Jeg vil aldri få egne barn, og det preger meg til tider. Kjæresten sier det er en lettelse for han

[AnonymBruker]

Hei! 
Trenger å få ut noen følelser, og kanskje noen råd... jeg er 25 år gammel, og er sammen med en som har to skjønne barn fra før av🥰 jeg fikk tidlig vite at jeg ikke kunne få egne barn. Derfor var det perfekt når mannen jeg ble forelsket i allerede hadde barn. Jeg har aldri sagt at til samboer at jeg ønsker barn og synes tilstanden er trist, siden det ikke er noe verken han eller jeg kan gjøre noe med. 
Problemet er bare at noenganger, når temaet kommer opp så sier han ting som at det er så fint, han ville aldri fått flere barn og det passer han ypperlig at jeg ikke kan få det. Han vil ikke ha barn «her og der», vil ikke tvinge sine barn inn i en rotete familie osv. Slike ting kan han si, og for all del, det er jo fint at det ikke påvirker han. Men jeg synes det blir litt ubehagelig, og vet ikke helt hvordan jeg skal ta det opp uten at han får følelsen av at dem ikke er nok, eller at jeg ikke er fornøyd med situasjonen. For det er jeg absolutt, men det er jo såklart sårt for meg at han ikke... bryr seg mer? Selvom jeg ikke vil tvinge han til å føle seg dårlig over en situasjon ingen kan gjøre noe med... hvis dere skjønner? 
noen tips og råd?

Anonymkode: 070cf...514

[Stjerneku]

Det forstår jeg godt. Du er enda veldig ung, og om du ikke kan få egne barn så er det jo mulig å adoptere slik at du likevel får ditt eget barn. Og kanskje finnes det behandlig for det som gjør at du ikke kan få barn. For ikke å nevne surrogati.

Jeg synes mannen din er korttenkt. Å ikke kunne la seg befrukte og bære fram et barn i en graviditet er ikke det samme som ikke å få et eget barn. Du har faktisk noen løsninger her som gjør at du kan få barn, selv om du ikke har født dem selv.

Så jeg synes du kan snakke med mannen din om nyansene her. Du kan faktisk få barn, selv om du ikke føder dem selv. Kanskje du til og med kan få biologiske barn ved hjelp av surrogati (tatt ut av lufta, men finnes de uten livmor som har egg)

[AnonymBruker]

Hva med IVF? Kan det hjelpe?
 

Om det er pcos har jeg sykdommen selv og fikk beskjed om at det var lite sannsynlig at jeg kunne bli gravid. Likevel ble jeg lett gravid to ganger. 
Er ikke alltid «du kan ikke få barn» stemmer 😊

Anonymkode: 280bf...6e1

[AnonymBruker]

Forstår godt at det er vondt . 
Det kan hende han sier det fordi han tror du liker å høre at situasjonen er perfekt.. selv om han burde forstå at det å være barnløs for mange er ubeskrivelig vond... 

Anonymkode: 55564...a8c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Forstår godt at det er vondt . 
Det kan hende han sier det fordi han tror du liker å høre at situasjonen er perfekt.. selv om han burde forstå at det å være barnløs for mange er ubeskrivelig vond... 

Anonymkode: 55564...a8c

Ja tenker også det, at han ikke vil at jeg skal føle ubehag, og at det blir bedre om han sier at situasjonen er ok... men føler meg uforstått ofte, hvertfall når han nesten sier det er super positivt.
 

Kan jo adoptere og få barn på andre måter, men har ikke til nå tenkt over det så mye. Trodde kanskje at bonusbarn ville gjøre det lettere, men ofte blir det bare en påminnelse om at dette livet kunne jeg hatt med egne barn. Selvom jeg elsker barna over alt på jord, men det er en tomhet der jeg gjerne skulle fått støtte på. 

Anonymkode: 070cf...514

[AnonymBruker]

Når du ikke forteller han at du er trist for at du ikke kan få barn, kan det være at han antar at det er helt likegyldig for deg. Selv om det ikke endrer situasjonen at du sier noe, vil det kunne bedre kommunikasjonen mellom dere. For alt du vet sier han de tingene han sier fordi han på sin side er lei seg for at han ikke får barn med deg, men ikke vil gi deg skyldfølelse for det. Ingen av dere er tankelesere, så det er umulig å vite hva hverandre tenker hvis dere ikke snakker om det. 

Det er heller ingen motsetning mellom å være glad for bonusbarna og å likevel være trist fordi du savner egne barn. 

Anonymkode: b828d...1be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Når du ikke forteller han at du er trist for at du ikke kan få barn, kan det være at han antar at det er helt likegyldig for deg. Selv om det ikke endrer situasjonen at du sier noe, vil det kunne bedre kommunikasjonen mellom dere. For alt du vet sier han de tingene han sier fordi han på sin side er lei seg for at han ikke får barn med deg, men ikke vil gi deg skyldfølelse for det. Ingen av dere er tankelesere, så det er umulig å vite hva hverandre tenker hvis dere ikke snakker om det. 

Det er heller ingen motsetning mellom å være glad for bonusbarna og å likevel være trist fordi du savner egne barn. 

Anonymkode: b828d...1be

Ja det er sant det du sier. Er bare så redd for at han skal misforstå meg. Men får gi det ett forsøk.

Anonymkode: 070cf...514