Jeg er puddingpappa

[AnonymBruker]

Jeg er en sånn pappa som synes det er trist å ikke sende ettåringen i barnehagen. Hun elsker barnehagen, så jeg føler jeg "svikter" henne når jeg ikke sender henne i barnehagen. Jeg tenker at hun lurer på hvorfor hun ikke får møte vennene sine. 

Jeg måtte kaste en favorittleke hun hadde (som ble ødelagt), men kjøpte en helt identisk leke som jeg ga henne. Hun så litt rart på den, men etter 5 minutter var den favoritt igjen. Her følte jeg at hun ble skikkelig lei seg for at favorittleken ikke lenger var der. 

Jeg drar ikke like ofte i basseng som vi gjorde. Lurer hun på hvorfor hun ikke får bade så ofte som før? Er hun lei seg for dette? 

Slike småting gjør meg gal. Men jeg klarer ikke la vær å tenke på at jentungen blir lei seg eller lurer på hvorfor hun ikke får oppleve det ene eller det andre som hun regelmessig gjør. 

Seriøse råd mottas med takk!

Anonymkode: ed1da...199

[AnonymBruker]

Høres ut som du er en veldig god pappa ❤️ Og tenker mest på henne og mindre opptatt av det selv. 
Det er slik vi foreldre har det. Har ofte en gnagene dårlig samvittighet for ett eller annet. 
Jeg vil dem alt vel, men er jeg for lite med dem? Gjør for mye for dem? Jobber jeg for mye og ser dem lite? 

Hun er jo bare ett år og forstår ikke så mye enda. Om ett år og to så kan du prate mer med henne og få en samtale med henne.

Prøv å slapp av i papparollen, og jeg veldig sikker på at du gjør en god nok jobb som pappa

Anonymkode: 5fa94...eb3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er en sånn pappa som synes det er trist å ikke sende ettåringen i barnehagen. Hun elsker barnehagen, så jeg føler jeg "svikter" henne når jeg ikke sender henne i barnehagen. Jeg tenker at hun lurer på hvorfor hun ikke får møte vennene sine. 

Jeg måtte kaste en favorittleke hun hadde (som ble ødelagt), men kjøpte en helt identisk leke som jeg ga henne. Hun så litt rart på den, men etter 5 minutter var den favoritt igjen. Her følte jeg at hun ble skikkelig lei seg for at favorittleken ikke lenger var der. 

Jeg drar ikke like ofte i basseng som vi gjorde. Lurer hun på hvorfor hun ikke får bade så ofte som før? Er hun lei seg for dette? 

Slike småting gjør meg gal. Men jeg klarer ikke la vær å tenke på at jentungen blir lei seg eller lurer på hvorfor hun ikke får oppleve det ene eller det andre som hun regelmessig gjør. 

Seriøse råd mottas med takk!

Anonymkode: ed1da...199

Du virker en smule nevrotisk. Skal du tenke slike tanker fremover trenger du å gå til en psykolog. 

Anonymkode: 56754...44e

[AnonymBruker]

Et barn vil møte motgang i livet, lær hun å håndtere dette framfor å beskytte hun mot alt. Dersom du alltid skal beskytte mot absolutt alt, vil hun vokse opp til å bli et lite selvstendig menneske som ikke takler livet.

Anonymkode: 69da6...b8f

[Million]

En ettåring leker ikke med andre barn som en fireåring gjør. Som ettåringer sitter de egentlig mest og kakker lekene i gulvet eller i hodet på hverandre, om en annen unge sitter nær nok. 

Jeg tviler på at en ettåring spekulerer i det faktum at "I dag er jeg ikke i barnehagen med de andre ungene, det var trist".

Barn skjønner mer enn vi tror, men ettåringer er ikke helt der enda at de sørger over å ikke få være sosiale med andre unger.

Du er forøvrig snill som gjorde det du kunne for å finne en identisk erstatningsleke når favoritten gikk i stykker

Jeg trodde forøvrig ikke svømmebassenger var åpne nå i disse koronatider?

[AnonymBruker]

Det går nok helt fint. 
men skal vi se litt større på det, så er det bare bra for utviklinga av barna erfarer litt ‘motgang’, og opplever at ting ikke alltid blir som de ønsker og vil innimellom. Sånn er jo livet - og det kan du ikke beskytte barnet imot, bare forberede...

Anonymkode: 719ef...a1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.2.2021 den 15.53):

Du virker en smule nevrotisk. Skal du tenke slike tanker fremover trenger du å gå til en psykolog. 

Anonymkode: 56754...44e

Det kan godt være. Jeg overbeskytter ikke, jeg tar kamper, er streng, men samtidig er det ting som plager meg. 

Anonymkode: ed1da...199

[AnonymBruker]

Million skrev (På 28.2.2021 den 15.57):

En ettåring leker ikke med andre barn som en fireåring gjør. Som ettåringer sitter de egentlig mest og kakker lekene i gulvet eller i hodet på hverandre, om en annen unge sitter nær nok. 

Jeg tviler på at en ettåring spekulerer i det faktum at "I dag er jeg ikke i barnehagen med de andre ungene, det var trist".

Barn skjønner mer enn vi tror, men ettåringer er ikke helt der enda at de sørger over å ikke få være sosiale med andre unger.

Du er forøvrig snill som gjorde det du kunne for å finne en identisk erstatningsleke når favoritten gikk i stykker

Jeg trodde forøvrig ikke svømmebassenger var åpne nå i disse koronatider?

Noen svømmehaller er åpne. Av og til er de stengt i perioder. 

Anonymkode: ed1da...199

[AnonymBruker]

Hønefar 😊

Anonymkode: 598d8...b8c

[lillevill]

Koselig 🥰 du er en god person. Men husk å leve deg inn i de fine tingene like mye som det som bekymrer deg. Empatiske mennesker kan slite seg ut.

[AnonymBruker]

Hun er ett år, hun skjønner ikke en dritt. 

Anonymkode: 7c16e...794