ME og uføretrygd - er det slik det henger sammen?

[Gjest Råååsa]

Det er så ufattelig mange tråder her inne om uføre, og såvidt jeg har sett er tema for de aller fleste av de at det finnes uføre som har jukset til seg eller snyltet til seg trygd. Jeg vet ikke om det er 2 personer eller 20 personer som driver disse, eller hva slags mennesker som står bak.

Det blir sagt at diffuse diagnoser kan man lyve på seg for å få trygd. Vi som har vært gjennom AAP mot ufør vet selvsagt at dette ikke er sant. Men la meg prøve å forstå. 

Få eller ingen viser til forskning, men heller ei vag historie om en venninne eller en nabo de mistenker for juks eller snylting. De har sett at disse eller de har fått seg fortalt at de er både på kafé og har vært på fjellet. Normalt oppegående mennesker skjønner at også veldig syke mennesker har behov for å være sosiale og aktive. 

Når disse som er veldig opptatte andre menneskers trygd, mener disse har løyet om f.eks ME. Fibromyalgi eller PTSD. Det er alvorlige diagnoser. Men hvorfor oppfatter ikke alle det slik? Jeg har to teorier: 

Jeg har fem venninner. 

Venninne 1: Mor døde tidlig. Far fikk hovedansvar og overskred sin datter seksuelle grenser. Hun var svært utagerende i ungdommen, røkte mye og drakk tett. Hun hadde mange partnere slik misbrukte ofte har. Hun drev ikke med idrett og har alltid vært litt lubben. Hun ble alenemor for to barn, tidlig i tyveårene. Blir sett ned på og foraktet. 

Venninne 2: Hun kjente ikke sin far, og vokste opp med sin mor. Som slo, røkte og drakk tett. Mor byttet også partner hyppig. Hun var alltid litt lubben og drev ikke med idrett. Hun ble mor 2 ganger i tenåra. Blir sett ned på og foraktet. 

Venninne 3: Hun vokste også opp med ei alenemor. Hun ble misbrukt av sin stefar og hadde svært utagerende oppførsel i ungdommen. Røyk og alkohol, partnerbytte. Hun har gått fra lubben til overvektig. Hun har aldri drevet med idrett. Blir sett ned på og foraktet. 

Venninne 4: Vokste opp med ei alenemor som var lite tilstede. Stefar drakk og slo. Begge røkte tett, og hun tok etter. Hun fikk tre barn med tre forskjellige. Hun er lubben og har aldri drevet med idrett. Blir sett ned på og foraktet. 

Venninne 5: Hun vokste opp i en god og trygg familie og var et arbeidsjern. Hun har to barn. Slank, men har aldri drevet med idrett. Røyker tett. Da hun ba om skilsmisse ble hun grovt mishandlet og ble syk. Blir sett ned på og foraktet. 

Alle disse 5 damene har hatt det ekstremt tøft. De har lav eller ingen utdannelse. De har hatt mye ansvar. For foreldre, for søsken og seg selv. De har psyke og kropper som har kommet i andre rekke. Alltid. Alle 5 er 100% uføre etter å ha prøvd i kanskje 20 år. De har ME, fibromyalgi og PTSD. 

Jeg vet at ME er et smertesyndrom, men er det ikke smerte jeg beskriver over? Bunnløs smerte! Jeg har Multippel Sklerose og kan prate ganske fritt om det. Men finnes det er språk for å beskrive en ødelagt barndom og oppvekst? Nei, det gjør jo ikke det. Ingen prater om slikt så vidt jeg vet. 

Disse damene kaller vi snyltere. Vi utsetter våre aller mest sårbare for hets. Fordi vi forakter svakhet. Og vi gjør de enda sykere. 

Eller så kan det være at disse diffuse diagnosene settes av en lege som ser at han har et ødelagt menneske foran seg. 

Til slutt: ja, let etter disse snylterne dere snakker om. Med lys og lykte. De dere mener lyver. De finnes selvsagt. Noen få. Men før dere gjør det, løft blikket litt og prøv og FORSTÅ hvorfor dere får så mye motstand i disse trådene. Og ja, jeg tar høyde for at dere er sosiopater som får glede av å rakke ned på folk som er svakere enn dere. 

