymkode: f5b48...e42

Takk for tips! 

Anonymkode: 7a7d5...20b

[AnonymBruker]

Ja jeg gjør det. Etter mange år med prøving for å få barn.. jeg hadde 11 aborter.. så ble sexlivet ødelagt. Vi klarte tilslutt å få et barn og det er vi glade for. Men han var utro.. påstår det var en ons men jeg klarer ikke tro på han. Han er overhodet ikke typen til å være utro jeg trodde så høyt om han. Dessverre har jeg opplevd utroskap tidligere også (3 ganger) og siden jeg nå ser at mannen min -som jeg aldri i verden trodde kunne være det, også er utro -har jeg mistet all tro på menn. Jeg kommer aldri til å stole på en mann igjen og da kan jeg likesågodt være sammen med mannen min så jeg slipper delt omsorg. Han er nemlig også en sofagris som kommer til å sette barnet vårt foran skjermen og fore med godteri. Så da vil jeg heller beskytte barnet ved å være tilstede. Vi har forskjellig soverom og har aldri sex. Jeg synes det er greit å ha det slik frem til han evt skulle finne noen andre men det virker som han også synes det er greit å ha deg sånn -han håper vel at med tidens hjelp så vil alt gå seg til. 

Anonymkode: 5f951...4bf

[AnonymBruker]

Det er altså flett umulig å leve som singel i en lengre periode og nyte livet der en setter sine ønsker og behov på agendaen ? 
En MÅ ha en mann for å eksistere ?  

Anonymkode: 29f9f...d1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det er altså flett umulig å leve som singel i en lengre periode og nyte livet der en setter sine ønsker og behov på agendaen ? 
En MÅ ha en mann for å eksistere ?  

Anonymkode: 29f9f...d1e

Hvis man holder sammen for barnas skyld, så betyr det at man setter barna før seg selv. Det blir en prioritering.

MÅ man alltid sette seg selv først? Eller er det perioder i livet der det er greit å si at noen andre faktisk er viktigere?

Anonymkode: 2ee31...b90

[Gjest Ls22]

Jeg gjorde det, lenge, pga felles barn. Det var totalt usunt for alle involverte, barnet opplevde mye kjefting og drittslenging og ikke kjærlighet mellom to voksne mennesker. Jeg forsøkte veldig lenge, men på et tidspunkt gir man opp. Det var så utrolig deilig å snu ryggen til en vraket forhold, og jenta vår har det MYE bedre i to lykkelige hjem  nå har jeg hatt ny samboer i et år og endelig har hun fått oppleve hvordan et normalt og sunt forhold skal være mellom to voksne mennesker som elsker hverandre. 

[AnonymBruker]

Stakkars barn, som lærer at et forhold skal være følelsesløst. Dette er virkelig ikke å sette barna før seg selv.

Anonymkode: dd709...6b7

[AnonymBruker]

Jeg har gjort det, var ikke verdt det. Angrer nå at jeg jeg «trodde» det var for barnas beste. Barna tar skade av å se sine foreldre som bare eksisterer under samme tak. Og å sove på hvert sitt soverom er det verste for barna å ha i oppveksten sin. 

Anonymkode: 570ea...dd8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg har gjort det, var ikke verdt det. Angrer nå at jeg jeg «trodde» det var for barnas beste. Barna tar skade av å se sine foreldre som bare eksisterer under samme tak. Og å sove på hvert sitt soverom er det verste for barna å ha i oppveksten sin. 

Anonymkode: 570ea...dd8

Virkelig? Her er vi 15 år inn i et lykkelig og fortsatt stormforelsket forhold. Og har sovet på ulike soverom siden første barn ble født for 8 år siden. Vi kysser og koser hver dag, har sex 2-3 ganger i uka, og elsker hverandre høyere enn noensinne..

Hva i alle dager.. 🤣🤣

Anonymkode: a09eb...809

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Virkelig? Her er vi 15 år inn i et lykkelig og fortsatt stormforelsket forhold. Og har sovet på ulike soverom siden første barn ble født for 8 år siden. Vi kysser og koser hver dag, har sex 2-3 ganger i uka, og elsker hverandre høyere enn noensinne..

