Gode erfaringer med å gjøre en redd hund trygg søkes

[AnonymBruker]

Jeg har veldig lyst til å høre noen gode historier fra virkeligheten om hunder som har blitt trygge etter å ha hatt problemer med frykt. Vi fikk valp for 4 måneder siden, og begynte etter hvert å se at hun ikke var så trygg som vi skulle ønske. Hun er trygg med oss i familien, men er redd for fremmede mennesker (spesielt barn - kommer de for tett på knurrer hun) og høye lyder. Vi har en adferdsbehandler som hjelper oss, og vi er i gang med klikk og godbit-trening på det hun er redd for. Behandleren sier at hun ikke har blitt godt nok sosialisert som helt liten valp, og at det er det som gir problemer nå. 

Er det noen som har hatt en hund med lignende problemer som vil fortelle litt om hvordan det gikk? Om hvor lenge treningen varte? Hva som virket best? Jeg leste i en artikkel at det er veldig vanlig at hunder har angst (1 av 4 hunder i følge artikkelen), så da må det jo være noen gode erfaringer der ute. Jeg har fått mange gode råd til hva vi skal gjøre, men vil veldig gjerne høre noen andres erfaringer.   

Anonymkode: b8c73...22e

[Tabris]

Jeg tok til meg en hund som var svært dårlig sosialisert. Fra han var 8-12 uker så bodde han alene i en hage sammen med eier og fikk ikke treffe noen andre hunder eller mennesker, ei heller se noe annet miljø. 

Dette har gitt ham en iboende usikkerhet mot fremmede hunder, mennesker og miljø som jeg aldri vil få helt bort. Men han har blitt utrolig mye bedre. Han har gått fra å utagere på fremmede mennesker til å faktisk ville gå bort av seg selv og hilse på passerende folk noen ganger. Det er fortsatt enkelte fremmede han kan være skeptisk til, men han er generelt sett mye mer trygg på mennesker enn han var før. Til og med enkelte fremmede menn har han oppsøkt frivillig for å hilse og få kos, det gjorde han aldri før.

Ang. fremmede hunder så har han gått fra å utagere kanskje 8 av 10 ganger til nå å utagere ca 2 av 10 ganger. Jeg sosialiserer ham jevnlig med nye hunder, selv som godt voksen, og ser at han blir tryggere på de fleste (med enkelte unntak, noen hunder går han bare ikke overens med og det er greit. Jeg har enkelte personer jeg ikke går overens med også).

[AnonymBruker]

Tabris skrev (14 minutter siden):

Jeg tok til meg en hund som var svært dårlig sosialisert. Fra han var 8-12 uker så bodde han alene i en hage sammen med eier og fikk ikke treffe noen andre hunder eller mennesker, ei heller se noe annet miljø. 

Dette har gitt ham en iboende usikkerhet mot fremmede hunder, mennesker og miljø som jeg aldri vil få helt bort. Men han har blitt utrolig mye bedre. Han har gått fra å utagere på fremmede mennesker til å faktisk ville gå bort av seg selv og hilse på passerende folk noen ganger. Det er fortsatt enkelte fremmede han kan være skeptisk til, men han er generelt sett mye mer trygg på mennesker enn han var før. Til og med enkelte fremmede menn har han oppsøkt frivillig for å hilse og få kos, det gjorde han aldri før.

Ang. fremmede hunder så har han gått fra å utagere kanskje 8 av 10 ganger til nå å utagere ca 2 av 10 ganger. Jeg sosialiserer ham jevnlig med nye hunder, selv som godt voksen, og ser at han blir tryggere på de fleste (med enkelte unntak, noen hunder går han bare ikke overens med og det er greit. Jeg har enkelte personer jeg ikke går overens med også).

Du mener at 1 måned i en hage alene med eier var nok til å gjøre en valp usikker og aggressiv? 

Det stiller jeg meg tvilende til med mindre det hadde skjedd noe helt spesielt. De fleste valper skal ikke ut i verden før dem er 12 uker likevel.. Jeg brukte en hel måned hjemme med valpen min fra dem var 12 uker, og trente på å få den husrein og å sove alene. Jeg tok den ikke ut før den varr klar for det. Den ville ikke ut å treffe folk eller andre hunder, det syns den var skummelt. Når den ble større ble den litt tøffere.

Men den hadde perioder med frykt, som er en helt normal del av utviklingen. Den endte opp som en frisk hund. Dtmå da ha vært noe annet som skjedde med valpen din? 

