Stygg familiekonflikt m. arv, borett, skifte.

[AnonymBruker]

Har et spørsmål som er litt komplekst, men skal prøve så godt jeg kan å skrive ned det aller viktigste mest mulig tydelig.

Min far, som døde i 1991, eide og drev en gård. Giftet seg med min mor, som fra tidligere hadde to barn, i 1981. Jeg er født i 1982, og min (hel)søster i 1983. Da min far døde, fikk min mor uskifteattest, slik at hun kunne sitte i uskiftet bo. Jeg og min helsøster fikk oppnevnt verge, men denne ordningen ble av uklare grunner stoppet få år senere.

Min mor foretok etter at vergeløsningen var stoppet, en del disposisjoner jeg senere har fått med meg var ugreie. Hun solgte tomt til en nabo, og solgte en tomt billig til en av mine halvsøsken. Senere fikk også mitt andre halvsøsken en tomt i gave.

I 2012 måtte min mor selge gården pga. at hun hadde latt en samboer ta kontroll over økonomien, og svindlet henne over flere år. Er klar over jeg kunne ha begjært skifte, men ingen ante at hun ble svindlet, hun sa ikke noe om det og jeg stolte på min mor.

Mitt ene halvsøsken kjøpte gården. Det eneste søskenet som hadde økonomi til det på det tidspunktet. Det ble inngått muntlig (dessverre) avtale om at jeg som odelsrettshaver, skulle få kjøpe gården tilbake på et senere tidspunkt jeg kunne.

Min mor fikk borett i hoveddelen av huset på gården (huset består av hovedleilighet og kårleilighet), og denne boretten skulle tilfalle meg og mitt helsøsken når mors opphørte. Vi undertegnet en avtale om dette. Men, flere år senere ble det konflikt, fordi mitt halvsøsken nektet å selge gården til meg, og like etter prøvde å tvinge vår mor ut av huset på flere måter. Først presset mitt halvsøsken vår mor til å kun bruke 1.etasjen, i strid med avtalen. Hun måtte da lage seg et bad i 1.etasje. Mitt halvsøsken påstod at det var kritisk økonomisk, og at de skulle leie ut 2.etasjen, men den ble aldri leid ut.

Senere viste det seg at avtalen min mor signerte med mitt halvsøsken, inneholdt en rekke regler om vedlikeholdskrav som hverken jeg eller min helsøster var klar over da gården ble solgt, fordi vår avtale ikke inneholdt disse reglene/kravene. Mitt halvsøsken brukte da dette kravet som brekkstang for å tvinge vår mor ut av huset – fordi hen visste at mors minstepensjon umulig kunne dekke dette vedlikeholdskravet.

Det endte med at det måtte ordnes i retten. Mitt halvsøsken hadde, oppdaget vi da, i hemmelighet stoppet innboforsikringen til vår mor etter at gården ble solgt. Slik at vår mor da ikke fikk dekket advokatutgifter på noe vis, og inngikk da forlik som gikk ut på at hun skulle flytte fra huset, om ikke måtte hun ha betalt «vedlikeholdsetterslep» på nærmere en halv million, var kravet fra mitt halvsøsken. Mor sa at hun aldri leste ordentlig avtalen før hun signerte i 2012, og fikk aldri krav om vedlikehold i alle årene mellom 2012 og 2019, og ante derfor fred og ingen fare. Hun var i et stresset situasjon, og var bare glad for at gården ikke ble tvangssolgt.

Da forliket var et faktum, og mitt halvsøsken nektet meg og min helsøster muligheten til å gjøre vår borett gjeldende i tråd med avtalen vi hadde signert med henne. Da viste det seg at hun hadde endret ordlyden angående boretten vår i avtalen med vår mor, for der stod det at vår borett kun gjøres gjeldende ved mors død, ikke som det stod i vår avtale om at den skulle gjøres gjeldende ved bortfall av vår mors borett (som jo hadde skjedd ved forliket i retten).

Det ble rettsmøte, og min helsøster ønsket å godta «tilbudet» fra vårt halvsøsken om utbetaling av 400 000 til hver av oss, mot at vi ikke krevde boretten. Vi skulle likevel få ha forkjøpsretten i behold, og rett til å kjøpe bygningene om eiendomsarealer/produktive arealer blir solgt.

Vår mors flytteprosess ble litt usatt pga. punktet over, men endelig flyttedato for henne ble satt til noen måneder senere. Den dagen troppet namsmannen opp sammen med vårt halvsøsken, og låser ble byttet, og hen gikk til og med så langt som til å betale for Securitas-vakter som skulle patruljere eiendommen. Fikk mail med informasjon om at vi ville bli anmeldt for tyveri om vi prøvde å ta oss inn i huset for å hente eiendeler. Alt som skulle hentes ut, kom ikke med. Delvis fordi min mor dagen før fikk sjokkbeskjeden om at standard prosedyre ved utkasting om at man i inntil 14 dager etter utkastelse, kan komme å hente ut ytterligere eiendeler, ikke gjaldt i dette tilfellet. Mitt halvsøsken hadde ringt namsmannen dagen før, og krevd at når låsen ble byttet, så skulle vår mor ikke ha lov til å komme inn i huset igjen. Sjokkerende beskjed å få, dagen før.