Dette var sikkert bortkasta av meg, men jeg måtte får det av skuldrene mine. Takk for at du leste. 

[AnonymBruker]

Også finnes det oss som har opplevd mishandling og var x antall diagnoser som presser oss gjennom og er i jobb

Anonymkode: 50854...b6e

[AnonymBruker]

Råååsa skrev (2 timer siden):

Det er så ufattelig mange tråder her inne om uføre, og såvidt jeg har sett er tema for de aller fleste av de at det finnes uføre som har jukset til seg eller snyltet til seg trygd. Jeg vet ikke om det er 2 personer eller 20 personer som driver disse, eller hva slags mennesker som står bak.

Det blir sagt at diffuse diagnoser kan man lyve på seg for å få trygd. Vi som har vært gjennom AAP mot ufør vet selvsagt at dette ikke er sant. Men la meg prøve å forstå. 

Få eller ingen viser til forskning, men heller ei vag historie om en venninne eller en nabo de mistenker for juks eller snylting. De har sett at disse eller de har fått seg fortalt at de er både på kafé og har vært på fjellet. Normalt oppegående mennesker skjønner at også veldig syke mennesker har behov for å være sosiale og aktive. 

Når disse som er veldig opptatte andre menneskers trygd, mener disse har løyet om f.eks ME. Fibromyalgi eller PTSD. Det er alvorlige diagnoser. Men hvorfor oppfatter ikke alle det slik? Jeg har to teorier: 

Jeg har fem venninner. 

Venninne 1: Mor døde tidlig. Far fikk hovedansvar og overskred sin datter seksuelle grenser. Hun var svært utagerende i ungdommen, røkte mye og drakk tett. Hun hadde mange partnere slik misbrukte ofte har. Hun drev ikke med idrett og har alltid vært litt lubben. Hun ble alenemor for to barn, tidlig i tyveårene. Blir sett ned på og foraktet. 

Venninne 2: Hun kjente ikke sin far, og vokste opp med sin mor. Som slo, røkte og drakk tett. Mor byttet også partner hyppig. Hun var alltid litt lubben og drev ikke med idrett. Hun ble mor 2 ganger i tenåra. Blir sett ned på og foraktet. 

Venninne 3: Hun vokste også opp med ei alenemor. Hun ble misbrukt av sin stefar og hadde svært utagerende oppførsel i ungdommen. Røyk og alkohol, partnerbytte. Hun har gått fra lubben til overvektig. Hun har aldri drevet med idrett. Blir sett ned på og foraktet. 

Venninne 4: Vokste opp med ei alenemor som var lite tilstede. Stefar drakk og slo. Begge røkte tett, og hun tok etter. Hun fikk tre barn med tre forskjellige. Hun er lubben og har aldri drevet med idrett. Blir sett ned på og foraktet. 

Venninne 5: Hun vokste opp i en god og trygg familie og var et arbeidsjern. Hun har to barn. Slank, men har aldri drevet med idrett. Røyker tett. Da hun ba om skilsmisse ble hun grovt mishandlet og ble syk. Blir sett ned på og foraktet. 

Alle disse 5 damene har hatt det ekstremt tøft. De har lav eller ingen utdannelse. De har hatt mye ansvar. For foreldre, for søsken og seg selv. De har psyke og kropper som har kommet i andre rekke. Alltid. Alle 5 er 100% uføre etter å ha prøvd i kanskje 20 år. De har ME, fibromyalgi og PTSD. 

Jeg vet at ME er et smertesyndrom, men er det ikke smerte jeg beskriver over? Bunnløs smerte! Jeg har Multippel Sklerose og kan prate ganske fritt om det. Men finnes det er språk for å beskrive en ødelagt barndom og oppvekst? Nei, det gjør jo ikke det. Ingen prater om slikt så vidt jeg vet. 

Disse damene kaller vi snyltere. Vi utsetter våre aller mest sårbare for hets. Fordi vi forakter svakhet. Og vi gjør de enda sykere. 

Eller så kan det være at disse diffuse diagnosene settes av en lege som ser at han har et ødelagt menneske foran seg. 

Til slutt: ja, let etter disse snylterne dere snakker om. Med lys og lykte. De dere mener lyver. De finnes selvsagt. Noen få. Men før dere gjør det, løft blikket litt og prøv og FORSTÅ hvorfor dere får så mye motstand i disse trådene. Og ja, jeg tar høyde for at dere er sosiopater som får glede av å rakke ned på folk som er svakere enn dere. 