 

 

Anonymkode: 35109...9d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg har veldig lyst til å høre noen gode historier fra virkeligheten om hunder som har blitt trygge etter å ha hatt problemer med frykt. Vi fikk valp for 4 måneder siden, og begynte etter hvert å se at hun ikke var så trygg som vi skulle ønske. Hun er trygg med oss i familien, men er redd for fremmede mennesker (spesielt barn - kommer de for tett på knurrer hun) og høye lyder. Vi har en adferdsbehandler som hjelper oss, og vi er i gang med klikk og godbit-trening på det hun er redd for. Behandleren sier at hun ikke har blitt godt nok sosialisert som helt liten valp, og at det er det som gir problemer nå. 

Er det noen som har hatt en hund med lignende problemer som vil fortelle litt om hvordan det gikk? Om hvor lenge treningen varte? Hva som virket best? Jeg leste i en artikkel at det er veldig vanlig at hunder har angst (1 av 4 hunder i følge artikkelen), så da må det jo være noen gode erfaringer der ute. Jeg har fått mange gode råd til hva vi skal gjøre, men vil veldig gjerne høre noen andres erfaringer.   

Anonymkode: b8c73...22e

Hund, forsømt og glemt fra den var valp til 3 år. Den ble bra, men tror det tok 2/3 år🙂 

Den var fremdeles usikker på folk frem til den døde som gammel. Men den hilste til slutt på alle som kom på besøk. En fornøyd hund den siste levetiden iallefall. Aldri snakk om aggresjon. 

Anonymkode: 35109...9d5

[Tabris]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Du mener at 1 måned i en hage alene med eier var nok til å gjøre en valp usikker og aggressiv? 

Det stiller jeg meg tvilende til med mindre det hadde skjedd noe helt spesielt. De fleste valper skal ikke ut i verden før dem er 12 uker likevel.. Jeg brukte en hel måned hjemme med valpen min fra dem var 12 uker, og trente på å få den husrein og å sove alene. Jeg tok den ikke ut før den varr klar for det. Den ville ikke ut å treffe folk eller andre hunder, det syns den var skummelt. Når den ble større ble den litt tøffere.

Men den hadde perioder med frykt, som er en helt normal del av utviklingen. Den endte opp som en frisk hund. Dtmå da ha vært noe annet som skjedde med valpen din? 

 

 

Anonymkode: 35109...9d5

Frem til ca 12 ukers alder er den viktige sosialiseringsperioden. Etter det er fryktresponsen fullt utviklet og det blir vanskeligere å sosialisere og gjøre en hund trygg. Den vil ofte møte ting i fremtiden med skepsis og vil ofte generalisere dårligere enn en liten valp. Derfor er det viktig at valpen innen den er 12-14 uker får gode erfaringer med andre hunder/mennesker og miljø.

Men dårlig sosialisering har større konsekvens for de hunder som har utrygghet i genene. En valp med trygge foreldre og "trygge gener" vil tåle mindre sosialisering og feil gjort av eier bedre enn en valp som har et dårlig genetisk utgangspunkt. En trygg valp vil riste av seg en dårlig erfaring lettere enn en utrygg.

Jeg vil dermed anta at min hund har et dårlig genetisk utgangspunkt.

[AnonymBruker]

Tabris skrev (36 minutter siden):

Frem til ca 12 ukers alder er den viktige sosialiseringsperioden. Etter det er fryktresponsen fullt utviklet og det blir vanskeligere å sosialisere og gjøre en hund trygg. Den vil ofte møte ting i fremtiden med skepsis og vil ofte generalisere dårligere enn en liten valp. Derfor er det viktig at valpen innen den er 12-14 uker får gode erfaringer med andre hunder/mennesker og miljø.

Men dårlig sosialisering har større konsekvens for de hunder som har utrygghet i genene. En valp med trygge foreldre og "trygge gener" vil tåle mindre sosialisering og feil gjort av eier bedre enn en valp som har et dårlig genetisk utgangspunkt. En trygg valp vil riste av seg en dårlig erfaring lettere enn en utrygg.

Jeg vil dermed anta at min hund har et dårlig genetisk utgangspunkt.

Det er ikke riktig. Valpen skal helst  være med søsknene sine til 12 uker, og det er kanskje den sosialbiten du snakker om. Men det går helt fint å sosialisere etter 12 og 14 uker, uten problem🙂

Dette med at tispa (og andre valper i kullet) lærer valpen språk i denne perioden er årsaken til at oppdretter helst ikke skal selge valpen før 12 uker. Men det er ikke slik at dersom valpene  blir solgt tidligere (altså ved 8 uker som i gamle dager ) at de dermed må utvikle et adferdsproblemer.

Det er uansett uakseptabelt å forvente at hunden sosialiseres med fremmede så tidlig av oppdretter, da det blir stress for tispa og valpen. Men det er helt riktig at oppdretter må håndtere valpene underveis slik at valpen er vandt til å bli håndtert. Sosialiseringen er det i største grad de nye eierne som gjør etter de har overtatt valpen ved 12ukers alder. 

