Psykisk syk venn - hvor mye skal man akseptere?

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som sliter psykisk. Uten at jeg har noe kompetanse, kun egne erfaringer, virker det som om hun har havnet i en negativ spiral og er veldig tiltaksløs. Jeg har selv slitt en del psykisk og har endelig kommet meg til et sted i livet, hvor jeg har det bra. Dog skal de ikke mye til for å vippe meg av pinnen. 
 

Jeg lurer på hvor mye jeg skal godta fra denne venninnen? Hun bryter avtaler, klarer ikke å se at handlingene hennes sårer andre, er veldig paranoid og mener folk vil henne det verste, og lyver. I helgen toppet det hele seg, da hun brøt en avtale og ikke gadd å si ifra. Da jeg ga beskjed om at dette ikke var greit, gikk hun heller til angrep på meg og skulle bare forklare seg bort. Alt var alle andres skyld. 
Dette drar meg ned også. Det ødela helgen min og dagen i dag har vært dritt. 
 

Så, hvor mye skal man godta fra venner som er psykisk syke?

Anonymkode: 043a4...40d

[GammelKaktus]

For gode venner så skal man tåle mye mener nå jeg. Men hvis det er slik at du selv blir negativt påvirket så må du sette grenser, for dine egen skyld med tanke på at du har slitt selv.

[AnonymBruker]

FrøkenMånestråle skrev (1 minutt siden):

For gode venner så skal man tåle mye mener nå jeg. Men hvis det er slik at du selv blir negativt påvirket så må du sette grenser, for dine egen skyld med tanke på at du har slitt selv.

Helt enig i det, og det er derfor jeg har funnet meg i veldig mye. Var først nå i helgen at det gikk så utover min egen psyke og jeg vil ikke tilbake til der jeg var. 

Anonymkode: 043a4...40d

[AnonymBruker]

Det er nok kanskje ikke sunt at dere henger sammen hvis dere ikke klarer å snakke sammen. Du må forstå at hun er syk - selv om hun agerer/ opptrer på en annen måte enn ev du gjør når du er syk. For alt du vet så kan folk slite med deg også når du har dårlige perioder.

Anonymkode: 03f89...59a

[GammelKaktus]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Helt enig i det, og det er derfor jeg har funnet meg i veldig mye. Var først nå i helgen at det gikk så utover min egen psyke og jeg vil ikke tilbake til der jeg var. 

Anonymkode: 043a4...40d

Det er jeg helt enig med deg i, ikke kan du hjelpe andre heller om du ikke har det greit selv. Du skal sette deg selv og egen helse over alt annet, uten dårlig samvittighet for det.

[AnonymBruker]

Hun er vel ikke fritatt for folkeskikk og manerer om hun er psyk? En beskjed om at hun ikke kommer hadde hun nok klart å sende hadde hun villet.....

 

Anonymkode: 70e40...513

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er nok kanskje ikke sunt at dere henger sammen hvis dere ikke klarer å snakke sammen. Du må forstå at hun er syk - selv om hun agerer/ opptrer på en annen måte enn ev du gjør når du er syk. For alt du vet så kan folk slite med deg også når du har dårlige perioder.

Anonymkode: 03f89...59a

Det er jeg veldig klar over, jeg vet at jeg blir en dårligere venn (tar mye mindre kontakt), men har aldri løyet og angrepet en venn sånn verbalt. Når jeg i tillegg har slitt en del også, så blir det for mye for meg.

Nå skal det sies at jeg sa ifra på en streng, men rasjonell måte. Viste alle samtalene til psykologen min i dag og hun mener jeg bør droppe denne venninnen, men jeg ønsker alltid å hjelpe de rundt meg, så det er vanskelig.

Anonymkode: 043a4...40d

[AnonymBruker]

Du blander alt i én «suppe» her. Det at hun bryter avtaler er uakseptabelt, men at hun er «paranoid» og tror at folk «vil henne det verste» er forståelig og ofte erfaringsbasert. 

Anonymkode: 1f349...2dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du blander alt i én «suppe» her. Det at hun bryter avtaler er uakseptabelt, men at hun er «paranoid» og tror at folk «vil henne det verste» er forståelig og ofte erfaringsbasert. 

Anonymkode: 1f349...2dd

Det er forståelig, men er ikke forståelig at hun angriper meg verbalt når det er hun som har brutt en avtale og velger å ikke gi beskjed.

Synes heller ikke det er akseptabelt å snakke stygt om andre som kun vil deg godt, som hun gjør mot noen av våre felles venninner.

Men spørsmålet var hvor nye man skulle tåle, spesielt når det ikke er lenge siden jeg slet psykisk. Så svar gjerne på spørsmålet. 

Anonymkode: 043a4...40d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er forståelig, men er ikke forståelig at hun angriper meg verbalt når det er hun som har brutt en avtale og velger å ikke gi beskjed.

Synes heller ikke det er akseptabelt å snakke stygt om andre som kun vil deg godt, som hun gjør mot noen av våre felles venninner.

Men spørsmålet var hvor nye man skulle tåle, spesielt når det ikke er lenge siden jeg slet psykisk. Så svar gjerne på spørsmålet. 

Anonymkode: 043a4...40d

Aha, da er jeg enig. Å angripe verbalt eller snakke stygt om andre er ikke greit. Da ville jeg sagt til henne: «Du, jeg er glad i deg og bryr meg om deg, men du bør prøve å finne ut av ting og hjelpe deg selv. Vi andre kan ikke lide pga deg». Noe sånt. 

