til deg som ble rotløs

[AnonymBruker]

hvor fant du ditt hjem og trygghet til slutt? var det ett sted, eller kom det mennesker i livet ditt som betydde mye for deg?

hvor lenge måtte du kjempe?

Anonymkode: 72c10...197

[AnonymBruker]

Jeg reiste tilbake til studiestedet etter å ha flyttet mye. Fant litt flere venner og en samboer som endelig var den riktige. Så en kombinasjon av sted og folk. Ville nok følt meg litt rotløs ennå uten samboeren. Brukte vel 8 år på å finne et liv etter studiet (var litt rotløs under studiet også, men det var mer som et eventyr). 

Anonymkode: 73d5b...545

[AnonymBruker]

Jeg fikk et barn og visste at jeg måtte leve annerledes på grunn av det.  Så fysisk sett så er det stabilt med egen bolig, barnehage, et nettverk av venner, her har vi liksom slått rot og her skal vi bli. Overfor barnet later jeg som at jeg elsker mitt liv slik det er, fordi jeg vil at barnet skal vokse opp med en mamma som trives med seg selv og livet sitt. Hvis jeg klarer å gjøre henne til et lykkelig barn og unngå å overføre min smerte og følelse av rotløshet til henne, så er jeg fornøyd.

Anonymkode: c5266...3e5

[AnonymBruker]

Fant en slags ro innvendig. Mer pga at jeg vet jeg ikke har råd til flytte. Tok aaaaltfor lang tid.

Anonymkode: c6530...71e

[Leamur]

Tror jeg bare har akseptert at her skal jeg bli nå, så får gjøre det beste ut av det. Bestemte meg rett og slett

[AnonymBruker]

For meg ble det en by, Drammen ❤️ Skulle da vel aldri ende opp her, men så ble det sånn allikevel, og nå er dette 100% hjemme. Det er jeg takknemlig for.

Anonymkode: 9d1ea...462

[AnonymBruker]

Mitt hjem er der jeg skal sove den kommende natten. Pga barn har jeg kjøpt bolig og bodd her i en del år. Men trives ikke, og planlegger å flytte til et sted med bedre klima. Flytter når ungen uansett også må flytte pga skolegang.

Er med andre ord enda rotløs.

Anonymkode: 3f206...4af

[Gjest TheCatLady]

Jeg vet ikke om jeg helt ser det på samme som deg. Å kjempe og finne trygghet? For min del har jeg alltid funnet trygghet i å kunne flytte til et nytt sted når jeg ønsker det. 

Det som er kjipt med det er at jeg aldri slår meg til ro og blir kjent med folk, og på den måten bygger et nettverk. Står liksom alene uansett. Så sånn sett er det både en trygghet og en utrygghet i det, men jeg synes det er mer skummelt å tenke på å skulle kjøpe bolig et sted og slå meg til ro enn å flytte til et nytt sted. 

Men jeg er etter hvert blitt lei av å flytte så mye. Jeg har flyttet mye etter at jeg flyttet hjemmefra, men skal nå mest sannsynlig flytte til der jeg studerte sist siden jeg trivdes veldig godt der og der er vel det nærmeste jeg har et nettverk. 

[Knirke]

Har flyttet mye og har aldri egentlig knyttet noen bånd til et sted... Det kan være fint å bo et sted en stund, men etter ca 3 år føler jeg trangen til å flytte igjen. Har samboer nå som er veldig knyttet til byen vi bor i, men jeg for min del kunne liksågodt bodd i andre enden av landet. Har prøvd å surfe på boligannonser for å finne et sted som liksom skriker "HER vil jeg bo!" men har ikke funnet det ennå.

Ang mennesker så tenker jeg at de finnes overalt, og at venner kan byttes ut med nye bare man legger inn tilstrekkelig innsats.