Tafatte foreldre/svigerforeldre

[AnonymBruker]

Er det flere enn meg som har det sånn?

Vi fikk barn i fjor. Pga corona så sa vi klart i fra at vi ikke ville ha besøk første uka pga evt smittefare + at vi ville komme oss ordentlig i hus som førstegangs, få inn "rutiner", og kjenne på hvordan det er å være foreldre før alle og hver mann skal komme å hilse på lille.
Mine og samboers foreldre fikk komme etter ca 1 uke. Svigerfar hadde gledet seg hele veien til å bli farfar og snakket ikke om annet. Når han og svigermor kom så viste han null interesse. "Babyen ligger jo bare der", sa han. Han satt for det meste på mobilen. Svigermor derimot ville ikke holde en gang fordi hu var redd for å ta på baby. Min mor og søsken var helt motsatt. De var overbegeistra og dulla og kosa med han, faren fikk ikke møtt før halvannen mnd etterpå fordi han bor 12 timer unna, men til og med han var mer begeistra. 

De neste mnd går, og nesten ingen virker noe interessert i å møte baby. De kommer alltid med en unnskyldning, uansett tid på døgnet, eller dag i uka, så er de opptatt. Jeg kan telle på 1 hånd hvor mange ganger svigerfamilien har kommet for å treffe lille. Min familie har vært mer frempå og kommet innom når de likevel er oppover i byen, men de tar aldri initiativet til det selv, ved mindre jeg spør. Både min og samboers familie vil helst at vi skal reise til DEM. Vi har sagt at det er utrolig tungvint siden vi må ta med så mange ting hver gang vi besøker de. Alt fra mat, til leker, utstyr, bleier osv. Vi reiser selvfølgelig til de, men vi kan jo ikke alltid reise dit, de må kunne komme til oss også.

Svigerfar sa selv at han syns baby var kjedelig fra hen var nyfødt til 5mnd fordi ungen ikke gjorde stort av seg. Han syns det var gøyere når de løp rundt. Så mye mulig det er derfor han viser så liten interesse ovenfor barnebarnet sitt, men jeg syns det er så gærnt. Han og svigermor maser om å være barnevakter å ha ungen på overnatting, men jeg vil ikke sende ungen til "villt fremmede" som ungen min ikke er trygg på, eller har noen relasjon til. Ville ikke latt mamma heller hatt baby på overnatting siden hu også er litt "fraværende", men hu har fått passe noen timer mens jeg har vært hos lege osv.

Hver gang vi spør svigerfamilien om de vil være med å gå tur, sitte å grille pølser i en gapahuk, eller komme på besøk så kommer de HELE TIDEN med en unnskyldning. Jeg vet at svigers ser på serier nesten hele dagen, og det virker som de er mer interessert i det enn å være med barnebarnet sitt.

Er bare så lei av hele greiene. Jeg har svigerforeldrene mine oppi halsen fra før av fordi de hele tiden har bedt meg om å slanke meg, samtidig som de vifter med en sjokolade under nesa på meg. De brydde seg en døyt om meg under svangerskapet, men var veldig interessert i å vite om jeg hadde fått svangerskapsdiabetes. Baksnakker meg også. Men til tross for dette så ønsker jeg at ungen min skal få en god relasjon til besteforeldrene sine, men hvor langt skal jeg tøye strikken for at ungen skal få det, når de viser så liten interesse selv?

Anonymkode: 76150...1e0

[AnonymBruker]

 Hvorfor er du så konfliktsky? Svigerforeldre har da faen imgenting med å be deg slanke deg! De er jo sylfrekke.

Dere kan velge en enkel løsning, si at dere kommer opp annenhver gang, de ned annenhver gang. Da har du ditt på det tørre. 

Nå er mine foreldre like uvillige til å reise, så jeg har pakket halvt flyttelass hver gang for å besøke dem. Men når vi er der, så er det veldig oppmerksomme til barna, så da synes jeg det er verdt det.

Anonymkode: 865af...9c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

 Hvorfor er du så konfliktsky? Svigerforeldre har da faen imgenting med å be deg slanke deg! De er jo sylfrekke.