Fryktresponsen utvikles hele veien i flere perioder fra valpen er 8 uker til den er ett år🙂 så jeg er ikke enig med deg

Anonymkode: 35109...9d5

[AnonymBruker]

9 hours ago, Tabris said:

Jeg tok til meg en hund som var svært dårlig sosialisert. Fra han var 8-12 uker så bodde han alene i en hage sammen med eier og fikk ikke treffe noen andre hunder eller mennesker, ei heller se noe annet miljø. 

Dette har gitt ham en iboende usikkerhet mot fremmede hunder, mennesker og miljø som jeg aldri vil få helt bort. Men han har blitt utrolig mye bedre. Han har gått fra å utagere på fremmede mennesker til å faktisk ville gå bort av seg selv og hilse på passerende folk noen ganger. Det er fortsatt enkelte fremmede han kan være skeptisk til, men han er generelt sett mye mer trygg på mennesker enn han var før. Til og med enkelte fremmede menn har han oppsøkt frivillig for å hilse og få kos, det gjorde han aldri før.

Ang. fremmede hunder så har han gått fra å utagere kanskje 8 av 10 ganger til nå å utagere ca 2 av 10 ganger. Jeg sosialiserer ham jevnlig med nye hunder, selv som godt voksen, og ser at han blir tryggere på de fleste (med enkelte unntak, noen hunder går han bare ikke overens med og det er greit. Jeg har enkelte personer jeg ikke går overens med også).

Så fint å lese. Jeg regner heller ikke med at hunden vår blir en oversosial hun som vil snakke med alle, men jeg vil så gjerne se henne trygg og glad når vi møter fremmede. Andre hunder går det heldigvis fint med. Det er bare mennesker uten hund som er et problem. Hvis de har hund snuser hun på dem. 

Anonymkode: b8c73...22e

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Hund, forsømt og glemt fra den var valp til 3 år. Den ble bra, men tror det tok 2/3 år🙂 

Den var fremdeles usikker på folk frem til den døde som gammel. Men den hilste til slutt på alle som kom på besøk. En fornøyd hund den siste levetiden iallefall. Aldri snakk om aggresjon. 

Anonymkode: 35109...9d5

Så tålmodighet var veien fram? Veldig fint å lese  En 3 år gammel hund er jo helt voksen, og det er godt å høre at det allikevel kan bli bra til slutt.  Når du skriver at det aldri var snakk om aggresjon - hvordan kom det til uttrykk?  

Anonymkode: b8c73...22e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Så tålmodighet var veien fram? Veldig fint å lese  En 3 år gammel hund er jo helt voksen, og det er godt å høre at det allikevel kan bli bra til slutt.  Når du skriver at det aldri var snakk om aggresjon - hvordan kom det til uttrykk?  

Anonymkode: b8c73...22e

Den reagerte med frykt.. Altså å rømme. 🙂 Hvis du har sett disse videoene av de stakkars dyrene i alt for små bur som går i ring eller frem og tilbake langs nettingen.. Hunden var preget på samme måte, konstant stresset.. Og gikk frem og tilbake.. Man kunne ikke være brå i bevegelsene osv.. 

Jeg ville bare vært tålmodig ja. Så får du bare følge utviklingen. Noen hunder er mer forsiktig av type, men det har positive sider det også. Man må akseptere dem som dem er, det er en god start🙂. Så får du velge noen spesifikke  ting som du ønsker å gjøre sammen med hunden din, som du vil at den skal takle. 

Som du ser er jeg skeptisk til at tidlig sosialisering har all skylda, det går igjen hos alle hundetrenere og dyrevernsfolk. Jeg er enig hvis forholdene virkelig er dårlige, at det ikke er bra. Men anklagelsene om dårlig sosialisering syns jeg brukes for ofte. Det er umulig for treneren din å si dette helt sikkert uten å ha sett hva oppdretteren din har gjort. Valpen din kan ha blitt alvorlig skremt også, uten at det egentlig var noens feil, eller kanskje den er en redd valp i utgangspunktet. Mange ting kan ha skjedd somm vi ikke vet. 

Men fremover skal dere jo bygge tillit sammen, og det blir til slutt et veldig fint vennskapsbånd 🐾 Jeg har tro på at det kan gå helt fint. Klem 

Anonymkode: 35109...9d5

[Tabris]

22 hours ago, AnonymBruker said:

Det er ikke riktig. Valpen skal helst  være med søsknene sine til 12 uker, og det er kanskje den sosialbiten du snakker om. Men det går helt fint å sosialisere etter 12 og 14 uker, uten problem🙂

Dette med at tispa (og andre valper i kullet) lærer valpen språk i denne perioden er årsaken til at oppdretter helst ikke skal selge valpen før 12 uker. Men det er ikke slik at dersom valpene  blir solgt tidligere (altså ved 8 uker som i gamle dager ) at de dermed må utvikle et adferdsproblemer.

