9 åring irriterer seg over «alt» hjemme

[AnonymBruker]

Ja, hva gjør man? Gutt 9 år har det siste året irritert seg mer og mer over oss foreldre og hvordan vi har det hjemme. Det er daglige kommentarer på at huset vårt er for lite, han må legge seg for tidlig, jeg smiler ikke like pent som kompisens mamma, jeg er ikke glad nok, pappa tuller ikke nok/er ikke morsom nok, vi har ikke moderne nok ski-klær osv osv. 

jeg skjønner at det ikke stikker så dypt men jeg sliter litt med å bli sammenlignet med andre mødre og liksom komme til kort. 🤷‍♀️ 
Hva kan jeg si til han? 

Anonymkode: a485a...bbb

[AnonymBruker]

Hva med  å bare si hva du føler når han sier det og finne ut av hva han føler? Djeexus hv aer det med dagens foreldre!

Anonymkode: c080b...4b4

[AnonymBruker]

Du sier at han dessverre er stucj med deg, og at du faktisk ikle finner deg i å bli snakket til på den måten. Så får du gå i deg selv, og tenke over hvordan du har oppdratt han. 

Anonymkode: dbf4f...452

[GammelKaktus]

Fy fader, hadde blitt helt satt ut om guttungen hadde pratet til meg på den måten, da hadde han fått høre det.

Du får lære han å være fornøyd med det han har, en slik oppførsel hadde ikke jeg akseptert i et helt år. Ufordragelige barn blir som regel ufordragelige voksne.

[AnonymBruker]

Har en på 8 med add som er slik, skikkelig kranglefant. Han klager sin nød til besteforeldre og lærer og sykesøster også. Hvem vet hva han sier om meg. Sannheten er at jeg er den viktigste personen i hans liv og den han elsker mest. For nå. 😅

Anonymkode: 7ff4c...c6f

[Ulrikke]

Hvorfor i all verden får han lov til å oppføre seg sånn og til å snakke sånn til andre?

[AnonymBruker]

Det kan jo være han blir mobbet og dette er rett og slett ting han har fått høre selv. 

Anonymkode: da30d...3d7

[Kittykat]

Jeg hadde tatt meg en prat med sønnen min og forklart at ting er sånn og sånn hjemme hos oss. Hvordan andre har det hjemme hos seg, er opp til dem og at folk er forskjellige. Ingen er like og ingen har like hjem. Når det var sagt, så hadde jeg også spurt han om hvorfor han sier disse tingene. Blir han mobbet på skolen? Eller kommenterer vennene hans dette?

[AnonymBruker]

Jeg ville forklart han at det ikke er hyggelig å si slike ting. Du skjønner han kanskje opplever at andre har finere klær etc, men at dere er gode nok. 

Også ville jeg understreket at det ikke er akseptabelt å klage over slike småting mer. 

Anonymkode: a49a5...5ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ja, hva gjør man? Gutt 9 år har det siste året irritert seg mer og mer over oss foreldre og hvordan vi har det hjemme. Det er daglige kommentarer på at huset vårt er for lite, han må legge seg for tidlig, jeg smiler ikke like pent som kompisens mamma, jeg er ikke glad nok, pappa tuller ikke nok/er ikke morsom nok, vi har ikke moderne nok ski-klær osv osv. 

jeg skjønner at det ikke stikker så dypt men jeg sliter litt med å bli sammenlignet med andre mødre og liksom komme til kort. 🤷‍♀️ 
Hva kan jeg si til han? 

Anonymkode: a485a...bbb

Høres ut som dette kanskje kan komme fra andre barn? Noen som er ekle med han å sier dere har så lite hus, mammaen din er styggere enn min osv.. eller at han selv sammenligner seg med kompiser og er misunnelig på de. For så å la det gå utover dere. Jeg hadde vært meget streng,  hører jeg slik prat må du gå rett på rommet å tenke over hva du sier for jeg blir lei meg.  Spør han om han forstår hvorfor du blir lei deg når han sier sånn. Gjør deg sårbar. Du går på jobb hver dag for at dere skal ha penger til å bo i huset. Press med samtaler med helsesøster hvis han fortsetter å være frekk.

Anonymkode: 031cf...1ee

[AnonymBruker]

Nesten så mna kan tro at han blir mobbet og lar sinnet gå ut over deg. Det at han rakker ned på deg og hjemmet deres kan rett og slett være ting han har blitt hakket på for. Så det er det første du må finne ut av. Om det viser seg at alt er bra så er det på tide å komme med strenge stemmen og fortelle i klartekst hvor grensa går. 

Anonymkode: 10334...003

[Schadenfreude]

Min gutt på samme alder er også veldig misunnelig på klassekamerater som har større hjem. Eller som drar på ferie når vi ikke gjør det. Det er en alder der man blir mer bevisst på seg selv i relasjon til andre, og jeg tror det er mye sammenligning. Hvorfor er det sånne regler hos oss, men andre regler hos kompisen? Hvorfor har de hytte og ikke vi? 

Vi prøver å snakke om det når kommentarene kommer. Feks forklare at vi valgte å bo sånn vi har råd til, samtidig som vi har penger til ferien og andre ting vi ønsker oss. At noen mennesker kanskje har arvet penger, kjøpte huset sitt da det var billigere, har høyere betalte jobber ect. 

Vi snakker også mye om hvordan folk er forskjellige, både i utseende, hva de liker å gjøre, hva de har og hva de kan. Men at alle er like mye verdt, og at det er viktig å være snill med hverandre. Hvor mye det hjelper i møte med de andre barna, vet jeg ikke. Håpet er at det i det minste er en motvekt mot en del av presset utenfra. 

