Venninne anser meg som bedre venninne enn jeg gjør henne - synes det blir mye.

[AnonymBruker]

For ca 1 år siden ble jeg kjent med Anne. I begynnelsen var vi litt "alene" begge to, og fant litt sammen pga det (ca 1-2ggr/mnd). Etter hvert har jeg sett at Anne og jeg er ganske forskjellig, og at det har blitt en slags "storesøster-lillesøster"-relasjon som jeg ikke ønsker. I alle fall ikke så tett.

Jeg har forsøkt å la relasjonen kjølne litt, men jeg opplever at det blir mer intenst. Hun vil ses hyppigere og lengre (gjerne en hel dag), når vi skilles ad etter treff vil hun avtale nytt treff snarlig, sender meg en del meldinger på facebook (samt nye meldinger over at hun er irritert over at jeg ikke svarer fort nok). 

Har tidligere invitert henne med i sosialt lag med mine venninner, og opplever da at hun utleverer seg selv i stor grad, og tar kontakt med mine venninner f.eks på facebook etter hun har vært med. Gjerne for å fortsette samtalen om hennes personlige ting. Dette blir kommentert på og jeg skjønner at mine venninner blir litt ukomfortable av dette. 

Vet ikke helt hvordan jeg skal angripe dette. Synes det er vanskelig å avvise henne, da hun ikke tar hintet (kan du ikke onsdag? hva med torsdag? er du sliten kan vi slappe av sammen!). Noen tips?

Anonymkode: 92a0f...83c

[AnonymBruker]

Bare vær litt avvisende, så roer det seg nok av seg selv. Siden hun tydeligvis trenger venner hadde jeg fortsatt å møtes osv for hennes skyld, bare ikke så ofte. Jeg ville ikke fortalt henne at jeg syntes hun var masete, men noe er det bra du er ærlig om, feks går det helt greit an å si at du har behov for å slappe av alene.

Anonymkode: c51bd...688

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Bare vær litt avvisende, så roer det seg nok av seg selv. Siden hun tydeligvis trenger venner hadde jeg fortsatt å møtes osv for hennes skyld, bare ikke så ofte. Jeg ville ikke fortalt henne at jeg syntes hun var masete, men noe er det bra du er ærlig om, feks går det helt greit an å si at du har behov for å slappe av alene.

Anonymkode: c51bd...688

Ja, jeg tenker jo også dette: Synes det er greit å treffe henne (ikke for ofte), og har for så vidt litt glede av det. Men hun ønsker gjerne å treffes ukentlig og presser mye på det. Føler jeg må lyve mye "må jobbe", "har det ikke helt bra for tiden og må slappe av", "hektisk på jobb i det siste" - også kontrer hun gjerne med at jeg må "baaare få ut frustrasjon til henne, så kan vi treffes og bare slappe av" etc. Når jeg ikke svarer sender hun irriterte meldinger om at jeg bruker lang tid på å svare. 

Anonymkode: 92a0f...83c

[AnonymBruker]

Høres ut som en bekjent av meg, hun har asperger. Der hjelper det å være veldig direkte og det blir satt pris på.

Anonymkode: 51273...cac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Høres ut som en bekjent av meg, hun har asperger. Der hjelper det å være veldig direkte og det blir satt pris på.

Anonymkode: 51273...cac

Hun har ikke asperger. Føler heller hun preges av å ha hatt en del personlige utfordringer de siste par årene, og er litt dårlig sosialt "trent" pga det. 

Anonymkode: 92a0f...83c

[AnonymBruker]

Her må du inn og begrense selv. Du må sette dine grenser. 

Hva med å komme med forslag selv? (Kom henne i forkjøpet, liksom. ) 

F.eks. på tirsdag neste uke har jeg tid. Kunne vi ikke XXXXX fra 16-20? Jeg må egentlig vaske huset, men det kan jeg ta når jeg kommer hjem etterpå. 
Når dere da er sammen, og før hun spør om å møtes neste gang, foreslå en dag en uke eller to frem i tid.

Alternativt kan du forsøke å være litt mer direkte med henne. Fortell at du setter pris på vennskapet deres, men at måten hun holder på og maser på, blir veldig "intenst" for deg. 
Du vil gjerne beholde henne som venn, men for at du skal orke det, må hun også gi deg pusterom. Du må få tid til å ha andre venner og andre fritidsaktiviteter enn bare henne. 

