Vanskelig barnefar

[AnonymBruker]

Barnefaren og jeg skilte lag for omkring 6 år siden. Det var helt krise å samarbeide i starten, alt var vanskelig og min opplevelse av det var at han kun var ute etter å lage ekstra styr for meg. 

En skulle tru det ble bedre etter så mange år sant? Vel, det har det ikke. Han skal krangle seg til og være vanskelig rundt feks samvær i ferier for å så snu rett på flisa i siste øyeblikk. Etter altfor mye diskusjon, planlegging og energitap for min del. 

Argumentene mine for å gjøre ting som jeg gjør er selvfølgelig helt ugyldige i hans øyne, men så fort det taler i hans favør er det ingen problem. 

Jeg prøver så godt jeg kan å ikke bry meg og ta alt som kommer med en klype salt, men sannheten er at det tapper meg for krefter. 

Er det andre som har vært borti lignede og som har tips til å ikke miste motet helt? 

Anonymkode: d7f98...a93

[AnonymBruker]

Ja, har gitt opp. Kjører egne planer også må han bare tilpasse seg. Får ikke beskjed, forespørsel eller noe som helst. Og aller helst endring i siste liten. Har slutta å danse etter pipa hans. 
 

Idioten trekker meg for retten for samvær, men etter dom vil han ikke ha samværet engang 🙄

Anonymkode: 96f1d...417

[AnonymBruker]

Trøst deg med at når barnet/barna blir 18 så trenger du ikke forholde deg mer til dette mennesket. Jeg bare bet tennene sammen og holdt meg saklig, selv om han var så usaklig og barnslig som det er mulig å få det. Det faller jo kun på han selv, da folk rundt legger jo også merke til dette. Barna også når de er store nok, så det er jo ene og alene hans tap. 

Men jeg vet det er tøft og vanskelig å stå i! Styrkeklem fra meg

Anonymkode: c36ed...d70

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Trøst deg med at når barnet/barna blir 18 så trenger du ikke forholde deg mer til dette mennesket. Jeg bare bet tennene sammen og holdt meg saklig, selv om han var så usaklig og barnslig som det er mulig å få det. Det faller jo kun på han selv, da folk rundt legger jo også merke til dette. Barna også når de er store nok, så det er jo ene og alene hans tap. 

Men jeg vet det er tøft og vanskelig å stå i! Styrkeklem fra meg

Anonymkode: c36ed...d70

Tusen takk! Ja jeg tenker det jeg og at barnet skjønner det selv når det blir eldre. Men fy søren for et slit. 

Anonymkode: d7f98...a93

[AnonymBruker]

Forsøk å sette ord på alt det vanskelige- kall så inn til et møte på familievernkontoret ( greit å ha en nøytral 3. person til å se sakene fra begge sider) . Lag så en plan/ regler / rutiner. Hold dere til dette et års tid og ta så en ny vurdering på familievernkontoret .  

Anonymkode: 51d6a...4ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Trøst deg med at når barnet/barna blir 18 så trenger du ikke forholde deg mer til dette mennesket. Jeg bare bet tennene sammen og holdt meg saklig, selv om han var så usaklig og barnslig som det er mulig å få det. Det faller jo kun på han selv, da folk rundt legger jo også merke til dette. Barna også når de er store nok, så det er jo ene og alene hans tap. 

Men jeg vet det er tøft og vanskelig å stå i! Styrkeklem fra meg

Anonymkode: c36ed...d70

Jeg har nedtelling! Er over halvveis (og passer 60%) og det er nydelig! Med årene er det også lettere når barnet selv velger mer av samvær og slikt.

Anonymkode: 96f1d...417

[AnonymBruker]

Kanskje du kan få hjelp av Familievernkontoret ?

Anonymkode: 70ada...e84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Barnefaren og jeg skilte lag for omkring 6 år siden. Det var helt krise å samarbeide i starten, alt var vanskelig og min opplevelse av det var at han kun var ute etter å lage ekstra styr for meg. 

En skulle tru det ble bedre etter så mange år sant? Vel, det har det ikke. Han skal krangle seg til og være vanskelig rundt feks samvær i ferier for å så snu rett på flisa i siste øyeblikk. Etter altfor mye diskusjon, planlegging og energitap for min del. 

Argumentene mine for å gjøre ting som jeg gjør er selvfølgelig helt ugyldige i hans øyne, men så fort det taler i hans favør er det ingen problem. 

Jeg prøver så godt jeg kan å ikke bry meg og ta alt som kommer med en klype salt, men sannheten er at det tapper meg for krefter. 

Er det andre som har vært borti lignede og som har tips til å ikke miste motet helt? 

Anonymkode: d7f98...a93

Jada.
Masse krangling fra hans side. Han skulle ha ungene 50 %, det fikk han ikke siden han var så ustabil.

Så ble det en dag i uka og annenhver helg. Da flyttet han to timer unna, og det skulle være annenhver helg. Så hver tredje. Hver fjerde. Snu og vende og ombestemme seg. 

Han snudde og ombestemte seg hele tiden. Ble ofte syk da han skulle ha samvær og sa fra omtrent da han skulle være der og hente barna. Eller så virket ikke bilen, eller det var sykdom i familien. Sa han. 

Etter å ha droppet å hente barna i barnehage og sfo to ganger uten å si fra fikk han ikke den muligheten lenger.