Dere kan velge en enkel løsning, si at dere kommer opp annenhver gang, de ned annenhver gang. Da har du ditt på det tørre. 

Nå er mine foreldre like uvillige til å reise, så jeg har pakket halvt flyttelass hver gang for å besøke dem. Men når vi er der, så er det veldig oppmerksomme til barna, så da synes jeg det er verdt det.

Anonymkode: 865af...9c6

Jeg er konfliktsky generelt. Jeg tok ting hardt opp med de en gang under svangerskapet, da svartnet det helt for meg. Vi hadde vært en tur i oslo (ca 2t tur) en dag, og de terga meg under hele turen, skjønte ikke hvorfor jeg gledet meg til å få stor mage, og var generelt kvalm i kjeften med meg hele tiden. 
Å likevel etter jeg "skjelte" de ut begge to, så mente de at jeg reagerte sånn bare pga hormoner.

De er ikke mer oppmerksomme på baby selv om vi kommer dit. Han ene sitter nede i kjellern og ser serier, hu andre sitter bare på telefon, eller snakker med noen i telefon. Viser null interesse.

Anonymkode: 76150...1e0

[AnonymBruker]

For å svare på min egen tråd..

Jeg har lenge vurdert å bare nekte de kontakt med ungen min om de ikke viser noe mer interesse snart. Jeg syns ikke det skal være sånn at så fort ungen "klarer seg selv", så er det greit. Da kan man liksom komme på besøk, eller skal tvinge til seg besøk av ungen alene, fordi da kan ungen leke alene hos de.

Svigerfar passet onkelbarnet sitt en gang, og når vi kom på besøk for å møte ungen så satt han nede i kjellern og så på serier, mens onkelbarnet hans satt oppe i stua alene og lekte. Ungen var 2 år gammel på den tiden. 

Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre i den situasjonen her...
TS

Anonymkode: 76150...1e0

[AnonymBruker]

Hæ?

Du skal ikke gjøre noe som helst. Svigerfamilien er en flokk idioter. De har ingen interesse i ungen. Gidder ikke komme på besøk. Halleluja, problem solved!? 

Anonymkode: 57e20...115

[AnonymBruker]

Du behøver da ikke gjøre noe som helst her. Slutt å press på ift. besøk, og når barnet blir stort nok til å uttrykke seg så vil h*n ikke ha noe særlig ønske om å være med besteforeldrene pga. liten tilknyting til de. 

Jeg ser det selv på mine barn; De elsker å være sammen med det ene settet med besteforeldre, som de alltid har hatt en nær relasjon til. Det settet med besteforeldre som «aldri har tid» og som først begynner å melde (litt) interesse nå som de har blitt litt større er de mindre interessert i å tilbringe tid med. Man får det man investerer i en relasjon tilbake, så det er helt opp til besteforeldrene. 

Anonymkode: 64d97...a82

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

For å svare på min egen tråd..

Jeg har lenge vurdert å bare nekte de kontakt med ungen min om de ikke viser noe mer interesse snart. J

Altså... er du ikke litt overdramatisk nå? Det er jo selvfølgelig ikke greit det med at de ber deg slanke deg osv. 

Men det er faktisk ikke SÅ interessant med barn. Selv er jeg tante, og selv om jeg er glad i tanteungene mine så har jeg et travelt liv utenom og har ikke tid og ork alltid til så mye. Helgene brukes til avslapping fremfor å få være med tantebarn. Jeg ser de da i ferier og litt helger til og fra likevel. 