Det er jo relativt sårende å bare bli ignorert også. Det er dermed ikke sikkert hun blir mindre såret av det enn av at du er mer direkte. 

Anonymkode: 1641c...213

[AnonymBruker]

Tror beste løsning er å være brutalt ærlig. Bare si rett ut at hun blir for intens, og at det ikke er greit at hun nærmest stalker dine venner på Facebook etter å ha truffet dem én gang. 

Anonymkode: 3667c...0d0

[AnonymBruker]

Høres ut som du kun vil ha vennskap på dine egne premisser og ikke er tydelig nok. "Har forsåvidt glede av det" høres ikke ut som et vennskap jeg ville hatt.

Hvorfor velger du å inngå vennskap med mennesker du ser ned på, gang på gang, og klager på de overfor dine andre "venner"?

Jeg hadde ei slik venninne som deg. I ettertid har jeg innsett hvor mye dritt hun klarte å slenge rundt seg under dekke av å være "snill" stille og tilbakeholden, mens hun egentlig skjulte hvem hun var. Hun også kom med den "venninne anser meg som mer venninne enn jeg gjør" mot meg enda hun flere ganger kom med kommentarer som "Jeg vet ikke hvordan jeg skulle klart meg i Oslo uten deg!" "Jeg er sååååå glaaaad i deg!"

Altså, bli voksen og behandle menneskene rundt deg slik de fortjener det. Vær ærlig, og ikke kast bort andre menneskers verdifulle tid!

Anonymkode: f91aa...000

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Høres ut som du kun vil ha vennskap på dine egne premisser og ikke er tydelig nok. "Har forsåvidt glede av det" høres ikke ut som et vennskap jeg ville hatt.

Hvorfor velger du å inngå vennskap med mennesker du ser ned på, gang på gang, og klager på de overfor dine andre "venner"?

Jeg hadde ei slik venninne som deg. I ettertid har jeg innsett hvor mye dritt hun klarte å slenge rundt seg under dekke av å være "snill" stille og tilbakeholden, mens hun egentlig skjulte hvem hun var. Hun også kom med den "venninne anser meg som mer venninne enn jeg gjør" mot meg enda hun flere ganger kom med kommentarer som "Jeg vet ikke hvordan jeg skulle klart meg i Oslo uten deg!" "Jeg er sååååå glaaaad i deg!"

Altså, bli voksen og behandle menneskene rundt deg slik de fortjener det. Vær ærlig, og ikke kast bort andre menneskers verdifulle tid!

Anonymkode: f91aa...000

Jeg vil ha vennskap på begges premisser. Jeg har "forsåvidt" glede av det - i form av at jeg liker Anne og synes det er hyggelig å være med henne. Samtidig ønsker jeg ikke å treffe henne hver uke og være sammen med henne en hel dag hver gang.

Jeg forstår ikke hva du mener - jeg har ikke pratet om Anne til mine andre venninner. Mine andre venninner har f.eks fortalt meg om at de har fått SMS'er av Anne (om personlige ting) etter samling hos meg, og at de synes dette er litt ukomfortabelt. 

Jeg sier da på ingen måte ting til Anne som ikke er sant - jeg sier jeg synes det er hyggelig å treffes. Sier da ikke ting som "du er min beste venn, jeg ELSKER å være med deg og vil være det så ofte som mulig! hadde ikke klart meg uten deg". 

Det høres ut som du er ganske bitter over noe du har opplevd personlig, og som ikke kan relateres til dette. 

Anonymkode: 92a0f...83c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Høres ut som du kun vil ha vennskap på dine egne premisser og ikke er tydelig nok. "Har forsåvidt glede av det" høres ikke ut som et vennskap jeg ville hatt.

Hvorfor velger du å inngå vennskap med mennesker du ser ned på, gang på gang, og klager på de overfor dine andre "venner"?

Jeg hadde ei slik venninne som deg. I ettertid har jeg innsett hvor mye dritt hun klarte å slenge rundt seg under dekke av å være "snill" stille og tilbakeholden, mens hun egentlig skjulte hvem hun var. Hun også kom med den "venninne anser meg som mer venninne enn jeg gjør" mot meg enda hun flere ganger kom med kommentarer som "Jeg vet ikke hvordan jeg skulle klart meg i Oslo uten deg!" "Jeg er sååååå glaaaad i deg!"