Dette var sikkert bortkasta av meg, men jeg måtte får det av skuldrene mine. Takk for at du leste. 

Problemet er at en god del klarer seg helt ok etter å ha opplevd det samme. 

Anonymkode: 6051b...774

[AnonymBruker]

Man kan da ikke få uføretrygd fordi at man har hatt det tøft i oppveksten. Noen som har traumer som følge av det ja, men ikke alle du lister opp. 

Anonymkode: 268b7...d41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Problemet er at en god del klarer seg helt ok etter å ha opplevd det samme. 

Anonymkode: 6051b...774

Da må man forstå at en del sykdommer utløses av flere mekanismer i kroppen. Vi er alle forskjellige mennesker med forskjellige dna feks -slik at en faktor kan være utløsende for sykdom for ett menneske men være noe annet for ett annet menneske -samt graden av sykdom. En med ME feks kan være ganske aktiv med en del tilrettelegging i livet sitt, mens andre er totalt avhengig av hjelp og må sondeernæres og er helt invalidisert.

Anonymkode: d706f...d72

[AnonymBruker]

Råååsa skrev (12 timer siden):

Jeg vet at ME er et smertesyndrom

Dette er jo ikke helt riktig. ME er en utmattelsessykdom med smerter. 

Men ja, jeg tok poenget. 

Det er verdt å supplere din info med at ME, fibro og PTSD f.eks kan slå ut på alle mennesker uansett oppvekst og uansett miljø og uansett hvem du er og uansett hvordan utdanningsnivå du har og uansett! 

Ingen er skånet for slike sykdommer. Noen er mer disponibel for dem, ja, men ingen er direkte skånet. 

Anonymkode: e0428...b6a

[Gjest Smeltemann]

Råååsa skrev (13 timer siden):

Det er så ufattelig mange tråder her inne om uføre, og såvidt jeg har sett er tema for de aller fleste av de at det finnes uføre som har jukset til seg eller snyltet til seg trygd. Jeg vet ikke om det er 2 personer eller 20 personer som driver disse, eller hva slags mennesker som står bak.

Det blir sagt at diffuse diagnoser kan man lyve på seg for å få trygd. Vi som har vært gjennom AAP mot ufør vet selvsagt at dette ikke er sant. Men la meg prøve å forstå. 

Få eller ingen viser til forskning, men heller ei vag historie om en venninne eller en nabo de mistenker for juks eller snylting. De har sett at disse eller de har fått seg fortalt at de er både på kafé og har vært på fjellet. Normalt oppegående mennesker skjønner at også veldig syke mennesker har behov for å være sosiale og aktive. 

Når disse som er veldig opptatte andre menneskers trygd, mener disse har løyet om f.eks ME. Fibromyalgi eller PTSD. Det er alvorlige diagnoser. Men hvorfor oppfatter ikke alle det slik? Jeg har to teorier: 

Jeg har fem venninner. 

Venninne 1: Mor døde tidlig. Far fikk hovedansvar og overskred sin datter seksuelle grenser. Hun var svært utagerende i ungdommen, røkte mye og drakk tett. Hun hadde mange partnere slik misbrukte ofte har. Hun drev ikke med idrett og har alltid vært litt lubben. Hun ble alenemor for to barn, tidlig i tyveårene. Blir sett ned på og foraktet. 

Venninne 2: Hun kjente ikke sin far, og vokste opp med sin mor. Som slo, røkte og drakk tett. Mor byttet også partner hyppig. Hun var alltid litt lubben og drev ikke med idrett. Hun ble mor 2 ganger i tenåra. Blir sett ned på og foraktet. 

Venninne 3: Hun vokste også opp med ei alenemor. Hun ble misbrukt av sin stefar og hadde svært utagerende oppførsel i ungdommen. Røyk og alkohol, partnerbytte. Hun har gått fra lubben til overvektig. Hun har aldri drevet med idrett. Blir sett ned på og foraktet. 

Venninne 4: Vokste opp med ei alenemor som var lite tilstede. Stefar drakk og slo. Begge røkte tett, og hun tok etter. Hun fikk tre barn med tre forskjellige. Hun er lubben og har aldri drevet med idrett. Blir sett ned på og foraktet. 