Det er uansett uakseptabelt å forvente at hunden sosialiseres med fremmede så tidlig av oppdretter, da det blir stress for tispa og valpen. Men det er helt riktig at oppdretter må håndtere valpene underveis slik at valpen er vandt til å bli håndtert. Sosialiseringen er det i største grad de nye eierne som gjør etter de har overtatt valpen ved 12ukers alder. 

Fryktresponsen utvikles hele veien i flere perioder fra valpen er 8 uker til den er ett år🙂 så jeg er ikke enig med deg

Anonymkode: 35109...9d5

Jeg tror kanskje du misforsto meg litt, men mulig jeg formulerte meg uklart.

Man kan sosialisere også etter 12 uker, selvsagt. Min hund er åtte år og jeg sosialiserer ham fortsatt. Men det er lettere i det som kalles sosialiseringsperioden, fordi fryktresponsen ikke er fullt utviklet enda. Dvs at det er lettere å venne valpen til nye ting som den må bli vant med og trygg på, fordi etter ca uke 12 så er det større sjanse for at valpen vil reagere med frykt/skepsis enn nysgjerrighet. 

Det er vanlig at valper overtas av nye eiere ved 8-ukers alder, dermed så er det viktig at valpeeierne overtar denne sosialiserings- og mijløtreningsjobben. Det betyr ikke at man skal slutte å sosialisere når valpen er 12 uker, men at det er bedre å legge ned en del arbeid før den tid siden det er da valpen er mest mottakelig for nye inntrykk. 

Kilde: "The Dog - A Natural History" av (blant andre) Adam Miklósi.

Det vil være kjempeflott om oppdretter også gjør en del sosialisering og miljøtrening før den tid, men da selvsag tilpasset valpens utviklingstrinn (les gjerne om "puppy culture").

Det betyr derfor overhodet ikke at de må utvikle atferdsproblemer om de blir solgt ved åtte uker. Det betyr heller ikke at de må utvikle atferdsproblemer om de får mangefull sosialisering. Som jeg nevnte i forrige innlegg, mye handler også om genetikk - en valp med en bra genetisk bakgrunn med trygge linjer vil tåle mindre sosialisering enn en utrygg valp.

Boken jeg refererer til er fra 2018 og nevner at de fleste valper blir solgt rundt åtte uker, som også er min erfaring. Du sier man bør vente til 12 uker - hva er din kilde på dette?

Endret 1. mars 2021 av Tabris

[AnonymBruker]

Kontrollert og gradvis eksponeringsterapi fungerte for meg og min hund. 

Anonymkode: 47cc5...528

[AnonymBruker]

Tabris skrev (21 timer siden):

Jeg tror kanskje du misforsto meg litt, men mulig jeg formulerte meg uklart.

Man kan sosialisere også etter 12 uker, selvsagt. Min hund er åtte år og jeg sosialiserer ham fortsatt. Men det er lettere i det som kalles sosialiseringsperioden, fordi fryktresponsen ikke er fullt utviklet enda. Dvs at det er lettere å venne valpen til nye ting som den må bli vant med og trygg på, fordi etter ca uke 12 så er det større sjanse for at valpen vil reagere med frykt/skepsis enn nysgjerrighet. 

Det er vanlig at valper overtas av nye eiere ved 8-ukers alder, dermed så er det viktig at valpeeierne overtar denne sosialiserings- og mijløtreningsjobben. Det betyr ikke at man skal slutte å sosialisere når valpen er 12 uker, men at det er bedre å legge ned en del arbeid før den tid siden det er da valpen er mest mottakelig for nye inntrykk. 

Kilde: "The Dog - A Natural History" av (blant andre) Adam Miklósi.

Det vil være kjempeflott om oppdretter også gjør en del sosialisering og miljøtrening før den tid, men da selvsag tilpasset valpens utviklingstrinn (les gjerne om "puppy culture").

Det betyr derfor overhodet ikke at de må utvikle atferdsproblemer om de blir solgt ved åtte uker. Det betyr heller ikke at de må utvikle atferdsproblemer om de får mangefull sosialisering. Som jeg nevnte i forrige innlegg, mye handler også om genetikk - en valp med en bra genetisk bakgrunn med trygge linjer vil tåle mindre sosialisering enn en utrygg valp.

Boken jeg refererer til er fra 2018 og nevner at de fleste valper blir solgt rundt åtte uker, som også er min erfaring. Du sier man bør vente til 12 uker - hva er din kilde på dette?

Rugaas og dyrlegen er mine kilder på det. 🙂 Det er altså ny lærdom fra etter man sa minimum 8 uker. Før dette med 8 uker sendte man ut valpene i 5 ukers alder 😳. 8 uker er Norsk kennelklubbs anbefalinger, men det er nå litt omstridt. Jeg håper de endrer det, også fordi vaksinasjoner skjer nettopp i 8 og 12 ukers alder, som jeg mener oppdretter burde stå for for å gi valpen best mulig start på livet. 

