Må forlate samboeren min, men jeg elsker han

[AnonymBruker]

Jeg må gå fra samboeren min, men jeg vet ikke hvordan jeg skal få det til, og jeg har ingen jeg kan snakke med.. Dette kan nok bli litt rotete, så beklager det.

Vi ble sammen for tre år siden, stormede forelskelse, jeg ble vel litt blind.

Han har vært småkriminell hele livet, det samme har forsåvidt jeg, først og fremst dopreatert. Da vi ble sammen snakket han om å skjerpe seg, at han ville ha kone og barn, og det kom til å bety et nytt liv. Jeg kjøpte det han sa, tenkte vi var samme type menneske. Jeg pleide å være det du kan kalle høytfungerende narkoman, som vil si at jeg har toppkarakterer fra skolen og gode attester fra jobb, men alltid har vært ruset. Så jeg har aldri passet helt inn, og det gjør jeg fortsatt ikke.

Den gangen hadde han fast jobb på et universitet, og jeg trodde vi ville det samme med fremtiden. At vi skulle få orden på ting. Så jeg begynte å få orden. Startet på en ny utdannelse, begynte å trene, sluttet med dop, startet eget firma, begynte å spare i BSU, tok rett og slett en del grep. Det har ikke skjedd over natten, men jeg har virkelig gått all in. Mye av motivasjonen fikk jeg fra relasjonen med han, jeg ville på en måte være verdt det.

Men det føles som om han går andre veien. Han mistet jobben fordi det var en prosjektstilling som rett og slett tok slutt. Nå går han på dagpenger. Han selger hasj i relativt stor skala fordi han, som han sier, ikke vet hvordan han ellers skulle fått penger. Hver gang vi snakker om jobb vrir han seg unna, kunne ikke jobbet med ditt, kunne ikke jobbet med datt. Alt er drittjobber, takler ikke autoriteter, har ikke utdannelse til å jobbe med spesielt mye, og er ikke motivert for å videreutdanne seg. Jeg har blitt sammen med en slask.

Her om dagen foreslo jeg at han kunne bli lastebilsjåfør, siden han liker så godt å kjøre i simulator, men det kunne han heller ikke tenke seg. Eller jo, vent litt, det kunne jo betydd at han kunne frakte med seg store mengder hasj over hele landet, så det hadde kanskje ikke vært så dumt, funderte han. Jeg blir helt paff når han sier sånt.

Jeg er 31 år, og føler jeg ikke har sjans. Jeg var så glad når jeg traff samboeren min. Endelig kom jeg meg ut av hybelen jeg leide, endelig skulle jeg også kjenne på hvordan det kunne være å ha et «normalt liv» som jeg likte å kalle det. Endelig skulle jeg få en samboer og begynne på neste fase av livet. 

Men vi lever helt ulike liv. Jeg har noe jeg må gjøre hele tiden, enten det er skole, jobb eller firmaet mitt, og jeg drar jevnlig på trening. Han sitter hjemme, spiller dataspill, fantaserer om leiligheter han vil kjøpe «når vi får råd» (som om noen bank i verden ville gitt oss lån), biler han vil ha, steder han vil reise, ting han vil gjøre.

Og jeg innser mer og mer at dette er det han ser for seg å gjøre resten av livet. Før eller senere vet jeg at jeg må spørre han rett ut. Hva han tenker, hva han ser for seg, vil han i det hele tatt ha barn mer? Tror han virkelig at jeg tør å få barn med noen som selger narkotika?

Den samtalen er så skummel, fordi jeg er redd det er begynnelsen på slutten. Jeg elsker han jo, til tross for hele greia. Jeg skulle kanskje ønske han innså selv at dette ikke går, at han må skjerpe seg, at han holder på å miste meg. 

En gang tok jeg opp at jeg var bekymret for fremtiden med tanke på jobb, men han mente det ikke var mitt problem at han ikke hadde fast inntekt. Det skulle ikke jeg bekymre meg for, men det er klart at jeg gjør det, er det så rart av meg egentlig? Og jeg mener ikke det som et retorisk spørsmål..

Nå har han lyst til å flytte til en større leilighet, og igjen tok jeg opp at det kanskje ikke var lurt å flytte til et dyrere sted når fremtidig inntekt var såpass usikker. Han mente imidlertid at han hadde mye penger på konto (og det stemmer nok forsåvidt) så han hadde husleie for minst ett år. Men det også tar jo slutt etter en stund uten inntekt. Hva med etterpå? Jeg er så redd for hvordan fremtiden blir, og jeg er redd for fremtiden uten han.

