Sliten av lettkrenka og følsom adhd gutt - bli helgemamma?

[AnonymBruker]

Jeg har en nydelig gutt på 8 med ad(h)d som sliter meg ut med humøret sitt. Han griner over masse og har mange rare tilfeldige frykter og skrekktanker om kroppen sin og døden. Han gråter om jeg sier han skal bli stor en gang og få eget hus og jobb. Han gråter fordi han vet at en gang blir jeg gammel. I dag ble han utrolig såret fordi jeg sa at han kunne gå sakte om han ville, på vei til skolen. Jeg er så sliten nå, og greier ikke å ha en fulltidsjobb pga stresset rundt humøret hans. 

Han har også en pappa som er ganske humørsyk, som var sur det meste av tiden han var med oss. Enten veldig sur eller til sjeldent veldig glad. Aldri et stabilt midtpunkt. Vi er skilt og jeg har han 50% og mot midten av uka er det masse grining, da vi skifter samvær. Je holder på å gå under og greier ikke å holde på en jobb ( mister jobben fordi jeg ikke greier å hente meg inn og holde konsentrasjonen om jobben fordi barnet sliter sånn. 

Jeg vurderer å bare ha barnet i helgen ( fredag,lørdag,søndag til mandag) en periode slik at jeg får nok erfaring i jobben til å kunne kjenne meg trygg i den. Nå som jeg er ny i jobben ( nyutdannet) Føler jeg at jeg må ha litt ro for å takle ny jobb.

Tanken på å la en humørsyk pappa ta over ukesansvaret for en humørsyk gutt er skremmende, men barnet holder ofte maska hos pappaen, og griner ut hos meg. Men det får så være om helgene blir grining..

Men barnet sliter allerede i overganger..men jobb må jeg ha for å betale regninger og leie.. 

Anonymkode: 29eba...8b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg har en nydelig gutt på 8 med ad(h)d som sliter meg ut med humøret sitt. Han griner over masse og har mange rare tilfeldige frykter og skrekktanker om kroppen sin og døden. Han gråter om jeg sier han skal bli stor en gang og få eget hus og jobb. Han gråter fordi han vet at en gang blir jeg gammel. I dag ble han utrolig såret fordi jeg sa at han kunne gå sakte om han ville, på vei til skolen. Jeg er så sliten nå, og greier ikke å ha en fulltidsjobb pga stresset rundt humøret hans. 

Han har også en pappa som er ganske humørsyk, som var sur det meste av tiden han var med oss. Enten veldig sur eller til sjeldent veldig glad. Aldri et stabilt midtpunkt. Vi er skilt og jeg har han 50% og mot midten av uka er det masse grining, da vi skifter samvær. Je holder på å gå under og greier ikke å holde på en jobb ( mister jobben fordi jeg ikke greier å hente meg inn og holde konsentrasjonen om jobben fordi barnet sliter sånn. 

Jeg vurderer å bare ha barnet i helgen ( fredag,lørdag,søndag til mandag) en periode slik at jeg får nok erfaring i jobben til å kunne kjenne meg trygg i den. Nå som jeg er ny i jobben ( nyutdannet) Føler jeg at jeg må ha litt ro for å takle ny jobb.

Tanken på å la en humørsyk pappa ta over ukesansvaret for en humørsyk gutt er skremmende, men barnet holder ofte maska hos pappaen, og griner ut hos meg. Men det får så være om helgene blir grining..

Men barnet sliter allerede i overganger..men jobb må jeg ha for å betale regninger og leie.. 

Anonymkode: 29eba...8b1

Nei og nei!

bare måten du beskriver han blir feil for meg.. stakkars gutt! 
 

Anonymkode: bf4ac...a5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei og nei!

bare måten du beskriver han blir feil for meg.. stakkars gutt! 
 

Anonymkode: bf4ac...a5d

Det var ikke et veldig hjelpsomt innlegg? Jeg vet jo ikke hva jeg skal gjøre. Jeg må jo beholde jobben min.

Anonymkode: 29eba...8b1

[AnonymBruker]

Uff, jeg føler med deg. Jeg har det på akkurat samme måte med barnet mitt, bare at hun er eldre. 