Hva i alle dager.. 🤣🤣

Anonymkode: a09eb...809

Poenget her er at vi ikke kysset og koste med hverandre, vi var der for barna, ikke for hverandre. Da er dere lykkelige, det var ikke vi, veldig stor forskjell

Anonymkode: 570ea...dd8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Poenget her er at vi ikke kysset og koste med hverandre, vi var der for barna, ikke for hverandre. Da er dere lykkelige, det var ikke vi, veldig stor forskjell

Anonymkode: 570ea...dd8

Og mitt poeng er at det ikke er soveromsarrangementet som er make it or break it for et lykkelig ekteskap.. 🙄

Anonymkode: a09eb...809

[AnonymBruker]

Jeg gjør dette nå... pappa’n til vårt felles barn har over lengre tid blitt periodedranker og jeg er derfor ikke trygg på at han skal få ha barnet alene i tilfelle han får en slik periode da, og redd jeg ikke blir tilstrekkelig trodd og får barna på fulltid hvis jeg går. Så min konklusjon per nå er at det er bedre at vi er under samme tak alle tre, så har jeg i det minste kontroll på situasjonen. Pappa’n er for øvrig ikke slem eller noe sånt og jeg er tross alt veldig glad i han. Men over tid har dette endret mine følelser for han, og romantisk sett føler jeg meg egentlig ganske ferdig. Men om dette holder over lang tid eller om han får bukt med problemene sine og vi kanskje kan finne tilbake til hverandre vet jeg rett og slett ikke. Utrolig vanskelig å vurdere slike situasjoner!

Anonymkode: e3c5a...7ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.3.2021 den 19.45):

Ja jeg gjør det. Etter mange år med prøving for å få barn.. jeg hadde 11 aborter.. så ble sexlivet ødelagt. Vi klarte tilslutt å få et barn og det er vi glade for. Men han var utro.. påstår det var en ons men jeg klarer ikke tro på han. Han er overhodet ikke typen til å være utro jeg trodde så høyt om han. Dessverre har jeg opplevd utroskap tidligere også (3 ganger) og siden jeg nå ser at mannen min -som jeg aldri i verden trodde kunne være det, også er utro -har jeg mistet all tro på menn. Jeg kommer aldri til å stole på en mann igjen og da kan jeg likesågodt være sammen med mannen min så jeg slipper delt omsorg. Han er nemlig også en sofagris som kommer til å sette barnet vårt foran skjermen og fore med godteri. Så da vil jeg heller beskytte barnet ved å være tilstede. Vi har forskjellig soverom og har aldri sex. Jeg synes det er greit å ha det slik frem til han evt skulle finne noen andre men det virker som han også synes det er greit å ha deg sånn -han håper vel at med tidens hjelp så vil alt gå seg til. 

Anonymkode: 5f951...4bf

Oi, trodde jeg hadde det dårlig. Alt er relativt. Dette hørtes helt forferdelig ut. 
 

Tror ikke du skal avskrive alle menn helt enda, selvom jeg forstår mistilliten veldig godt. 
Jeg har vært utro 1 gang mot en tidligere partner, det medførte så mye dritt. Kommer aldri noen gang til å være det igjen. 

Anonymkode: fa0b7...049

[sicario]

AnonymBruker skrev (På 2.3.2021 den 12.16):

Altså at dere ikke er kjærester lenger. Jeg setter pris på å høre hvordan dere har det og får det til å fungere.

Anonymkode: 562e4...daa

Blir jo et spørsmål om hvordan du definerer kjærester.

meg og kona har ikke sex. Har hvert vårt soverom. Vil allikevel kalle oss kjærester. Vi har barn, hus etc etc, men det er ikke det alene som holder oss i sammen nei. 

[sicario]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

 Og å sove på hvert sitt soverom er det verste for barna å ha i oppveksten sin. 

Anonymkode: 570ea...dd8

Fordi? Jeg tør påstå at barna mine ikke er påvirket i det hele tatt av at jeg og mor har hvert vårt soverom. 

Er spent på forklaringen på hvorfor det er "det verste for barna å ha i oppveksten sin (sic)"?

[AnonymBruker]

Vi har vurdert det vekk, nettopp fordi vi føler relasjonen vår så dårlig at det er skadelig for barna. Er i prosess med å skilles nå.. 

Anonymkode: 43faa...bec