Skulle ønske jeg kunne finne en helt normal mann, men med min fortid føles det ikke som om jeg har andre muligheter enn menn som kommer fra samme bakgrunn. Egentlig vil jeg ikke ha en annen mann heller, jeg vil at han jeg har skal bli voksen.

Har noen noen tips til hvordan jeg skal angripe dette? Jeg er så redd for at det blir en samtale der jeg bare sitter og gråter, klarer ikke å tenke på dette uten å få angst. 

Jeg vet jeg bare burde gå, men jeg aner ikke hvordan jeg skal takle det mentalt.

 

Anonymkode: bf105...5d3

[AnonymBruker]

Så lenge han vil være i en offerrolle og ikke ta grep om livet sitt så er det ikke mye du får gjort for at han skal bli voksen. Han må treffe sin egen "bunn". Hos noen kommer den aldri. Han her trykker deg bare ned. Det som hindrer deg i å treffe menn med en vanlig fortid, er at du tror du ikke fortjener det. Du har vist stor styrke med å snu om livet ditt, dette står det respekt av! 

Anonymkode: 9b1bb...e94

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Så lenge han vil være i en offerrolle og ikke ta grep om livet sitt så er det ikke mye du får gjort for at han skal bli voksen. Han må treffe sin egen "bunn". Hos noen kommer den aldri. Han her trykker deg bare ned. Det som hindrer deg i å treffe menn med en vanlig fortid, er at du tror du ikke fortjener det. Du har vist stor styrke med å snu om livet ditt, dette står det respekt av! 

Anonymkode: 9b1bb...e94

Jeg er så redd for at snuoperasjonen min kom for sent..

Anonymkode: bf105...5d3

[got2go]

Dette er en mann som sitter hjemme og drømmer seg bort, mens som aldri kommer til å gidde å ta noen grep for å faktisk få realisert noe. Virker som at dere har vokst fra hverandre, og han holder deg igjen fra å oppnå mer. Ville ha gått.

[AnonymBruker]

Ja, jeg vet at du egentlig har rett. Men hvordan finne styrke til noe sånt? Jeg har ikke venner eller familie å støtte meg på.

Anonymkode: bf105...5d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er så redd for at snuoperasjonen min kom for sent..

Anonymkode: bf105...5d3

Det er aldri for sent men det føles umulig når en står midt oppi det. . Har tatt noen u svinger selv i mitt liv, havnet tilslutt med en normal fyr etter x antall feiling. Du sier du elsker han, men elsk deg selv mest! Livet ditt kommer alltid til å handle om rus, kaos og dritt hvis du blir ved hans side. 

Anonymkode: 9b1bb...e94

[AnonymBruker]

Du beskriver en typisk rusmisbruker . Jeg har også vært i dine sko, og jeg gikk fra han for 3 år siden. Det var helt jævlig vanskelig og noe av det tøffeste jeg har gjort, men det måtte bli sånn. Jeg er glad i han enda, og vil alltid være det, men jeg angrer ikke et sekund. Vårt liv sammen hadde aldri blitt det livet jeg ønsket meg, pga totalt forskjellige verdier og to forskjellige måter og oppfatte verden generelt på. 

Anonymkode: c2ee9...ad6

[Lothlorien-]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er så redd for at snuoperasjonen min kom for sent..

Anonymkode: bf105...5d3

For sent? Nei, du er jo bare 31. Det meste av livet ligger foran deg, og ikke la noen ødelegge det for deg. 

[AnonymBruker]

Du fremstår veldig reflektert og som en person som tar ansvar for eget liv. Dvs det helt motsatte av kjæresten din. Håper du kommer deg ut av forholdet og finner noen med samme verdier og mål som deg. 

Anonymkode: 9964e...1e0

[AnonymBruker]

Jeg ville snakket med han om bekymringene dine og fortalt han hvor nær du er til å bryte ut pga dette. Fortell ham at du ikke ønsker noe annet enn å være sammen med han, men at du da må legge alle dine framtidsdrømmer og planer på is, og spør om han synes det er riktig av deg. Fortell han at du må enten fortsette i livet, eller bli på nåværende sted sammen med han. Ønsker han å bli med deg inn i fremtiden? 

Anonymkode: b0403...04f

[AnonymBruker]

Dette var meg for ti år siden. TS, du gjør helt riktig i å dra. Men da må du også dra uten å nøle eller se deg tilbake. Bit tennene sammen og vær sterk, tenk på at du gjør dette for fremtiden din. 

