Slutter man å bry om ting seg når man blir voksen?

[AnonymBruker]

Da jeg var yngre kunne jeg bli glad av å kjøpe meg et nytt klessplagg eller noe annet fint. Np bryr jeg meg ikke, derfor har jeg sluttet med å kjøpe klær og ting som jeg ikke trenger . Penger bryr meg ikke lenger. Før kunne jeg bli glad av å fylle opp sparekontoen, nå har jeg null følelser til det. Egentlig er det vel positivt for materielle ting er jo ikke viktig. Men føler meg litt kald noen ganger. Bryr meg heldigvis fortsatt om mennesker og dyr rundt meg. Er dette sånn man blir når man blir godt voksen? Jeg ble 35 for en liten stund siden.

Anonymkode: 54ca9...b4f

[Gjest ti10]

Det er vel at man får andre prioriteringer. Jeg har også sluttet å shoppe bare fordi noe er fint.

Men jeg vet jo om mange godt voksne som har glede av både nye klær og stadig bedre økonomi, så vi er vel litt forskjellige der.

[Daria]

Jeg har blitt mer bevisst på hva jeg faktisk trenger, liker og vil ha nytte og glede av over tid med årene, men jeg gleder meg fortsatt like mye når jeg kjøper noe jeg har lyst på.

[AnonymBruker]

Ikke for meg, i alle fall. 

Det gir meg stor glede å kjøpe en veske eller et plagg, eller ny sminke. Jeg blir glad når jeg kommer ut i stua og ser blomstene jeg har kjøpt, eller et nytt møbel. Og jeg har nesten en barnlig glede som sitter i lenge når jeg får/kjøper nytt utstyr til kjøkkenet.

Forskjellen er at kjøpene mine nå er mye mer gjennomtenkte enn de var før, jeg kjøper kvalitet, og har tingene i årevis, det ligger derfor en del penger og tanker bak hvert kjøp. 

Koser meg også med fondssparing, regner på hvilken pensjon jeg ønsker, og andre ting. Og ser at det blir råd til en leilighet i varmen når jeg blir pensjonist. 

Er ca 40.

Anonymkode: 76c8e...9a4

[AnonymBruker]

Ikke skjedd med meg, men jeg bryr meg mindre om materielle ting og mer om opplevelser. Kan fortsatt glede meg som en 5-åring.

Anonymkode: 894c7...56f

[Gjest Føsleguri]

Jeg har ikke sluttet å bli glad når jeg kjøper meg nye klær (eller noe annet) selv om jeg har passert 50 år.

[AnonymBruker]

Hadde god økonomi da jeg var yngre og ble kjempeglad da jeg kunne kjøpe ting selv uten å skulle spinke og spare lommepenger og småjobber. Nå har jeg dårlig økonomi, flere utgifter enn da jeg var yngre, og får dårlig samvittighet hver gang jeg må dra kortet fordi uansett hva jeg kjøper så er det noe jeg egentlig trenger mere. 

Anonymkode: 57bc2...726

[Ylvali]

Ja. Er ikke helt det samme nå som før.

[Million]

Jeg har i alle fall sluttet å bry meg så mye om sminke etter at jeg ble "voksen". Det skjedde vel en gang i midten av tredveårene at jeg sluttet å bruke sminke om jeg ikke skulle noe spesielt, eller bare var hjemme i nabolaget med sønnen min da han var liten. Jeg fortsatte å sminke meg når jeg skulle på jobb da. Men etter at jeg ble uføretrygdet, sluttet jeg nesten helt med sminke. Det bryr meg ikke, liksom. Går uten nesten hele tiden. Sminker meg bare om jeg skal til byen og treffe noen for å gå på restaurant eller bar, for eksempel. Det er ikke så ofte, særlig ikke nå i disse koronatider i Oslo 😛 

Jeg er 50+ nå. Synes det er deilig å gå uten sminke, for da slipper jeg den rensingen og fjerningen hver kveld før jeg kan sove.

Men jeg husker at jeg ikke våget å vise meg uten sminke utendørs da jeg var i tjueårene og tenårene. Det var utenkelig å gå noe sted uten sminke, full pakke!

Endret 28. februar 2021 av Million

[AnonymBruker]

Gleden er der, men over andre ting enn i mine yngre dager. 

Anonymkode: e0e3d...19d

[Trolltunge]

Jeg gleder meg fremdeles over ting, men kanskje ikke like mye over klær, sko og slikt, selv om det fremdeles er kjekt å ha noe nytt. 

Jeg gleder meg mer over opplevelser og sosial hygge, samt det å kunne kjenne seg tilfreds med forhold og relasjoner. Jeg jakter ikke lenger på at ting skal være perfekt, men setter utrolig stor pris på å ha ro, hygge og være tilfreds. 

Jeg kan fremdeles fryde meg, men det er ikke nødvendigvis på bakgrunn av å egentlig å ha fått noe nytt eller oppnådd noe, det kan plutselig oppstå som en følelse av at livet er deilig. 

[AnonymBruker]

Bryr meg veldig lite om klær og materielle ting. Var veldig opptatt av klær og sminke i ungdommen. Men tror det var fordi jeg liksom skulle ha et image, og var opptatt av hvordan jeg fremsto for andre. Nå jobber jeg som lærer på barneskole, og da er det best å bruke komfortable klær. Jeg har ingen å vise meg frem for lenger. Ingen jeg skal imponere.

Har en samboer som ikke bryr seg om hva jeg går med. Når vi begge kommer hjem er det på med joggebuksa. Skal vi ut på noe, er det med venner vi har kjent i mange år, hvorfor skal jeg pynte meg for dem? Pynter meg bare ved spesielle anledninger. 

Det som gir meg mest glede om dagen, er å lage og spise god mat, hobbyen min.. vever og syr for hånd. Elsker den følelsen når jeg er ferdig med noe jeg har holdt på med lenge! Begynte på vevekurs i voksen alder. Å fordype meg i språk og historie er interessant. Jeg kan kose meg lenge med å lese om norrønt, eller de europeiske kongeslektene. Jeg har blitt mer interessert i ting som er litt dypere, krever at jeg tenker, og at jeg tilegner meg kunnskap og kompetanse. Materielle greier gir meg ikke så mye glede. Jeg driter i om jeg ikke har den fineste kjolen i et selskap, jeg bruker fremdeles kjoler jeg kjøpte for 10 år siden. Men jeg koser meg hvis jeg kan snakke om språk, historie, universet e.l med noen. 

Jeg er også veldig glad i å reise, og bruker heller penger på det enn masse ting og ræl. Liker å reise til litt sånn spesielle steder. Har vært i Japan og på Island. Der er ting ganske annerledes fra i Norge. Er også glad i å være i Sverige. Ikke for å harryhandle eller dra på camping, men for å besøke museer, gå i gamle bydeler, besøke slott, runestener og lære om historien til landet. England er også en skattekiste når det gjelder historie. 

Penger bryr jeg meg om nå, fordi vi ikke eier hus enda, og spinker og sparer det vi kan til egenkapital. 

Jeg er 32. 

Anonymkode: a459e...20b