TS, kan du spørre sønnen litt åpne spørsmål om hvorfor han tenker på disse tingene han kommenterer? Det kan være at noen har sagt sånn til ham. Det er også innafor å forklare ham hvordan du føler deg lei deg når du hører sånne kommentarer. 

[AnonymBruker]

Jeg synes dessverre mange gutter i den alderen har en negativ tone til det meste. Alt er galt, stygt, kjedelig, teit, ingenting er gøy. Tenker det er noe skoler og foreldre bør jobbe sammen om å endre på. Det eneste som er kult for de fleste, synes å være gaming hvis man får spille spill som man ikke bør spille... 

Tenker at han sikkert har fått negative kommentarer fra andre, og selv har blitt smittet av holdningen: «Det er kult å være negativ.» 😣 Ville snakket med gutten og læreren som en start... Kanskje negative kommentarer har utviklet seg til mobbing. Lykke til!

Anonymkode: b3b78...28c

[AnonymBruker]

Takk for fine innspill 😊 Jeg tror ikke han blir mobbet for disse tingene; de fleste av vennene har samme hus-størrelse som oss osv. Han har masse venner og stortrives på skolen.

Den klagingen som går på oss som foreldre går vel på at han tror andre foreldre er mye morsommere og gladere, det bunner vel i umodenhet og liten realitetsorientering. 
Han kjefter ofte på oss; mye klaging, skriking og drama. Å kjefte tilbake fungerer ikke; det har vi sluttet med for lengst....
 

Anonymkode: a485a...bbb

[AnonymBruker]

Kjefting og skriking høres jo ikke helt normalt ut... Han er ni år og oppfører seg slik, hvis det fortsetter slik så vil dere få en utfordring om et par år.

Anonymkode: 40f4b...966

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Ja, hva gjør man? Gutt 9 år har det siste året irritert seg mer og mer over oss foreldre og hvordan vi har det hjemme. Det er daglige kommentarer på at huset vårt er for lite, han må legge seg for tidlig, jeg smiler ikke like pent som kompisens mamma, jeg er ikke glad nok, pappa tuller ikke nok/er ikke morsom nok, vi har ikke moderne nok ski-klær osv osv. 

jeg skjønner at det ikke stikker så dypt men jeg sliter litt med å bli sammenlignet med andre mødre og liksom komme til kort. 🤷‍♀️ 
Hva kan jeg si til han? 

Anonymkode: a485a...bbb

Noen bryr seg mer om dette enn andre, både barn og voksne. Jeg vet om mange voksne menn som handler masse greier basert på hvor lite de følte de hadde som barn. 

Selv har jeg alltid hatt lite, klærne var brukt, huset var aldri moteriktig, mamma var slapp på alt innen eget utseende. Jeg er mer opptatt av interiør og eget utseende enn hva hun var, men jeg er like lite opptatt av at klær skal være så nytt. 

Anonymkode: a186d...7c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Takk for fine innspill 😊 Jeg tror ikke han blir mobbet for disse tingene; de fleste av vennene har samme hus-størrelse som oss osv. Han har masse venner og stortrives på skolen.

Den klagingen som går på oss som foreldre går vel på at han tror andre foreldre er mye morsommere og gladere, det bunner vel i umodenhet og liten realitetsorientering. 
Han kjefter ofte på oss; mye klaging, skriking og drama. Å kjefte tilbake fungerer ikke; det har vi sluttet med for lengst....
 

Anonymkode: a485a...bbb

Litt tenåringsnykker allerede?

Anonymkode: a186d...7c9

[AnonymBruker]

TS her. Vi har god råd og han mangler ingenting, så det skal være sagt. Han er også veldig hyggelig hjemme hos andre; får tilbakemeldinger om at han er en herlig gutt å ha på besøk, overnatting osv.  Det er altså her hjemme at han er temmelig uspiselig til tider 😓

Anonymkode: a485a...bbb

[AnonymBruker]

Jeg har ei på 8 som tror at sin tante og onkel ikke har et "vanlig" liv, fordi de (hun og lillesøster) har det så koselig når de er på overnattingsbesøk i helgene! Hun begriper ikke hvorfor hun må være hos oss, for det er jo "drittkjedelig", mens hos tante og onkel så finner de på noe hele tida, spiser god mat og godteri (lørdag), og alt er fryd og gammen. De får aldri oppgaver å gjøre (f.eks rydde av bordet eller dekke på), de kan bare leke og ha det gøy hele tida. Prøver jeg å fortelle at helgene jo forløper likt hos oss, men at mandag til fredag er preget av jobb og/eller skole for de også. 
Hun sier også at hun liker mammaen til ei venninne mye bedre enn meg, fordi hun er så snill. Hun lager visstnok pannekaker med sirup, kakao og lar dem spille på ipad så mye de vil - og det er grunnlaget. Det sitter ikke særlig dypt, med andre ord. Det er spilling og søte greier som tiltrekker. Det handler om å være realitetsorientert, og det tar tid å lære.

Kanskje din gutt opplever andre på lignende måte, at andre har alt så mye bedre. Det er vanskelig å se hva som skjer innenfor husets fire vegger hos andre. 

 

Anonymkode: f1b36...259

[AnonymBruker]

Takk for innspill, det hjelper litt. Men det verste er at det går på psyken løs for min del. Jeg gruer meg til han kommer hjem fra skolen eller etter at han har vært ute med venner. Da er han sliten, og lager ofte et styr uten like; det kan være skriking, klaging, verbale angrep osv. Jeg stålsetter meg og prøver å si minst mulig for ikke å trigge noe. Skjønner at dette handler om umodenhet, men det er tøft. 

Anonymkode: a485a...bbb