Hun holdt maska og holdt maska og holdt maska i mange år, til slutt ble det for mye for henne med overganger og å være hos pappaen sin, så nå er hun hos meg hele tiden. Hun og far er sammen en dag annenhver uke.

Det høres ikke ut som "bare" ADHD hos gutten din, høres ut som han har angst. 

 

Jeg skjønner godt at du er sliten, jeg er der jeg også. Jeg har dessverre ikke noen gode råd til deg. jeg håper du har BUP du kan snakke med.

Og hva med evt. barnevernstjenesten? Kan du få noe avlastning der?

 

Jeg tror jeg ville fått BUP mer på banen og spurt de hva du kan gjøre for å hjelpe dere til en bedre hverdag for gutten din. Han har det ikke bra, han sliter. 

For at han skal ha det bra så må du også ha det bra, jeg ser den, men allikevel er han viktigst å ta vare på og jeg tror ikke det er noen løsning å ha han fulltid hos faren sin. 

Anonymkode: 23682...353

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Uff, jeg føler med deg. Jeg har det på akkurat samme måte med barnet mitt, bare at hun er eldre. 

Hun holdt maska og holdt maska og holdt maska i mange år, til slutt ble det for mye for henne med overganger og å være hos pappaen sin, så nå er hun hos meg hele tiden. Hun og far er sammen en dag annenhver uke.

Det høres ikke ut som "bare" ADHD hos gutten din, høres ut som han har angst.

 

Jeg skjønner godt at du er sliten, jeg er der jeg også. Jeg har dessverre ikke noen gode råd til deg. jeg håper du har BUP du kan snakke med.

Og hva med evt. barnevernstjenesten? Kan du få noe avlastning der?

 

Jeg tror jeg ville fått BUP mer på banen og spurt de hva du kan gjøre for å hjelpe dere til en bedre hverdag for gutten din. Han har det ikke bra, han sliter. 

For at han skal ha det bra så må du også ha det bra, jeg ser den, men allikevel er han viktigst å ta vare på og jeg tror ikke det er noen løsning å ha han fulltid hos faren sin. 

Anonymkode: 23682...353

Takk, det var godt å lese om dine erfaringer.  Ja, han har også barndoms engstelse.  Det går veldig innpå meg at han er så trist og lei seg, og vil jo bare være hos meg. Det er nok derfor han griner mest hos meg. Men jeg holder på å gå på veggen selv og skulle nok hatt noen å snakke med.

Slik som det er nå så greier jeg ikke å konsentrere meg om jobb. Jeg har allerede mistet en jobb, og nå har jeg en ny, og jeg trenger den for ja, å tjene penger til livets opphold.  Jeg vil anta at faren også har noe ala det som barnet har, men har utviklet en måte å blokkere ut alt på. Barnet filtrerer ikke på samme måten og gråter over alle disse tankene han har. 

Ja vi har god hjelp i bup og lærere som møter barnet bra..Det har vært snakk om noe avlastning men vet ikke helt hvordan det skal gå. Føler egentlig ikke alt løsningen er å ha barnet hos far i ukene, men da hadde jeg greid å komme på plass i jobb og prestrere slik at jeg ikke mister den. Jeg er følsom også og greier ikke å blokkere ut alt, men greier å roe ned de dagene jeg har barnefri. Men er alikevel veldig sliten i perioder.

Anonymkode: 29eba...8b1

[AnonymBruker]

Kan det være at det motsatte kan være løsningen, som noen sier lenger opp her? At han rett og slett har en reaksjon på delt bosted, og at han holder maska hos pappaen fordi han f.eks. er strengere? Det er et godt tegn at han slipper ut alle følelser hos deg, selv om jeg forstår at det må være utrolig slitsomt. 

I din situasjon kan også en kortvarig sykemelding være løsningen, 1-2 uker, der du for eksempel prøver ut ny bostedsordning og fokuserer på barnet. Jeg skjønner at det ikke er gøy å komme med som ny i jobben, men du trenger ikke å fortelle hvorfor, kan like gjerne si at du skal gjennom en mindre operasjon. Selv om jeg skjønner at det er slitsomt tror jeg ikke løsningen er å bare ha barnet i helgene, det skaper bare mer ustabilitet. Ellers vil jeg sende deg mange gode tanker, det høres ut som en veldig slitsom situasjon. Jeg har selv et krevende barn, og kjenner at bare det tar på noe voldsomt til tider. 