Valpen preges av mor og søsken, og får i perioden lært er språk som er helt uunnværlig. Som du sier selv er 8-12 uker, en veldig viktig periode i valpens liv nettopp på grunn av dette. Oppdretter må selvfølgelig sosialisere de med mennesker. Altså håndtere de. Mens valpemor og kullsøsken står for hundebiten av sosialiseringen. Altså, jeg snakker om å få i pose og sekk. 

Jeg vet ikke om jeg misforsto, men jeg mener altså valpen burde bli til 12 uker, hos oppdretter.Og at annen sosialisering i etterkant er det hundeeier som må ta ansvar for, og det burde gå bra, hvis man følger valpens premisser 🙂

Anonymkode: 35109...9d5

[Tabris]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Rugaas og dyrlegen er mine kilder på det. 🙂 Det er altså ny lærdom fra etter man sa minimum 8 uker. Før dette med 8 uker sendte man ut valpene i 5 ukers alder 😳. 8 uker er Norsk kennelklubbs anbefalinger, men det er nå litt omstridt. Jeg håper de endrer det, også fordi vaksinasjoner skjer nettopp i 8 og 12 ukers alder, som jeg mener oppdretter burde stå for for å gi valpen best mulig start på livet. 

Valpen preges av mor og søsken, og får i perioden lært er språk som er helt uunnværlig. Som du sier selv er 8-12 uker, en veldig viktig periode i valpens liv nettopp på grunn av dette. Oppdretter må selvfølgelig sosialisere de med mennesker. Altså håndtere de. Mens valpemor og kullsøsken står for hundebiten av sosialiseringen. Altså, jeg snakker om å få i pose og sekk. 

Jeg vet ikke om jeg misforsto, men jeg mener altså valpen burde bli til 12 uker, hos oppdretter.Og at annen sosialisering i etterkant er det hundeeier som må ta ansvar for, og det burde gå bra, hvis man følger valpens premisser 🙂

Anonymkode: 35109...9d5

Da er vi nok litt uenige om akkurat det. Jeg vil hente valp ved åtte ukers alder, fordi jeg vil stå for den viktige sosialiseringen med fremmede hunder og mennesker for å unngå en eventuell usikkerhet. Men så er jeg nok også litt preget av å ha en usikker hund og ser hvor mye arbeid og tilrettelegging det er, og vil gjøre alt jeg kan for å unngå det. (Så steg èn vil da selvsagt være å velge valp fra så trygge linjer som mulig).

[AnonymBruker]

Jeg fikk min hund rett før de første koronarestriksjonene slo inn, og det ble derfor vanskelig å sosialisere henne. Miljøtrening var ikke så enkelt heller (tom sentrum, ingen folkemengder etc). Likevel ble hun en trygg og selvsikker hund, for denne rasen, og foreldrelinjene, har et godt hode. Ei venninne endte opp med en usikker, nevrotisk gneldrebikkje I samme tidsrom. Det ligger mye i genene. 

Om man vil jobbe for å gjøre en voksen hund tryggere, så er ikke sosialisering nødvendigvis svaret. Først bør man bygge opp selvtilliten til hunden. Mye skryt og godbiter. Gi hunden oppgaver du vet den vil mestre, og skryt masse når den klarer det. Gradvis gjør oppgavene vanskeligere. Aldri gjør oppgavene så vanskelig at hunden ikke klarer det. Hodebry, agility osv er flotte for å bygge selvtillit! Oppfordre hunden til å finne løsninger, og ikke sett den i situasjoner den ikke takler. Fokuser på å bygge selvtillit, også introduser den for nye situasjoner du vet den vil føle seg usikker i. Da bør man nærme seg situasjonen på god avstand, og hele tiden passe på at hunden er komfortabel mens man jobber seg nærmere. Aldri tving hunden inn i en situasjon den ikke er i stand til å takle, da dette bryter ned selvtillit. Den må alltid kjenne på mestringsfølelsen. 

Anonymkode: c21a6...02b

[AnonymBruker]

Tabris skrev (11 timer siden):

Da er vi nok litt uenige om akkurat det. Jeg vil hente valp ved åtte ukers alder, fordi jeg vil stå for den viktige sosialiseringen med fremmede hunder og mennesker for å unngå en eventuell usikkerhet. Men så er jeg nok også litt preget av å ha en usikker hund og ser hvor mye arbeid og tilrettelegging det er, og vil gjøre alt jeg kan for å unngå det. (Så steg èn vil da selvsagt være å velge valp fra så trygge linjer som mulig).