Venninne 5: Hun vokste opp i en god og trygg familie og var et arbeidsjern. Hun har to barn. Slank, men har aldri drevet med idrett. Røyker tett. Da hun ba om skilsmisse ble hun grovt mishandlet og ble syk. Blir sett ned på og foraktet. 

Alle disse 5 damene har hatt det ekstremt tøft. De har lav eller ingen utdannelse. De har hatt mye ansvar. For foreldre, for søsken og seg selv. De har psyke og kropper som har kommet i andre rekke. Alltid. Alle 5 er 100% uføre etter å ha prøvd i kanskje 20 år. De har ME, fibromyalgi og PTSD. 

Jeg vet at ME er et smertesyndrom, men er det ikke smerte jeg beskriver over? Bunnløs smerte! Jeg har Multippel Sklerose og kan prate ganske fritt om det. Men finnes det er språk for å beskrive en ødelagt barndom og oppvekst? Nei, det gjør jo ikke det. Ingen prater om slikt så vidt jeg vet. 

Disse damene kaller vi snyltere. Vi utsetter våre aller mest sårbare for hets. Fordi vi forakter svakhet. Og vi gjør de enda sykere. 

Eller så kan det være at disse diffuse diagnosene settes av en lege som ser at han har et ødelagt menneske foran seg. 

Til slutt: ja, let etter disse snylterne dere snakker om. Med lys og lykte. De dere mener lyver. De finnes selvsagt. Noen få. Men før dere gjør det, løft blikket litt og prøv og FORSTÅ hvorfor dere får så mye motstand i disse trådene. Og ja, jeg tar høyde for at dere er sosiopater som får glede av å rakke ned på folk som er svakere enn dere. 

Dette var sikkert bortkasta av meg, men jeg måtte får det av skuldrene mine. Takk for at du leste. 

Hadde du ingen venninner som vokste opp i et normalt hjem?

Forøvrig synes jeg det er trist at det er så mange som blir utsatt for sånn urett,som å vokse opp i et hjem det ikke er trygt.  Det skal jo tross alt være det trygge til et barn.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Også finnes det oss som har opplevd mishandling og var x antall diagnoser som presser oss gjennom og er i jobb

Anonymkode: 50854...b6e

 

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Problemet er at en god del klarer seg helt ok etter å ha opplevd det samme. 

Anonymkode: 6051b...774

Ja mange gjør det, men ikke nødvendigvis for alltid. 

Jeg kunne ha stått hardt på at jeg har opplevd slikt, men likevel var i full jobb og vel så det i nesten 30 år. Så brøt kroppen sammen. 

Jeg vet ikke om det var derfor egentlig. Det kan jo være annet som også påvirket det, men det spiller nok en rolle, så kanskje man burde være litt forsiktig med å si at mange klarer seg fantastisk tross slikt. Det kan slå tilbake senere. 

Anonymkode: 58029...d4d

[AnonymBruker]

I HI hevdes det at man ikke kan lyve på seg diffuse diagnoser. De som har vært gjennom AAP påstås å skulle vite dette.

Senere skrives det at det finnes snyltere. Jeg skulle da gjerne visst hvordan disse kom til trygden på slags vis? Jeg skulle også ville visst hvordan disse som har vært gjennom AAP skal inneha slik oversikt at de vet at det ikke går an å lyve om lidelser?

Anonymkode: 78c24...2fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Problemet er at en god del klarer seg helt ok etter å ha opplevd det samme. 

Anonymkode: 6051b...774

Er det et problem? Det egentlige problemet er vel heller at mange ikke klarer å sette seg inn i det faktum at to kropper og to sinn kan reagere ulikt på like opplevelser. Ola og Per kan ha samme traumatiske oppvekst, men mens Ola som voksen klarer å fungere og være i jobb osv, så har Per genetisk anlegg for en sykdom som kan utløses av stress (stresshormoner kan gi en kropp skikkelig bank), sykdommen utvikler seg i sterk grad, og han ender opp som ufør. Man kan ikke da komme og sammenligne barndom og si at Per burde kunne jobbe når Ola kan det.