 

Anonymkode: cffa3...7c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg har en nydelig gutt på 8 med ad(h)d som sliter meg ut med humøret sitt. Han griner over masse og har mange rare tilfeldige frykter og skrekktanker om kroppen sin og døden. Han gråter om jeg sier han skal bli stor en gang og få eget hus og jobb. Han gråter fordi han vet at en gang blir jeg gammel. I dag ble han utrolig såret fordi jeg sa at han kunne gå sakte om han ville, på vei til skolen. Jeg er så sliten nå, og greier ikke å ha en fulltidsjobb pga stresset rundt humøret hans. 

Han har også en pappa som er ganske humørsyk, som var sur det meste av tiden han var med oss. Enten veldig sur eller til sjeldent veldig glad. Aldri et stabilt midtpunkt. Vi er skilt og jeg har han 50% og mot midten av uka er det masse grining, da vi skifter samvær. Je holder på å gå under og greier ikke å holde på en jobb ( mister jobben fordi jeg ikke greier å hente meg inn og holde konsentrasjonen om jobben fordi barnet sliter sånn. 

Jeg vurderer å bare ha barnet i helgen ( fredag,lørdag,søndag til mandag) en periode slik at jeg får nok erfaring i jobben til å kunne kjenne meg trygg i den. Nå som jeg er ny i jobben ( nyutdannet) Føler jeg at jeg må ha litt ro for å takle ny jobb.

Tanken på å la en humørsyk pappa ta over ukesansvaret for en humørsyk gutt er skremmende, men barnet holder ofte maska hos pappaen, og griner ut hos meg. Men det får så være om helgene blir grining..

Men barnet sliter allerede i overganger..men jobb må jeg ha for å betale regninger og leie.. 

Anonymkode: 29eba...8b1

Seriøst??

Forstår at du blir sliten og lei.

MEN det er din gutt og ditt ansvar.For all del, om han har det bedre hos pappaen en periode så ok.Men høres ut som faren er en humørsyk og ikke helt stabil person?Kanskje det blkr verre for gutten og da?

Har selv en som er sånn og andre utfordringer. Tålmodighet tålmodighet. Trøst og kos og snakke sammen. Det er ikke lett å være liten.De trenger at vi hjelper de.At vi er der for de. Barnet trenger deg og at du er voksen. Eller så må du skaffe hjelp og avlastning så du klarer å være en god mor for barnet.Og at du får det bra selv!  Det er ikke lett når det er sånn men det hjelper nok ikke at mor setter vekk barnet når Barnet trenger deg mest.Og når faren ikke er helt god ville jeg ikke hatt barnet så myr der. Og hva med og bytte i helgene? Kanskje det hjelper på? Min sliter med skolen.Og hadde vært verre og måtte bytte da i tilegg. Tror her at jeg ville snakket med bup/psykolog og fått litt hjelp til barnet og deg. Det er godt du ser selv at dette er tungt. Søk hjelp. LYKKE TIL!

Anonymkode: 191f1...c62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Seriøst??

Forstår at du blir sliten og lei.

MEN det er din gutt og ditt ansvar.For all del, om han har det bedre hos pappaen en periode så ok.Men høres ut som faren er en humørsyk og ikke helt stabil person?Kanskje det blkr verre for gutten og da?

Har selv en som er sånn og andre utfordringer. Tålmodighet tålmodighet. Trøst og kos og snakke sammen. Det er ikke lett å være liten.De trenger at vi hjelper de.At vi er der for de. Barnet trenger deg og at du er voksen. Eller så må du skaffe hjelp og avlastning så du klarer å være en god mor for barnet.Og at du får det bra selv!  Det er ikke lett når det er sånn men det hjelper nok ikke at mor setter vekk barnet når Barnet trenger deg mest.Og når faren ikke er helt god ville jeg ikke hatt barnet så myr der. Og hva med og bytte i helgene? Kanskje det hjelper på? Min sliter med skolen.Og hadde vært verre og måtte bytte da i tilegg. Tror her at jeg ville snakket med bup/psykolog og fått litt hjelp til barnet og deg. Det er godt du ser selv at dette er tungt. Søk hjelp. LYKKE TIL!