Du burde sjekke det opp. Hun er en veldig anerkjent trener, du finner henne på flere kjente arenaer🙂 Ved 8 uker kan du risikere å miste viktig lærdom fra tispen, som gjør at valpen mister litt språk. Jeg spør alltid oppdretter om å beholde mine hunder 2 uker ekstra. 

Argumentet til Rugaas baserer seg på at det uansett er et unaturlig punkt for valper å skilles fra mor i naturen( både ved 8 og 12 uker, men forskning viser at dette er en viktig pregningsperiode pga tispa og kullsøsken.) Hun sier dette fordi vanligvis i naturen skilles ikke valpene og tispa  før de er ett år. Da vandrer unghundene frivillig. 

I et kull så finnes det somregel alltid en nevrotiker. De er fine hunder de også, det er ikke noe galt i å være sjenert. 🙂

Mye handle rom å velge riktig valp.  Altså velge en som ikke er usikker. Men det vil likevel oppstå utfordringer til en selvsikker valp, så jeg går for de som er litt sjenerte likevel jeg❤️

Anonymkode: 35109...9d5

[Tabris]

51 minutter siden, AnonymBruker said:

Du burde sjekke det opp. Hun er en veldig anerkjent trener, du finner henne på flere kjente arenaer🙂 Ved 8 uker kan du risikere å miste viktig lærdom fra tispen, som gjør at valpen mister litt språk. Jeg spør alltid oppdretter om å beholde mine hunder 2 uker ekstra. 

Argumentet til Rugaas baserer seg på at det uansett er et unaturlig punkt for valper å skilles fra mor i naturen( både ved 8 og 12 uker, men forskning viser at dette er en viktig pregningsperiode pga tispa og kullsøsken.) Hun sier dette fordi vanligvis i naturen skilles ikke valpene og tispa  før de er ett år. Da vandrer unghundene frivillig. 

I et kull så finnes det somregel alltid en nevrotiker. De er fine hunder de også, det er ikke noe galt i å være sjenert. 🙂

Mye handle rom å velge riktig valp.  Altså velge en som ikke er usikker. Men det vil likevel oppstå utfordringer til en selvsikker valp, så jeg går for de som er litt sjenerte likevel jeg❤️

Anonymkode: 35109...9d5

Jeg kjenner godt til Turid Rugaas. Hun gjorde et stort arbeide med å innføre forståelsen av dempende signaler i Norge, men jeg er ikke like glad i de tanker hun har om stress hos hund. 

Skulle vi forholdt oss det til det som var naturlig så kunne vi da ikke overtatt hunden før den var ett år, så "unaturlig" blir sånn sett ikke et særlig relevant begrep i denne sammenheng. Spesielt siden den hverdagen en hund skal fungere i er svært ulik hverdagen til en villhund.

Ja, det er en viktig pregningsperiode mellom åtte og tolv uker, nettopp derfor vil jeg bruke den til å prege valpen på andre dyr og miljøer for å gjøre den mest mulig trygg ovenfor alt det rare den må forholde seg til i sitt liv.

Jeg er enig i at mye handler om å velge riktig valp (og riktig kull), det er svært viktig. Men det er ikke lett. F.eks hvis en valp har dårlige gener så kan den virke kjempefin og trygg helt til den blir skremt èn gang - og blir utrygg resten av livet. En valp med tryggere gener vil lettere kunne riste av seg slike dårlige erfaringer og bli fortere ferdig med dem. Det vet man ikke før det evt skjer.

[AnonymBruker]

Tabris skrev (På 3.3.2021 den 9.53):

Jeg kjenner godt til Turid Rugaas. Hun gjorde et stort arbeide med å innføre forståelsen av dempende signaler i Norge, men jeg er ikke like glad i de tanker hun har om stress hos hund. 

Skulle vi forholdt oss det til det som var naturlig så kunne vi da ikke overtatt hunden før den var ett år, så "unaturlig" blir sånn sett ikke et særlig relevant begrep i denne sammenheng. Spesielt siden den hverdagen en hund skal fungere i er svært ulik hverdagen til en villhund.

Ja, det er en viktig pregningsperiode mellom åtte og tolv uker, nettopp derfor vil jeg bruke den til å prege valpen på andre dyr og miljøer for å gjøre den mest mulig trygg ovenfor alt det rare den må forholde seg til i sitt liv.

Jeg er enig i at mye handler om å velge riktig valp (og riktig kull), det er svært viktig. Men det er ikke lett. F.eks hvis en valp har dårlige gener så kan den virke kjempefin og trygg helt til den blir skremt èn gang - og blir utrygg resten av livet. En valp med tryggere gener vil lettere kunne riste av seg slike dårlige erfaringer og bli fortere ferdig med dem. Det vet man ikke før det evt skjer.

Nei, men det er vanskelig å vite om det faktisk er genene det er noe med. Man kan ikke se genene.. Men man kan se at valpen er redd. 