 

Anonymkode: 3b847...37f

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Man kan da ikke få uføretrygd fordi at man har hatt det tøft i oppveksten. Noen som har traumer som følge av det ja, men ikke alle du lister opp. 

Anonymkode: 268b7...d41

PTSD eller CPTSD er alvorlige og, livshemmende, diagnoser, og uføregrunn om personen ikke klarer å stå i jobb. 
 

[AnonymBruker]

Slik jeg har forstått det så utløses ofte ME og Fibromyalgi av ubehandlet traume. Alle reagerer forskjellig på en traumatisk erfaring, noen velger å fokusere på  andre ting som jobb, noen selvmedisinerer seg med alkohol eller piller, noen utrykker seg gjennom vold osv. Men, som regel kommer alt for en dag og da det vel best for hele samfunnet at disse personene kan få et tilnærmet verdig liv selv om de ikke er i stand til å jobbe, i stedet for å mistenkeliggjøre alt de gjør.

Kjenner man en som er ufør med disse diagnosene så bør man unne dem noen gode dager der de har overskudd til å sosialisere seg med omverdenen. De dagene man ikke ser dem så sitter de stort sett inne og graver seg ned i traumer og angst. 
 

Vi vet svært lite om deres bakgrunn og helse og bør stole på de som vet mye mer, nemlig legene og Nav. Ingen blir ufør uten grunn i dag selv om mange liker å tro det. 

Anonymkode: 343af...c3b

[AnonymBruker]

«Jeg vet at ME er et smertesyndrom»

Hva? Jeg har ME og har ikke i nærheten de smertene fibromyalgi har. Jeg har influensa følelser hver dag i kroppen. Jeg kjenner det i huden, ledd og bein hver dag, som om man feks har influensa eller har gangsperr etter en fjelltur. Men jeg har ikke smerter som fibro kan ha. Men jeg har hørt om andre med ME som har intense smerter, usikkert om de har ME og fibro, de to henger ofte sammen. 
 

Det blir gjerne mange tråder om uføre pga de blir ofre sett ned på og ikke trodd. Så klart finnes det løgnere, men de finnes overalt. 

Anonymkode: 14d28...bad

[AnonymBruker]

Råååsa skrev (18 timer siden):

Det er så ufattelig mange tråder her inne om uføre, og såvidt jeg har sett er tema for de aller fleste av de at det finnes uføre som har jukset til seg eller snyltet til seg trygd. Jeg vet ikke om det er 2 personer eller 20 personer som driver disse, eller hva slags mennesker som står bak.

Det blir sagt at diffuse diagnoser kan man lyve på seg for å få trygd. Vi som har vært gjennom AAP mot ufør vet selvsagt at dette ikke er sant. Men la meg prøve å forstå. 

Få eller ingen viser til forskning, men heller ei vag historie om en venninne eller en nabo de mistenker for juks eller snylting. De har sett at disse eller de har fått seg fortalt at de er både på kafé og har vært på fjellet. Normalt oppegående mennesker skjønner at også veldig syke mennesker har behov for å være sosiale og aktive. 

Når disse som er veldig opptatte andre menneskers trygd, mener disse har løyet om f.eks ME. Fibromyalgi eller PTSD. Det er alvorlige diagnoser. Men hvorfor oppfatter ikke alle det slik? Jeg har to teorier: 

Jeg har fem venninner. 

Venninne 1: Mor døde tidlig. Far fikk hovedansvar og overskred sin datter seksuelle grenser. Hun var svært utagerende i ungdommen, røkte mye og drakk tett. Hun hadde mange partnere slik misbrukte ofte har. Hun drev ikke med idrett og har alltid vært litt lubben. Hun ble alenemor for to barn, tidlig i tyveårene. Blir sett ned på og foraktet. 

Venninne 2: Hun kjente ikke sin far, og vokste opp med sin mor. Som slo, røkte og drakk tett. Mor byttet også partner hyppig. Hun var alltid litt lubben og drev ikke med idrett. Hun ble mor 2 ganger i tenåra. Blir sett ned på og foraktet. 

Venninne 3: Hun vokste også opp med ei alenemor. Hun ble misbrukt av sin stefar og hadde svært utagerende oppførsel i ungdommen. Røyk og alkohol, partnerbytte. Hun har gått fra lubben til overvektig. Hun har aldri drevet med idrett. Blir sett ned på og foraktet. 