Anonymkode: 191f1...c62

Høres ut som han har angst. Godt å få noen å snakke og litt hjelp til å takle det.Mange har jo sånne ting ved siden av adhd og andre diagnoser. Dette klarer du

Anonymkode: 191f1...c62

[AnonymBruker]

Hva mener far? Diskuterer dere hvordan gutten har det?

Anonymkode: c11e7...36a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hva mener far? Diskuterer dere hvordan gutten har det?

Anonymkode: c11e7...36a

Far mener at ikke merker noe til engstelse hos han og at problemet kansje handler om at jeg er litt for følsom. Han er ok med at barnet er hos han i uka i en periode. Men jeg har også tenkt på at det kan fungere at barnet er mer hos meg og at kansje følelsene da vil legge seg jevnere ut. Det er ikke lett å si hva som fungerer best. Men vi kan kansje prøve litt forskjellig.

Anonymkode: 29eba...8b1

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at du er sliten, og belastningen med jobben.  Mitt barn er likt som ditt. Løsningen her, var å ha han mer hjemme hos meg. Gå ned på samvær med far istedenfor å øke det. Ja, han tar fortsatt ut følelsene sine hos meg, og det er slitsomt, men det er ikke like mye følelser som blir utløst utrøstelig fordi han får de ut når de kommer istedenfor å ha de innestengt i en uke om gangen. 

Når han er hos far kun annenhver helg i tillegg, har jeg mer fokus på å hente meg "fortere" inn enn hva jeg hadde når han var en uke vekk i strekk en og innhenting ble litt på mandag, onsdag og torsdag satt på spissen. 

 

 

 

Anonymkode: 9baa6...f48

[AnonymBruker]

Skjønner godt dette må være en vanskelig situasjon. Nå kjenner jeg ikke deg eller sønnen din, men ut i fra det du skriver kan det virke som at han tørr å vise følelsene sine og er tryggere hos deg.

Jeg også har en gutt med adhd og andre utfordringer, og ja det er frustrerende når følelsene svinger så mye.Han min har alltid vært mammagutt, så merker absolutt at jeg får det mest - både på godt og vondt.

Hvis faren er humørsyk og sliter med sitt, hørtes det ut som en dårlig ide at han skal ha hovedomsorgen.

Se om du kan bli delvis sykemeldt en periode, og se på mulighet for å kanskje få støttekontakt? 

 

 

Anonymkode: eb0c9...afc

[AnonymBruker]

Ta kontakt med fastlegen og be han henvise til BUP . Jeg har barn med ADHD , men dette er ikke helt ADHD stil i følge min erfaring . 
Gutten trenger oppfølging i forhold til den psykiske biten. Stress, angst og utrygghet kan gjøre mye med barn 

Anonymkode: bab22...880

[Juniper]

Hva om far har rett? At du er for følsom. Kanskje sender du ut signaler ubevisst som fyrer opp under barnets angst? 

Jeg synes dere skal teste en 3-måneders periode der far har hovedomsorgen og du, TS, har annenhver helg. Kanskje fars måte å håndtere gutten på faktisk fungerer bedre?

Videre bør du, TS, komme deg i terapi og lære mer om egne følelser og hvordan du skal håndtere den berg-og-dalbanen som livet er. At du ikke greier å stå i jobb fordi 8-åringen stresser deg er ille! Du kommer til å slite når tenårene setter inn! 

[AnonymBruker]

Juniper skrev (35 minutter siden):

Hva om far har rett? At du er for følsom. Kanskje sender du ut signaler ubevisst som fyrer opp under barnets angst? 

Jeg synes dere skal teste en 3-måneders periode der far har hovedomsorgen og du, TS, har annenhver helg. Kanskje fars måte å håndtere gutten på faktisk fungerer bedre?