Du kan godt si at det uansett er unaturlig, derfor så blir det uansett unaturlig. Men det er ikke det naturlige Rugaas vektlegger, hun vektlegger konsekvensen av å eksponere valpen i fryktperioden.

Det Rugaas sier er at fryktperioden er ferdig, ved ca 12 / kanskje t. o. m 14 uker.  Det hun fraråder er å utsette valpen for stress i akkurat denne perioden som valpen går igjennom frykten (8-14 uker) , fordi valpen vil garantert reagere med frykt på de fleste situasjoner, man blir som nybakt eier dømt til å feile. For når noe først har blitt lært inn som skummelt, så er det skummelt... skjønner? Det man oppnår er at en masse hormoner som er målbare, vil bestemme hvordan valpen vil "generalisere andre hunder og situasjoner  " seinere, det er altså dumt å eksponere en redd valp for nye ting i en periode der kroppen er full av adrenalin. 

Altså perioden som du syns  det er greit å overta hunden, er en periode med potensielt høyt stress pga fryktperioden som valpen naturlig gjennomgår. Og faren for å trene valpen feil er større fordi den er nettopp i en periode med frykt...  Du kan altså lettere gjøre feil som ny og velmenende eier i perioden 8-14 uker. Valpen vil også reagere sterkere på å bli skilt fra tispa i fryktperioden sin, bare fordi den er i det utviklingsstadiet. 

Derfor sier Rugaas at man burde vente ned overlevering OG sosialisering, fordi det øker sjansen for vellykket sosialisering med andre fremmede hunder og situasjoner hvis man venter til etter 12/14 uker. For da vil valpen naturlig takle det med nysgjerrighet og selvtillit. Hvis tispa er sunn mentalt og fysisk, vil valpen preges riktig av familien sin i perioden, og du oppnår en god hundesosialisering som valpen tar med seg ut i verden. 

Hun sier egentlig bare en ting som er utrolig viktig: ikke tren/press hunden i fryktperioden, som kommer og går til den er ett år, og da spesielt 8-14 uker. Da skal den ikke eksponeres for noe annet enn familien sin. Det som kommer etter fryktperioden er selvtillit. Den vil da utforske andre hunder med selvtillit og nysgjerrighet. Og den vil "generalisere" som du sier, nye situasjoner med mer selvtillit, og derfor assosiere det som noe positivt. 

Anonymkode: 35109...9d5

[Tabris]

Ja, jeg skjønner hva du mener. Og det kan være det stemmer på enkelte hunder. Men jeg er helt uenig i utsagnet om at "fordi valpen vil garantert reagere med frykt på de fleste situasjoner, man blir som nybakt eier dømt til å feile".

Helt uenig. Vi har ca 50 valper på kurs per kursrunde (og ca fire kursrunder per år), og vår erfaring stemmer ikke overens med dette i det hele tatt.

- Veldig mange valper er trygge på både mennesker og hunder og synes alt er kult fra dag èn
- En del valper synes mennesker og hunder er litt skumle i begynnelsen, men tør opp etterhvert og blir trygge etterhvert

- Noen få valper synes mennesker og hunder er skumle fra dag èn og fortsatt skumle (men litt mindre så) utover kurset

De fleste valper, etter vår erfaring, er trygge, men noen trenger litt ekstra sosialisering for å bli trygge. Og noen sliter med en iboende utrygghet som vil trenge mye mer sosialisering utover kurset, og flere av dem vil antagelig alltid ha en grad av utrygghet i seg.

Jeg kunne ikke vært mer uenig enn med utsagnet om at man ikke skal utsette hunden for noe annet enn egen familie frem til den er 12 måneder. For meg er det oppskriften på å lage en utrygg hund, om man har en hund som er forsiktig i utgangspunktet.

Det er litt av mitt problem med Rugaas. Jeg har stor respekt for den jobben hun gjorde med dempende signaler og introdusere det til hundeverden, men etter det så virker det som om hun vil pakke hunder inn i en boble hvor de ikke skal utsettes for noen ting som helst, noe jeg er helt uenig i.

[AnonymBruker]

Tabris skrev (6 minutter siden):

Ja, jeg skjønner hva du mener. Og det kan være det stemmer på enkelte hunder. Men jeg er helt uenig i utsagnet om at "fordi valpen vil garantert reagere med frykt på de fleste situasjoner, man blir som nybakt eier dømt til å feile".

Helt uenig. Vi har ca 50 valper på kurs per kursrunde (og ca fire kursrunder per år), og vår erfaring stemmer ikke overens med dette i det hele tatt.