Anonymkode: 1f349...2dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Aha, da er jeg enig. Å angripe verbalt eller snakke stygt om andre er ikke greit. Da ville jeg sagt til henne: «Du, jeg er glad i deg og bryr meg om deg, men du bør prøve å finne ut av ting og hjelpe deg selv. Vi andre kan ikke lide pga deg». Noe sånt. 

Anonymkode: 1f349...2dd

Skulle gjerne blitt i vennskapet om jeg var sterk nok selv psykisk, for å hjelpe.

Takk for svar! Har jo allerede fått beskjed om dette fra psykologen etter at hun leste alle meldinger, men sitter langt inne.

Anonymkode: 043a4...40d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Skulle gjerne blitt i vennskapet om jeg var sterk nok selv psykisk, for å hjelpe.

Takk for svar! Har jo allerede fått beskjed om dette fra psykologen etter at hun leste alle meldinger, men sitter langt inne.

Anonymkode: 043a4...40d

Jeg sliter psykisk selv og det er ikke mine venner sitt ansvar å «fikse» meg eller «redde» meg. Jeg setter pris på hvis de er villige til å støtte meg, men forventer ikke mer, og selvfølgelig, uansett hva, har jeg ingen rett å være frekk eller glemme avtaler. 

Anonymkode: 1f349...2dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg har en venninne som sliter psykisk. Uten at jeg har noe kompetanse, kun egne erfaringer, virker det som om hun har havnet i en negativ spiral og er veldig tiltaksløs. Jeg har selv slitt en del psykisk og har endelig kommet meg til et sted i livet, hvor jeg har det bra. Dog skal de ikke mye til for å vippe meg av pinnen. 
 

Jeg lurer på hvor mye jeg skal godta fra denne venninnen? Hun bryter avtaler, klarer ikke å se at handlingene hennes sårer andre, er veldig paranoid og mener folk vil henne det verste, og lyver. I helgen toppet det hele seg, da hun brøt en avtale og ikke gadd å si ifra. Da jeg ga beskjed om at dette ikke var greit, gikk hun heller til angrep på meg og skulle bare forklare seg bort. Alt var alle andres skyld. 
Dette drar meg ned også. Det ødela helgen min og dagen i dag har vært dritt. 
 

Så, hvor mye skal man godta fra venner som er psykisk syke?

Anonymkode: 043a4...40d

Vent... Vent gjerne noen år.. Så modnes vennen din. Tenk hvis du hadde mistet din venn da du slet.

Du kan jo ta ansvar for deg selv i første omgang. Siden du vet hun sliter nå, behøver du ikke la deg påvirkes av hennes vanskelige følelser. Ta derfor ansvar for deg selv ogg dine grenser, men ikke kutt henne ut. 

Anonymkode: 9b696...45a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Vent... Vent gjerne noen år.. Så modnes vennen din. Tenk hvis du hadde mistet din venn da du slet.

Du kan jo ta ansvar for deg selv i første omgang. Siden du vet hun sliter nå, behøver du ikke la deg påvirkes av hennes vanskelige følelser. Ta derfor ansvar for deg selv ogg dine grenser, men ikke kutt henne ut. 

Anonymkode: 9b696...45a

Men hvordan skal jeg klare dette når hennes handlinger og ord setter meg så ut og tilbake? Måtte ha hastetime hos psykologen min i dag etter helgen..

Anonymkode: 043a4...40d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Men hvordan skal jeg klare dette når hennes handlinger og ord setter meg så ut og tilbake? Måtte ha hastetime hos psykologen min i dag etter helgen..

Anonymkode: 043a4...40d

Såpass? Da ville jeg avsluttet vennskapet eller satt det på pause. 

Anonymkode: 1f349...2dd

[AnonymBruker]

Her må du være en god venn, inviter henne til å bo hos deg så du kan følge henne opp dag til dag (time til time)

Anonymkode: 55611...f14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Men hvordan skal jeg klare dette når hennes handlinger og ord setter meg så ut og tilbake? Måtte ha hastetime hos psykologen min i dag etter helgen..

Anonymkode: 043a4...40d

Da er jo du langtifra frisk selv. Venninnen din trenger også hjelp, men den kan ikke du gi henne.

Det beste for deg er nok å trekke deg tilbake, også får vi håpe at hun har noen som kan realitetsorientere henne, eller få henne til å skaffe hjelp. 

Anonymkode: 03f89...59a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Her må du være en god venn, inviter henne til å bo hos deg så du kan følge henne opp dag til dag (time til time)

Anonymkode: 55611...f14

Are you kidding? 

Anonymkode: 1f349...2dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Her må du være en god venn, inviter henne til å bo hos deg så du kan følge henne opp dag til dag (time til time)

Anonymkode: 55611...f14

What??? To psykisk syke som begge er i en dårlig periode nå. De må ikke bo sammen, men trenger avstand til hverandre nå. 

Anonymkode: 03f89...59a

[AnonymBruker]

Ja, jeg sklir nok lett tilbake i dårlige trakter når jeg blir angrepet på denne måten. Har endelig tatt tilbake livet mitt og er tilbake på jobb, så er ikke villig til å miste dette igjen.

Å invitere henne til å bo hos meg er helt uaktuelt. Må bo med noen som respekterer meg.

Anonymkode: 043a4...40d