Altså, bli voksen og behandle menneskene rundt deg slik de fortjener det. Vær ærlig, og ikke kast bort andre menneskers verdifulle tid!

Anonymkode: f91aa...000

Dette!!

Anonymkode: dd618...6ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg vil ha vennskap på begges premisser. Jeg har "forsåvidt" glede av det - i form av at jeg liker Anne og synes det er hyggelig å være med henne. Samtidig ønsker jeg ikke å treffe henne hver uke og være sammen med henne en hel dag hver gang.

Jeg forstår ikke hva du mener - jeg har ikke pratet om Anne til mine andre venninner. Mine andre venninner har f.eks fortalt meg om at de har fått SMS'er av Anne (om personlige ting) etter samling hos meg, og at de synes dette er litt ukomfortabelt. 

Jeg sier da på ingen måte ting til Anne som ikke er sant - jeg sier jeg synes det er hyggelig å treffes. Sier da ikke ting som "du er min beste venn, jeg ELSKER å være med deg og vil være det så ofte som mulig! hadde ikke klart meg uten deg". 

Det høres ut som du er ganske bitter over noe du har opplevd personlig, og som ikke kan relateres til dette. 

Anonymkode: 92a0f...83c

Men er du en venn da? Jeg synes mye av det du skriver, likner på noe en ikke-venn kunne ha skrevet. Din «venninne» har tydeligvis ikke så mange som deg- og er kanskje litt sosialt rusten. Men samtidig har hun behov for å møte venner som aksepterer henne som hun er. Jeg synes ikke det virker som du gjør det, og derfor er det kanskje best for henne at du lar henne gå? 

Anonymkode: dd618...6ba

[Nonym]

For din egen del burde du nok la være å si hvorfor. Bare svar «det passer ikke i dag» . Enda smartere er kanskje å komme henne i forkjøpet og svare «det passer ikke, men kan du neste torsdag etter jobb?». Evt. «Det passer ikke, men kan du møtes i byen neste torsdag? Jeg må kjøpe ny bukse». 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men er du en venn da? Jeg synes mye av det du skriver, likner på noe en ikke-venn kunne ha skrevet. Din «venninne» har tydeligvis ikke så mange som deg- og er kanskje litt sosialt rusten. Men samtidig har hun behov for å møte venner som aksepterer henne som hun er. Jeg synes ikke det virker som du gjør det, og derfor er det kanskje best for henne at du lar henne gå? 

Anonymkode: dd618...6ba

Er det da riktig å la Anne bli mutters alene igjen - fordi jeg ikke "gidder"? Jeg liker Anne, men det blir for intenst for meg. Jeg ønsker et vennskap mer på begges premisser. 

Anonymkode: 92a0f...83c

[AnonymBruker]

Nonym skrev (Akkurat nå):

For din egen del burde du nok la være å si hvorfor. Bare svar «det passer ikke i dag» . Enda smartere er kanskje å komme henne i forkjøpet og svare «det passer ikke, men kan du neste torsdag etter jobb?». Evt. «Det passer ikke, men kan du møtes i byen neste torsdag? Jeg må kjøpe ny bukse». 

Hun sender melding og spør f.eks "passer det å finne på noe enten mandag, onsdag, torsdag eller helgen neste uke?". Synes det er veldig vanskelig å ha en unnskyldning til alle dagene hun foreslår. 

Anonymkode: 92a0f...83c

[Nonym]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hun sender melding og spør f.eks "passer det å finne på noe enten mandag, onsdag, torsdag eller helgen neste uke?". Synes det er veldig vanskelig å ha en unnskyldning til alle dagene hun foreslår. 

Anonymkode: 92a0f...83c

Det skjønner jeg veldig godt, men hva med å si. «Det passer ikke, men hva med neste torsdag?». Hvis du ikke vil neste torsdag heller, så tenker jeg du er enda mer lei enn jeg forsto. Da blir det nok vanskelig. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hun sender melding og spør f.eks "passer det å finne på noe enten mandag, onsdag, torsdag eller helgen neste uke?". Synes det er veldig vanskelig å ha en unnskyldning til alle dagene hun foreslår. 