- Veldig mange valper er trygge på både mennesker og hunder og synes alt er kult fra dag èn
- En del valper synes mennesker og hunder er litt skumle i begynnelsen, men tør opp etterhvert og blir trygge etterhvert

- Noen få valper synes mennesker og hunder er skumle fra dag èn og fortsatt skumle (men litt mindre så) utover kurset

De fleste valper, etter vår erfaring, er trygge, men noen trenger litt ekstra sosialisering for å bli trygge. Og noen sliter med en iboende utrygghet som vil trenge mye mer sosialisering utover kurset, og flere av dem vil antagelig alltid ha en grad av utrygghet i seg.

Jeg kunne ikke vært mer uenig enn med utsagnet om at man ikke skal utsette hunden for noe annet enn egen familie frem til den er 12 måneder. For meg er det oppskriften på å lage en utrygg hund, om man har en hund som er forsiktig i utgangspunktet.

Det er litt av mitt problem med Rugaas. Jeg har stor respekt for den jobben hun gjorde med dempende signaler og introdusere det til hundeverden, men etter det så virker det som om hun vil pakke hunder inn i en boble hvor de ikke skal utsettes for noen ting som helst, noe jeg er helt uenig i.

Min oppdretter var lur, hun sosialisere valpene med potensielle valpekjøpere. Altså sosialisering med nye skjedde kontrollert og i kjente omgivelser. Jeg fikk ikke mase med tispa og måtte pent vente på at valpen oppsøkte meg👍

Det Rugaas mener er at en fersk hundeeier skjønner ikke alt dette. Jeg personlig har brukt 10 år og 4 hunder, og utallige kurs før jeg fikk den oversikten jeg har nå. Hvis du driver med hundekurs burde du revurdere måten du fremstiller det på. Rugaas er litt snartenkt. Hun vil gi ferske valpeeiere en god sjanse, og overlater således ansvaret de første ukene til oppdretter som har gjort det mange ganger før. Jeg er helt enig. Fordi ferske, og till og med ikke så ferske vil bli usikker. 

"Veldig mange valper er trygge på både mennesker og hunder og synes alt er kult fra dag èn" Ja, jeg har en sånn hund også. Men den hentet vi 16 uker gammel. Den hadde også fryktperioder ca ved halvt år, og 8 mnd. Den var supersosial frem til nabohunden beit av en del av øret når den var 5 år. Nå er den litt aggressiv mot store hunder 🙄

I tillegg har jeg den andre typen som skvetter av en fis. Den fikk jeg 12 uker gammel. Den er egentlig supertrygg på meg, andre hunder og  mennesker. Men har alltid vært skeptisk til nye ting med en gang, og er alltid skeptisk ved første møte til folk. Det tar 5 minutter hvor han må få kjenne litt på det, og så er han trygg igjen . Den har også blitt bitt, i ansiktet. Det gav ingen varige men, og den hilser på andre hunder like fornøyd. 

Nøkkelen her er at hunden jobber på eget initiativ. Jeg sier ikke at det bare er det ene eller det andre. Men fryktperioder er der, og burde tas hensyn til. Og hormonene er definitivt der. Ikke bare på hund, på menneskebarn også, de gjennomgår også perioder med frykt. 

I klikkertrening så lærer man hvordan adferd forsterkes. Adrenalin er en slik faktor som vil forsterke ekstra hardt  enhver respons til noe valpen syns er skummelt i en fryktperioder, nettopp derfor preges den veldig sterkt i perioden, spesielt av frykt. Det er nettopp det, at hvis valpen får negative opplevelser i perioden der den preges veldig sterkt og gjerne permanent, så skal mye til for å trene det bort. Hvis du sosialisere med en hel haug hunder i en slik periode, så møter du brått en hund valpen ikke burde møtt. Da er det gjort, og det er ekstremt fort gjort med folk som eier hunder som ikke har satt seg godt nok inn i det. 

Bedre valpen kan sosialiseres kontrollert.. Hjemme, med få.. Det øker sjansen for vellykkede møter, spesielt i regi av ferske eiere, eller eiere som ikke har gjort dette så mye. 

Anonymkode: 35109...9d5

[Tabris]

Jeg er helt enig i at en valp bør sosialiseres kontrollert. Dvs det viktigste er at den får positive erfaringer. 

Du sier at mange nye valpeeiere ikke vet dette. Vel, min påstand er at like mange oppdrettere heller ikke vet det. Det er dessverre altfor lite informasjon om dette ute generelt. Men det er likevel mye mer kunnskap ute blant hundeiere nå enn det var før, takket være kurs, internett, bøker og annet. Men av den grunn så vil jeg heller ta på meg den jobben selv, etter åtte uker, enn å stole på at en oppdretter kan gjøre det. Ikke bare pga kunnskap, men også basert på antall valper som skal ha hver sin individuelle sosialisering. Det er vanskelig gjennomførbart for en oppdretter som har et eget liv utenom valpekullet, hvis de har mange valper.

Forøvrig har sosialisering veldig lite med klikkertrening å gjøre.