Jeg er altså ikke den mest ivrige tanta, men hadde søstera mi ringt og sagt at hun på bakgrunn av dette velger å nekte meg kontakt med ungene hennes så hadde jeg blitt rimelig paff 🤣🤣🤣🤣

Anonymkode: f38e6...922

[AnonymBruker]

Men babyer er utrolig kjedelige. Ikke døm foreldrene/besteforeldrene nord og ned kun fordi de ikke er så mye innom i denne tiden. Kan godt være de stiller mer opp når barnet blir større og morsommere å være med. Skjønner det er sårt for dere, men, det er kun dere som synes dette med baby er superfantastisk og spennende. De andre har vært igjennom denne tiden, og helt ærlig, det er ikke så stas. Pust med magen nå, å fortsett å be på besøk 

Anonymkode: cbebb...369

[anon321]

Dette er så standard kvinner som tror at nettopp deres baby skal være en glede for hele jævla verden.
Du virker utrolig selvsentrert og evner virkelig ikke å se noe annet enn deg selv.

Basert på hva du skriver så er babyen under 6 måneder (og helt ærlig, så virker det som om den er nærmere 3-4 måneder) og du "vurderer å nekte de kontakt" 

Man kan ikke tvinge frem gode relasjoner. De skapes igjennom innsats og interesse. Om det ikke er innsats og interesse, så blir det ikke relasjoner. Babyer er enormt kjedelige. Jeg har ingen problemer med å forstå at det ikke er verdens mest spennende ting å reise på besøk til en baby som uansett sover og gjør sitt. 

Men om du som voksen person tror det riktige er å "nekte" besteforeldre kontakt for at de ikke hyller babyen din på nåværende tidspunkt sier utrolig mye mer om deg enn besteforeldrene. 

[AnonymBruker]

Reis på besøk når dere har lyst og vil, inviter til dere når dere har lyst og vil, godta at de ikke kommer når de takker nei, og slapp av. Ikke ta det så personlig. Etterhvert kan mannen ta med barnet til dem, så slipper du. Til jul, bursdag, 17.mai (når barnet er større), evt påske og sommerferie, avtal i god tid hvordan det blir så du ikke blir så skuffa. Det er mange barn som vokser opp og har sett besteforeldre eller andre slektninger kun til bursdag og jul, uten at det er noe ødeleggende for selvfølelsen eller stort tap. Husk at det er deg dette er så skuffende for, ikke barnet, h’n forventer ingen ting.

Anonymkode: 0d819...753

[AnonymBruker]

Vet du, jeg skjønner deg godt jeg.
Du er blitt forespeilet at besteforeldre skal bry seg mye om babyen som skulle komme men når den kom så var der liten eller ingen interesse. Jeg opplevde det selv og det var sårende. 
Jeg også var opptatt av at barnet skulle ha en god relasjon til alle sine besteforeldre og dro på tur og inviterte og styrte på, men til slutt ble jeg møkk lei. Jeg sa ikke noe, nektet ikke noen, men jeg ga de bare opp. Jeg gadd ikke mer.
Ikke maste jeg om å få besøk og ikke dro jeg på besøk. Og vet du, etter jeg ikke gadd mer, så fikk jeg mye mer ro i meg. 
Besteforeldre selv må gjøre en innsats for å få en relasjon, det er ikke du som skal påtvinge den.
Nå er barnet mitt 4 år, mye mer moro for disse besteforeldrene som ikke gadd før, men nå bryr jeg meg ikke så mye. Nå er det de som ringer og maser og jeg som ikke gidder. Barnet mitt har besteforeldre som har vært der hele tiden, min mor og stefar, og det er de vi velger å besøke om vi besøker noen. Det er de barnet mitt trives med og er trygg på. 

Så mitt råd til deg er å lene deg tilbake, slutt å stress, gi slipp på den rosa drømmen om å ha en god relasjon til alle og kos deg med de som ønsker å ha en god relasjon til ditt barn. Evt misnøye eller krangling fra svigers ber du din mann ta seg av. Hans foreldre, hans problem. Kos deg med din familie som stiller opp.

Sender også en stor klem til deg, det er noe dritt å stå opp i det men legg like mye energi i det som svigers gjør, som er null
Jeg lover deg at du vil få det bedre av det

Anonymkode: d29f8...31c

[AnonymBruker]

For folk flest er babyer kanskje kjedelig, men besteforeldre pleier å dele babyboblen. 

Jeg ville ikke gjort noe overilt her, men sluttet å mase om besøk og kontakt. 