Min eks bor i hjembyen min fremdeles, og han har ikke forandret seg LITT engang på disse ti årene. Han går fremdeles rundt å lyver, stjeler og ruser seg. Som det kloke mennesket over meg skriver: man må treffe sin egen "bunn" og hos noen kommer den aldri. 

Anonymkode: 71a98...816

[AnonymBruker]

Du elsker ikke ham, du elsker drømmen om ham, den han KUNNE vært hvis han hadde endret seg, den han kan bli hvis han hadde vært en annen. Du sørger/har vondt i hjertet for å gi slipp på håpet om han og forholdet deres og hvordan det skulle blitt. Men du er sterk og må fortsette videre i ditt liv, uten ham. Husk da at det er uten ham slik du håpte han var/skulle bli, ikke slik han beviselig ER. Dump ham, sørg over drømmen og håpet, men husk at han er ingen ting å savne, og den drømmen er dessverre bare en drøm.

Men du, du har bevist at du kan leve den drømmen, du har kommet så langt, du vil klare det! Men ikke med ham.  Du vil klare det mye bedre alene.

Anonymkode: e25b4...85b

[AnonymBruker]

2 hours ago, got2go said:

Dette er en mann som sitter hjemme og drømmer seg bort, mens som aldri kommer til å gidde å ta noen grep for å faktisk få realisert noe. Virker som at dere har vokst fra hverandre, og han holder deg igjen fra å oppnå mer. Ville ha gått.

Jeg er så redd for at du har rett. Det er ikke det at han ikke gidder noe, han gidder veldig mye når han blir engasjert, og det er vel noe av det jeg falt for. Han er helt syk på kjøkkenet for eksempel,  skikkelig flink på piano, han kan alt som er verdt å vite om Japansk Whiskey bruker mye tid på å sette seg inn i alt han gjør. Men så gidder han bare helt til han plutselig ikke gidder. En lang periode hadde han dilla på å lage drinker. Fikk seg jobb som bartender og jeg vare kjempestolt, men så havnet han i en eller annen konflikt med barsjefen, fikk sparken, og siden har han ikke hatt jobb..

2 hours ago, AnonymBruker said:

Det er aldri for sent men det føles umulig når en står midt oppi det. . Har tatt noen u svinger selv i mitt liv, havnet tilslutt med en normal fyr etter x antall feiling. Du sier du elsker han, men elsk deg selv mest! Livet ditt kommer alltid til å handle om rus, kaos og dritt hvis du blir ved hans side. 

Anonymkode: 9b1bb...e94

Er så sykt lei av dette kaoset også. Konstant litt redd for at politiet skal komme på døren, lei av å høre snakk om penger, folk han må møte, ting han stresser med for å få solgt unna, skaffet mer osv. Jeg er så drittlei av å høre om det at jeg blir kvalm hver gang han begynner.

2 hours ago, AnonymBruker said:

Du beskriver en typisk rusmisbruker . Jeg har også vært i dine sko, og jeg gikk fra han for 3 år siden. Det var helt jævlig vanskelig og noe av det tøffeste jeg har gjort, men det måtte bli sånn. Jeg er glad i han enda, og vil alltid være det, men jeg angrer ikke et sekund. Vårt liv sammen hadde aldri blitt det livet jeg ønsket meg, pga totalt forskjellige verdier og to forskjellige måter og oppfatte verden generelt på. 

Anonymkode: c2ee9...ad6

Han er ikke rusmisbruker i den forstand, da han ikke ruser seg utenom fest, men jeg er helt med på det du sier. Det største problemet mitt er at han er narkotikalanger. Jeg skjønner ikke at en mann på hans alder ikke forstår av seg selv at det er noe man må slutte med når man blir voksen. Må nesten le litt når jeg ser for meg han holde på på samme måte når han er 50 eller 60 år, det er så latterlig.

42 minutter siden, Lothlorien- said:

For sent? Nei, du er jo bare 31. Det meste av livet ligger foran deg, og ikke la noen ødelegge det for deg. 

 Det føles ikke slik akkurat nå, føler jeg har kastet bort nesten alt. Eller, det er vel mer det at jeg må bruke så mye tid på å fikse alt jeg har ødelagt i tjueårene.

33 minutter siden, AnonymBruker said:

Du fremstår veldig reflektert og som en person som tar ansvar for eget liv. Dvs det helt motsatte av kjæresten din. Håper du kommer deg ut av forholdet og finner noen med samme verdier og mål som deg. 