Videre bør du, TS, komme deg i terapi og lære mer om egne følelser og hvordan du skal håndtere den berg-og-dalbanen som livet er. At du ikke greier å stå i jobb fordi 8-åringen stresser deg er ille! Du kommer til å slite når tenårene setter inn! 

Ja, dette er jo ting jeg har nevnt i hi og ting jeg har tenkt på selv. Kansje jeg trenger en periode der vi tester og ser om noe sånt hadde fungert. Men det var nytt for meg det flere andre nevner, at det omvente kansje hadde passet bedre.

Men om jeg gjør det du anbefaler, vil jeg I tillegg jeg komme på plass i ny jobb. Jeg er nok lett stresset og ønsker så klart hjelp med dette. Psykolog er en luksus, helt klart.

Anonymkode: 29eba...8b1

[Juniper]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, dette er jo ting jeg har nevnt i hi og ting jeg har tenkt på selv. Kansje jeg trenger en periode der vi tester og ser om noe sånt hadde fungert. Men det var nytt for meg det flere andre nevner, at det omvente kansje hadde passet bedre.

Men om jeg gjør det du anbefaler, vil jeg I tillegg jeg komme på plass i ny jobb. Jeg er nok lett stresset og ønsker så klart hjelp med dette. Psykolog er en luksus, helt klart.

Anonymkode: 29eba...8b1

Jeg kjenner jo ingen av dere, så jeg vet jo ingrnting her. Men syntes du fikk alt for mye motbør i forhold til å la far ha gutten. Sånn dere har det nå fungerer i hvert fall ikke.

Masse lykke til! 

[Gjest Fnuggolina]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det var ikke et veldig hjelpsomt innlegg? Jeg vet jo ikke hva jeg skal gjøre. Jeg må jo beholde jobben min.

Anonymkode: 29eba...8b1

Ja, men.....

hva med å forsøke å få mer veiledning og hjelp?

Gutten er bare 8 år og trenger foreldrene sine. 

Problemet er er kanskje aller mest at disse følelsene hans blir overveldende for deg også - og at du tar det innover deg uten å kople deg fra det når du går på jobb?

Får gutten ordentlig bistand og hjelp på skolen? 

Synes ikke det høres ut som en god ide at far har hovedomsorgen. 

Kan det være du og/eller far har trekk eller diagnose selv siden dette er såpass overveldende og tilsvarende det sønnen din sliter med? Avogtil ender utredning på BUP med at også foreldrene kjenner igjen mye og selv får diagnose. 

Endret 2. mars 2021 av Fnuggolina

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det var ikke et veldig hjelpsomt innlegg? Jeg vet jo ikke hva jeg skal gjøre. Jeg må jo beholde jobben min.

Anonymkode: 29eba...8b1

Om du trenger fri fra jobb for å ivareta gutten din bedre (noe som høres ut som en lur ide) så kan du søke pleiepenger.

kan graderes ned til 20%

Anonymkode: d6420...799

[AnonymBruker]

Barn med særskilte behov bør ikke bytte hjem annenhver uke, de bør være lengre på en plass. F.eks 2 uker i slengen, så det blir færre overganger og mer stabilt. 

Anonymkode: b1832...981

[AnonymBruker]

Fnuggolina skrev (10 minutter siden):

Ja, men.....

hva med å forsøke å få mer veiledning og hjelp?

Gutten er bare 8 år og trenger foreldrene sine. 

Problemet er er kanskje aller mest at disse følelsene hans blir overveldende for deg også - og at du tar det innover deg uten å kople deg fra det når du går på jobb?

Får gutten ordentlig bistand og hjelp på skolen? 

Synes ikke det høres ut som en god ide at far har hovedomsorgen. 

Kan det være du og/eller far har trekk eller diagnose selv siden dette er såpass overveldende og tilsvarende det sønnen din sliter med? Avogtil ender utredning på BUP med at også foreldrene kjenner igjen mye og selv får diagnose. 

Ja, det blir veldig mye med gråt og angst og det går innpå meg. Jeg kan godt mulig ha add selv, og skal utredes fremover for det. Jeg synes faren er litt snodig og med trekk av autisme men er ekstremt høyt fungerende. Han jobber over 100%. Vi er alle litt "rare".

Anonymkode: 29eba...8b1