Anonymkode: 17f88...702

[AnonymBruker]

Ikke ha så høye forventninger til andre, så slipper du å bli skuffet. Dette har jeg lært meg å gjøre også. Kos deg med din familie og tenk på det som bonus om besteforeldre ønsker å passe / besøke.

Anonymkode: 3036e...177

[Gjest Fnuggolina]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg er konfliktsky generelt. Jeg tok ting hardt opp med de en gang under svangerskapet, da svartnet det helt for meg. Vi hadde vært en tur i oslo (ca 2t tur) en dag, og de terga meg under hele turen, skjønte ikke hvorfor jeg gledet meg til å få stor mage, og var generelt kvalm i kjeften med meg hele tiden. 
Å likevel etter jeg "skjelte" de ut begge to, så mente de at jeg reagerte sånn bare pga hormoner.

De er ikke mer oppmerksomme på baby selv om vi kommer dit. Han ene sitter nede i kjellern og ser serier, hu andre sitter bare på telefon, eller snakker med noen i telefon. Viser null interesse.

Anonymkode: 76150...1e0

Mmmm.....jeg synes de høres slemme ut - hadde ikke tenkt selv ideen «la barnet knytte nær relasjon». 

Hadde ikke giddet besøke dem noe særlig heller.

 

[AnonymBruker]

Det der kan gå begge veier du... jeg ble bestemor for et år siden, og jeg forguder den lille vennen! Siden baby ble født har det ALDRI passet at jeg kom innom, vi bor i samme by! Jeg har spurt kanskje 5-6 ganger men nei... nå skal det sies at de er flinke å besøke oss da, si vi får sett det lille vesenet rimelig ofte, men jeg hadde syntes det var koselig om de kanskje EN gang kunne sagt at det passet at jeg kom innom!

Anonymkode: 3558f...a53

[AnonymBruker]

Forstår deg godt jeg! Er samme greia her. Mine foreldre har aldri tid, dem skal på besøk, alltid en eller annen unnskyldning.. Svigerforeldrene mine gir seg f. Dem dukket ikke opp i dåpen en gang, å mini får ikke en telefon en gang på bursdagen sin.. Svigerfar inviter sambo og sønnen vår på middag kansje 2 ganger i året, velger han da å ikke komme blir han snurt.. 

Anonymkode: 40947...6cd

[AnonymBruker]

Tviler på at de har "Bedt deg om å slanke deg". de har sikkert sagt noe du har tatt til deg på en vond måte...

Anonymkode: 3f2ee...a51

[Mnjah]

Om svigerforeldrene ikke fikk komme pga. corona så skjønner jeg at de ikke turte å ta på ungen når de først kom heller. 

Mange svigerforeldre er så usikre på hvor grensene går fordi svigerdøtre skal styre med jerngrep, så de ender opp med å bli ganske passive. Så når jerngrepet slipper opp fordi svigerdatteren er mer trygg i rollen som mor, så er det forbauselse over at svigerforeldrene ikke er mer involvert? F.eks. så vil dere ikke reise til dem fordi det er så "mye styr"? Mens DINE foreldre og familie kommer HELE tiden? Hvor imøtekommende er du mot dem da? Er døra åpen? Når fikk svigerfamilien komme på besøk versus din egen familie?

Jeg synes det fremkommer i teksten at du selv ikke er spesielt imøtekommende og hyggelig mot svigerforeldrene dine, du skriver at de baksnakker deg helt plutselig og at de "Har bedt deg slanke deg" eller "Ikke brydde seg et døyt om deg under svangerskapet"? Du trekker frem små situasjoner som tydelig kan tas ut av kontekst. I tillegg kaller du dem for "tafatte"? Fordi det kanskje ikke passer dem med spontane gåturer/besøk/gapahul/pølsegrilling-turer? Spør dere noen gang i god tid "på lørdag skal vi grille, vil dere være med"?

Her synes jeg det lukter kjip svigerdatter som har skremt bort svigerforeldrene og bruker det som enda mer bensin til bålet...

Endret 1. mars 2021 av Mnjah