Venninne 4: Vokste opp med ei alenemor som var lite tilstede. Stefar drakk og slo. Begge røkte tett, og hun tok etter. Hun fikk tre barn med tre forskjellige. Hun er lubben og har aldri drevet med idrett. Blir sett ned på og foraktet. 

Venninne 5: Hun vokste opp i en god og trygg familie og var et arbeidsjern. Hun har to barn. Slank, men har aldri drevet med idrett. Røyker tett. Da hun ba om skilsmisse ble hun grovt mishandlet og ble syk. Blir sett ned på og foraktet. 

Alle disse 5 damene har hatt det ekstremt tøft. De har lav eller ingen utdannelse. De har hatt mye ansvar. For foreldre, for søsken og seg selv. De har psyke og kropper som har kommet i andre rekke. Alltid. Alle 5 er 100% uføre etter å ha prøvd i kanskje 20 år. De har ME, fibromyalgi og PTSD. 

Jeg vet at ME er et smertesyndrom, men er det ikke smerte jeg beskriver over? Bunnløs smerte! Jeg har Multippel Sklerose og kan prate ganske fritt om det. Men finnes det er språk for å beskrive en ødelagt barndom og oppvekst? Nei, det gjør jo ikke det. Ingen prater om slikt så vidt jeg vet. 

Disse damene kaller vi snyltere. Vi utsetter våre aller mest sårbare for hets. Fordi vi forakter svakhet. Og vi gjør de enda sykere. 

Eller så kan det være at disse diffuse diagnosene settes av en lege som ser at han har et ødelagt menneske foran seg. 

Til slutt: ja, let etter disse snylterne dere snakker om. Med lys og lykte. De dere mener lyver. De finnes selvsagt. Noen få. Men før dere gjør det, løft blikket litt og prøv og FORSTÅ hvorfor dere får så mye motstand i disse trådene. Og ja, jeg tar høyde for at dere er sosiopater som får glede av å rakke ned på folk som er svakere enn dere. 

Dette var sikkert bortkasta av meg, men jeg måtte får det av skuldrene mine. Takk for at du leste. 

Dette er jo typiske ME damer. Det er jo åpenbart at de utnytter systemet for å få trygd.

Anonymkode: 361e9...7e4

[AnonymBruker]

Klarer ikke helt å forstå om min saksbehandler er en skikkelig drittsekk eller om andre har lettere for å overbevise folk om smerten sin. Jeg har ME, fybromyalgi, ptsd og noen litt mer alvorlige tilleggsdiagnoser og jeg hadde ikke sjangse å få ufør. Han sa tvert ”nei, dette kommer ikke til å gå igjennom”. 

Anonymkode: 9dad7...b2d

[AnonymBruker]

Hvor vokste dere opp? Veldig høy tetthet av tragiske omstendigheter. 

Anonymkode: f9492...945

[AnonymBruker]

Gjenferdet skrev (4 timer siden):

PTSD eller CPTSD er alvorlige og, livshemmende, diagnoser, og uføregrunn om personen ikke klarer å stå i jobb. 
 

De med disse diagnosene bør jobbe med seg selv og ikke bruke det som unnskyldning for å ikke jobbe.

Anonymkode: 361e9...7e4

[atropos]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Også finnes det oss som har opplevd mishandling og var x antall diagnoser som presser oss gjennom og er i jobb

Anonymkode: 50854...b6e

Jada, klapp klapp for deg. 
 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Klarer ikke helt å forstå om min saksbehandler er en skikkelig drittsekk eller om andre har lettere for å overbevise folk om smerten sin. Jeg har ME, fybromyalgi, ptsd og noen litt mer alvorlige tilleggsdiagnoser og jeg hadde ikke sjangse å få ufør. Han sa tvert ”nei, dette kommer ikke til å gå igjennom”. 

Anonymkode: 9dad7...b2d

Det er jo ikke saksbehandleren din alene som bestemmer det. Hva sier legen da? Arbeidsutprøving? Oppfølgingstjenesten i kommunen? 

Anonymkode: 2a202...b51

[AnonymBruker]

Hvor blir det av disse som sier "ikke ennå en uføretråd" her, tro...?

Denne kom jo etter de andre...

 

Anonymkode: 7da61...e92