Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg og samboer har en datter på ni måneder sammen, og jeg har en datter fra et tidligere forhold på 11 år halvparten av tiden. Og nå viser det seg at jeg er gravid igjen, til tross for P-pille 😶

Jeg er nok ikke mer enn et par måneder på vei, men kjenner det er tungt. Jeg går hjemme med den yngste, og allerede kjenner jeg det i korsrygg, bekken og jeg er så utrolig sliten og trøtt. Jeg har vurdert abort sterkt, da jeg er redd for at jeg ikke skal takle dette og hun yngste ikke får det hun trenger av meg. Samboer er 100% i mot abort. Men det sitter langt inni meg å gjennomføre abort 😶 vi har økonomi, vi har plass - men jeg er så redd for at tiden ikke strekker til. Samboer jobber fra 10 på formiddagen til 18-19 hver dag - og vi har ingen familie i nærheten til å avlaste. Jeg skjønner jo at graviditeten blir tung, men jeg tenker og på når frøkna vår på 9 måneder begynner i barnehagen, en 11-åring som skal følges opp med lekser og fritidsaktiviteter, middag og annet husarbeid med en baby på siden av. Når jeg forteller om disse bekymringene til samboer, mener han jeg overtenker og at det kommer til å ordne seg. Og jeg føler meg så alene. 

Jeg har fortalt samboer at jeg er så sliten, bekymret og ser mørkt på å ha en klistremerke-baby samtidig som jeg går gravid. Hadde kraftig bekkenløsning forrige svangerskap. Men han sier "men du er så sterk, du klarer dette!" når jeg egentlig vil bare høre at han skjønner at det er hardt. Jeg VIL ikke ta abort, jeg vil jo i teorien at den yngste i flokken her skal få et søsken - da 11-åringen var enebarn fram til jeg og samboer fikk baby. Og i og med det er 10 års forskjell mellom de. 

Noen som har vært i lignende situasjon? I og med vi ikke har fortalt noen om graviditeten enda, så har jeg ingen å snakke med. Så jeg håper kanskje noen andre har vært i samme situasjon og kan dele med meg hva de gjorde. 

Anonymkode: 9c778...33c

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Dette er nesten noe dere må finne ut sammen. Ingen her kan fortelle deg hva du skal gjøre dessverre. Dere får prate til dere blir grønne :)  Eventuelt kan du også ta en prat med helsesøster eller lege? 

Anonymkode: dc264...c9e

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Hvis du er noen måneder på vei, begynner det ikke å bli for seint å vurdere abort? 🤔

Anonymkode: 89601...676

AnonymBruker
Skrevet

Du kan ringe gynekologisk avdeling på sykehuset du tilhører for å bestille time til abortrådgivning, ellers fikk jeg mye hjelp i å snakke med amathea. Du får en fast kontaktperson, så du slipper å gå igjennom hele historien hver gang du kjenner et behov for å prate ut :)

Anonymkode: 75d1b...bb4

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Du vil egentlig beholde barnet  men bare få samboeren din til å anerkjenne hvor tungt det er for deg? Leste jeg det riktig da?

Så om du tar abort så er det fordi samboeren din ikke "ser at du er sliten"? Det høres ut som en elendig abortgrunn. Har du fortalt ham dette i klartekst - at du vurderer abort fordi han ikke gir deg nok oppmerksomhet? Fordi han synes du er "sterk og dyktig"?

Anonymkode: 47a62...f95

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du vil egentlig beholde barnet  men bare få samboeren din til å anerkjenne hvor tungt det er for deg? Leste jeg det riktig da?

Så om du tar abort så er det fordi samboeren din ikke "ser at du er sliten"? Det høres ut som en elendig abortgrunn. Har du fortalt ham dette i klartekst - at du vurderer abort fordi han ikke gir deg nok oppmerksomhet? Fordi han synes du er "sterk og dyktig"?

Anonymkode: 47a62...f95

Huh, nei? Da har jeg isåfall skrevet teksten helt feil. Det er tiden jeg er redd for. Barnehage, skole, lekser, fritid - alt jeg må gjøre og takle alene, med baby på siden, fordi far jobber. Jeg vil gjerne kunne være en trygg havn for barna mine, og er redd for dette blir "frarøvet" barna mine om vi får en liten en til. 

Jeg ville aldri tatt abort på grunnlag av at samboer ikke ser jeg er sliten altså. 

Ts

Anonymkode: 9c778...33c

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Hvis du er noen måneder på vei, begynner det ikke å bli for seint å vurdere abort? 🤔

Anonymkode: 89601...676

Jeg er bare 2 måneder på vei 😊

Ts

Anonymkode: 9c778...33c

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Du kan ringe gynekologisk avdeling på sykehuset du tilhører for å bestille time til abortrådgivning, ellers fikk jeg mye hjelp i å snakke med amathea. Du får en fast kontaktperson, så du slipper å gå igjennom hele historien hver gang du kjenner et behov for å prate ut :)

Anonymkode: 75d1b...bb4

 

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Dette er nesten noe dere må finne ut sammen. Ingen her kan fortelle deg hva du skal gjøre dessverre. Dere får prate til dere blir grønne :)  Eventuelt kan du også ta en prat med helsesøster eller lege? 

Anonymkode: dc264...c9e

Jeg har ringt sykehuset, men samboer synes det er helt forferdelig 😶 

Ts

Anonymkode: 9c778...33c

AnonymBruker
Skrevet

Det blir beintøft i starten, men med årene så kommer de VIRKELIG til å få mye glede av hverandre 😄 I noen tilfeller er det faktisk lettere med to tette da de kan leke sammen og ha felles interesser for alderen.. Kontra to barn med mange års mellomrom.. Så til det minste barnet ditt tror jeg h*n kun får glede av ett søsken.. Når dere i tillegg har rom og økonomi til ett barn syns jeg dere burde gå for det.. Men selvfølgelig ditt valg

Anonymkode: 08793...b1a

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg skjønner veldig godt du har det tungt nå. Her er mine tanker:

Lillesøster (som blir storesøster) kommer til å endre seg mye etter hun er 1 år. 

Mannen din må faktisk finne seg en jobb som det går an å kombinere familielivet med. Han kan prøve å gå tilbake til den jobben han har når småbarnslivet er mindre hektisk. Du skal ikke i bunn og grunn være alenemor for 2 små fordi han er imot abort og kun må gjøre litt i helger og kanskje får han litt kos før leggetid.. 

Det å ha to tette kan være ganske tøft i starten (da er det viktig at far også er med!!). Men når de blir litt eldre har de utrolig mye glede av hverandre og det kan bli lettere enn kun med ett barn uten søsken. 

Du må ta en alvorsprat med mannen din. Han kan ikke synes at du er grusom som ringte til sykehuset når han faktisk bare er på jobb og ikke ser hvordan du faktisk har det med den lille du har nå og storesøster som krever sitt (er ikke bare bare å få søsken som 10åring heller). 

Klem til deg! 

Anonymkode: 0c206...134

  • Liker 2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...