Anonymkode: 9964e...1e0

Takk, det var pent sagt. Jeg kommer meg nok ut, før eller senere, men jeg kan egentlig ikke ser for meg at jeg finner en ny.

20 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg ville snakket med han om bekymringene dine og fortalt han hvor nær du er til å bryte ut pga dette. Fortell ham at du ikke ønsker noe annet enn å være sammen med han, men at du da må legge alle dine framtidsdrømmer og planer på is, og spør om han synes det er riktig av deg. Fortell han at du må enten fortsette i livet, eller bli på nåværende sted sammen med han. Ønsker han å bli med deg inn i fremtiden? 

Anonymkode: b0403...04f

Takk for svar, det er nok den beste fremgangsmåten ja. Herregud så vondt det gjør bare, jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Han sårer meg på en måte hver dag, og likevel klarer jeg ikke tanken på å såre han på denne måten.

 

TS

 

Anonymkode: bf105...5d3

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Du elsker ikke ham, du elsker drømmen om ham, den han KUNNE vært hvis han hadde endret seg, den han kan bli hvis han hadde vært en annen. Du sørger/har vondt i hjertet for å gi slipp på håpet om han og forholdet deres og hvordan det skulle blitt. Men du er sterk og må fortsette videre i ditt liv, uten ham. Husk da at det er uten ham slik du håpte han var/skulle bli, ikke slik han beviselig ER. Dump ham, sørg over drømmen og håpet, men husk at han er ingen ting å savne, og den drømmen er dessverre bare en drøm.

Men du, du har bevist at du kan leve den drømmen, du har kommet så langt, du vil klare det! Men ikke med ham.  Du vil klare det mye bedre alene.

Anonymkode: e25b4...85b

Dette ble for mye, nå bare gråter jeg. Må ta en pause  

Anonymkode: bf105...5d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Dette ble for mye, nå bare gråter jeg. Må ta en pause  

Anonymkode: bf105...5d3

Anonymkode: 98d1b...2b5

[AnonymBruker]

Først; gratulerer med alt du har greid på bare tre år ts!! 
Du må være utrolig sterk for å ha klart å snu så mye på så kort tid!! 
Dette står det virkelig respekt av! 
 

min første tanke er at du ikke må la han dra deg ned igjen. Det er d bare ikke verdt!! 
Han må forandre seg hvis dette skal overleve. Dessverre må den endringen komme fra ham og ikke fra deg... og slik du beskriver det er han ikke klar for endring... 

Lykke til ts. Du har bevist at du er sterk, og du kommer til å klare dette også. 
Du er ung og kommer til å møte en som kan gi deg det du ønsker for livet ❤️

Anonymkode: a5cf7...8c2

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Ja, jeg vet at du egentlig har rett. Men hvordan finne styrke til noe sånt? Jeg har ikke venner eller familie å støtte meg på.

Anonymkode: bf105...5d3

Men du har deg selv, og den viktigste personen i ditt liv akkurat nå er DEG.

Forøvrig. Gratulerer så mye med alt du har fått til! Det er store greier!

Og det sier jeg som daglig ser narkomane og alkoholikere som ikke klarer å sette igang denne forandringen fordi de setter seg selv i et offer mentalitet eller gir blaffen i alt. Du har kommet så langt, at nå skal du oppfylle din drøm. Dessverre blir det ikke sammen med han, men du kan sette deg ned i stillhet og takke han for å ha vært den som hjalp deg til å ta steget. For selv om han ikke oppfyller sine egne drømmer og har all verdens bortforklaringer, ga han deg et puff uten å vite det.

Og kanskje puffet han trenger er at du går ifra han. Og ikke for å bli sammen senere, for han må sone og bli kvitt alle egne problemer.

Selv om du elsker han, så bør du ta turen til politiet og fortelle de alt du vet. For noen ganger er kjærlighet å stoppe andre i å fortsette slik de gjør, selv om du selv må gå videre med ditt eget liv.

Anonymkode: 76510...66b

[Fiffig]

Enig i den over her som sier at du mest av alt elsker ideen om hva som kunne ha blitt. Og jeg veit det koster å forlate noen etter å ha investert så mye tid i dem, men er det verdt å bli og investere enda mer tid i dem? Ingen er så ødelagt at de ikke kan få ting på stell igjen. Samboeren min hadde også noen år hvor han gjorde mye tull da han var yngre, men han skjønte at det ikke bar noe sted og har løfta seg ut av det, som deg.