Han måtte hente hjemme hos meg, men det var vanskelig det og, så da droppet han det. Dukket ikke opp. 

Jeg holdt på å bli gal av at han skulle ombestemme seg og diskutere alt hele tiden. 
 

Til slutt fadet han helt ut; han har ikke sett ungene på flere år nå. 

Anonymkode: b9f37...722

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Trøst deg med at når barnet/barna blir 18 så trenger du ikke forholde deg mer til dette mennesket. Jeg bare bet tennene sammen og holdt meg saklig, selv om han var så usaklig og barnslig som det er mulig å få det. Det faller jo kun på han selv, da folk rundt legger jo også merke til dette. Barna også når de er store nok, så det er jo ene og alene hans tap. 

Men jeg vet det er tøft og vanskelig å stå i! Styrkeklem fra meg

Anonymkode: c36ed...d70

Hva når barnet ditt f.eks. skal gifte seg og inviterer far og mor i bryllupet?  Hva når du og din eks blir felles besteforeldre?  Når barnebarnet f.eks. skal døpes, har bursdag osv?  

De fleste foreldre må forholde seg til hverandre livet ut når de har felles barn.  Ikke at de ønsker det, men man gjør det av hensyn til barn og barnebarn.  

Anonymkode: 88d2f...d9a

[AnonymBruker]

Ja, jeg har gitt opp. Nå er alle passert 18 og gjett hva, han holder på ennå. Han flytter på samvær uten å spørre, HVIS han spør er det via ungene og hvis jeg sier nei overtaler han ungene til å bytte allikevel. Kun en gang har har kunne bytte fordi jeg trengte det, det var når jeg skulle i begravelse til en bestefar 100 mil unna. Det tok aldri slutt og jeg får ikke ungene til å velge seg ett fast hjem heller. 

Og ang å gå til retten, jeg har ett barn fra ett annet forhold hvor far gikk til retten men dreit i samværet han fikk innvilget etterpå.

Innser at jeg har vert elendig på å velge fedre, mye man skulle visst

Anonymkode: b0dc5...8b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hva når barnet ditt f.eks. skal gifte seg og inviterer far og mor i bryllupet?  Hva når du og din eks blir felles besteforeldre?  Når barnebarnet f.eks. skal døpes, har bursdag osv?  

De fleste foreldre må forholde seg til hverandre livet ut når de har felles barn.  Ikke at de ønsker det, men man gjør det av hensyn til barn og barnebarn.  

Anonymkode: 88d2f...d9a

Forskjell på å oppføre seg som folk og diskutere været noen timer her og der ifbm familiefeiringer og å år på år skulle forsøke å planlegge et liv rundt et menneske som er umulig å avtale samvær med. 

Anonymkode: 58d95...1ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Hva når barnet ditt f.eks. skal gifte seg og inviterer far og mor i bryllupet?  Hva når du og din eks blir felles besteforeldre?  Når barnebarnet f.eks. skal døpes, har bursdag osv?  

De fleste foreldre må forholde seg til hverandre livet ut når de har felles barn.  Ikke at de ønsker det, men man gjør det av hensyn til barn og barnebarn.  

Anonymkode: 88d2f...d9a

Ja men da er det ikke ditt  problem. Jeg er så letta når det kom til den alder att de styrte det med pappa selv

 Og er der noe nå ( de er begge 18) så er det mellom unger å pappa.  Jeg har nesten ikke sett og snakket med ham på to år og da er det bare tørr prat. 

Anonymkode: a5a16...6da

[AnonymBruker]

Vi har vært på famileværnkontoret, men det er en stund siden. Kanskje vi må ta en tur igjen. For min del er det jo vinn vinn om barnet ender opp med å være her ekstra. Han har ved flere anledninger plutselig ikke rukket å hente på skolen feks og bedt meg om å gjøre. Det er strengt talt ikke mitt problem at han rekker og jeg mener han bør selv ordne med å få noen til å hente. Ikke legge det over på meg, men jeg føler jo at jeg må fordi det til syvende og sist er barnet vårt det går utover. 

 

Anonymkode: d7f98...a93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Hva når barnet ditt f.eks. skal gifte seg og inviterer far og mor i bryllupet?  Hva når du og din eks blir felles besteforeldre?  Når barnebarnet f.eks. skal døpes, har bursdag osv?  

De fleste foreldre må forholde seg til hverandre livet ut når de har felles barn.  Ikke at de ønsker det, men man gjør det av hensyn til barn og barnebarn.  

Anonymkode: 88d2f...d9a

Mine foreldre er skilt og omgås ikke, heller ikke til bryllup, dåp etc. Så det kan la seg gjøre, men ikke noe gøy situasjon såklart

Anonymkode: 7fc73...3e2

[Hr. Aktiv]

Hvorfor ikke skive opp samværsplan? Da blir det ingen tvil. Skriftlig avtale der BEGGE er enige om. 

[AnonymBruker]

Hr. Aktiv skrev (1 time siden):

Hvorfor ikke skive opp samværsplan? Da blir det ingen tvil. Skriftlig avtale der BEGGE er enige om. 

Fordi vi kanskje allerede har det og det tydeligvis ikke nok til at disse fedrene tar det på alvor.

Anonymkode: b0dc5...8b8