I fjor døde moren vår, to måneder etter å ha blitt kastet ut av hjemmet hun bodde i i mer enn 30 år. Siden vi undertegnet forlik med halvsøskenet vårt, var det også en klausul om at vi ikke hadde rett til å fremsette noen fremtidige krav mot hen. Men det tragiske nå, etter at vår mor døde, er at det aldri ble foretatt noe skifte etter vår far, og det er mange og til dels verdifulle eiendeler i huset på gården fremdeles. Det er mulighet for å foreta skifte også etter førstavdøde forelder, når lengstlevende dør, men jeg lurer på om dette også omfattes av forliket vi gjorde med vårt halvsøsken? Nevnte dette for advokaten vi brukte i saken med halvsøskenet vårt, og hen mente at det ikke er noe vi kan gjøre, bare håpe at mitt halvsøsken viser normal anstendighet og fornuft. Men det er det ingen sjanse for at skjer.

Tok advokaten vår feil her, er det noe vi kan gjøre likevel? Må sies at vår mor hadde blitt påført noe gjeld siden hun ikke fikk dekket noen advokatutgifter, så har ikke ønsket å foreta noe skifte, for da må jeg jo betjene den gjelden, og har lest meg til, men kanskje misforstått, at man må skifte etter lengstlevende forelder for å kunne skifte etter førstavdøde?

Uansett, dette ble litt lengre enn jeg tenkte, men forhåpentligvis oversiktlig nok. Dette er en veldig tragisk historie, og det er komplett uforståelig for meg hvorfor mitt halvsøsken har oppført seg på denne måten. Familie og slekt er sjokkert, men mitt andre halvsøsken står last og brast med hen, selvsagt. Mitt halvsøsken har også truet med å politianmelde meg om jeg skriver/snakker med folk i familien om hva jeg synes om hens oppførsel og handlinger disse årene, og har selvsagt fremført denne trusselen på tlf. så det ikke finnes noe bevis. Fikk beskjed om at om jeg gjør det, skal hen masseutsende sinte sms-er jeg har sendt til hen i disse årene.

Spørsmålet nå er altså om det er mulig å på noe vis få tilgang til pappas eiendeler i huset/på gården, om det er for sent eller ikke å foreta et skifte, om det forhindres av forliket vi inngikk etc. Dette er en familiegård som har vært i familien i flere generasjoner, og folk i slekten synes det er helt vanvittig at mitt halvsøsken tviholder på denne gården når hen har fått tomter av vår mor og har bygd opp et eget bosted der. Det er fortvilet, og jeg aner ikke hva jeg kan eller burde gjøre.

Anonymkode: 2c7cd...1f1

[AnonymBruker]

Forstår jeg det riktig at du i utgangspunktet hadde odelsretten til gården? Har du da sagt fra deg denne retten i forbindelse med salg av gården til ditt halvsøsken? 

Anonymkode: f78ab...7f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Forstår jeg det riktig at du i utgangspunktet hadde odelsretten til gården? Har du da sagt fra deg denne retten i forbindelse med salg av gården til ditt halvsøsken? 

Anonymkode: f78ab...7f3

Ja, jeg er den som hadde odelsretten i  utgangspunktet. Jeg måtte skrive under på at jeg sa fra meg odelsretten til fordel for mitt halvsøsken, hen argumenterte med at banken ikke ville gi lån ellers. Når jeg ser på det i ettertid, er jeg ikke sikker på om det var riktig. Men som sagt, jeg stolte på hen. Ifølge advokaten som bisto oss i forliket, så er min odelsrett fremdeles gjeldende dersom mitt halvsøsken prøver å selge gården til en tredjepart utenfor familien.

Anonymkode: 2c7cd...1f1

[AnonymBruker]

Har du skrevet om dette før? 
Jeg har dessverre ingen råd eller nyttige innspill til deg, annet enn at jeg virkelig håper det ordner seg for deg på et eller annet vis. Dette halvsøskenet ditt høres ikke ut som et anstendig menneske, og er neppe lett å leve med.

Anonymkode: 84ca4...bcc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har du skrevet om dette før? 
Jeg har dessverre ingen råd eller nyttige innspill til deg, annet enn at jeg virkelig håper det ordner seg for deg på et eller annet vis. Dette halvsøskenet ditt høres ikke ut som et anstendig menneske, og er neppe lett å leve med.

Anonymkode: 84ca4...bcc

Ja, har skrevet om det før, men på en annen måte fordi da var vår mor fremdeles levende og det var på en måte mer "håp" i saken slik jeg ser det nå i ettertid.

Anonymkode: 2c7cd...1f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ja, jeg er den som hadde odelsretten i  utgangspunktet. Jeg måtte skrive under på at jeg sa fra meg odelsretten til fordel for mitt halvsøsken, hen argumenterte med at banken ikke ville gi lån ellers. Når jeg ser på det i ettertid, er jeg ikke sikker på om det var riktig. Men som sagt, jeg stolte på hen. Ifølge advokaten som bisto oss i forliket, så er min odelsrett fremdeles gjeldende dersom mitt halvsøsken prøver å selge gården til en tredjepart utenfor familien.

Anonymkode: 2c7cd...1f1

Husker din forrige tråd om denne saken. Du har sagt fra deg odelsretten og dermed har du ikke noe du skulle ha sagt om hvordan gården driftes nå. Dersom ditt søsken vil selge gården, kan det neste leddet ta over på odel, og dersom ditt halvsøsken ikke har barn og du er nærmeste slekt, så kan du kjøpe den ved å bruke odelsretten. Her er det gjort grove feil fra første stund og ved salg av gård bør man alltid ha et godt samarbeid med advokat slik at det blir gjort riktig. Her har du stolt blindt på ditt søsken, mens han/hun har nok vært uærlig for å få dette til på en kjapp og enkel måte. 

Anonymkode: f78ab...7f3