Anonymkode: 92a0f...83c

Du kan jo prøve som Nonym skriver. Ellers må du nok være mer direkte og forklare henne rett ut hva som er problemet (på en fin måte selvsagt).

Som du selv skriver, vennskap skal være på begges premisser. Og det er viktig!

 

Anonymkode: f3764...e68

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Er det da riktig å la Anne bli mutters alene igjen - fordi jeg ikke "gidder"? Jeg liker Anne, men det blir for intenst for meg. Jeg ønsker et vennskap mer på begges premisser. 

Anonymkode: 92a0f...83c

Hahahaha. Akkurat som hun eksvenninna mi. Dette er IKKE vennskap.

Anonymkode: f91aa...000

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Men er du en venn da? Jeg synes mye av det du skriver, likner på noe en ikke-venn kunne ha skrevet. Din «venninne» har tydeligvis ikke så mange som deg- og er kanskje litt sosialt rusten. Men samtidig har hun behov for å møte venner som aksepterer henne som hun er. Jeg synes ikke det virker som du gjør det, og derfor er det kanskje best for henne at du lar henne gå? 

Anonymkode: dd618...6ba

Jeg tenker at hun trenger folk som tør å være ærlig med henne og gi henne tilbakemelding på hva hun gjør feil. For hun kan jo ikke fortsette å gjennom livet med å være like intens og energislukende, da vil hun jo være ensom hele livet. Hun er nok en fin jente, men dessverre har hun tydeligvis ikke fått den sosiale opplæringen vi andre har fått i oppveksten. Hun trenger konstruktiv kritikk og tips til hvordan hun bør gå frem. En god venn og et godt medmenneske ville hjulpet henne. Et dårlig medmenneske ville bare ignorert eller ditcha henne.

Anonymkode: 3667c...0d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

For ca 1 år siden ble jeg kjent med Anne. I begynnelsen var vi litt "alene" begge to, og fant litt sammen pga det (ca 1-2ggr/mnd). Etter hvert har jeg sett at Anne og jeg er ganske forskjellig, og at det har blitt en slags "storesøster-lillesøster"-relasjon som jeg ikke ønsker. I alle fall ikke så tett.

Jeg har forsøkt å la relasjonen kjølne litt, men jeg opplever at det blir mer intenst. Hun vil ses hyppigere og lengre (gjerne en hel dag), når vi skilles ad etter treff vil hun avtale nytt treff snarlig, sender meg en del meldinger på facebook (samt nye meldinger over at hun er irritert over at jeg ikke svarer fort nok). 

Har tidligere invitert henne med i sosialt lag med mine venninner, og opplever da at hun utleverer seg selv i stor grad, og tar kontakt med mine venninner f.eks på facebook etter hun har vært med. Gjerne for å fortsette samtalen om hennes personlige ting. Dette blir kommentert på og jeg skjønner at mine venninner blir litt ukomfortable av dette. 

Vet ikke helt hvordan jeg skal angripe dette. Synes det er vanskelig å avvise henne, da hun ikke tar hintet (kan du ikke onsdag? hva med torsdag? er du sliten kan vi slappe av sammen!). Noen tips?

Anonymkode: 92a0f...83c

Vær åpen og ærlig angående hvor hyppig du orker å møtes. Hun føler allerede du er avvisende. Derfor skriver hun at du er dårlig på å svare. 

Noen er mer sosiale enn andre. Derfor kan du forklare henne at du trenger litt mer tid til å komme deg. 

Noen er også veldig åpne, altså utleverende. Jeg er slik, jeg dritt er i hva folk mener om meg, og er opptatt av å formidle følelser. Men jeg vet folk reagerer på det. Jeg personlig reagerer på folk som ikke utleverer seg. Jeg syns de er lukkede og kanskje litt stive  mennesker det er vanskelig å ha en relasjon til. Som du ser går det begge veier, det er derfor bedre at du snakker med vennen din om disse tingene, enn at du lager ubehag

Anonymkode: 23f58...f34

[SnartMammaLykke]

Hun høres intens ut og veldig mye ut. Men hun trenger visst venner. 
 

Men hva gir du henne?